Gjest Gjest_adele_* Skrevet 10. juli 2007 #1 Skrevet 10. juli 2007 Er virkelig i tvil om jeg vil ha han.. er skikkelig lei meg og fortvilet. er jo for sent å snu nå! gifter meg om en måned!! Vi har vært kjærester i seks år. har en treåring sammen og begge er 22 år gamle.. hatt det veldig greit sammen.. men i det siste føler jeg ikke jeg elsker han som jeg burde. jeg ser alle feilen hans, ønsker han kunne gjøre alt han ikke gjør. føler ingen gode følelser og har null sexuel tiltrekning mot han. kunne virkelig ønske han var anderledes. sånn som mer romantisk,, eller at han kunne vise følelser sånn at jeg kan føle meg elsket. tristbla.gif jeg er dessuten hel hol etter andre gutter og har møtt en del menn der jeg tenker etterpå: søren at jeg har kjæreste. dette sluker meg levende. er helt fortvilet. plis si at dette er normalt og at det går over
Gjest Gjest Skrevet 10. juli 2007 #2 Skrevet 10. juli 2007 En eneste ting du må gjøre. Avlyse bryllupet mens du kan. Du kan gjøre det nå og avbestille alt sammen, og du slipper en skillsmisse om et år. Ingen grunn til å at skal holde en mann for narr og gifte deg på feil grunlag.
Gjest Bellatrix Skrevet 10. juli 2007 #3 Skrevet 10. juli 2007 Kalde føtter er helt normalt, men dette var kanskje litt i overkant. De fleste forandrer seg mye i slutten av tenårene og begynnelsen av 20-årene. Har dere vokst litt fra hverandre? Har ikke noen råd annet enn at du må finne ut, og det fort, om du mener forholdet er liv laga og om du virkelig vil gifte deg med han.
Gjest Gjest_adele_* Skrevet 10. juli 2007 #4 Skrevet 10. juli 2007 huff. jeg tørr virkelig ikke ta DET store steget og slippe verdens største bombe rett før bryllupet.. han aner ingenting. har holdt alt inn meg. han tror jeg har hatt PMS lenge... hva om jeg virkelig prøver å få det til å funke. aksepterer at jeg ikke har funnet drømmemannen og ... går det ikke så går det ikke.. men tenk hvis det går bra da.. huff dette høres nok helt på trynet ut
Gjest Gjest Skrevet 10. juli 2007 #5 Skrevet 10. juli 2007 Kom deg ut jente, du er ikke klar, og la han få sjans til å finne seg en som virkelig elsker han. Og at du finner en du virkelig elsker. Skal ikke føles sånn..... Lykke til
Rosalie Skrevet 10. juli 2007 #6 Skrevet 10. juli 2007 De jeg kjenner som har hatt det slik rett før bryllupet, har vært gift i meget kort tid før separasjonen var et faktum. Og de skulle ønske de hadde turt å avlyse hele greia. Å gå opp kirkegulvet og si "ja" når du vet at det er feil, er visst helt jævlig. Og de ser ikke tilbake på bryllupet med glede i det hele tatt.
Gjest Bellatrix Skrevet 10. juli 2007 #8 Skrevet 10. juli 2007 huff. jeg tørr virkelig ikke ta DET store steget og slippe verdens største bombe rett før bryllupet.. han aner ingenting. har holdt alt inn meg. han tror jeg har hatt PMS lenge... hva om jeg virkelig prøver å få det til å funke. aksepterer at jeg ikke har funnet drømmemannen og ... går det ikke så går det ikke.. men tenk hvis det går bra da.. huff dette høres nok helt på trynet ut Som sagt så høres dett ut som mer enn kalde føtter. Avlys bryllupet. Skulle dere likvele holde sammen så kan dere gifte dere når dere er klare for det.
la Flaca Skrevet 10. juli 2007 #9 Skrevet 10. juli 2007 Kom deg ut jente, du er ikke klar, og la han få sjans til å finne seg en som virkelig elsker han. Og at du finner en du virkelig elsker. Skal ikke føles sånn..... Lykke til Nå må dere tenke på alderen til jenta da. Hun er bare 22 og har allerede vært sammen med fyren i 6 år, og ble i tillegg mamma som 19-åring. Jeg syns ikke det er rart at du tviler og får hetta og føler du gjør en tabbe hvis du gifter deg nå. Og syns ikke du skal ta forhastede beslutninger. Bryllupet har tydeligvis lagt press på deg, og jeg vet ikke hva jeg ville gjort med det. Er det ingen vei utenom? Utsette bryllupet et års tid og se om du kan finne tilbake til han igjen? Lykke til! Vanskelig dette.
Gjest Gjest_adele_* Skrevet 10. juli 2007 #10 Skrevet 10. juli 2007 Min kjære treåring var ikke planlagt da. og denne tvilen er kommet den siste måneden og jeg kan jo ikke bestemme hva jeg vil føle! Dessverre..
Leo Skrevet 10. juli 2007 #11 Skrevet 10. juli 2007 De jeg kjenner som har hatt det slik rett før bryllupet, har vært gift i meget kort tid før separasjonen var et faktum. Og de skulle ønske de hadde turt å avlyse hele greia. Å gå opp kirkegulvet og si "ja" når du vet at det er feil, er visst helt jævlig. Og de ser ikke tilbake på bryllupet med glede i det hele tatt. Jeg signerer dette og kan legge til at jeg snakker av erfaring...
Nabodama Skrevet 10. juli 2007 #12 Skrevet 10. juli 2007 huff. jeg tørr virkelig ikke ta DET store steget og slippe verdens største bombe rett før bryllupet.. han aner ingenting. har holdt alt inn meg. han tror jeg har hatt PMS lenge... hva om jeg virkelig prøver å få det til å funke. aksepterer at jeg ikke har funnet drømmemannen og ... går det ikke så går det ikke.. men tenk hvis det går bra da.. huff dette høres nok helt på trynet ut Det kan godt hende han føler det samme som du. Ta en prat med ham, men ikke bus ut med alt, bare føl deg litt fram.
Gjest Gjest_adele_* Skrevet 10. juli 2007 #13 Skrevet 10. juli 2007 prøvde å si til mamma ot jeg ville utsette det. hun ble kjempesur. utsette nå! hvor dum går det ann å bli! var den responsen. så jeg bare viftet det vekk og sa neida bare glem det og begynte å snakke om noe annet.. vi ville ha fler barn, det var grunnen til at vi hoppet ut i bryllupsplaner. selv om jeg ikke er klar for fler barn nå lenger da, , og vi var jo sikker på at vi ville ha hverandre... så.. nei må nok bare finne meg i mitt egen dumme sinn og skjebne, kanskje prøve å snakke med en god venninne (som sagt, INGEN har aning) eller kanskje jeg skal prøve å snakke med den kommende brudgom...
Gjest Gjest Skrevet 10. juli 2007 #14 Skrevet 10. juli 2007 Hvorfor i all verden må dere gifte dere? Avlys bryllupet. Det er ikke meningen at folk skal gifte seg på slike premisser kan du skjønne. Det finnes massevis av men i havet og du er bare helt i starten på livet! Ikke kast bort tiden på menn som ikke gir deg noe spesielt ekstra og verdifullt i hverdagen. Si bye-bye. :kaffe:
Nabodama Skrevet 10. juli 2007 #15 Skrevet 10. juli 2007 prøvde å si til mamma ot jeg ville utsette det. hun ble kjempesur. utsette nå! hvor dum går det ann å bli! var den responsen. så jeg bare viftet det vekk og sa neida bare glem det og begynte å snakke om noe annet.. vi ville ha fler barn, det var grunnen til at vi hoppet ut i bryllupsplaner. selv om jeg ikke er klar for fler barn nå lenger da, , og vi var jo sikker på at vi ville ha hverandre... så.. nei må nok bare finne meg i mitt egen dumme sinn og skjebne, kanskje prøve å snakke med en god venninne (som sagt, INGEN har aning) eller kanskje jeg skal prøve å snakke med den kommende brudgom... Det er forresten veldig vanlig å få kalde føtter rett før brylluppet, nettopp fordi det er et stort skritt. Man blir tvunget til å tenke gjennom endel ting, hvordan livet blir i framtida osv. Det kan være skremmende å tneke på at man skal dele resten av livet med denne personen, og da blir det gjerne til at man fokuserer mer på de negative egenskapene enn de positive. For man må jo være helt sikker på at man gjør det rette?! Tenk litt på om disse følelsene ville kommet nå om dere ikke skulle gifte dere. Det kan hende at de dukker opp nettopp pga det store skrittet dere skal ta. Om dere skulle fortsette å være samboere uten at noe hadde forandret seg, ville du kanskje ikke hatt disse følelsene......
Gjest TuttaCalcutta Skrevet 10. juli 2007 #16 Skrevet 10. juli 2007 ¨Kommunikasjon er jo alfa og omega i et forhold, så hadde jeg vært deg hadde jeg snakket med "brudgommen" og få avlyst bryllupet til dere hadde eventuelt funnet ut om dere skal fortsette forholdet. Dere er unge, så slike valg er ikke like enkle å ta. Lykke til
Gjest Gjest Skrevet 10. juli 2007 #17 Skrevet 10. juli 2007 Uff, vanskelig dette. Jeg vet faktisk ikke hva jeg ville gjort i din situasjon. Var forholdet bra inntil disse tankene dukket opp for en måned siden? Har du aldri vært i tvil før? Har du blitt betatt av en annen? Har det skjedd noe spesielt i forholdet deres?
Gjest Gjest_Adele_* Skrevet 10. juli 2007 #18 Skrevet 10. juli 2007 Uff, vanskelig dette. Jeg vet faktisk ikke hva jeg ville gjort i din situasjon. Var forholdet bra inntil disse tankene dukket opp for en måned siden? Har du aldri vært i tvil før? Har du blitt betatt av en annen? Har det skjedd noe spesielt i forholdet deres? ja vi har hatt det bra vil jeg si. men er kanskje først nå jeg har begynt å kjenne ordentlig godt etter. men vi har hatt litt problemer med det at han ikke kan vise følelser. at jeg ikke har følt meg elsket. nå har jeg lært at an elsker meg. for han viser det gjennom å gjøre ting for meg i form av tjenester. rydde, vaske, ordne opp. mens jeg er en person som trenger nærhet og kosing og fine komplimenter. noe han ikke får til i det hele tatt. selv om jeg vet han viser kjærlighet på en annen måte lengter jeg etter nærhet. og i det siste har jo jeg vært ute av meg og hissig pga dette styret inni hodet mitt. og da blir jo han også hissig. så det har ikke vært bra det.
Gjest TuttaCalcutta Skrevet 10. juli 2007 #19 Skrevet 10. juli 2007 ja vi har hatt det bra vil jeg si. men er kanskje først nå jeg har begynt å kjenne ordentlig godt etter. men vi har hatt litt problemer med det at han ikke kan vise følelser. at jeg ikke har følt meg elsket. nå har jeg lært at an elsker meg. for han viser det gjennom å gjøre ting for meg i form av tjenester. rydde, vaske, ordne opp. mens jeg er en person som trenger nærhet og kosing og fine komplimenter. noe han ikke får til i det hele tatt. selv om jeg vet han viser kjærlighet på en annen måte lengter jeg etter nærhet. og i det siste har jo jeg vært ute av meg og hissig pga dette styret inni hodet mitt. og da blir jo han også hissig. så det har ikke vært bra det. Kanskje dere burde gå terapi?
Gjest Gjest Skrevet 10. juli 2007 #20 Skrevet 10. juli 2007 Virker som dere har hatt det bra bortsett fra at du savner nærhet. Kanskje han ikke har forstått hvor mye fysisk nærhet, kjærtegn og kjærlige ord betyr for deg. Et langvarig forhold har gode og dårlige perioder. Hvis man klarer å løse problemene kan det styrke forholdet og man er bedre rustet til å takle det neste gang problemer dukker opp. Jeg synes du skal gi han en sjangs. Jeg ville heller vurdert å utsette bryllupet enn å avlyse det. Selv om du ikke er klar til å gifte deg nå, trenger ikke det å bety samlivsbrudd. Jeg synes terapi hørtes ut som et godt forslag. Uansett ville jeg tenkt på det et par dager til før jeg tok en så viktig beslutning. Lykke til!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå