Hva skal jeg gjøre når jeg vil så gjerne, men ikke får det til?

[Gjest Gjest_Hilde_*]

Hei kjære lesere.

Jeg har vært sammen med samboeren min i 3 år. Vi er forlovet og skal egentlig gifte oss om et par år. Han har vært verdens beste kjæreste, snill og god og hjelpsom og kjekk.

Men plutselig begynte følelsene mine å gå i spenn. Det skjedde for ca 6 måneder siden. Jeg merket det med at jeg irriterte meg mye over alt han gjorde, og det har endt med at vi nesten ikke er intime med hverandre lenger. Jeg merker at jeg får en sperre i kroppen når han prøver å kysse meg, og det med sex ønsker jeg lite av.. Jeg dagdrømmer om andre menn, og føler meg skitten og skamfull for at jeg føler det jeg gjør. Jeg vil så gjerne elske og ære ham, men det føles som at alt har endret seg!

Har noen vært i lignende situasjoner, eller har tips og råd, tar jeg det i mot med den største takknemmelighet.

Hilsen fortvilet sjel som tror på kjærligheten!

[Mirabella76]

Dette høyrest ikkje noko kjekt ut. Trur du det er håp om at du kan få følelsane for sambuaren din tilbake, dersom dåke går til ein samlivsterapeut e.l.? Veit mannen din at du har mista følelsane for han? Han må jo uansett merka at noko er gale, når du nesten aldri orkar å ha intim kontakt lenger.

Eg fryktar at du rett og slett har mista følelsane for sambuaren din for godt - men eg håpar jo såklart at det ikkje er tilfelle! Det er uansett viktig at du er ærlig med sambuaren din om dei manglande følelsane dine. Du må ikkje la han gå rundt og tru at alt er i orden, når det ikkje er slik.

Du blir nok nødt til å ta eit valg. Enten må du gjera alt du kan for å få følelsane for sambuaren din tilbake. Og då kan det kanskje vera aktuelt å kontakta ein samlivsterapeut? Eller så må du innsjå at du har mista følelsane for sambuaren din for godt, og at dåke ikkje er meint for kvarandre - og så må du gå vidare i livet uten han. Det er ditt valg! Berre du kan vita kva som er det rette. Lykke til, uansett kva du bestemmer deg for å gjera.

[Gjest Gjest_Hilde_*]

Tusen takk for raskt svar!

Jeg har fortalt samboeren min at jeg føler romantikken er borte, og at jeg synes ting er vanskelig. Og det er så fælt, for jeg vet han kommer til å bli så innmari lei seg hvis jeg sier RETT UT hva jeg tenker... Og jeg vil ikke såre han unødvendig. Jeg har en viss anelse om at han kan dele noen av oppfatningene som jeg har, men han vil nok satse videre, noe jeg føler er vanskelig nå. Har spurt han om vi kan gå til par-rådgivning, men han mener at dersom vi ikke klarer å ordne opp mellom oss, så kan vi like godt gå fra hverandre. Han vil virkelig IKKE til en slik rådgiver.

Vi skal også på ferie med noen venner om ikke lenge, og har ikke lyst til å lage noe drama før vi kommer tilbake... Får så dårlig samvittighet for alt dette! Er det VELDIG FEIL av meg å reise på ferie med han? kanskje dette er siste sjanse for å finne tilbake til hverandre!

[Mirabella76]

Eg veit ikkje heilt kva eg skal seia. Men det virkar ærlig talt ikkje som om mannen din er så veldig motivert for å redda forholdet heller! Når han seier at viss dåke ikkje klarar å ordna opp mellom dåke, uten å gå til par-rådgivning, så kan dåke like godt gå frå kvarandre - så vitnar det om manglande lyst og interesse for å få forholdet til å fungera! Hadde mannen din ønska å gjera kva som helst for at ting skulle bli bra mellom dåke, så hadde han ikkje sagt noko sånt.

Eg synst du skal seia til mannen din at dersom han ikkje er villig til å gjera noko for å få forholdet opp og gå igjen, så orkar du ikkje meir. For du kan ikkje ha det slik som du har det no. Det er nødt til å skje noko! Det nyttar ikkje å berre utsetja problema, og håpa på at ting plutselig skal gå i orden av seg sjølv. Du må få mannen din til å forstå at både han og du er nødt til å gjera noko aktivt, for å ha ein sjanse til å redda forholdet! Og er mannen din uinteressert i det, ja då ser eg ingen annan utvei enn at dåke går frå kvarandre.

Eg synst du skal reisa på ferieturen saman med mannen din og vennane dåkas! Eg ville ikkje fortalt vennane om problema du og mannen har, før ferieturen. Prøv heller å få mannen med på at dåke gjer ein skikkelig innsats no i ferien, på å prøva å finna tilbake til dei gode følelsane dåke eingang hadde for kvarandre! Ha det kjekt saman, og bruk tid på kvarandre no i ferien. Så vil dåke kanskje få nokon fleire svar på om forholdet er dødt for godt, eller om det er verdt å satsa vidare. Lykke til!

Endret 17. juli 2007 av Mirabella76

[Ce'Nedra]

Prøv å gå på date igjen Samboer'n og jeg gjorde det, det hjalp oss. Forøvrig synes jeg det er dårlig gjort at han ikke vil gå til samlivsterapi. Han bør vel være like oppsatt på å få fikset opp mellom dere som du er?

[gompen]

Høres ut som det man kaller 3-års krisa. forhold går opp og ned, også følelsene.

[Gjest Blomsten]

Kjære deg.

Jeg har hatt det på samme måten som du sier, fikk helt sperre av et kyss eller tilnærmelser til sex. Alt han gjorde irriterte meg.

Så leste jeg nøye om bivirkninger av hormonprevensjon.

En rekke av bivirkningene stemte for meg, så jeg bestemte meg for å slutte. Etter kort tid fikk vi et nytt forhold, vi koser oss sammen, mannen slipper å være "redd" for å få kjeft for ingenting, vi har sex jevnlig.

Dersom du bruker en eller annen form for hormonprevensjon, ville jeg ha vurdert om hormonene gir deg disse følelsene.

[Gjest Gjest_Hilde_*]

Kjære alle dere som har svart meg! Tusen takk for raske svar.

Jeg innser nok at tiden er inne for å sette en strek over det hele. Men det føles så innmari VONDT!!! Jeg sitter med en blanding av vondt i magen pga at jeg synes synd om han ( han er i en vanskelig økonomisk situasjon om dagen i tilllegg) + at han irriterer vettet av meg OFTE! Jeg føler meg som et dårlig menneske, som er egoistisk og bare tenker på meg selv.

Men må nok gjøre det slutt. Men hvordan skal jeg klare det?? Hva sier man uten å såre følelsene hans unødvendig??

Klem fra meg

[Mirabella76]

Det beste er vel å vera ærlig! Sei at han er eit flott menneske, og at du fortsatt er glad i han - men at du ikkje har dei rette følelsane for han lenger. Han vil nok setja pris på ærligheten din, sjølv om det kjem til å såra han. Lykke til.

[Gjest Gjest_Tuppelure_*]

Kjære deg.

Du er i en situasjon som er fryktelig vanskelig, men det som er viktig nå, er at du gjør dette på en så ryddig og ok måte som mulig.

Du må primært ta ansvar for deg selv, og for DITT liv. Det er det voksenlivet handler om. Økonomien til kjæresten din er f.eks. ikke primært ditt ansvar, men hans. Likeså hans følelser. Et vanlig menneske har som regel mer enn nok med å ta ansvar for sine egne følelser.

Hvis du har bestemt deg for å gjøre det slutt, så synes jeg også at du bare skal være ærlig. Si at du ikke har de rette følelsene lengre, og at det derfor ikke kjennes riktig å fortsette sammen. Så, når han evt har fått summet seg litt, organiserer dere det rent praktiske med flytting, deling av ting etc, og deretter er det bare å begynne på prosessen med å komme seg videre.

Ja, det kommer til å svi, for han er en person som har betydd mye for deg, og som sikkert gjør det fortsatt, selv om forholdet ikke funker.

Ja, han kommer nok til å bli lei seg, men that`s life. Føles det feil å være sammen, så føles det feil.

Ja, du kommer sikkert til å savne ham innimellom, for det har jo vært gode ting mellom dere også? Hvis ikke hadde dere vel ikke vært sammen i det hele tatt.

Men det kommer til å gå over. Med tiden. Garantert. Sørg for at du har folk rundt deg som kan støtte deg, og som du kan snakke med i tiden fremover.

Lykke til. Klem!