Om å spolere en sjanse... Lei meg!

[Gjest Anonym nå]

Hei.

Jeg trenger å skrive ned dette. Jeg vil være anonym, fordi jeg ønsker å distansere meg fra dette så fort som mulig.

Har det ikke så bra nå.

Jeg hadde en "date" på fredag. Har ikke møtt ham så ofte, mest vært "på hils" - det vil si vi kjenner hverandre ikke veldig godt.

Satt og pratet i noen timer, om masse forskjellig, før vi gikk ut på byen.

Fortsatte å prate, drakk litt (mye?), begynte så vidt å kline litt mens vi var der.

Dro hjem, fortsatte - men jeg stoppet opp litt og sa jeg ikke ønsket å ha sex med ham denne kvelden.

Han respekterte selvsagt det.

Vi fortsatte jo likevel.

All viljestyrken min forsvant i bakhodet mitt - og det som er synd her, er jo at det var det som skjedde, og ikke at de forsvant totalt - så jeg kunne "gitt meg hen".

Det klarte jeg ikke...

Jeg lå nemlig og tenkte på dette mens vi hadde sex - at dette burde jeg ikke gjort.

Det er flere grunner til at jeg ikke ville gjøre det da -

blant annet at jeg ikke var helt i hundre selv, at jeg vet fra før at ONS ikke gir meg noe særlig, samt noe han fortalte meg om seg selv.

Når du ligger og tenker på sånne ting når du har sex - da sier det seg selv at du blir litt fraværende.

Jeg ble det.

Har aldri vært så passiv under sex før. Det skremmer meg litt.

Kanskje prestasjonsangsten kom snikende?

Han ser meget bra ut, og har en veldig fin personlighet.

Jeg blir ikke fort fascinert - men liker denne mannen. Jeg er ikke forelsket - blir ikke fort det - men å like ham, det tillater jeg meg.

Derfor har jeg nå en ekkel klump i halsen som sier at jeg "gjorde ham lei meg".

Han kan umulig ha opplevd det som god sex.

Det er sikkert ganske viktig?

Var ganske passiv morgenen etterpå også - nå skal det sies at jeg fikk feber neste dag, ble syk, og det kan jo ha sin grunn til at jeg var så tiltaksløs på fredag - men likevel. Det vet jo ikke han....

Kanskje passer dette best på Seksualitet? Ikke vet jeg. Ikke akkurat det som står i hodet på meg nå.

For meg har jeg dummet meg ut for en av de få menn jeg liker - og hvor får man en slik sjanse igjen?

Alt blir bare tynne unnskyldninger. - Selv om det er sant...

Det ligger litt inne i dette også, at jeg er redd jeg ikke fungerer under sex også.

Jeg er ganske "treig" når det gjelder dette - kan godt gjøre det godt for ham, men har sjelden god sex selv. Kan kanskje legge ut akkurat den som en egen greie under sex-forumet her inne.

Men nevner det.

Vel.

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette.

Poster, og ser.

[Gjest Duchess]

Ta kontakt med han og forklar det til han slik du forklarte det her.

Han vil forstå, hvis han er noe å samle på.

Enten som kompis, eller som noe mer.

Du vet jo ikke hans opplevelse av det, derfor er det viktig at du prater med han, og det bør skje under 4 øyne, ikke over sms eller telefon.

[Gjest Anonymous]

Hvorfor i helsike hadde du sex med han - når du egentlig ikke ønsket det?

Jeg kommer aldri til å forstå meg på kvinner, enda jeg er 100% kvinne selv!

Du skal da ikke ha sex for mannens skyld, men for din egen. Mannen sørger for seg selv han, stol på det!

Bevares...................

[Gjest Misha]

Hei!

Jeg tror ikke dette blir så galt jeg. Tross alt var det første gangen, og dere kjenner ikke hverandre så godt. Bare det kan jo gjøre at ting ikke blir optimale, ikke sant? Dette vet han også

Hold kontakten med ham du, så får du sikkert en ny mulighet der du er bedre forberedt. Det som skjedde nå var jo i mot dine planer, og det er klart at det setter en demper på det hele. Det hjelper jo ikke å være syk heller

Du "Gjest", har du aldri opplevd at ting ikke går som planlagt? Noen ganger skjer ting som kommer under kategorien "det bare ble slik", det vet du da