Gjest Alkohol og manglende respekt Skrevet 10. juli 2007 #1 Skrevet 10. juli 2007 Hva gjør man med menn som ikke viser respekt for dama i fylla? Det er så lett å bortforklare og si man ikke mente det, skylde på fylla osv. Men dette begynner å bli slitsomt. Han flørter med andre damer, og bryr seg ikke om hvor jeg er/hva jeg gjør osv. Derimot når vi er edru er han kjempesnill. Hva gjør jeg?
Leo Skrevet 10. juli 2007 #2 Skrevet 10. juli 2007 Enten tar han tak i alkoholproblemet sitt, og et problem vil jeg kalle det når han åpenbart ikke har helt kontroll og det går ut over andre på denne måten, eller så må du kvitte deg med hele fyren.
Gjest Gjest Skrevet 10. juli 2007 #3 Skrevet 10. juli 2007 Har flere ganger tenkt på å bryte, men det er så vanskelig når han, i upåvirket tilstand, er verdens beste kjæreste. Samtidig så er det vanskelig å stole på han når han oppfører seg slik, hater at han går ut uten meg o.l. Har nok blitt en liten kontrollfreak etterhvert..
Ce'Nedra Skrevet 10. juli 2007 #4 Skrevet 10. juli 2007 Han må rett og slett slutte å drikke så mye. Typen min var også sånn, helt til han gjorde noe så ille at han forsto at han rett og slett ikke tålte alkohol. Nå drikker han sjelden og lite.
Gjest TS Skrevet 17. april 2008 #5 Skrevet 17. april 2008 Fant igjen denne gamle tråden, og ville si at dette fortsatt er et aktuelt problem. Var jeg som startet tråden. Hvordan skal jeg få han til å fårstå?? Jeg kommer ikke til å gå fra han, og gir han sjangser på sjangser. Så hvordan kan jeg bryte mitt eget mønster for å endre hans?
Gjest Gjest Skrevet 17. april 2008 #6 Skrevet 17. april 2008 Han får velge. Enten får han kutte ut å drikke, eller så får han kutte ut deg. Jeg hadde aldri funnet meg i å bli behandlet som dritt. At man har drukket er ingen unnskyldning for å gjøre dumme ting. Gjør man dumme ting i fylla, så lar man være å drikke. Så enkelt er det. Jeg hadde aldri vært sammen med en som ikke skjønte dette.
DDuck Skrevet 17. april 2008 #7 Skrevet 17. april 2008 Jeg hadde heller ikke funnet meg i det... Også skjønner jeg ikke hvordan du klarer å gi han så mange sjangser når han stadig viser at han ikke klarer å gjøre det bedre... Det er tillitsbrudd i mine øyne og ganske så alvorlig også... Samtidig skjønner jeg at du ikke vil gå fra han, men det må da finnes en grense for hvor mye dritt du tåler fra han? huff...
Gjest *Mim* Skrevet 17. april 2008 #8 Skrevet 17. april 2008 Han må velge. Jeg synes ikke du skal fortsette å være sammen med han om han ønsker å fortsette på denne måten.
Gjest Frk Åberg Skrevet 17. april 2008 #9 Skrevet 17. april 2008 Jeg støtter de andre her. Man kan ikke unnskylde seg med at man hadde drukket. Han gjør et valg når han drikker så mye. Skjønner han ikke hva det gjør med deg, eller ser han det, men bryr seg ikke om det? Har dere satt dere ned og pratet rolig og ordentlig om dette? Hvis dere ikke klarer det, er det en mulighet å ta kontakt med ditt lokale familiekontor? Jeg vil tro at det da er lettere å la den andre snakke ordentlig ut, og at man lettere kan forstå den andre, fordi det er vanskeligere å avbryte hverandre og begynne å krangle da.
Inwe Skrevet 17. april 2008 #10 Skrevet 17. april 2008 Helt enig med alle andre! Han må velge. Deg eller kong alkohol!
Gjest Gjest Skrevet 17. april 2008 #11 Skrevet 17. april 2008 Har ei venninne med samme problem, dvs hadde. Hun ba ham velge, enten henne eller alkoholen, og fyren valgte henne!
Gjest TS Skrevet 17. april 2008 #12 Skrevet 17. april 2008 Takk alle sammen. Jeg vet jo at dere har rett, men er så vanskelig. Skal snakke med han når han blir edru....
Gjest Frk Åberg Skrevet 17. april 2008 #13 Skrevet 17. april 2008 Takk alle sammen. Jeg vet jo at dere har rett, men er så vanskelig. Skal snakke med han når han blir edru.... Mener du du med det at han er full akkurat nå? I så fall ville jeg blitt alvorlig bekymret for alkoholvanene hans.
Sølvpilen Skrevet 17. april 2008 #14 Skrevet 17. april 2008 Takk alle sammen. Jeg vet jo at dere har rett, men er så vanskelig. Skal snakke med han når han blir edru.... Drikker han midt i uken også, siden du sier at du skal snakke med han, når han blir edru? Hvis han vet at du aldri vil gå fra han, så kan det være en av grunnen, til at han ikke forbedrer seg.
Gjest TS Skrevet 17. april 2008 #15 Skrevet 17. april 2008 Drikker han midt i uken også, siden du sier at du skal snakke med han, når han blir edru? Hvis han vet at du aldri vil gå fra han, så kan det være en av grunnen, til at han ikke forbedrer seg. Han jobber nattevakt på hotell, så har skiftordning med noen uker jobb, og noen uker fri. Derfor drikker han midt i uka, selv om jeg jobber man-lør. Han er full akkurat nå, festa i går, og fortsatte når han våknet. Akkurat dette skjer heldigvis ikke ofte. Men vi har vært sammen i 4år, og det er siste året dette med alkohol har vært et problem. Han kan plutselig gå noen mnd. uten å drikke også, men når han først får i hodet at han vil feste, ja, så gjør han det.
Gjest Gjest Skrevet 17. april 2008 #16 Skrevet 17. april 2008 Han jobber nattevakt på hotell, så har skiftordning med noen uker jobb, og noen uker fri. Derfor drikker han midt i uka, selv om jeg jobber man-lør. Han er full akkurat nå, festa i går, og fortsatte når han våknet. Akkurat dette skjer heldigvis ikke ofte. Men vi har vært sammen i 4år, og det er siste året dette med alkohol har vært et problem. Han kan plutselig gå noen mnd. uten å drikke også, men når han først får i hodet at han vil feste, ja, så gjør han det. når man repparer om morgenen er vi lit inne på ett påbegynnende problem. søk på medavhengighet. for deg, å se om du kjenner deg i gjenn , gjør du det så begynner du å bli dratt med i noe som ikke er så morsomt for deg,
Gjest Gjest-M- Skrevet 17. april 2008 #17 Skrevet 17. april 2008 Å skylde på fylla, er en dårlig unnskyldning. Så sant man ikke drikker seg fullstendig fra sans og samling, vet man hva man gjør akkurat når man gjør det. Hvis han ikke er villig til å endre drikkevanene sine for deg, har han et alkoholproblem.
Nigo-san Skrevet 18. april 2008 #18 Skrevet 18. april 2008 Fant igjen denne gamle tråden, og ville si at dette fortsatt er et aktuelt problem. Var jeg som startet tråden. Hvordan skal jeg få han til å fårstå?? Jeg kommer ikke til å gå fra han, og gir han sjangser på sjangser. Så hvordan kan jeg bryte mitt eget mønster for å endre hans? Tror du ikke muligens dette kan være litt av problemet? At han er klar over at du ikke kommer til å gå fra ham, og at evt trusler om dette kun er tomme trusler? At han i realiteten kan fortsette som før, uten at det får konsekvenser for ham? Jeg synes ærlig talt dette høres skummelt ut. Når han drikker til rare tider, reparere, du omtaler alkoholbruken det siste året som et "problem", og han ikke klarer å styre oppførselen i fylla.... det blir litt for mye til at jeg ser på dette som normalt, i hvert fall. Jeg tipper at du kommer til å gå lei. Før eller siden. Og for din egen skyld håper jeg det blir før, for dette høres ikke særlig hyggelig ut... Synes han selv at dette ikke er noe problem? Eller er han villig til å se kritisk på alkoholforbruket sitt, eventuelt søke hjelp? Hvis han benekter å ha et problem, eller hevder at du bare overdriver, så tviler jeg på at forholdet er liv laga.
Gjest TS Skrevet 18. april 2008 #19 Skrevet 18. april 2008 Tror du ikke muligens dette kan være litt av problemet? At han er klar over at du ikke kommer til å gå fra ham, og at evt trusler om dette kun er tomme trusler? At han i realiteten kan fortsette som før, uten at det får konsekvenser for ham? Jeg er klar over at dette kan være problemet. Men jeg er jo så glad i han, at jeg ikke vil gå fra han. Er så redd for å "skremme" han ved å gå fra han, så vil han ikke kjempe/forandre seg for å få meg tilbake. Er jo det jeg vil.... Et annet problem er at jeg ikke orker å krangle, vil heller ha en unnskyldning og bli ferdig med det. Jeg klarer ikke være sur så lenge i gangen, og da blir det jo aldri orden på dette.
Gjest Gjest-M- Skrevet 18. april 2008 #20 Skrevet 18. april 2008 Jeg er klar over at dette kan være problemet. Men jeg er jo så glad i han, at jeg ikke vil gå fra han. Er så redd for å "skremme" han ved å gå fra han, så vil han ikke kjempe/forandre seg for å få meg tilbake. Er jo det jeg vil.... Et annet problem er at jeg ikke orker å krangle, vil heller ha en unnskyldning og bli ferdig med det. Jeg klarer ikke være sur så lenge i gangen, og da blir det jo aldri orden på dette. Hvis du er så glad i han, og ikke vil miste han, så la være å spørre på et forum hva du skal gjøre. Du lar han behandle deg sånn, og er dermed en del av problemet. Du må bare ta et valg, enten sette hardt mot hardt, eller finne deg i ha det sånn all den tid du er sammen med han. Enkelt og greit.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå