Gleder meg til det hele er over!

[-Alvildebrud-]

...av å tenke på, drømme om, planlegge og holde av tid og penger til bryllupet!

Sorry! Men det er slik jeg føler akkurat nå. Det skal bli sååå deilig når dagen er her og jeg bare kan slappe av og NYTE den!!!! Og ikke minst gleder jeg meg til minnene...

Men akkurat NÅ, nå er jeg bare trøtt på kværna som går i hodet på meg!

Føler meg bridzilla utbrent...

[Gjest Gjest]

Sånn følte jeg det også, og jeg var rimelig fed up mot slutten. Var glad jeg ikke skulle gjøre det flere ganger. Men det gikk ikke mange timene utpå søndagen etter bryllupet før jeg gjerne ville gjøre det en gang til!!!

[Gjest Gjest_Maya_*]

Dette tror jeg er heeelt normalt ja. Man har brukt masse tid og energi på å drømme, planlegge, fikse og ordne, så det er ikke rart at kroppen og hjernen sier stopp. Og da er det godt å få det ut på en eller annen måte. Får håpe du får litt tid til å slappe av frem til den store dagen da

PS: gelmte å logge inn.

[kathrine79]

Men når dagen har du glemt alt det du tenker nå Så blir det en superfantastisk godt planlagt dag Hus å slappe av og nyte!

Er på en måte godt å være ferdig med det, deilig å ha de gode minnene i bakhodet. herlig å være gift, bare å glede seg :rødme:

Nå ser jeg at jeg har skrevet mye av det samme som deg, men da er vi nok enige da

[-Alvildebrud-]

takk for støttende ord jenter! Godt å høre at det er like deilig når det er over - som jeg tror det blir!

*ikke mer bryllupssurfing ikveld*

[jente 79]

Jeg hadde også en periode hvor jeg bare var lei hele greia. Var så innmari mye som skulle sjekkes, ordnes og som ikke var som jeg hadde tenkt...

Men det gikk over og det var verdt det. Dagen var helt fantastsk

[Gjest Gjest_Sara_*]

Hva er det som tar så fryktelig lang tid med planleggingen?

Om man er utslitt etter dette kommer ann på hva man gjør det til selv.

Dette er jo fort gjort:

Bestille lokalet og kirke, snakke med presten/dommern

Sende ut inbydelser

Fikse klær til begge med tilbehør

Bestille mat, kaker, drikke mm.

Bestemme seg for hva slags farger duker, blomster og bordkort skal gå i.

Plassering av gjester.

Det gjelder å ikke hause opp alt til den store katastrofen om ikke alt stemmer der og da, det ordner seg, det ordner seg...

FERDIG!

For noen tar dette fra 1-2 år....

Jeg gjorde dette på 3 uker, og ALT ble perfekt!

[kathrine79]

Hva er det som tar så fryktelig lang tid med planleggingen?

Om man er utslitt etter dette kommer ann på hva man gjør det til selv.

Dette er jo fort gjort:

Bestille lokalet og kirke, snakke med presten/dommern

Sende ut inbydelser

Fikse klær til begge med tilbehør

Bestille mat, kaker, drikke mm.

Bestemme seg for hva slags farger duker, blomster og bordkort skal gå i.

Plassering av gjester.

Det gjelder å ikke hause opp alt til den store katastrofen om ikke alt stemmer der og da, det ordner seg, det ordner seg...

FERDIG!

For noen tar dette fra 1-2 år....

Jeg gjorde dette på 3 uker, og ALT ble perfekt!

Snakk om passende svar i en tråd... Det er forskjell på folk....

[Frk.L]

Snakk om passende svar i en tråd... Det er forskjell på folk....

Er det så ille å si dette da?

Tror hun er inne på noe jeg. Innimellom tror jeg rett og slett at jeg har hatt for god tid til planlegging, og at man da blir ekstra lei. Det har liksom okkupert tankene så lenge.

Tre uker er litt i underkant av hva jeg skulle ønske meg, men så lenge man hadde lokale og kirke tror jeg en tre-fire måneder er mer enn nok.

Jeg er også lei! Men igår var det nøyaktig en måned til, så det nærmer seg! Gleder meg mest til det er et par uker igjen og alle de mindre detaljene skal ordnes, sånn at vi kan nyte de siste dagene, og ikke minst Dagen (med stor D!).

[kathrine79]

Er det så ille å si dette da?

Syns det er litt unødvendig å gni det inn på den måten, til den slitne bruden som nå kanskje skjønner at det ble mye....

[Frk.L]

Syns det er litt unødvendig å gni det inn på den måten, til den slitne bruden som nå kanskje skjønner at det ble mye....

Joda.. Skjønner hva du mener.

Men strengt tatt sier (skriver) hun vel bare direkte det alle vi "langtidsplanleggere" har tenkt stille for oss selv..

[kathrine79]

Joda.. Skjønner hva du mener.

Men strengt tatt sier (skriver) hun vel bare direkte det alle vi "langtidsplanleggere" har tenkt stille for oss selv..

Trodde jeg var sent uten med planleggingen når jeg begynte å henge her på KG, men er glad jeg ikke satte igang med detaljplanlegging før ca 4 måneder før...

[-Alvildebrud-]

Joda.., jeg ser jo at det blir hva man selv gjør det til!

Men tre uker hadde vært for lite, 2 år for mye... Et sted i midten kanskje.

Godt å høre at det er fler med meg. Ække noe kult å plutselig bli så detaljfokusert - og dessuten ikke ville slutte!

:slåss: *krangler med meg selv*

Takk for alle beroligende ord jenter! Jeg vet det ordner seg og jeg gleder meg vilt til dagen er her!!

Også håper jeg alle andre som også "er lei" får til å nyte planleggingen og at vi rett og slett for ro i sjela frem til dagen..

Endret 12. juli 2007 av -Alvildebrud-

[Gjest Gjest]

Syns det er litt unødvendig å gni det inn på den måten, til den slitne bruden som nå kanskje skjønner at det ble mye....

Jeg synes det er viktig å være ærlig på dette jeg. Slik at de fremtidige brudene som er her inne vet hva de går til osv.

Selv planla vi vårt bryllup på tre måneder og hadde da veldig god tid.

Det er (som en her nevnte) akkurat det du gjør det til. Altså; dersom man stresser, så har man faktisk valgt det selv.

[jente 79]

Jeg var mest lei den mellomfasen... Når veldig mye var gjort, men stadig små detaljer som måtte sjekkes. Men før vi kunne begynne å handle inn og gjøre de siste forberedelsene.

Siste uka før bryllupet var egentlig bare fint. Da kunne vi slappe av og ordne de siste detaljene. Pluss pynting av lokalet da...

Jeg planla ikke aktivt før den siste tida. Men hadde en del negative overraskelser når det gjaldt hva som var på lokalet med mer. Dermed ble det litt mer som måtte ordnes, det gjorde at jeg ble litt lei.

Prøv å huske å slappe litt av siste uka, -Alvildebrud-. Så går det seg nok, og involver mannen. Min var veldig snill og omtenksom når han merket at jeg begynte å bli bryllupslei

[Gjest Gjest]

Og ikke glem kjærligheten mitt oppi alt stresset. Gi din kjære et kyss. Bestill "take away middag" og bruk frikvelden til det dere liker aller best. Det viktigste er at dere to har det bra sammen.

[Gjest Poeten]

Jeg hadde planer om å ta det med ro i dag, men neimen om jeg rakk det heller.

[Gjest Poeten igjen]

Små bekymringer plager oss gjerne i ledige stunder - straks vi setter oss i bevegelse, forsvinner de som en mygg.

Dette går så bra så

[-Alvildebrud-]

Små bekymringer plager oss gjerne i ledige stunder - straks vi setter oss i bevegelse, forsvinner de som en mygg.

Dette går så bra så

Så rett så rett....

:rødme:

[Frk.L]

Faktisk så synes jeg at jeg har vært usedvanlig behersket når det gjelder denne planleggingen.

Jeg startet veldig ivrig, men så var det liksom så lenge til (han fridde i mars ifjor, gifter oss nå i august) så det hele roet seg ned.

Og etterhvert så innså jeg at det slettes ikke var alle de små detaljene som var viktig. Det viktige var å booke kirke og festlokale, ordne mat og drikke, klær og blomster.

Alle disse tingene har vært veldig lett å bestemme, så egentlig har det ikke vært så mye å stresse med.

Det som etterhvert har tatt knekken på meg er alle andres overveldende interesse!!

Alle spør hele tiden. "Hvordan går det?" "Er dere i rute?" "Har du alt under kontroll nå?" "Er dere spente?" Osv. osv..

Kollegar, hans kollegaer, venner av foreldrene våre, resten av familien, og ikke minst vennene våre!

Det er jo godt ment, men jeg er faktisk lei av å snakke om og svare på spørsmål om bryllupet nå. Det er sikkert ekstra ille siden vi er først ute i gjengen, for det er så nytt for alle. Vi har ett vennepar som allerede er gift, og det er en befrielse å være sammen med dem for de maser ikke så mye!

Og jo mer andre maser om bryllupet, jo mer tenker jo jeg på det.

"Er vi i rute" "Har vi alt under kontroll?"..

Det var min lille tanke om hvorfor jeg er lei.

Det er ikke min skyld altså..