Problemer med 2,5åringen. Trass og raseri

[Gjest Gjest]

Gutten vår er i ferd med å bli et monster. Han klikker HELT når han ikke får viljen sin og skriker, hyler, kaster seg mot meg for å bite og klore. Helt dyrisk. Han kaster ALT han kommer over veggimellom, selv smokken sin som han blir kjempelei seg for å miste. Jeg prøver å få kontakt med han, se han i øynene, men jeg blir rett og slett banket opp. Prøver på time out i trappa (noe vi nylig har innført) men det går ikke når han er slik. Dette skjer gjerne flere ganger i løpet av en time. Hva skal vi gjøre? Han liker også godt å bestemme over oss, og er veldig kommanderende og sjefete og klikker når vi ikke gjør som han vil. Vi har kanskje ikke vært så konsekvente før, men prøver på det nå. Trenger bare endel tips på hvordan...hva skal vi gjøre i slike situasjoner osv? Det hører med at barneghagen er stengt i juli, så det er først nå vi oppdager at det er så ille...han kjeder seg kanskje endel, men vi prøver å gjøre ting med han, samt at han klikker slik egentlig uansett om han har det kjempefint i lek, hvis det er noe som ikke går slik han vil. Jeg er skremt. Er jo nesten redd han. Det blir mye kjefting fra meg og endel hyling....desverre...og jeg prøver å ta han i fanget og holde han der til han roer seg ned. Beskytter meg ved å holde han fast samtidig som han ikke får rasert alt. prøver å spørre om han er lei seg, sint, vil ha kos osv. Han vil ALLTID kose etterpå.

[Chiquita]

Det er lett å være etterpåklok, men for alle andre så ser en her nødvendigheten av å være konsekvent i fra begynnelsen av...

Men tilbake til din situasjon.

Dere må bare fortsette å være konsekvente!

Det er dere som bestemmer, ikke ham.

La ham være sint, men pass på at han ikke skader seg selv eller andre (da er det greit å ta ham i fanget og la han "rase fra seg" der)

Time out i trappa... Hvorfor fungerer ikke dette?

Jeg har også en på 2,5 år, og selv om vi har vært konsekvente, så er han jo litt vrang og "trassig" alikevell.

Det hører med alderen.

Hos oss er det ikke noe problem å bruke time out.

Han kan være veldig sint, og forlate time out-stedet MANGE ganger (i begynnelsen i allefall, nå sitter han for det meste rolig), men vi som voksne må være konsekvente og stadig sette ham på plass.

Gir vi etter og lar ham forlate, så har han "vunnet frem" med sitt sinne og raseri. Og det er jo noe av det siste en vil...

Uansett -lykke til.

Det handler om hvem som "holder ut lengst" av dere. Og at han finner ut at denne oppførselen ikke fører frem

Og forresten - husk MASSE positiv tilbakemelding og oppmerksomhet når han ikke har disse raserianfallene!

[Gjest Peppa]

uff, trass....hvor skal jeg begynne.....

Har ei jente, ho er litt over 3 år nå, men har hatt trass siden juletider.

Jeg har vel kanskje ikke være den "beste" foreldre når det raste som verst. Enkelte dager var jeg så lei at jeg måtte heve stemmen til henne, ganske høyt også... Men helst prøvde jeg å unngå å krangle med henne.

Men det har stilnet litt nå.

Det var sånn:

"nå skal du bade"

"jeg vil ikke bade"

"jo, du må nok det ikveld"

"NEEEEEI!!!!!!!!!!!, dumme!!"

"neivel, da så bader vi litt senere"

"nei, jeg vil bade nå!!!!"

Og når jeg fylte i badekaret, så ville hun ikke bade igjen...

oj oj oj, og slik var det med alt.. viss vi skulle ha på klær, på besøk, dra hjem fra barnehagen, pusse tenner, legge seg....you name it.

hun ville ha prim på brødskiven og da hun fikk det, ville hun ikke ha det alikvel!

Nå har det gitt seg. vet ikke helt hva jeg gjorde, men trassen gir seg etterhvert som tiden går.

Man må prøve å holde roen, gå unna litt imens ungen raser. ikke gi dårlig oppførsel oppmerksomhet.

Når jenta mi skreik og var sint, så oversåg jeg henne.

Dersom jeg var sint tilbake, så ble det bare dobbelt så ille neste gang.

Om ungen ser at slikt ikke gis oppmerksomhet, så finner han ut at det ikke nytter å sitte å hyle i timesvis.

Jenta er ganske flink nå. kan ha sine stunder innimellom, men det blir sjeldnere og sjeldnere for hver gang.

Lykke til! det er hardt når det stormer som verst, men det går over! I promise

[Gjest senora]

3-åringen min hadde et voldsomt sinne en stund....Heiv leiker vegg i mellom og låg og sparka og hylte på gulvet. Hadde time-out flere ganger for dag...(Var da på rommet sitt) Nå er det lenge mellom hver gang dette skjer. Det kan gå uker, så den verste trassen er heldigvis over. Tror det er viktig å være konsekvent og ikke gi seg. Dårlig oppførsel skal ha konsekvenser, men de må få en advarsel først. "Hvis du ikke slutter å skrike/slå med en gang, så må du inn på rommet ditt) Sett deg ned på huk og opprett øyekontakt før du snakker til barnet med bestemt stemme. Hjalp meg senest i går da vi skulle handle mat. Gutten var en engel etterpå...Har noe å gjøre med at de vet at det kommer til å skje når du først har sagt det. Kom aldri med konsekvenser du vet du ikke kan gjennomføre. Lykke til, det vil nok roe seg hos deg også etterhvert.

[Hermula]

Jeg er enig i mange av svarene du har fått.

Viktig å være konsekvent. Prøv å vær rolig under utbruddene. Spør om hvorfor han er sint/ ble sint, og prøv å hjelp han med å finne svar. ... og sist men ikke minst, gi han masse oppmerksomhet på positiv oppførsel.

Hvordan er han forresten språklig? Sånn trass kan vel ofte være en reaksjon på å ikke bli forstått. Prøver han å si masse med ord som dere ikke skjønner???

[Gjest Elastica]

Jeg har også erfaring med en som har vært over gjennomsnittet sint, så kanskje jeg kan komme med noen konstruktive råd.

Det høres ut som han styrer mer enn han bør i hjemmet, siden du skriver at han liker å bestemme over dere, være sjefete, og kommanderende. Får han lov til det? I såfall må dere umiddelbart gjøre det klart at det er dere som bestemmer i huset. Det å være konsekvent er også kjempe viktig, og det er aldri for sent å begynne. Jeg forklarer alltid hvorfor jeg sier nei til en ting, da kan det være lettere for han å forstå sammenhengen. Nei, du kan ikke stå på stolen, for da kan du ramle ned. Nei, du kan ikke sitte på knærne ved bordet, for du skal sitte pent. Imidlertid synes jeg også det er greit at barna forstår at det er vi som bestemmer enkelte ting - uten å måtte forklare hvorfor, ellers risikerer man å få en som alltid skal forhandle og alltid ha en god forklaring - men dette er en balansegang dere må finne ut av.

Når det gjelder time out, har vi brukt det med forsiktighet og med godt resultat. Dersom det har vært fullstendige raseriutbrudd måtte jeg ta han på fanget og holde han til han roet seg. Aldri premiere slik vill atferd. Dersom han fikk hyleutbrudd, fikk han ikke være sammen med oss - men vi var ikke konsekvente på hvor han var - slik at han ikke forbandt et spesielt sted med noe dumt. Dette har fungert veldig greit. Han finner fort ut at han heller har lyst til å være sammen med oss, enn å være alene et annet sted.

Hvis det er en trøst er dette en periode som høyst sannsynlig kommer til å gå over. Vær tålmodig, kosekvent, premier aldri den atferden du vil til livs. Veldig mye ros dersom han klarer å "hente" seg inn igjen. Vi har også forsøkt å ignorere det når han gjør ting han ikke får lov til. Av og til går dette greit, av og til ikke. Lykke til.

[Tusenfryd]

Det er sikkert "toårsfølelsene" som slår til. Vi jobbet veldig med vår på snart 20 mnd og da vi var på helsestasjonen på vanlig kontroll tok vi opp dette. Hun hevet ikke et øyebryn da jeg la ut som alt var galt og hvordan. Fikk med litt lesestoff og det var veldig nyttig.

Det er vel ikke alt som passer på din situasjon eller unge - som det heller ikke passer på oss og vårt barn, men vi får ta med de tips vi kan få.

Jeg lærte at det meste av dette sinnet og trassen kommer av frustrasjon - og hos i hvert fall språkfrustrasjon. Så kan man jo ta med forståelsen og det dempet MIN frustrasjon og sinne i hvert fall (ja, jeg blir av og til sint jeg også!)

Og så senker vi skuldrene litt og siler viktige og ikkeviktige kamparenaer. Er ungen møkkete skal der bades, passer det bare inn i rutinen, så kan vi bade en annen dag. Vi har sendt avgå5rde i barnehagen med rare klær - viktigste er at ungen har klær på. Orker ikke lage kamp av to ulike sokker eller to ulike sko. Sånne ting er da ikke farlig? Nå har vi det stille og rolig, men det kommer nok perioder tilbake.

[Gjest Elastica]

Det er sikkert "toårsfølelsene" som slår til. Vi jobbet veldig med vår på snart 20 mnd og da vi var på helsestasjonen på vanlig kontroll tok vi opp dette. Hun hevet ikke et øyebryn da jeg la ut som alt var galt og hvordan. Fikk med litt lesestoff og det var veldig nyttig.

Det er vel ikke alt som passer på din situasjon eller unge - som det heller ikke passer på oss og vårt barn, men vi får ta med de tips vi kan få.

Jeg lærte at det meste av dette sinnet og trassen kommer av frustrasjon - og hos i hvert fall språkfrustrasjon. Så kan man jo ta med forståelsen og det dempet MIN frustrasjon og sinne i hvert fall (ja, jeg blir av og til sint jeg også!)

Og så senker vi skuldrene litt og siler viktige og ikkeviktige kamparenaer. Er ungen møkkete skal der bades, passer det bare inn i rutinen, så kan vi bade en annen dag. Vi har sendt avgå5rde i barnehagen med rare klær - viktigste er at ungen har klær på. Orker ikke lage kamp av to ulike sokker eller to ulike sko. Sånne ting er da ikke farlig? Nå har vi det stille og rolig, men det kommer nok perioder tilbake.

Min utheving.

Dette er jeg helt enig i, det er viktig å velge sine kamper med omhu.

Det er imidlertid viktig å ikke begynne å diskutere om det skal være det ene eller det andre tøyet, og så gi seg. Da lærer ungen at det hjelper å krangle seg til ting. Da ville jeg heller på forhånd latt barnet få velge tøy, uten innblanding.

[Furstina]

Just det sista har jag ett trick för: Be inte barnet välja en tröja bland alla, ta fram två tröjor och låt barnet välja bland dem. Då är valet lättare och de får känslan av att ha bestämt.

Fråga inte heller sådant som de inte får svara nej på.

Ex: Ska du borsta tänderna? Ja/Nej?

Du vill ju att barnet ska borsta tänderna så i stället säger du:

Nu är det dags att borsta tänderna.

eller så frågar du:

Ska vi plocka undan böckerna innan vi bortar tänderna, eller vill du borsta tänderna först och sen plocka undan?

Barnet får bestämma men du får både a) tandborstning och b) städning gjord - precis som du ville.

[Tusenfryd]

Lure tips, Furstina.

Akkurat når det gjelder tannpuss, er det dagens to kriger morgen og kveld. Jeg er kompromissløs og om ungen får traumer i femtenårsalderen får det heller være. Tenner skal pusses!

[Myrthel]

Jeg har vært igjennom 3 års trassen med to stykker og "holder på " med minstefrøkna nå.

Føler det går lettere for hver gang. Lærer jo hele livet.

Vi er meget konsekvente foreldre. Liker ikke uoppdragne og bråkete unger.

Her i huset har vi regler - og de SKAL følges, enten du er 3 år - eller over 30... sånn er det bare.

Er også veldig enig med Furstinas råd. Slik går vi frem også. 3 åringen er veldig kjolejente. Velger jeg en kjole - kan jeg regne med hyl og trass.. Det er ikke den kjolen hun vil ha.... osv.... Derfor tar jeg frem to kjoler (jeg syntes passer denne dagen) og lar henne velge mellom disse.. Frøkna er fornøyd - og "tror" at hun har bestemt.... Jeg er fornøyd... og "alle er glade".

Slik gjør jeg i flere situasjoner. Det er ikke snakk om å få velge mellom banan og sjokolade f. eks... Det er mellom banan og eple.... ( altså ting jeg anser som like gode).

Heller ikke mellom regnjakke og strikkajakke i regnvær... da er valget mellom den røde eller den rosa REGNJAKKA...

I situasjoner hvor hun ikke får eller kan velge taR jeg eller pappa`n et valg. Ender det med hyl og skrik, sier jeg ok - "bare hyl til du er ferdig" - så kan vi gjøre det vi skal etterpå.... Dette vet hun er dumt..lært av erfaring),og slutter fort å skrike... ( "Ferdig skrike nå mamma")

Jeg gjør ingenting for å få henne til å slutte å hyle, uten å si det hardt og bestemt et par ganger. Hun får aldri mer oppmerksomhet på det. Jeg går heller unna og sier at jeg ikke orker å være i nærheten av sånn hyling.. Er vi i butikk - bærer jeg henne bare mot bilen og sier hun får sitte der alene til hun slutter å hyle( hun slutter alltid med en gang jeg truer med å gå dit.... ) Kan jo ikke la henne "hylbæle" inne i butikker. Må jo tenke på andre også..

Er det for ille her hjemme, sier jeg at hun får sitte et sted vi ikke hører henne og hyle, og det er jo ikke noe gøy.... Da gir hun seg...

Men det er viktig å være "like blid" for oss voksne når hun kommer tilbake og sier hun er blid igjen. Da skal hun ikke "straffes og være alene mer". På den måten slutter hun fortere å bråke, hun vil jo være sammen med oss og få oppmerksomhet.

Vi snakker også ofte om at det er mamma og pappa som bestemmer... Hun vet det egentlig godt, men prøver seg jo selvsagt.

Nei, så mine anbefalinger er å være streng og konsekvent. Ikke gi deg, da har du tapt. Ikke la truslene være tomme... La de gjelde, hvis barnet ikke hører. Av den grunn må du finne trusler og straffer du kan gjennomføre.

så kan vi bade en annen dag. Vi har sendt avgå5rde i barnehagen med rare klær - viktigste er at ungen har klær på. Orker ikke lage kamp av to ulike sokker eller to ulike sko. Sånne ting er da ikke farlig?

Dette her er ikke jeg enig i. Et barn skal ikke få lov til å bestemme slike ting. Er det møkkete SKAL det bade. Ikke går man med "rare" klær og forskjellige sko og sokker heller. Der hadde jeg vært rimelig bestemt, ja...

Det gjelder jo å lære barna grunnleggende regler. Jeg mener at hvis man lar barna få bestemme for mye og la de få gjøre slike "rare" ting - utsetter man bare kampen... En dag må du lære barna at slik kan du ikke gå - og hva da????

(de vil jo bli mobbet....)

Og en liten ting til slutt. Jeg har jo lært at det ikke heter trassalder da...Det heter utviklings fase.. Det er faktisk helt naturlig for barnet å teste grenser for å bli mer beviste på seg selv som egen person.

Noen barn tester litt mer enn andre, og da gjelder det å være enda mer bestemte.

[Gjest Ikke innlogget Tusenfryd]

Jeg regner med at første gang mitt barn får høre i barnehagen hvor rart det er med to ulike sko, ja, så tenker den diskusjonen er ute av huset. Barnehagebarn MOBBER ikke, men at de lærer fra noen andre at det er merkelig det de har på seg, javel. Og selvsagt skal ungen vaskes, men de må da vel ikke alltid bade?

Poenget er at vi velger våre kamper, og at vi prioriterer ulike ting.