Skal man vente eller bare gå?

[Gjest Anne68]

Saken er den, og jeg er ikke ute etter dømming her.

Jeg er separert, voksen og har to barn. I vinter traff jeg en mann... drømmemannen. Det sa skikkelig pang, og jeg har virkelig aldri truffet noen jeg har kunnet snakke med og være så på nett med som denne mannen.

Saken er bare den, at hans samboer er gravid! De har hatt et utrolig turbulent samboerskap, hvor både venner og familie har sagt at dette kommer aldri til å holde. Men aliekvel klarer hun altså bli gravid, og han er helt klart med på dette og tar ansvar!

Vi snakker sammen på tlf hver dag, mailes og er ute og lunsjer når vi har mulighet til det noe som ikke er ofte da vi begge er mye på farten i jobber etc.

Jeg vet jo at jeg er en nr 2 her... han sier selv at han vil ut, men at tidspunktet selvsagt passer veldig dårlig. Har veldig god kontakt med en av kameratene hans som ber meg vente. Han sier at han ikke har hatt det bra på veldig lenge, at han har forsøkt og komme seg ut flere ganger, men at han av "medlidenhet" har tatt henne tilbake.

Dilemmaet mitt er at vi snakker om at vi skal kutte kontakten og at vi får se hvor vi er den dagen han evnt får ryddet opp. Vi klarer bare ikke gjennomføre det... vi har på mange måter blitt hverandres beste venner og alt snakkes igjennom. Så ikke mister jeg bare min beste venn, men jeg mister jo den mannen jeg har lett etter i hele livet også. Sukk...

Jeg vet at historien høres helt syk ut, men jeg måtte bare lufte tankene mine. jeg er som sagt en oppgående voksen dame som nå bare er truffet av lynet....

Skal jeg holde meg helt unna? Ikke ta tlf... ikke svare på mail? Eller skal jeg bare være her for han, på mine premisser også selvsagt.

Ja ja dette var mine tanker fredag den 13....

[Gjest om]

Jeg er ikke i din situasjon og vet ikke hvordan jeg ville vært om jeg hadde vært det. Men jeg ser vel at du kanskje vil bli enda mer såret hvis du fortsetter å ha kontakt med han og han ikke bryter ut av sitt forhold. Selv om forholdet hans har vært og er turbulent så er det tydeligvis ikke verre enn at de fortsatt har sex og hun har blitt gravid. Bare av den grunn ville jeg holdt meg unna.

Men hvis han skulle velge å bryte ut av sitt nåværende forhold for å satse på deg så ville jeg sagt go for it. Inntil da får han ta vare på sin familie.

[Gjest Gjest]

Saken er den, og jeg er ikke ute etter dømming her.

Jeg er separert, voksen og har to barn. I vinter traff jeg en mann... drømmemannen. Det sa skikkelig pang, og jeg har virkelig aldri truffet noen jeg har kunnet snakke med og være så på nett med som denne mannen.

Saken er bare den, at hans samboer er gravid! De har hatt et utrolig turbulent samboerskap, hvor både venner og familie har sagt at dette kommer aldri til å holde. Men aliekvel klarer hun altså bli gravid, og han er helt klart med på dette og tar ansvar!

Vi snakker sammen på tlf hver dag, mailes og er ute og lunsjer når vi har mulighet til det noe som ikke er ofte da vi begge er mye på farten i jobber etc.

Jeg vet jo at jeg er en nr 2 her... han sier selv at han vil ut, men at tidspunktet selvsagt passer veldig dårlig. Har veldig god kontakt med en av kameratene hans som ber meg vente. Han sier at han ikke har hatt det bra på veldig lenge, at han har forsøkt og komme seg ut flere ganger, men at han av "medlidenhet" har tatt henne tilbake.

Dilemmaet mitt er at vi snakker om at vi skal kutte kontakten og at vi får se hvor vi er den dagen han evnt får ryddet opp. Vi klarer bare ikke gjennomføre det... vi har på mange måter blitt hverandres beste venner og alt snakkes igjennom. Så ikke mister jeg bare min beste venn, men jeg mister jo den mannen jeg har lett etter i hele livet også. Sukk...

Jeg vet at historien høres helt syk ut, men jeg måtte bare lufte tankene mine. jeg er som sagt en oppgående voksen dame som nå bare er truffet av lynet....

Skal jeg holde meg helt unna? Ikke ta tlf... ikke svare på mail? Eller skal jeg bare være her for han, på mine premisser også selvsagt.

Ja ja dette var mine tanker fredag den 13....

Jeg har vært i nøyaktig din situasjon. Traff en mann, det sa bare pang. Hans samboer var gravid i 8.mnd. Vi innledet et forhold da babyen var 6 uker.... Samboerforholdet var svært dårlig.

Det er helt klart at det også hos han passet svært dårlig å flytte ut. Han hadde bestemt seg for å bli boende til babyen var 3 mnd for å avlaste mor i denne tiden. 3 mnd ble til 1 år, men han flyttet, og vi fortsatte sammen. Etter 2 år flyttet vi sammen, for oss gikk det svært dårlig. Han viste sider som var veldig vanskelige å leve sammen med. I ettertid ser jeg at mange av tingene han kritiserte samboeren sin for var han skyld i selv. Når en mann er utro mens kona er gravid er jo ikke det et veldig sympatisk trekk.... Jeg flyttet fra mannen etter 6 mnd. Vi hadde da vært sammen i 4 år.

Jeg vil råde deg til å beholde et vennskapelig forhold til han er "ute" . Ikke at dere nødvendigvis trenger å bryte kontkaten helt, men ikke innled noe seksuelt forhold. Om samboeren får vite det vil bitterheten hennes være veldig stor, og det kan skape probemer for dere på sikt. En annen ting er at dere har god tid til å bli kjent som bare venner.

[gizmoo]

Men aliekvel klarer hun altså bli gravid, og han er helt klart med på dette og tar ansvar!

Skal det ikke TO til for å bli gravid da? Det er vel ikke hun som har gjort det alene?

Ville ikke stolt på en mann som går bak ryggen til en gravid dame på denne måten. Du risikerer kun å bli såret. Hvis de fortsatt har sex så kan de jo ikke ha det så forferdelig sammen.... Ofte blir man ikke gravid på første forsøk heller.

Har selv vært i et meget dårlig forhold før, og der sluttet sexen samtidig som følelsene!

Endret 13. juli 2007 av gizmoo

[Gjest Anne68]

Hei igjen og takk for svar.

Bare for å oppklare et par ting...

vi har ikke noe seksuellt forhold, vi har bare et veldig flott vennskap og begge har stjerner i øynene når vi ser på hverandre.

Hans samboer var gravid når vi traff hverandre, og i følge han, og kameraten hans flyttet han ut av soverommet like etter at vi traff hverandre.

Jeg sier ikke at hun har klart å bli gravid alene, han har helt klart vært med på det, og han står for det og mener at det kommer et nytt liv i verden her og at det er en flott opplevelse uansett hvordan følelsene er. Han har i lang tid holdt igjen og sagt at det ikke har vært noe god ide at de får barn sammen fordi ting har vært for turbulent... men så har tydeligvis noe skjedd. Men igjen... han er ansvarlig for det!

Måtte bare lufte tankene, og det hjelper når andre kanskje har opplevet lignende.

[Nabodama]

Ta vare på deg selv i dette, du er veldig utsatt nå som du har følelser for en mann som skal bli pappa om noen mnd.

Selv om han føler mye for deg, vil han også ha noen følelser igjen for sin samboer, selv om forholdet er dårlig. Det kan fort snu seg når ansvarsfølelsen dukker opp for fullt i forhold til det å bli far.

Dere kan jo fortsatt være venner, og se hvor det ender, men for din egen skyld, hold igjen på det intime planet. Min erfaring er at når man har hatt sex med noen man føler noe for, så føler man desto mer etter sexen....da sitter de mer fast i hjertet ditt.

Pass på deg selv