Har aldri blitt kjent med stebarnet..

[Gjest Gjest]

Sitter her og ser stebarnet slenge i sofaen, pappaen er på jobb i kveld så det er bare oss to her i stuen, mitt barn på samme alder har venner på besøk på rommet, fellesbarn sover trygt..

Jeg sitter å tenker tilbake, og undres på hvorfor ting er blitt som de er blitt..

Jeg har vært stemor i 8-9 år nå, kom inn i bildet lenge etter bruddet, allikevell ble jeg behandlet som grunnen til det.. Lang historie, men da jeg etter etpar år ble gravid bestemte mor seg for at hun skulle flytte å gå på skole. Hun sa rett ut at det lå henne tungt for hjertet at eksen hennes hadde etablert seg på nytt og startet ny familie før henne, for dette var hennes store ønske for seg selv og barnet hennes.. og siste stikk til meg var da hun sa at hennes barn ikke kom til å få samme søskenfølelse for mitt barn som de barn hun eventuellt kom til å få. Hun begynte aldri på skole, og foreslo at far kom til byen 80mil unna for samvær.. I ettertid har jeg også fått høre at jeg ikke må tro at det er noe slags søskenrelasjon mellom hennes barn og mitt særkullsbarn..

Mitt særkullsbarn har alltid vært tilstede for stesøskenet, lagt sine ting til side og lagt til rette, men fått lite igjen..

Stebarnet har alltid trekt seg unna meg, i perioder ikke tålt at jeg laget brødskiven engang, selv er jeg en forkjemper for at stebarn skal være vellkommen og inkludert og kan med hånden på hjertet si at jeg har jobbet hardt for stebarnet og familierelasjonene!!

For første gang ser jeg at mitt eldste barn gir blaffen og gir opp, går sine egne veier, stesøsken må gjerne være med, men må da ta insjiativ selv, men kjeder seg heller og surfer på kanaler og data..

Far er på jobb fordi feriesamværet skal være senere i sommer.

Jeg ser at stebarnet er fullstendig utenfor familien når far ikke er til stede, jeg ser et barn som jeg ikke kjenner, et barn jeg aldri har fått følelsesmessig respons hos, trist, og litt ubehagelig å ha en "fremmed" fjorttis i huset.. Jeg kjenner også at jeg gir opp, det har vært mange år med kamp, og tenker med meg selv at hun fikk det som hun ville, barnet bryr seg ikke om andre enn faren her i huset, om vi skulle forsvinne ut av bildet så ville det ikke gjøre noen forskjell..

Hvorfor ble det slik....

[la Flaca]

Hvorfor ble det slik....

Hvis dere har prioritert samværet som flesteparten av gjengen på KG anbefaler så syns jeg ikke det er rart det er blitt sånn. Dere har kanskje fokusert for mye på relasjonen mellom far og barn?

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Nei laflaca, vi har ikke det, vi har vært sammen som en hel familie, ikke noe sirkuspappa her i gården nei.. Har fulgt spent med tråden til Epica, og har meniger som samsvarer med dine og etpar andre der inne - tørr ikke en gang tenke på hvordan forholdene hadde vært om vi skulle latt stebarnet styre oppmerksomheten til faren ved hvert samvær, slik min manns eks vil at det skal være.. Barnet har hatt samvær her hos oss, far sa at det kom ikke på tale å ta samvær i byen de flyttet til, vi er en familie her tross alt

[Gjest også stemor]

Ja, hvorfor ble det sånn?

Ikke lett å svare på den der, men en ting er sikkert, og det er at det er ikke enkelt å være hverken stemor/ far, stebarn eller stesøsken. Mye skal til for å få det til å fungere for alle parter, noe som er vrient hvis ikke alle de involverte voksne partene samarbeider.

Mannen min har også en X som har lagt all sin vilje i å trenere forholdet mellom far og barn. Hun har prøvd sitt beste på å styre vår familie og forhold. Både far og jeg hadde et veldig godt forhold til barna, å dette tålte ikke barnas mor. Far har gått mange runder med barnas mor for å få til et samarbeid, noe som alltid har blitt trenert. Far maktet til slutt ikke lenger å ta den evinnelige kampen med mor. Resultatet av det er at vi idag har noe kontakt med eldstemann, mens den yngste har vi ikke sett nå på 4 år. Veldig synd, for jeg vet at savnet er der både for far og barn. Spesiellt synd er det at barna opplever at de svikter mor ved å ha et godt forhold til far. Ingen barn skulle være nødt til å oppleve det.

Men at du ts nå sitter alene med ditt stebarn, gir deg jo en fin mulighet til å prøve å snakke med stebarnet. Er du heldig så får du h*n på gli. Snakk om barnets interesser osv. Sett fokus litt på stebarnet ditt. H*n har det nok ikke enkelt hvis h*n føler at ved å være "venn" med deg så svikter h*n mor.

[Gjest Søs]

Hvem er alle disse fæle diologiske mødrene? For det er jo alltid der feilen ligger. Fedrene gjør sitt beste og går alle de harde rundene med biologisk mor .. og stemødrene er supersnille og inkluderende ..

Hvem er så disse fæle biologiske mødrene? For de må det være mange av i Norges land .. det er bare å lese noen tråder på KG, så får man litt innblikk ...

[Gjest Søs]

Mente selvsagt biologiske mødre ..

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Ja gjest, jeg kunne benytte anledningen å prate med stebarnet, men tilogmed når jeg stiller spørsmål som man ikke skulle kunne svare ja og nei på, så er det bare ja og nei å få til svar.

Søs, det er vel slik at de som har et greit forhold til biologisk mor ikke skriver inn her, og leter du etter negative tråder om fedre så finner du de også