Han er perfekt

[Cuba]

Har truffet en fyr..

Traff han første gang for noen helger siden på en fest. Havnet i samme seng og det som ikke burde skjedd skjedde.

Noen dager senere var vi på date, noe som var koselig, men ikke noe mer enn det fra min side.

Noen dager senere igjen kom han på besøk og hadde med seg blomster. Følte meg veldig pinlig berørt, selv om det var utrolig hyggelig. Er jo ikke vant med sånt..

Han fortalte meg (via msn) at han likte meg og tenkte mye på meg osv, men at han ikke trodde jeg gjorde det samme. sa da at som sant var så gjorde jeg nok ikke det. Følte det var noe som manglet. Men at det var veldig synd fordi han er en så bra gutt.

Tenker mye på det og irriterer meg over at jeg ikke klarer å like han ordentlig.

Etter dette har vi truffes en gang i forbindelse med noe treningsting og skal det i dag og. Trivdes mye bedre sammen med han nå som ting ikke var så anspent.

Har så lyst til å like han for han er rett og slett en drømmegutt. Utrolig snill og har de fleste kvaliteter jeg ser etter hos en kjæreste.

Det som plager meg kan kanskje virke som en bagatell, men det hjelper liksom ikke så mye.

Klarer nemlig ikke helt måten han går og snakker på. Hehe! Blir nesten flau over å si det. Men det kan virke som han kanskje prøver å være noe han ikke er. Litt kulere kanskje. det passer han ikke overhodet. Håper han kan vise seg å være litt mer avslappet etterhvert.

Vet ikke helt hvorfor jeg skriver inn her, men kanskje noen har noen lure tips eller har vært borti noe lignende selv.

[Gjest Gjest]

Kjemien kan ingen styre over..

Finn deg en annen. Det er flere bra menn der ute.

[Gjest Gjest]

Kjemien kan ingen styre over..

Finn deg en annen. Det er flere bra menn der ute.

Enig med dette, du kan ikke tvinge fram følelser du ikke har. Å starte et forhold på de premissene er oppskriften på katastrofe. Vet at det er leit når man endelig har funnet en som har "alt" - men kanskje betyr det også at du trenger noe annet enn det du tror. Man skal ikke undervurdere kjemi

[Aftenvandrer]

Jeg tror veldig på rekkefølge.

Flørte litt, så litt mer kontakt, så bedre kjent, og deretter mer fysiske ting som en naturlig del av å ville ha mer nærhet med dette mennesket.

Å hoppe i seng først og så date etterpå blir som å skulle nyte forretten etter desserten.

Det å finne feil ved den andre så tidlig, kanskje også lete etter dem, kan også reflektere en egen usikkerhet, eller frykt for en intimitet som ikke kommer i kontrollert rekkefølge, men jeg kjenner deg ikke godt nok til å vite om det stemmer.

[Gjest Gjest]

Jeg tror veldig på rekkefølge.

Flørte litt, så litt mer kontakt, så bedre kjent, og deretter mer fysiske ting som en naturlig del av å ville ha mer nærhet med dette mennesket.

Å hoppe i seng først og så date etterpå blir som å skulle nyte forretten etter desserten.

Det å finne feil ved den andre så tidlig, kanskje også lete etter dem, kan også reflektere en egen usikkerhet, eller frykt for en intimitet som ikke kommer i kontrollert rekkefølge, men jeg kjenner deg ikke godt nok til å vite om det stemmer.

Jeg er ikke helt enig i dette. Dvs, det er vel sånn det "skal være", men det er da mange som har funnet sin livsledsager på fest og havnet til sengs litt vel fort, uten at det ødelegger noe for følelsene. Jeg er selv en av disse

Men jeg er delvis enig i det siste avsnittet - det å se etter feil hos den andre skyldes egen usikkerhet og kanskje frykt for intimitet -generelt, eller fordi man kjenner at vedkommende kanskje ikke er den rette. Ikke nødvendigvis fordi man har hatt sex...

[Cuba]

Jeg er ikke helt enig i dette. Dvs, det er vel sånn det "skal være", men det er da mange som har funnet sin livsledsager på fest og havnet til sengs litt vel fort, uten at det ødelegger noe for følelsene. Jeg er selv en av disse

Men jeg er delvis enig i det siste avsnittet - det å se etter feil hos den andre skyldes egen usikkerhet og kanskje frykt for intimitet -generelt, eller fordi man kjenner at vedkommende kanskje ikke er den rette. Ikke nødvendigvis fordi man har hatt sex...

Jeg er ikke usikker på meg selv, har ikke noe med det å gjøre. Leter heller ikke etter feil, men prøver heller å overse de "feilene" jeg ser.

Men skjønner jo at det ikke er mye vits.

Tenker bare å slappe av og bli kjent med han som en venn. Skulle det etterhvert utvikle seg til noe mer, blir det sånn. Men ikke noe jeg prøver hardt og bevisst på.

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke usikker på meg selv, har ikke noe med det å gjøre. Leter heller ikke etter feil, men prøver heller å overse de "feilene" jeg ser.

Men skjønner jo at det ikke er mye vits.

Tenker bare å slappe av og bli kjent med han som en venn. Skulle det etterhvert utvikle seg til noe mer, blir det sånn. Men ikke noe jeg prøver hardt og bevisst på.

Ikke at du trenger å være usikker eller ha dårlig selvtillit, men usikker på om du ønsker et forhold, f eks.

[Cuba]

Ikke at du trenger å være usikker eller ha dårlig selvtillit, men usikker på om du ønsker et forhold, f eks.

Åja! Hm.. trodde vel egentlig ikke jeg var det heller men..

Takk for alle svar i allefall

[Aftenvandrer]

Jeg er ikke helt enig i dette. Dvs, det er vel sånn det "skal være", men det er da mange som har funnet sin livsledsager på fest og havnet til sengs litt vel fort, uten at det ødelegger noe for følelsene. Jeg er selv en av disse

Men jeg er delvis enig i det siste avsnittet - det å se etter feil hos den andre skyldes egen usikkerhet og kanskje frykt for intimitet -generelt, eller fordi man kjenner at vedkommende kanskje ikke er den rette. Ikke nødvendigvis fordi man har hatt sex...

Jeg mener ikke at det er noe som "skal være", men ser også en forskjell på det å treffe noen via sengen og så bare starte et forhold derfra, til det å ta noen skritt tilbake og kjøre den date-greia etterpå og prøve å nærme seg den andre etter å ha vært helt nær. Jeg mener og skrev heller ikke at det er fordi man har hatt sex at man ser etter andres feil, det jeg derimot syntes å se, var en ambivalens der hun ønsker å like denne fyren, men ser feil. Godviljen møter med andre ord veggen ganske fort. Og da tyder mye på at noe skurrer. Antakelig er det bare den psykiske kjemien.

På en annen side, på fest er man jo gjerne beruset, slapper av mer, tillater seg mer, viser andre sider og handler mer på impulser enn på rasjonelle valg, kanskje det handler om å være mer tilbaketrukket og avventende i hverdagen, og at det funker på fest med en del alkohol og høy stemning, men ikke på dagtid.

Kanskje dere bare skal ha et nattforhold?

Endret 12. juli 2007 av Aftenvandrer

[Ce'Nedra]

Uansett kan det jo hende at han er såpass anspent at han gjør seg til for å gjøre inntrykk på deg, og at han chiller litt mer etter hvert. Se det an du

[Gjest KATTAstrofe]

Jeg hadde ikke gjort noe drastisk, bare sett det an etterhvert. Kanskje kommer følelsene, kanskje ikke. Det kan jo komme et fint vennskap ut av det også?

[Aftenvandrer]

Trådstarter, du treffer ham på gaten idag, og han går sammen med ei super jente, og de har en nær tone, hva ville du følt, tror du?

[Dråpe]

Det finnes (dessverre) noen sånne der ute. Noen som er "perfekte" og så godt som "tvillingsjelen" din - og så er det ikke mer enn det.

Man kan banne og sverte over det, men sånn er det bare. Og jeg tror nok ikke at det er noe å satse på når du faktisk ikke føler noe for han.

[Aftenvandrer]

Det finnes (dessverre) noen sånne der ute. Noen som er "perfekte" og så godt som "tvillingsjelen" din - og så er det ikke mer enn det.

Man kan banne og sverte over det, men sånn er det bare. Og jeg tror nok ikke at det er noe å satse på når du faktisk ikke føler noe for han.

Og noen ganger møter man dem, og så skal det bare ikke bli dere. Det er som om man er født inn i feil tid, møtes for sent eller for tidlig.

Og følelsen er likevel den riktigste en noensinne vil kjenne.

[Gjest Gjest]

Trådstarter, du treffer ham på gaten idag, og han går sammen med ei super jente, og de har en nær tone, hva ville du følt, tror du?

Ingenting eller litt sjalu?

[rangi]

Jeg har en kamerat som ville vært den perfekte kjæresten, han er oppmerksom, romantisk, vi har de samme interesser, vi hygger oss veldig sammen, går på kino, i teater, trener, lager middag og sitter halve natta og skravler osv. Noen ganger irriterte det meg litt at jeg ikke bare kunne blitt forelska i denne fyren, men jeg følte overhode ingen ting annet enn vennskap for han. Nå har jeg funnet Drømmemannen, en helt annen type en kompisen min. Han er verken særlig romantisk eller spesielt oppmerksom, men han får det til å krible i hele meg, og jeg blir helt myk i hele meg når han smiler til meg. Hvis vi er vekk fra hverandre i et par dager blir jeg rastløs og savner han noe voldsomt.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men det illustrerer kanskje litt av dilemmaet ditt? Kjemien kan man ikke styre, og plutselig kommer du over en mann som gjør deg mo i knærne:)

Det høres iallfall ut som du har funnet en god venn:)

[Gjest Gjest]

Jeg har en kamerat som ville vært den perfekte kjæresten, han er oppmerksom, romantisk, vi har de samme interesser, vi hygger oss veldig sammen, går på kino, i teater, trener, lager middag og sitter halve natta og skravler osv. Noen ganger irriterte det meg litt at jeg ikke bare kunne blitt forelska i denne fyren, men jeg følte overhode ingen ting annet enn vennskap for han.

Nå har jeg funnet Drømmemannen, en helt annen type en kompisen min. Han er verken særlig romantisk eller spesielt oppmerksom, men han får det til å krible i hele meg, og jeg blir helt myk i hele meg når han smiler til meg.

Han første her, brukte han blikket på samme måte som sistemann ? Dvs direkte og sannsynligvis lenge ?

[Aftenvandrer]

Jeg opplever at kvinner i stor grad har to personligheter ("å nei, Aftenvandrer, vi har mange fler, vi er så komplekse at dere menn aldri vil forstå") greit, dog likevel:

Den ene er modellen. Modellen læres opp av omgivelsene, ser sin mors og ofte mormors styrke som ideal for kvinner, og tenker at en fremtidig mann må ha noe av faren i seg, og lager en rasjonell forestilling om hva drømmemannen bør ha. Modellen vet hun burde forelske seg i den og den. Modellen vet hva foreldrene ønsker av henne. Hun ser den rolle hun selv ønsker å spille i et forhold, og også i det sosiale liv.

Men i henne, bor en følelse, en drivkraft jeg velger å kalle feminina. Feminina bare reagerer. Hun blir sur, og modellen vet nesten ikke hvorfor, det var en småting som ikke kan forklares eller legitimeres av modellen. Hun føler, og du ser henne i blikket på en kvinne som har sett noe hun vil ha, men som forsøker å gjemme blikket for omgivelsene som hun tror det er modellen som skal ha hovedrollen i.

Men feminina er ikke lett å forstå eller kontrollere. Hun forelsker seg uventet.

Ikke i den flotte rollemodellen som har deler av modellens far ved seg, men i han som har "det". Det er bare måten han er på. Hvordan klærne sitter. Hvordan han går og bruker blikket.

Modellen har i historien kastet riktig så formriktige og godt tenkte forlovelser over bord, når feminina har våknet og sett seg ut noe hun må ha.

Derfor er det min mening at det er modellen i trådstarter som med tanken griper at denne fyren burde hun like. Men feminina har mistet interessen. Hun hadde en kveld ute, og en natt, nå vil hun videre.

Takk for meg.

[Gjest Veronica Mars]

Likte teorien din jeg, Aftenvandrer. Det er i hvert fall litt sant i den.

[CiZi]

Jeg opplever at kvinner i stor grad har to personligheter ("å nei, Aftenvandrer, vi har mange fler, vi er så komplekse at dere menn aldri vil forstå") greit, dog likevel:

Den ene er modellen. Modellen læres opp av omgivelsene, ser sin mors og ofte mormors styrke som ideal for kvinner, og tenker at en fremtidig mann må ha noe av faren i seg, og lager en rasjonell forestilling om hva drømmemannen bør ha. Modellen vet hun burde forelske seg i den og den. Modellen vet hva foreldrene ønsker av henne. Hun ser den rolle hun selv ønsker å spille i et forhold, og også i det sosiale liv.

Men i henne, bor en følelse, en drivkraft jeg velger å kalle feminina. Feminina bare reagerer. Hun blir sur, og modellen vet nesten ikke hvorfor, det var en småting som ikke kan forklares eller legitimeres av modellen. Hun føler, og du ser henne i blikket på en kvinne som har sett noe hun vil ha, men som forsøker å gjemme blikket for omgivelsene som hun tror det er modellen som skal ha hovedrollen i.

Men feminina er ikke lett å forstå eller kontrollere. Hun forelsker seg uventet.

Ikke i den flotte rollemodellen som har deler av modellens far ved seg, men i han som har "det". Det er bare måten han er på. Hvordan klærne sitter. Hvordan han går og bruker blikket.

Modellen har i historien kastet riktig så formriktige og godt tenkte forlovelser over bord, når feminina har våknet og sett seg ut noe hun må ha.

Derfor er det min mening at det er modellen i trådstarter som med tanken griper at denne fyren burde hun like. Men feminina har mistet interessen. Hun hadde en kveld ute, og en natt, nå vil hun videre.

Takk for meg.

veldig bra!