han deprismert, kritisk og snever.

[Gjest Gjest_Julie_*]

Jeg vet ikke helt hvordan jeg føler det med han jeg har vært sammen med i 5 mnd.

Vi skal på ferie snart men jeg gruer meg litt. Gruer meg til om jeg kommer til å ha det gøy med han.

han har ikke jobbet på ett år og kun studert. han har søkt jobber men ikke fått noen.

allikevel har han over 100 000 på konto, men bruker så vidt ei krone.

som i går. vi var nede i sentrum. vurderte å spise men han ville ikke for han var blakk. det endte med at jeg spanderte på han for tiende gang. jeg spanderer alltid. kjøper dessverre? masse til han, har fått lite tilbake og skjønner at jeg ikke skal kjøpe mer til han.

jeg har sagt det til han før. vi er jo så forskjellige.

han mener vi ikke er det. og hvis vi er det gjør det visst ingenting mener han.

han er fornøyd med å se ¨på tv i flere timer, i mens jeg liker å komme meg på trening.

han liker natur og fisking. jeg syns det bare er ok. foretrekker å gjøre andre ting når jeg skal kose meg.

han asosialiserer seg fra vennene sine og er tiltaksløs.

han tør ikke å kjøre bil der det er veldig trafikert og spiser billig men veldig vondt mat fordi det er billig. jeg der i mot liker å spise og samtidig nyte maten.

jeg lurer på om han er deprimert.

han er kritisk og snever. vokst opp med skylapper foran øynene i mens det er det motsatte hos meg.

han er så snever og kritiserer for mye.

jeg røyker. han røyker ikke. jeg lufta bare i en halvtime før ha kom i forrige ukem, men fikk "tilsnakk" av røykelukt i mitt hjem. jeg beklaget detog fortalte jeg ikke rakk å lufte i to timer som jeg pleier å gjøre.

han møter sjeldent vennene sine og har møtt noen av mine, men viser sjeldent entusiasme, glede og interesse.

og denne gutten er jeg så glad i. denne gutten er veldig snill mot meg, men tar min energi. jeg har lurt på nå, om jeg skal ende det?

jeg får så vondt av han da. for han har ingen, og har blitt brent så hardt før. jeg vil ikke såre han.

jeg orker nesten ikke møte han for han vil være sammen så ofte.

all min energi er borte og jeg legger meg tidlig hvis vi er sammen, for jeg blir like deppa som han.

hva kan jeg gjøre?

ja, vi har pratet om ting, men det blir aldri bedre.

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke helt hvordan jeg føler det med han jeg har vært sammen med i 5 mnd.

Vi skal på ferie snart men jeg gruer meg litt. Gruer meg til om jeg kommer til å ha det gøy med han.

han har ikke jobbet på ett år og kun studert. han har søkt jobber men ikke fått noen.

allikevel har han over 100 000 på konto, men bruker så vidt ei krone.

som i går. vi var nede i sentrum. vurderte å spise men han ville ikke for han var blakk. det endte med at jeg spanderte på han for tiende gang. jeg spanderer alltid. kjøper dessverre? masse til han, har fått lite tilbake og skjønner at jeg ikke skal kjøpe mer til han.

jeg har sagt det til han før. vi er jo så forskjellige.

han mener vi ikke er det. og hvis vi er det gjør det visst ingenting mener han.

han er fornøyd med å se ¨på tv i flere timer, i mens jeg liker å komme meg på trening.

han liker natur og fisking. jeg syns det bare er ok. foretrekker å gjøre andre ting når jeg skal kose meg.

han asosialiserer seg fra vennene sine og er tiltaksløs.

han tør ikke å kjøre bil der det er veldig trafikert og spiser billig men veldig vondt mat fordi det er billig. jeg der i mot liker å spise og samtidig nyte maten.

jeg lurer på om han er deprimert.

han er kritisk og snever. vokst opp med skylapper foran øynene i mens det er det motsatte hos meg.

han er så snever og kritiserer for mye.

jeg røyker. han røyker ikke. jeg lufta bare i en halvtime før ha kom i forrige ukem, men fikk "tilsnakk" av røykelukt i mitt hjem. jeg beklaget detog fortalte jeg ikke rakk å lufte i to timer som jeg pleier å gjøre.

han møter sjeldent vennene sine og har møtt noen av mine, men viser sjeldent entusiasme, glede og interesse.

og denne gutten er jeg så glad i. denne gutten er veldig snill mot meg, men tar min energi. jeg har lurt på nå, om jeg skal ende det?

jeg får så vondt av han da. for han har ingen, og har blitt brent så hardt før. jeg vil ikke såre han.

jeg orker nesten ikke møte han for han vil være sammen så ofte.

all min energi er borte og jeg legger meg tidlig hvis vi er sammen, for jeg blir like deppa som han.

hva kan jeg gjøre?

ja, vi har pratet om ting, men det blir aldri bedre.

Huff, les innlegget ditt en gang til og jeg tror du har svaret.

Når det ikke endrer seg må du passe på deg selv. Det er ingen andre som tar vare på deg enn du!

Vil du ha det sånn resten av livet? Hvor mye er du villig til å ofre for han? Hvor mye tror du han vil kreve? Dere har bare vært sammen i 5 mnd. er det da ikke på tide å gå videre? Finne en som passer litt bedre for deg? Som tilfører deg energi og positivitet?

Tenk over det og tenk på ditt beste. Han trenger nok hjelp andre steder i fra.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jøss, fikk litt hakaslepp av innelgget ditt. Han der e klin lik en venn av meg som jeg ikke har sett snurten av på fem måneder. Og takk og pris for det...Han er lik både når det gjelder jobb, penger, dette med røyking, mat ja ALT. Værste er at han snart skal på ferie....men det er vel tilfeldig at alt er så likt. Var mye ulikt også. slik som dette med fisking.

Anyway: også jeg unnskyldte alt med at han må være deprimert, har mye å tenke på, det må være barndom og bla,bla,bla... men vet du hva? det er ikke det som er feilen. Han er bare en gjennomført materialist og egoist. Ikke noe annet. Vår ferietur kokte forøvrig vekk i kålen... antagelig på grunn av pengene og mangel på tiltakslyst spør du meg...

Slik skal det ikke være i et forhold. Jeg ble luta lei av å gi vekk av hele meg selv hele tiden uten å få noe igjen. Og her er det ikke snakk om materielle ting. Bare det at en kjæreste (og da spesielt i starten) bør være villig til å gi av seg selv...Du vil aldri kunne føle deg 100% elsket med en slik fyr. Tro meg.

[Gjest Gjest]

jeg syns ikke han lever livet. det er det egentlig. ja han er deppa, og jeg mener det heller ikke er min jobb å gjøre han frisk? jeg er jo glad i han, men det finnes da grenser? han tilfører meg lite. men som sagt, man blir glad i et menneske og ting blir så vanskelig da. han burde jo forstått alt dette nå, em har bare vært i 2 forhold før og er 25 år. vet ikke om det er lite. i forhold til meg har en ekstremt lite erfaring. vi ser på sex på et annet nivå. for han er det "nytt". jeg tenker ikke sånn på det.

[Gjest StockDama]

En ting om den man er sammen med går inn i en depresjon etter man har vært ilag i flere år, da klarer man alltids å kjempe gjennom det sammen. Men vet ikke hvor gunstig det er å begynne et forhold slik, det høres for slitsomt ut, og å være i et enveis forhold gir en lite.

[Solskinn]

Det høres vel egentlig ut som om dere er lite kompatible med tanke på livet deres generellt. Om han er deprimert eller ikke er vanskelig for oss å si, særlig når du skriver så lite om følelsene hans.

Noen mennesker er mer rolige enn andre, noen mer sparsommelige enn andre, noen verdsetter å spare opp penger for å ha til senere, noen HATER røyklukt(som er ganske normalt når man ikke røyker) Slik er det bare. Det er bare noen typer mennesker som ikke passer sammen. Noen mennesker er mer passive av natur, mens andre er avhengi av å være mer aktiv. Et aktivt menneske vil nok lett bli tappet av energi dersom de tilbringer mye tid sammen med en som er veldig passiv.

I væremåte finner det ikke noe som er rett eller galt, bare individuyelle forskjeller. Det som er viktig er at man finner en partner som har samme væremåte og samme holdninger som en selv. Et liv sammen med en som er totalt forskjellig fra en selv og som ser på ting på andre måter enn en selv vil i store deler av tilfellene ikke fungerer. Det er greit at motsettnigner kan tiltrekke, men når motsettningene befinner seg ved så grunnleggenede elementer som hvordan man ønsker å tilbringe hverdagen blir det nok problemer.

Og nei det er viktig å ikke skulle ha som oppgave å gjøre et menneske "frisk", dersom han er deprimert så er det en alt for stor oppgave for et enkelt menneske å bære og skulle være den ene som skal holde den andre oppe.

Endret 13. juli 2007 av Gyngestol

[Gjest vsn]

allikevel har han over 100 000 på konto, men bruker så vidt ei krone.

som i går. vi var nede i sentrum. vurderte å spise men han ville ikke for han var blakk. det endte med at jeg spanderte på han for tiende gang. jeg spanderer alltid. kjøper dessverre? masse til han, har fått lite tilbake og skjønner at jeg ikke skal kjøpe mer til han.

For en snylter.

Hvordan går det an å påstå at man er blakk når man har 100000 på konto? Og enda synes det er helt greit at du spanderer på han.

Nei deprimert eller ikke. Han trenger et skikkelig spark i ræva før du går fra han. Ikke spander på han flere ganger.

[gompen]

Selv om han har blitt brent og såret før, så er det ikke din oppgave å ta vare på ham. Han er ikke et barn. voksne mennesker takler å bli såret. Sånn er livet.

[Gjest Gjest]

Det er ikke en lett situsjon du er i, og det er ikke din oppgave å bære alt. Hvis det er slik at han har en depresjon så bør han snakke med legen sin om det. Det du kan hjelpe han med kan være å få bestillt time til legen. Der kan han få den hjelpen han trenger, av fagfolk. Det kan kanskje også lette situasjonen for deg. Lykke til

[waco]

Jeg hadde aldri kastet ut samboeren min dersom hun var deprimert.

Hvorfor dere jenter elsker å gjøre det slutt dersom det er problemer på gang viser med den aller største tydelighet at skal menn kunne ha et forhold, må dem kunne være bidragende på mental, - økonomisk, - og rasjonelle plan.

Er det rart at en mann som ikke har fast jobb ikke vil bruke opp sparepengene på tull og tøys?

Hva er galt med å være littegranne sparsommelig dersom man ikke har fast inntekt?

Hadde han hatt hundretusen kroner på konto dersom han hadde sløst opp alle pengene på godteri og annet forbrukeri slik du ønsker?

Hvorfor kan dere jenter heller ikke lære litt av menn når menn ikke vil bruke opp alle pengene menn har spart opp?

[Gjest Mysticgirl]

Jeg hadde aldri kastet ut samboeren min dersom hun var deprimert.

Hvorfor dere jenter elsker å gjøre det slutt dersom det er problemer på gang viser med den aller største tydelighet at skal menn kunne ha et forhold, må dem kunne være bidragende på mental, - økonomisk, - og rasjonelle plan.

Er det rart at en mann som ikke har fast jobb ikke vil bruke opp sparepengene på tull og tøys?

Hva er galt med å være littegranne sparsommelig dersom man ikke har fast inntekt?

Hadde han hatt hundretusen kroner på konto dersom han hadde sløst opp alle pengene på godteri og annet forbrukeri slik du ønsker?

Hvorfor kan dere jenter heller ikke lære litt av menn når menn ikke vil bruke opp alle pengene menn har spart opp?

Så da mener du det er helt greit at hun spanderer på han alt, så hun ikke får spart seg opp noe?????????

[Gjest Blondie65]

Vi skal på ferie snart men jeg gruer meg litt. Gruer meg til om jeg kommer til å ha det gøy med han.

Varsellampe 1: Ferie er en ting man gleder seg til. Gruer man seg må man sette seg ned å tenke igjennom hvordan man vil ha ferien. Skal du gjennomføre dette MÅ du stille krav til han.

han har ikke jobbet på ett år og kun studert. han har søkt jobber men ikke fått noen.

allikevel har han over 100 000 på konto, men bruker så vidt ei krone.

som i går. vi var nede i sentrum. vurderte å spise men han ville ikke for han var blakk. det endte med at jeg spanderte på han for tiende gang. jeg spanderer alltid. kjøper dessverre? masse til han, har fått lite tilbake og skjønner at jeg ikke skal kjøpe mer til han.

Varsellampe 2: Les de to avsnittene om igjen. Mange ganger. Hvordan kan han greie å ha 100.000 på konto og likevel ikke ha lyst til å spise og betale for seg selv ute. Hvis han mener det er for dyrt bør han jo overtale deg til å gå hjem og spise isteden, men det gjør han ikke. Neida som den gnieren han er lar han deg betale isteden.

Slutt å spandere. Neste gang sier du: JEG skal spise ute i dag du kan være med hvis du har lyst. Og så går du og spiser og BETALER KUN FOR DEG SELV.

jeg har sagt det til han før. vi er jo så forskjellige.

han mener vi ikke er det. og hvis vi er det gjør det visst ingenting mener han.

Varsellampe 3: Nei det er helt klart at han ikke synes det gjør noe. Han drar vel på fisking hvis han har lyst og hvis han ikke vil gjøre det du har lyst til så lar han bare være. Skjønner? No problem ...!

han asosialiserer seg fra vennene sine og er tiltaksløs.

jeg orker nesten ikke møte han for han vil være sammen så ofte. all min energi er borte og jeg legger meg tidlig hvis vi er sammen, for jeg blir like deppa som han.

Varsellampe 4: Når vi kommer hit er et "run" på vei ut av munnen min. Du blir hans selskapspike, alle andre er uvesentlig. Det gjelder dine venner også selvsagt. Han kommer til å kvele deg sakte men sikkert. Begynner du å ta plass i form av at du forlanger tid med venner eller går ut uten hans tillatelse er h... løs.

spiser billig men veldig vondt mat fordi det er billig. jeg der i mot liker å spise og samtidig nyte maten.

Varsellampe 5: Med 100.000 på konto? Adjø mann. Dette går ikke kjære deg. En ting er å være sparsommelig. Noe helt annet er å oppføre seg som om mat er et onde man bare må gjennom billigst og hurtigst mulig.

jeg røyker. han røyker ikke. jeg lufta bare i en halvtime før ha kom i forrige ukem, men fikk "tilsnakk" av røykelukt i mitt hjem.

Varsellampe 6: Dette som bekrefter det jeg sa før: Enten blir det på hans måte eller så blir det på hans måte. Fritt valg. Greit nok at røykere er dårlige til å forstå hvor det stinker. Men det er DIN leilighet og det er DITT valg å røyke. Du hadde luftet. Men ikke godt nok. Så neste gang sier du bare at det var dette jeg hadde tid til - take it or leave it. Jeg antar at du ikke får lov å røyke i ditt eget hjem heller da når han er tilstede?

ja, vi har pratet om ting, men det blir aldri bedre.

Varsellampe 7: Når du selv er kommet til denne konklusjonen er det vel på tide å leve etter den? Valget er ditt: Du VET at det aldri blir annerledes, du gruer deg til ferien, hva mer trenger du av beskjeder for å forstå hva du må gjøre?

hva kan jeg gjøre?

Gå videre i livet ditt. Det er ikke ditt ansvar at han har snudd ryggen til hele sitt støtteapparat. At ingen orker eller tåler han er fullt forståelig - de er vel lei av å spandere, bli rakket ned på og kritisert.

Når skal du bli det?

[Gjest Gjest_Julie_*]

Så da mener du det er helt greit at hun spanderer på han alt, så hun ikke får spart seg opp noe?????????

Nemlig. det er det jeg også syns er idiotisk. jeg har også spart opp penger. skal man bare sitte inne hele tiden for å ha det billig?

jeg fikk en gave av han senere da. så jeg klager ikke. men det jeg vil frem til er at han er sånn av natur i hverdagen. og det passer ikke meg.

i dag spurte jeg tydelig: hvis jeg kom hjem og noen ganger hadde shoppet for sum X, ville du reagert da?

nei sa han. det er ditt valg. men han er sånn som reagerer veldig på priser. jeg tør omtrent ikke si at enkelte av skoene mine koster 1200. for han er det absurd. men han tar gjerne i mot sko i gave da. de har riktig nok ikke vært like dyre. men for det.

[waco]

Uff, hvis dama mi måtte kjøpe motesko til etttusentohundrekroner for selvtillitens skyld, bare for å få littegranne selvbedrag i skobutikken, - denne uforklarlige følelsen om at man kan kjøpe seg lykke. Nei heldigvis er ikke hun sånn.

Jeg ville også sagt i fra til dama mi dersom hun var en sløser om at man ikke blir noe gladere eller får det noe finere bare fordi man bruker opp penger i kjedebutikker.

Tenk om vi menn også skulle forbrukt tøy for ni ti mennesker, sko for kanskje elleve tolv mennesker, - planetens begrensede ressurser hadde i hverfall gått rett til helvete.

Hvorfor blir damer lykkeligere av å bruke penger, mangler de selvinnsikt?

[Gjest Blondie65]

Uff, hvis dama mi måtte kjøpe motesko til etttusentohundrekroner for selvtillitens skyld, bare for å få littegranne selvbedrag i skobutikken, - denne uforklarlige følelsen om at man kan kjøpe seg lykke. Nei heldigvis er ikke hun sånn.

Jeg ville også sagt i fra til dama mi dersom hun var en sløser om at man ikke blir noe gladere eller får det noe finere bare fordi man bruker opp penger i kjedebutikker.

Tenk om vi menn også skulle forbrukt tøy for ni ti mennesker, sko for kanskje elleve tolv mennesker, - planetens begrensede ressurser hadde i hverfall gått rett til helvete.

Hvorfor blir damer lykkeligere av å bruke penger, mangler de selvinnsikt?

Er dette virkelig alt du får ut av trådstarters innlegg? Forstår du ikke at mannen i dette forholdet er så gniten at han ikke unner seg selv (mat som er vond) eller henne (tør ikke fortelle at hun har kjøpt "dyre" sko for EGNE penger) noe som helst? Skjønner du ikke at dette ikke er en fyr som er kritisk til generell sløsing, men rett og slett gladelig ser penger brukt dersom det er av andre enn han selv (ref. at hun spanderer på restaurantbesøk)?

Klarer du ikke se at han sier at det ikke spiller noen rolle at de er forskjellige fordi han vet at han klarer å trumfe igjennom sin vilje uansett - nemlig at enten drar de på fisketur som han liker eller så sitter vi hjemme og ser tv - begge deler uten hans eller hennes venner?

Du må GJERNE starte en tråd om kvinners resursbruk og hvordan man kan begrense sløsing, men det er ikke det denne tråden handler om.

[waco]

Nå er dere veldig vanskelige her. Slik jeg ser det er det en liten økonomisk uenighet her. Typen hennes har ikke fast inntekt og derfor ønsker han kanskje å bruke penger på andre gleder enn den rent forbrukmaterielle dere er så glad i. Hva er galt med å dra på fisketur dersom man ønsker å nyte stillheten og komme vekk fra kjøpesentere, kredittlån, avbetalinger, stress, dyre parkeringer, fasadejag, flotte resturentbesøk, fine nattklubber, dyre drinker, mohjito, singapore sling, kostbare sko, dyre vaner og på toppen av dette klage når gutten føler det er riktigere å spare penger nå som han er blakk?

Kanskje gutten ønsker å finne ut om dama er der pga hundretusen på konto han har som hun ønsker å bruke, eller om dama vil benytte seg av delt tid, at de kan sitte ved en skogkant og nyte stillheten. At det var en tenkende jente han var sammen med. En jente som forsto at forbruksjag og reklamepåvirkninger er bare illusjoner man skaper opp i sitt veldig enkle hode for å begrunne for seg selv, den latterlige livsførsel man lever.

Men dere jenter tenker ikke sånn, dere ønsker ikke å spare penger, - dere vil danse! Vi vil ikke se for oss selv at lykkejag er stressende fordi vi vil pynte oss og være flotte! Vi vil være som de på tv, - vi vil ha det som de i bladene, - vi kjøper oss det nye for å se hva vi kan kaste av det gamle, - vi kjøper interiørblader fordi vi mangler ideer på hva vi kan forbruke, - hvorfor skal vi tenke når vi heller kan feste!

Å lage mat hjemme med de ingredienser man ønsker seg er vel å foretrekke enn å gå på flotte utesteder hvor man kan brife med penger og gi mye tips fordi det føles så godt.

Om dama mi hjemme f eks hadde vært som typen til Julie, f eks at dama mi likte å lage billig mat hjemme hver dag, - ja da hadde jeg kjøpt den maten jeg likte selv da,- og med få enkle grep gjort opp en kjedelig pasta med litt ekstra tilbehør.

Eller for å si det med andre ord, - i stedetfor å klage på kjedsommelig mat slik julie gjør, heller laget resturentmaten hjemme.

[Gjest Blondie65]

Hva er galt med å dra på fisketur dersom man ønsker å nyte stillheten og komme vekk fra kjøpesentere, kredittlån, avbetalinger, stress, dyre parkeringer, fasadejag, flotte resturentbesøk, fine nattklubber, dyre drinker, mohjito, singapore sling, kostbare sko, dyre vaner og på toppen av dette klage når gutten føler det er riktigere å spare penger nå som han er blakk?

Det er ingenting galt med det hvis man liker det.

Men i følge deg - og kanskje han - så er dette det eneste som er bra og duger. I tillegg bagatelliserer han at de er forskjellige og det tror jeg han gjør av ren angst for å miste henne. Hun derimot SER at her er det for store forskjeller.

Jeg merker meg også at han ikke har problemer med noe som helst av restaurantbesøk så lenge hun betaler. Uansett hvordan du snur og vender på den saken kalles det å snylte. Jeg har av og til dårligere råd enn mine venner, da blir jeg hjemme fremfor å gå ut og la de spandere hele kvelden.

Han forventer at HUN skal holde SITT hjem røykfritt.

Han har distansert seg fra ALLE sine venner og vil ikke ha noe med hennes venner å gjøre heller. Det er ikke noe godt tegn uansett hvordan du ser på det.

I dagens arbeidsmarked er det faktisk ikke noe reellt problem å skaffe seg jobb dersom man vil. Men han har ikke greid det det siste året, hva sier det? At han enten stiler litt høyt eller at han reellt sett ikke gidder.

Jeg har ikke allverdens gode råd heller, men jeg spiser ikke mat som smaker vondt for å spare penger. Hvis han tar til takke med mat hun ikke klarer å få ned, hva sier det om hvor godt de passer sammen?

[Varsia]

Stort sett enig med folk her inne med de rådene de gir...

Meeen... En ting jeg reagerer på er at du er opphengt i de 100 000 på konto. Jeg forstår GODT at han ikke vil bruke dem. 100 000 er svææært lite, og forsvinner raskt hvis man først begynner å bruke dem på småting som middag ute osv.

Jeg skjønner at du er lei av å spandere, men da gjør du det så enkelt som at du lar vær å spandere!! Dere MÅ ikke spise ute... Det kan ikke være greit for han heller, å føle press på at han bør spandere, når alt han har er sparepengene sine. Ja, har man penger så bør man leve og nyte dem, men problemet er at han faktisk ikke har penger! Han har bittelitt som han kan bruke en dag han virkelig får bruk for dem. Ikke få han til å kaste det bort på en biff og et glass vin.

Jada, fyren kunne vært kreativ og funnet andre koselige måter å "spandere" på deg på, som ved å lage en koselig middag hjemme, fikse til en piknik eller noe. Men ikke alle mannfolk er kreative sjeler, og trenger et realt dytt bak for å greie å gjøre sånne ting.

Men, som sagt, stort sett enig med majoriteten av rådgivere her inne. Er bare pengene jeg reagerer på, har man dårlig økonomi kan det være et veldig sårt tema...

[Gjest Blondie65]

Trådstarter forventer vel egentlig ikke å bli spandert på, bare at han er i stand til å enten ikke bli med ut å spise eller betale selv.

[Gjest Gjest_Julie_*]

Trådstarter forventer vel egentlig ikke å bli spandert på, bare at han er i stand til å enten ikke bli med ut å spise eller betale selv.

Ja. faktisk. jeg forlanger ikke gull og diamanter. bare at man en gang på den stunden vi har vært sammen at han betaler for en gangs skyld.

men jeg tror jeg gjør det slutt nå uansett. har allerde i dag fått høre en kritisk bemerkning fra han som var veldig sårende. har ikke snakka med han siden. han er grusom noen ganger. men jeg vet ikke alltid om han ser det selv?