Eks som vil være venner

[Gjest Gjestigjen]

Det ble slutt mellom meg og min eks rundt påske. For min del et meget opprivende brudd; da han var usikker på sine følelser - og jeg stikk motsatt. Et fint forhold, mange fine opplevelser og et godt vennskap. Men altså ikke nok - "x-faktoren" manglet for hans del. Så vi gjorde det slutt, men vi ville prøve å være venner. Det å bli venner etter et forhold; der den ene vil fortsette, er så godt som umulig. Men jeg klarer ikke bære nag til ham fordi han mangler de rette følelsene, så jeg tenkte at vi kunne prøve, men at det kom til å ta litt tid.

Før jeg kommer til poenget, tror jeg dere må få litt bakgrunninfo: Forholdet før min eks var veldig turbulent,med utroskap, flørting. da det ble slutt mellom oss, kom det frem at jeg var blitt offer for overlapping - og denne overlappingen hadde til og med skjedd en periode der mannen formelig ba på sine knær og bedyret sin evige kjærlighet. Selv om jeg visste dette forholdet ikke var liv laga, så er det forferdelig å bli offer for overlapping - det er utrolig respektløst og sårende.

Vel, så tilbake til min nåværende eks.... De siste ukene har han tilbragt endel tid med endel jenter - "bekjente" fra et treningsstudio. Disse har jeg tildels vært klar over hele tiden mens vi var sammen, og har aldri plaget meg, eller skapt noe sjalusi. Men jeg synes det er merkelig at han først nå har begynt å henge så mye ut med dem - ut på byen, middager, konserter, hytteturer... og jeg fikk vite dette ved tilfeldigheter - tilfeldige møter; sladder... Jeg har konfrontert ham med dette, og han lar meg spørre og grave - hans forklaring er at han har kjent dem i åresvis, at det bare er tilfeldig at de har begynt å mase på ham nå, og at han må sosialisere seg, og at det ikke er noe "på gang"..¨. jeg tror forsåvidt på ham, men jeg mener like fullt at det er ganske respektløst - han er mest opptatt av at vi skal være venner, og jeg mener han burde tenke seg litt om hva han driver med - hvilke signaler han sender til meg.... særlig når han vet min historie fra tidligere forhold med overlapping og utroskap.

Hva synes dere? overreagere jeg her? Hvorvidt han har en romanse på gang eller ikke; er ikke så vesentlig, men jeg usikker på om jeg kan stole på ham; jeg synes han behandler meg respektløs og viser liten vilje til å redde vennskapet mellom oss....

[Bokormen]

Jeg skjønner at du har blitt såret tidligere, men her syns jeg du overreagerer, desverre. Dere er ikke sammen lenger, og om du ikke takler at han skal møte andre jenter så får dere heller la vær å prøve å holde vennskapet igang akkurat nå, og heller prøve igjen senere når følelsene kanskje har roet seg litt mer?

[Gjest Gjest]

Slik jeg leser det, er det ikke vennskap du ønsker, men mye mer.

Skal dere være venner, må du akseptere at han går ut med andre, at han etterhvert blir kjent med en ny kjæreste, og det tror jeg ikke du klarer.

Jeg har vært der selv, og jeg tror det beste er at dere ikke har noe vennskap. Du må komme deg videre. På lang sikt kan dere kanskje ta opp vennskapet, men det vil ta lang tid før du er i stand til det når du innerst ønsker mer enn vennskap fremdeles.

[Gjest Pax]

Dere er ikke sammen lenger, så han kan gjøre hva han vil. Det blir opp til deg om du klarer å håndtere vennskapet eller ikke.

[Gjest Blondie65]

Hva synes dere? overreagere jeg her? Hvorvidt han har en romanse på gang eller ikke; er ikke så vesentlig, men jeg usikker på om jeg kan stole på ham; jeg synes han behandler meg respektløs og viser liten vilje til å redde vennskapet mellom oss....

Her er det du som mangler respekt.

Det er slutt, over, finito. Han vil videre i livet sitt.

Veldig mange misforstår hva det vil si når den ene parten sier (vanligvis den som går) ved et brudd: Jeg håper vi kan være venner. Hva betyr egentlig det?

Betyr det at man skal være bestis'er, vennskap med noe attåt, eller betyr det at man skal være på vennskapelig fot?

Du kan ikke være venner med den mannen nå, for du har følelser for han som er uforenelig med vennskap. Han vil videre i sitt liv, men håper nok at når dere tilfeldig møtes, eller hvis den ene har behov for hjelp fra den andre så gir man hverandre en hånd.

Å tråkke ned dørene hos den andre, bry seg med hvem de henger med og til å med kalle mannens nye liv for respektløst er tull.

Skal du beholde din eks på et vennskapelig nivå så må du vite hva slags type avstand som er påkrevd og hvor grensen mellom vennskap og privatliv går. Om han holder et helt harem eller ikke akkurat for øyeblikket er LANGT UTENFOR definisjonen "på vennskapelig fot".

Hvis du derimot har vært uærlig overfor han og at den eneste grunnen til at du ønsker å beholde vennskapet er å kontrollere han og få bevis for at alle menn er utro svin så kan jeg love deg at du mister han fort. En annen ting er jo at han aldri heller får tid til å savne deg for du er jo der klar som et egg til enhver tid ...

[Gjest Gjestigjen]

Helt enig med det dere skriver, men har endel å tilføye. For det første har han vært veldig pågående, selv om jeg har bedt ham holde avstand. Pågående med å finne på ting; fortsette å legge planer på samme måte som da vi var sammen. Den første tiden ringte han flere ganger daglig, sendte sms og mail. Det var jeg som sa han måtte backe unna, og at jeg måtte få styre showet litt; være den som tok kontakten. Så jeg har overhodet ikke rent ned dørene hans, tvertimot. Og ja - han har vært veldig opptatt av at vi skal være venner - ikke bare bekjente på gaten som kan prate. Han vil ( eller ville - nå har jeg sagt at jeg må få ta initativ til ting) hele tiden at vi skulle finne på ting, lage middag, dra i båt osv osv. Jeg også ønsker jo et vennskap mellom oss, og jeg har sagt at vi må ha litt avstand før vi evt tar opp et vennskap. Dette har han ikke hørt på, som han sier "han klarer ikke holde seg unna" - og han skjønte heller ikke hvorfor vi ikke kunne dra til foreldrene hans på ferie i sommer - "vi er da venner og de er glade i deg..."

[Gjest Gjest]

Helt enig med det dere skriver, men har endel å tilføye. For det første har han vært veldig pågående, selv om jeg har bedt ham holde avstand. Pågående med å finne på ting; fortsette å legge planer på samme måte som da vi var sammen. Den første tiden ringte han flere ganger daglig, sendte sms og mail. Det var jeg som sa han måtte backe unna, og at jeg måtte få styre showet litt; være den som tok kontakten. Så jeg har overhodet ikke rent ned dørene hans, tvertimot. Og ja - han har vært veldig opptatt av at vi skal være venner - ikke bare bekjente på gaten som kan prate. Han vil ( eller ville - nå har jeg sagt at jeg må få ta initativ til ting) hele tiden at vi skulle finne på ting, lage middag, dra i båt osv osv. Jeg også ønsker jo et vennskap mellom oss, og jeg har sagt at vi må ha litt avstand før vi evt tar opp et vennskap. Dette har han ikke hørt på, som han sier "han klarer ikke holde seg unna" - og han skjønte heller ikke hvorfor vi ikke kunne dra til foreldrene hans på ferie i sommer - "vi er da venner og de er glade i deg..."

du får han ihvertfall aldri tilbake hvis du e der og er så tilgjengelig for han som du er nå. han har nok fortsatt følelser for deg, men vet nok ikke helt det selv... gutter.. han få jo både i pose og sekk her.. du som fortsatt har følelser for han, og ALDRI vil forsvinne hvis du henger med han.. for du vil jo fortsatt se på han som "din" gutt..

hold deg unna, vær så utilgjengelig som det går ann. ikke ta tlf, vent mange timer med å svare på meldinger.. vær kort og konsis.. og si det ikke passer.. ikke la han vite hva du gjør og hvem du treffer..

la han få tid til savne deg og kjenne etter savnet og om han klarer å leve uten deg..

[Gjest vimselot]

Du har sex med han. Hvorfor gidder du det?

[Rosenrød]

Sa hun at hun hadde sex med ham?

[Gjest Gjestigjen]

Vi har ikke sex nei, og jeg er heller ikke interessert i å bli sammen med ham - hvorfor i all verden skulle jeg det, når han er så usikker? Det som frustrerer meg, er at han ikke kan gi slipp, er så opptatt av at vi skal være venner - og da snakker jeg bestevenner som gjør alt - blir sur og oppfarende om jeg er med noen han ikke vet hvem er, eller snakker med noen ukjente gutter... jeg er veldig åpen om alt jeg gjør - spør han får han svar og jeg sier også at om jeg treffer noen som jeg går videre med, så må han respektere det.. det er vel at vi ikke finner noen balanse i hvordan vi skal omgåes. han vil vite alt hva som skjer, hvem jeg er med, osv og kontakter meg daglig ( roet seg litt den biten der, nå som jeg har sagt jeg må får styre dette, jeg må ta kontakt..men jeg får likefull meldinger om at "han ikke liker å ikke høre noe; savner meg osv"). Men samtidig er han veldig hemmelighetsfull i hva han selv gjør - jeg føler vel kanskje han vil ha kontroll på meg samtidig som han vil gjøre som han selv vil? og det er det jeg mener er respektløst - forhold til mine følelser, og i forhold til om vi kan være venner eller ikke.