Nye naboer

[Birgitte]

Vi har nylig fått nye naboer, en familie på tre. Guttungen på seks står parat i vår hage hver gang vi kommer hjem og venter på oss. Han er ikke til å bli kvitt, han virker som om han kunne flyttet inn til oss når som helst. Jeg synes dette er koselig, han er en søt og trivelig gutt og jeg har ingen problemer med å sette grenser for når han må gå og når han er velkommen.Han kan i grunnen bare være her når vi er hjemme, vi har jo våre egne barn i sviv uansett og det er jo hyggelig å ha noen å leke med.

Men for å komme til poenget: Far til gutten er tydeligvis beskjemmet over at han stadig er hos oss, og unnskylder seg med at de kommer jo tross alt fra blokk, så han er mest vant til å sitte inne å se tv og spille data.

Er det en normal holdning? Har oppvekst i blokk så dårlige vilkår og er det greit som en unnskyldning for noe som helst?

[Gjest Gjest]

Så teit.

Da skulle dere sett hvordan de barna jeg besøkte i Latin Amerika bodde..

Hva man er vant til har ingen ting med at man bor i blokk å gjøre- slike holdninger virker usunne, plasserer ansvaret på ett lite barn..

[Gjest Kristin_]

Merkelig unnskyldning fra farens side. Det eneste er jo at man gjerne ikke kjenner naboene på samme måte i en blokk som i et nabolag så han har kanskje ikke "trening" i å omgås naboer. Men små unger er jo gjerne sånn uansett da, de vil gjerne være sosiale og kjenner gjerne ikke sin besøkelsestid. Vært ute for liknende unger selv, og de har ikke bodd i blokk før

[Gjest lillebøll]

Kanskje han ikke vet hva han skal si? Synes vel det hele er litt flaut.

[Brukernavn]

Kanskje han ikke vet hva han skal si? Synes vel det hele er litt flaut.

Det tror jeg også. Hvis du formidler for ham det du formidlet til oss, så tror jeg det ville gjøre ting enklere for ham (og deg).

[Gjest Lovely, ikke innloget]

Vi har nylig fått nye naboer, en familie på tre. Guttungen på seks står parat i vår hage hver gang vi kommer hjem og venter på oss. Han er ikke til å bli kvitt, han virker som om han kunne flyttet inn til oss når som helst. Jeg synes dette er koselig, han er en søt og trivelig gutt og jeg har ingen problemer med å sette grenser for når han må gå og når han er velkommen.Han kan i grunnen bare være her når vi er hjemme, vi har jo våre egne barn i sviv uansett og det er jo hyggelig å ha noen å leke med.

Men for å komme til poenget: Far til gutten er tydeligvis beskjemmet over at han stadig er hos oss, og unnskylder seg med at de kommer jo tross alt fra blokk, så han er mest vant til å sitte inne å se tv og spille data.Er det en normal holdning? Har oppvekst i blokk så dårlige vilkår og er det greit som en unnskyldning for noe som helst?

For min del så har jeg kunnet sende barna ut i hagen å leke rimelig tidlig i livet deres fordi vi har enebolig i et stille område og jeg føler jeg har oversikt over barna, men jeg hadde ikke kunne sende dem like tidlig ut hvis vi bodde i 5 etasje i en blokk, kan det være noe slikt han tenker på

[Gjest Gjest]

At han er vant til å sitte inne og se tv har er da sikkert ikke fordi han har bodd i blokk, men fordi det har vært enklest for foreldrene.

Jeg er oppvokst i blokk selv, og bor nå i blokk med mine to barn. Men er det noe jeg ikke opplever så er det at ungene sitter inne. De er ute uansett vær. På besøk hos naboer. Løper rundt blokka, leker på lekeplassen og storkoser seg i skogen rett bak.

Her er det mange unger ute hele tiden og liv til langt på kveld. Kan ikke skjønne at det skal være et hinder for å være ute det å bo i blokk.

[Helen]

Jeg har selv bodd i blokk da jeg var lita, men jeg var da ikke noe mer inne enn de ungene som vokste opp i eneboliger. Vi hadde alltids noe å finne på ute selv om vi ikke hadde egen hage.

[Gjest celine]

Bor man i blokk, er det jo mer opp til foreldrene hvor mye utetid barna skal ha den tiden de er for små til å klare å gå ut og inn alene. Det kan jo derfor tyde på at disse foreldrene ikke har vært særlig innstilt på at gutten skulle få utetid - i og med at han ikke har fått dette da de bodde i blokk..

Bor selv i 4 etasje i blokk med to barn, og de er sjelden inne.

Minstemann har, frem til nylig, vært for liten til både å nå opp til ringeklokka, samt få opp døra selv. Jeg har da tatt med meg en bok og satt meg et sentralt sted for å lese. Gutten har lekt med andre barn og jeg har vært tilgjengelig når han har hatt behov for det.

Nå klarer han ringeklokka selv, men ikke døra.

Han er ute alene, og jeg flyr opp og ned trappene som en jojo

Får bare se positivt på det - jeg får iallefall trim