Deprimert etter utdrikningslag

[Gjest Gjestigjen]

Rundt påsken gjorde min samboer det slutt pga han manglet kjærestefølelser for meg. Vi prøver å være venner, men jeg har helt andre følelser for ham, så det er ikke lett. Jeg ønsker å gå videre, har vel gitt opp håpet der, og fikk vel bekreftet mitt eget ønske i helgen. Var i utdrikninslag til en venninne, vi er like gamle. det var vel 14 stk der. av disse 14 var alle unntatt meg gift, 1-2 barn eller barn på vei.. jeg følte meg som et utskudd, og selv om jeg vet det ikke er noe galt med meg, så tenkte jeg mye på dette - hvorfor er ikke jeg "der" - med familie, barn, etablert osv... ble regelrett deprimert, og enda mer såret og lei meg i forhold til min eks - for vi har hatt et fantastisk forhold, det sier både venner og han selv; et forhold som alle misunner - men så hjelper det så lite når han har vennefølelser, ikke kjæreste... uff, ble rotete dette - men lurer vel på om det er flere i min situasjon? følte meg som den eneste single barnløse i 30 årene i hele verden etter helgen..

[Gjest Nesten akkurat som deg]

Hehe, er stygt å si det, men jeg ble nesten litt "glad" da jeg leste innlegget ditt.. Jeg blir 33 til høsten, det har nettopp blitt slutt mellom min samboer gjennom 5 år og meg, og jeg har heller ingen barn. (Har ikke så lyst på noen heller, så akkurat dèt er forsåvidt greit nok..)

Jeg skjønner så godt hva du mener! "Alle" rundt meg er "godt gift" el. samboer, med hus, hjem, og gjerne barn. Og her sitter jeg.. snart 33, og må starte på scratch igjen.. Det er ikke så lett..

Men jeg tror ikke det er noe "galt" med oss.. Vi har bare vært uheldige Og tenk på alle som skilles.. Vi får prøve å tenke at "jaja, vi var i alle fall ikke gift og hadde barn".. Og vi er IKKE gamle..! Vi bare føler oss litt sånn akkurat nå.. Men vi er nok ikke alene, tror jeg.. Det er nok maaaaange flere single, barnløse 33-åringer der ute.. Og mange av dem (oss) er nok helt sikkert superlykkelige!

Så - en til deg.. Du er ikke alene..

[Gjest Gjesten]

Eg er nett fylt 32, singel og barnlaus og begynner aa avfinne meg med det, men det har vore ein lang prosess. Lenge sidan det blei slutt med min sambuar, vi var saman i 5 aar, og det er 5 aar sidan det blei slutt. Har hatt nokre kjaerestar og nokre kortare forhold sidan, men ingenting som har vart lenger enn 6 mnd. Men eg pleier sei at eg heller vil vere aleine og vente paa det som er perfekt for meg, enn aa vere aleine i eit forhold. Og no er eg endeleg villig til aa vente paa den som er perfekt for meg (nei, ikkje ein som er perfekt, men som matche meg perfekt), og ikkje haste inn i nye forhold som ikkje er liv laga. Og det er heilt ok.

[Gjest Gjest]

Dere er ikke alene. Jeg kjenner flere over 30 som hverken er gift eller har barn.

Sånn som jeg ser det har de det mye bedre enn mange jeg kjenner i forhold. Vi har så lett for å henge oss opp i normene til hva vi skal ha oppnådd. Du skal være gift, du skal ha barn osv osv.

Men det er mange som er sammen med noen bare fordi de er redde for å være alene... Jeg vil heller være lykkelig alene enn ulykkelig sammen med noen.

Det ordner seg nok

[Gjest Nok en singel Bridget]

Du er ikke alene!

Jeg nærmer meg de 33 selv og ble dumpet av min samboer etter 4 års samboerskap. Ingen barn...

Det er håp for oss også, selv om mange kjekke menn er opptatt. Mange av de blir single igjen når de nærmer seg 40 eller har bikket over 40. Dessuten finnes det da en del kjekke unge menn igjen som har latt jobb og karriere gå foran alt, men som nå endelig er klar for å treffe en kvinne.

La oss håpe det.

Vi kan se til eldre menn eller til yngre...