Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg vet ikke hva som har skjedd med meg.

Jeg ser ikke noen glede i det å være gift lenger og samtidig er jeg livredd for å bli alene.

Vi fikk barn for litt over et år siden og etter det har jeg omtrent ikke orket sex. Jeg ser ikke poenget med det..? :tristbla:

Vi har alltid hatt et bra sexliv og min mann er alltid oppmerksom mot meg. Sørger alltid for at jeg har det bra. Likevel orker jeg ikke tanken på det. Jeg ser bare de tekniske detaljene i sex og synes det virker helt uten mål og mening. Helt latterlig! Og det frister ikke i det hele tatt selv om jeg har en flott og sexy mann.

Jeg har alltid vært slank, men etter den siste fødselen har ikke huden strukket seg sammen igjen i det hele tatt og jeg har flere ganger blitt spurt av bekjente om vi venter barn igjen. :tristbla:

Jeg går på konstant slankekur og tar sit-ups, men magen er der uansett hva jeg gjør.

Jeg elsker min mann og vet at han elsker meg, men likevel har jeg av og til lyst til å be ham &&%%## Både han og ungene. Og så får jeg dårlig samvittighet fordi jeg bare ønsker meg litt tid alene. Det får jeg jo aldri. Jeg jobber så mye og med familien på toppen, kan jeg bare glemme fritid. Har ikke venninner heller lenger så jeg har ingen å finne på ting med.

Vet ikke hvorfor jeg skriver dette egentlig. Det er jo ingenting noen kan gjøre for å endre dette, men kanskje noen har vært der før meg? Hva gjorde du i så fall?

Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest_elisabeth_*
Skrevet

Hei du!

Uff.. du har det ikke helt enkelt nå. Forstår godt at dette er et dilemma for deg. Kjenner meg delvis igjen i det du beskriver og tror, uten av det er til stor trøst, at dette er et typisk problem.

Om du leser mitt innlegg litt lenger ned : "samboerforhold - endre kurs" - så ser du kanskje hva jeg mener med at jeg forstår meg noe på din situasjon.

Jeg skal ikke trekke konklusjoner, men likevel :

Du er ikke lykkelig med deg selv. Det igjen går utover situasjonen du er i og alle rundt deg. Vi må liksom alltid finne noe/noen å gi skylden, om ikke alt er som vi skulle ønske at det var.

Mye jobb, ikke lenge siden du har fått barn - ny situasjon der , ikke helt tilpass med kroppen - videre : lite overskudd og dårlig sexlyst.

Du må ta tak i det som virkelig plager deg og endre på dette. Enklere sagt enn gjort men... Kanskje prøve ordne det slik at du ikke jobber så mye som du gjør nå. Gå ned i stillingsprosent. Tiden du har til overs blir "ego tid". Gjør noe du alltid har drømt om. Eller kanskje du kan begynne å trene fast ( gir energi og positivt for kroppen). Ta en tur innom hudpleier, frisør. skjem deg bort uten å ha dårlig samvittighet for dette.

Resultat : overskudd til familien din. og bedret selvbilde.

Prøv å ivare ta de rundt deg. Som du selv sier : du elsker mannen din. ta vare på den følelsen. Det er lov å mislike inninmellom. Ønske de alle dit pepperen gror, uten å få dårlig samvittighet. Vi er bare mennesker vi også! ;)

Kanskje dette hjalp litt. om ikke , så kanskje det får deg til å se litt annerledes på ting videre framover :)

:klem:

Skrevet

Problemet er at jeg har mitt eget firma. Jeg er den eneste som jobber der og det er mye å gjøre. Kan ikke ansette noen heller for det er en type jobb hvor jeg ikke bare kan ta inn noen.

Siden jeg driver for meg selv hadde jeg heller ikke morspermisjon. Måtte rett ut i jobb igjen. Det var tøft!

Hvordan jeg skal få tid til å trene vet jeg ikke, men jeg må forsøke å gjøre noe. Dette går ikke lenger.

Skal lese innlegget ditt lenger nede her. Takk for svar.

Gjest Gjest_blabla_*
Skrevet
Problemet er at jeg har mitt eget firma. Jeg er den eneste som jobber der og det er mye å gjøre. Kan ikke ansette noen heller for det er en type jobb hvor jeg ikke bare kan ta inn noen.

Siden jeg driver for meg selv hadde jeg heller ikke morspermisjon. Måtte rett ut i jobb igjen. Det var tøft!

Hvordan jeg skal få tid til å trene vet jeg ikke, men jeg må forsøke å gjøre noe. Dette går ikke lenger.

Skal lese innlegget ditt lenger nede her. Takk for svar.

Det virker som du er på grensen til utbrent. Da mener jeg ikke at du er psykisk ødelagt, men i den grad at du trenger, og bør, få en pause en tid til å komme deg. Hvor lang pause du skal ta avhenger av hvor sliten du er. Tror behovet ditt for en pustepause er større en du aner og man trenger normalt mer tid enn amn har lyst til å gi seg selv. Her må du ta en avgjørlse om du orker å fortsette, for det blir ikke bra av seg selv, mot at jobben blir skadelidende en stund. Hvis du tenker i et lengre perspektiv vil dette kanskje også gå utover jobben?

Mitt råd er klart: gi deg selv en pause fra jobb - få tid til å komme deg, og ta lengre tid enn du har lyst til. Det er grenser for hvor lenge man kan kjøre på for full gass. Dette vil gi deg overskudd til familie også. Et alternativ er å jobbe deltid. Husk at du er verdt å få det bra.

Gjest Gjest_elisabeth_*
Skrevet

Forstår det da er noe mer komplisert for deg.

Det er jo denne jobben som har tappet deg for alt av energi. Du fikk ganske nylig barn, og uten mulighet til å kunne ta ut mamma perm. er det klart det har blitt tøft for deg. Ikke lett ville ha sex om man ikke har overskudd og ikke føler seg vel med seg selv...

Vet din mann hvordan du har det?

Kanskje dere bør snakke mer om dette og prøve finne en fordeling som gjør det enkeler for deg å "skvise" inn litt ego-tid?

Litt tid som kan gi deg det overskuddet du har behov for. Kanskje dere til og med kan gjøre noe sammen ..? :)

Situasjonen endrer seg jo drastisk etter man har blitt foreldere. Plutselig er det en tredjeperson inni kjærlighetslivet, og egotrip tiden er liksom forbi. Jeg og min kjære har snakket mye om dette: Hvordan ta vare på det fantastiske vi har nå, når den lille kommer til verden.

Er enkelt for meg å sitte og si hva du bør gjøre, når du vet best hva som er mulig gjøre for deg- men kanskje noe av det jeg sier kan være noen tips for deg...

Høres da virkelig spennende ut å drive for seg selv! men klart der er det lett slik at der er mer jobb ... mer pes og stress...

Spør deg selv hvordan du ønsker å ha det. Hvor kan du tenke se deg selv. Husk vi har bare et liv. Er da ille om du skal måtte gå rundt å være misfornøyd store deler av det. Lov meg å gjøre noe med dette!

Mange er redde for å gi slipp på en ting de har kjempet for og jobbet med, men av og til kanskje man bare må endre kurs for å ivare ta det som faktisk betyr ,mest her i verden?!

Deg selv og dine.

:klem:

Skrevet

Takk for svar.

Det å drive for meg selv er faktisk en drøm jeg har oppfylt. Så jeg har da gjort noe for meg selv også. Det tar bare så utrolig mye tid.

Min mann er jo den som har mest med barnet å gjøre fordi jeg er så mye borte på jobb. Dermed så blir barnet min "jobb" når jeg kommer hjem for da trenger han å puste litt. Dermed får jeg aldri puste. Jeg har forsøkt å forklare for ham at jeg også trenger litt alenetid, men han tviholder på sin tid der han kan stikke ut og gjøre sine ting. Sier at han er hjemme med barnet hele dagen mens jeg er på jobb og da må han få gå ut litt.

Huff. Det er så vanskelig det her. Jeg er hovedforsørger også så jeg kan ikke bare kutte ned på arbeidstiden. Og hvis jeg går til legen og får sykemelding, får jeg ikke full lønn. Så da er jeg like langt.

Gjest Gjestigjen
Skrevet

Hei! Har hverken barn, mann eller egen bedrift, så om jeg er den rette til å gi råd tviler jeg på, men andre innfallsvinkler er vel alltid sunne:) Høres ut som en fortvilende situasjon dette, og skjønner godt du er sliten. Men skjønner mannen din også - et barn "spiser" en opp i løpet av dagen, så han trenger tiden sin han også. Har dere vurdert avlastningshjem? Mange har ikke egne foreldre/familie i nærheten som kan hjelpe, og jeg kjenner flere par som dette har vært til veldig god hjelp for.

Gjest LindaMarie75
Skrevet

Det høres virkelig ut som du har en fødselsdepresjon. Les litt om det på nettet og oppsøk lege før det blir verre.

Skrevet
Problemet er at jeg har mitt eget firma. Jeg er den eneste som jobber der og det er mye å gjøre. Kan ikke ansette noen heller for det er en type jobb hvor jeg ikke bare kan ta inn noen.

Siden jeg driver for meg selv hadde jeg heller ikke morspermisjon. Måtte rett ut i jobb igjen. Det var tøft!

Hvordan jeg skal få tid til å trene vet jeg ikke, men jeg må forsøke å gjøre noe. Dette går ikke lenger.

Skal lese innlegget ditt lenger nede her. Takk for svar.

Jeg var i samme situasjon som deg. Rett ut i jobb etter fødsel. (3 ukers permisjon) Heldigvis var mann og barn med på jobb, så jeg fikk min "dose" av Prinsessa.

Selvom jeg drev for meg selv, passet jeg på å stenge noen uker i året. Man MÅ ha ferie/fri i blandt. Går det ann å få barnevakt noen dager? Sånn at dere kan få litt tid sammen. Gjøre noe annet. Om enn bare prøvekjøre biler og komme dere litt ut... ;)

Gjest Gjest_Elisabeth_*
Skrevet
Takk for svar.

Det å drive for meg selv er faktisk en drøm jeg har oppfylt. Så jeg har da gjort noe for meg selv også. Det tar bare så utrolig mye tid.

Min mann er jo den som har mest med barnet å gjøre fordi jeg er så mye borte på jobb. Dermed så blir barnet min "jobb" når jeg kommer hjem for da trenger han å puste litt. Dermed får jeg aldri puste. Jeg har forsøkt å forklare for ham at jeg også trenger litt alenetid, men han tviholder på sin tid der han kan stikke ut og gjøre sine ting. Sier at han er hjemme med barnet hele dagen mens jeg er på jobb og da må han få gå ut litt.

Huff. Det er så vanskelig det her. Jeg er hovedforsørger også så jeg kan ikke bare kutte ned på arbeidstiden. Og hvis jeg går til legen og får sykemelding, får jeg ikke full lønn. Så da er jeg like langt.

Først : Gratulerer med å ha klart oppfylle din drøm om å starte for deg selv! Kjempebra gjort, og tøft klare gjennomføre. Har selv gått med gründer drømmen i magen lenge, men ennå ikke klart få det ut i livet. Så der skal du virkelig være stolt av deg selv og hva du har klart gjennomføre. :)

Kan tenke meg du har det sånn :

Før du fikk barn hadde du mye mer "ego tid" og mye mindre dårlig samvittighet kan jeg tenke meg. Det var bare du og din kjære og jobben. Du var stolt , følte deg tilfreds med kroppen og hva du hadde klart gjøre med drømmen din om å starte for deg selv.

Nå er du mamma, karrierekvinne og kjæreste og atpå til bør du føle deg sexy! Mye mer krevende! I denne verden vi i dag lever i skal du utad vise du klarer balansere livet ditt perfekt. Gjennomført innenfor hver rolle. Være "vellykket"!

Vi stiller store krav til oss selv, og om vi ikke klarer gjennomføre ender det lett med at vi sliter oss ut.

Jekk ned noen hakk. Innse at du er bare et menneske du også.

Fiks deg noe frirom fra jobben.. Det ser kanskje vanskelig ut nå, men om du virkelig går inn for å ordne deg fri, så klarer du det !

Uansett legg vekt på å skille mellom jobbtid og fritid!

Ta en ordentlig samtale med mannen din. Jeg forstår du har prøvd forklare han dette tidligere, men tror ikke han har innsett alvoret i det du sier.Dere har nok begge tid for denne "ego tiden" både hver for dere og sammen so met kjærestepar.

Som en over her også sier. : skaff dere barnevakt og finn på ting sammen bare dere to. Gå på kino, jogg en tur, kle dere opp og spis middag ute sammen, unn dere en weekend på et spa- hotell. Kos dere i hverdagen!!!

Kanskje skaffe dere vaskehjelp som kommer og tar vaskejobben foreks. en gang i uka, så slipper dere det verste stresset rundt dette?

Sitter selv med liten kul på magen. Venter min første lille. Blir nok en drastisk endring på hverdagen - men jeg tror jeg kommer til å være nøye på å prioriere ego og - kjærestetid. Viktig kilde til overskudd i hverdagen!

Redd du er på nippet til å slite deg ut kjære deg. På tide du tar tak i dette nå før det går enda lenger!

:klem:

Skrevet

Takk for svar igjen.

Og grattis med kul på magen Elisabeth. Det blir stort!

Jeg har nå prøvd å ta fatt i ting. Jeg var i går og kjøpte vitamintabletter for mange hundre kroner. Tenkte å se om ikke det kan være noe for å få mer overskudd. Jeg har av og til vært så trøtt at når jeg går på gulvet, så ser det ut som om gulvet skråner nedover.

I går snakket jeg også med min mann om dette igjen. Jeg tror ikke han vet hva han skal gjøre. Da jeg satt og så på nyhetene kom han plutselig med et glass saft til meg og spurte om jeg ville ha litt å drikke. Det var nok sikkert et forsøk på å vise at han vil gjøre ting for meg. :ler: Han er nå søt og da. :rødme:

Jeg leste på nettet om fødselsdepreson og der stemte faktisk alle symptomene på meg. Bortsett fra at jeg aldri har hatt tanker om å skade barnet mitt, da. Jeg er vel heller den bekymrede typen som ser farer over alt. Tror at alle er kidnappere som vil ta han og sånn.. :ler:

Vi skal ha litt ferie senere i sommer, men jeg kan bare ta noen dager. Det blir kanskje 5 dager. Regner med at det hjelper litt.

Jeg har også vært i kontakt med en som driver et firma som er et alternativ til plastisk kirurgi. Der kan jeg få hjelp til å gå litt inn igjen siden jeg er så misfornøyd med magen min.

Kanskje det ordner seg. Jeg har håpet, men jeg kjenner at jeg er utrolig sliten! :tristbla:

Gjest Gjest_Elisabeth_*
Skrevet

Det er akkurat det - nå er du så sliten, og da er det ikke alltid så lett å se hvordan rydde opp for seg selv. Alt virker som et ork ...

Dette er noe du må ta alvorlig og gjøre en endring på nå!

Takk - kulen på magen er ennå ikke så stor, men vokser sakte men sikkert fram. Trives med den lille i magen - utrolig spennende :)

Har stor tro på at du snart vil se lysere på det jeg TS.

Ett skritt om gangen. Første blir å finne litt pusterom til deg selv. Se fram mot den lille ferien din. Ikke fokuser på å gjøre mest mulig da, men på å "leve sakte" og senke skuldrene.

Å sette av rom til seg selv, gjør det gjerne lettere for en selv å finne den beste veien ut av den negative sirkelen du er i.

Godt du har snakket ut med mannen din. Du trenger å orientere han rundt hvordan du har det, så kanskje han etterhvert klarer se alvoret i din faktiske situasjon. Når man står utenfor, er det ikke bestandig så lett å forstå seg på den andres situasjon. Skal ikke generalisere her, men har selv erfart at på slike følelsesmessige plan, har menn gjerne enda større problem med å forstå plagene.. Men gi han tid, forklar han best mulig uten å virke masete eller klandrete mot han - bare for å informere han slik han kan vise forståelse og kanskje hjelpe noe.

Jeg fokuserer endel på dette med "ego tid":

Turer langs sjøen en tidlig morgen.

Kaffe på kaffebrenneriet i ro mens andre stresser forbi.

En laaang varm dusj med herlige eteriske dufter.

Ligge på gulvet med tente stearinlys rundt meg og herlig avslappende musikk.

En varm kopp utrete (og litt mørk sjokolade) og ullteppe i sofakroken foran frustrerte fruer på tv2.

Denne alene tiden, selv om det ikke nødvendigvis varer lenge om gangen, den hjelper meg samle krefter. Høres jo kanskje klisje ut dette også , er det kanskje, men føler det får meg til å stråle mer.

Hadde det ikke slik før. Var da mer opptatt av å være perfekt utad, men hadde det slitsomt med meg selv. Nå er det bedre både for meg selv og min kjære. "Alenetid" og "sammentid". Og som tidligere sagt, vil nok være obs på dette også etter vi får den lille :)

La det flyte litt innimellom. Si til deg selv : ingen kan være perfekte, det er i grunnen ikke perfekt å være perfekt.

Ta godt vare på deg selv og dine. Vær stolt av hva du har fått til! Du virker som en utrolig tøff kvinne, som faktisk har kommet dit du vil i livet :)

:klem:

Gjest Gjest
Skrevet
Takk for svar.

Det å drive for meg selv er faktisk en drøm jeg har oppfylt. Så jeg har da gjort noe for meg selv også. Det tar bare så utrolig mye tid.

Min mann er jo den som har mest med barnet å gjøre fordi jeg er så mye borte på jobb. Dermed så blir barnet min "jobb" når jeg kommer hjem for da trenger han å puste litt. Dermed får jeg aldri puste. Jeg har forsøkt å forklare for ham at jeg også trenger litt alenetid, men han tviholder på sin tid der han kan stikke ut og gjøre sine ting. Sier at han er hjemme med barnet hele dagen mens jeg er på jobb og da må han få gå ut litt.

Huff. Det er så vanskelig det her. Jeg er hovedforsørger også så jeg kan ikke bare kutte ned på arbeidstiden. Og hvis jeg går til legen og får sykemelding, får jeg ikke full lønn. Så da er jeg like langt.

Jeg skjønner at du "må" prioritere jobb, og ettersom jeg er i samme situasjon som næringsdrivende (men uten barn), vil jeg heller ikke råde deg til å endre særlig på jobbsituasjonen - jeg antar dette faktisk er en viktig del av livet ditt som egentlig gir deg overskudd.

Først vl jeg råde deg til å tegne tilleggsforsikring hos NAV! Da får du full lønn ved sykmelding.

Utover dette KAN du, selv om du kanskje har gjort det alt, gå over arbeidsrutiner og annet for å se om det er ting du kan bruke kortere tid på, sette bort til andre (regnskap), eller som gir så lite inntjening at du kan forenkle hverdagen ved å droppe dem.

I tillegg synes jeg absolutt du har "krav på" alenetid selv om du i utgangspunktet bruker mindre tid på familien enn mannen din. Snakk med ham om dette på en ordentlig måte, ikke når du er dritsliten. En helg alene på hytte, hotell e.l, en dagstur i byen, eller bare noen kvelder alene på kino, kafé osv - det må da gå an? Slik vil du kunne hente deg inn så familielivet blir mer lystbetont igjen.

Skrevet
Takk for svar igjen.

Og grattis med kul på magen Elisabeth. Det blir stort!

Jeg har nå prøvd å ta fatt i ting. Jeg var i går og kjøpte vitamintabletter for mange hundre kroner. Tenkte å se om ikke det kan være noe for å få mer overskudd. Jeg har av og til vært så trøtt at når jeg går på gulvet, så ser det ut som om gulvet skråner nedover.

I går snakket jeg også med min mann om dette igjen. Jeg tror ikke han vet hva han skal gjøre. Da jeg satt og så på nyhetene kom han plutselig med et glass saft til meg og spurte om jeg ville ha litt å drikke. Det var nok sikkert et forsøk på å vise at han vil gjøre ting for meg. :ler: Han er nå søt og da. :rødme:

Jeg leste på nettet om fødselsdepreson og der stemte faktisk alle symptomene på meg. Bortsett fra at jeg aldri har hatt tanker om å skade barnet mitt, da. Jeg er vel heller den bekymrede typen som ser farer over alt. Tror at alle er kidnappere som vil ta han og sånn.. :ler:

Vi skal ha litt ferie senere i sommer, men jeg kan bare ta noen dager. Det blir kanskje 5 dager. Regner med at det hjelper litt.

Jeg har også vært i kontakt med en som driver et firma som er et alternativ til plastisk kirurgi. Der kan jeg få hjelp til å gå litt inn igjen siden jeg er så misfornøyd med magen min.

Kanskje det ordner seg. Jeg har håpet, men jeg kjenner at jeg er utrolig sliten! :tristbla:

Jeg hadde akkurat tenkt til å si fødselsdepresjon... Det er jo ikke sikkert det er det som er saken,men jeg kjenner ei som hadde det,og du minner ganske mye om ho. Det ho gjorde var å gå til legen sin og til psykolig. Høres kanskje drastisk ut,men det hjalp henne utrolig mye. Slik depresjon er utrolig tungt og det er ikke så lett for en mann å forstå det,siden de ikke har mulighet til å føle seg "nede" på den måten. Men hadde det vært meg ville jeg nok snakket med noen om det. Lege,psykolog eller hva du måtte finne komfertabelt.

Lykke til ihvertfall,ikke glem å ta vare på degselv. :)

Skrevet

Tusen takk for mange gode råd og svar. Det har virkelig hjulpet. Jeg ser ting litt klarere nå og begynner å få en plan.. :sol:

Jeg har sjekket litt rundt om for å finne en måte jeg kan trene på. Det er utrolig lite tid jeg kan sette av til det, men jeg har funnet en løsning. Tror jeg. Vibrasjonstrening. Det er et apparat jeg kan kjøpe og ha hjemme. Det kan jeg trene på f.eks. mens jeg ser nyhetene. Krever bare 10-15 minutters trening 3 ganger i uken. Det skal jeg klare!

Så har jeg som sagt kjøpt masse vitaminer.

Og så har foreldrene mine sagt at de vil ha småen vår litt av og til. Det har de ikke hatt særlig mye før for jeg er veldig opptatt av å ha tid med ham selv. Får dårlig samvittighet hvis jeg har sett ham for lite en dag. Men det må jeg endre på.

Jeg har allerede regnskapsfører så jeg slipper alt det orket der. :)

Det med forsikring gjennom NAV var jeg ikke klar over. Jeg har vært i kontakt med forsikringsselskap og det er kjempedyrt! Tror jeg skal sjekke opp det der. Tror jeg ville følt det som en lettelse og vite at det er mulig å være syk hvis jeg er det. Det er heldigvis ikke ofte at jeg er syk. Faktisk så å si aldri. Men bare å vite at det går an hvis jeg skulle bli det, er en lettelse.

Her har jeg fått mange gode tips.

Gleder meg til å reise bort med familien. Har bestemt meg for å nyte dagene og bare bruke dem på barna og vi skal kose oss sammen. Gå på konserter, besøke bondegård, grille og masse annet moro.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...