hvordan akseptere at man blir dumpet?

[Gjest sliten og redd for fremtiden]

har nettopp fått beskjed av min samboer gjennom mange år (6 1/2 år) at han ikke vil mer. han føler at det er noe som mangler, og må være litt alene. han har flyttet ut, og jeg er ikke helt sikker på hvor han faktisk skal bo. det har gått under to døgn.

jeg vet at mye at problemet ligger hos meg, jeg har vært usikker på om han virkelig har vært glad i meg, sjekket mobilen etter "bevis", kontrollert ham med spørsmål, stadig trodd han har vært utro - selvom han ikke har vært det. Nå har han fått nok, og gått.

jeg har tryglet og bedt om en ny sjangse, sagt at jeg har forstått at det er meg som må forandre meg, spilt på alle de følelsene jeg kan, hans dårlige samvittighet, mulige tvil etc. i dag har jeg ikke hørt fra ham i det hele tatt, og jeg kjenner at jeg bare savner ham. har lyst til å ringe, sende meldinger, snakke meg vei tilbake inn i forholdet. jeg har innrømmet alt ovenfor ham, lagt meg helt flat, og bedt om tilgivelse. han vil ikke.

kan noen fortelle meg hvordan dette skal kunne gå over? etter så mange år, så mange drømmer, fremtidsplaner og gode dager, netter - hvordan kan ett menneske bestemme seg slik? hvorfor må det gå utover meg? jeg vil bare skru tiden tilbake, lengter etter ham, savner ham og er livredd for at han ikke kommer tilbake til meg.

er den beste taktikken nå å ikke ta kontakt i det hele tatt?

[Gjest Gjest]

Hvis han ikke vil-så vil han ikke.

Jeg vet det er helt forferdelig vondt-men du kan ikke eie ham.

[Nabodama]

Jeg skjønner at du ikke har det greit.....men har du virkelig holdt på sånn i over 6 år???

Må si han har vært tålmodig, og du burde for lenge siden ha sluttet med å kontrollere ham og lete etter "bevis".

Dette forholdet må ha vært utrolig slitsomt for ham, og nå har han visst fått nok. Var det en bestemt situasjon som fikk det til å flyte over for ham, eller kom dette etter at han hadde tenkt på det en stund?

Han har jo opplevd deg slik i over 6 år, selv om dere også har hatt gode stunder. Likevel må han jo ha følt på dette i alle disse årene, og jeg tror nok det skal mye til at han kommer tilbake.

Du må ihvertfall la ham være i fred en stund framover.

Så får du se hva som skjer.

[Gjest sliten og redd for fremtiden]

Jeg skjønner at du ikke har det greit.....men har du virkelig holdt på sånn i over 6 år???

Må si han har vært tålmodig, og du burde for lenge siden ha sluttet med å kontrollere ham og lete etter "bevis".

Dette forholdet må ha vært utrolig slitsomt for ham, og nå har han visst fått nok. Var det en bestemt situasjon som fikk det til å flyte over for ham, eller kom dette etter at han hadde tenkt på det en stund?

Han har jo opplevd deg slik i over 6 år, selv om dere også har hatt gode stunder. Likevel må han jo ha følt på dette i alle disse årene, og jeg tror nok det skal mye til at han kommer tilbake.

Du må ihvertfall la ham være i fred en stund framover.

Så får du se hva som skjer.

hei, takk for svar.

jeg har dessverre vært slik i mer eller mindre 6 år, med noen lengre gode perioder innimellom. jeg er klar over at dette er mitt problem, og vi har snakket om det mange ganger underveis. jeg har lovet bot og bedring, og vi har gått videre. vi hadde en skikkelig krangel forrige helg, jeg var bortreist med jobben. tror det var det som fikk begeret til å renne over. kom hjem fra tur og han sa det var nok best slik.

sjekket selvsagt mobilen hans da, og fant en meld fra en jente som jeg skjønner han flørter med. etter ett par dager klarte jeg ikke å la være å si noe, han ble rasende selvsagt - og skuffet. jeg forstår at det sikkert er spennende å flørte og få/gi oppmerksomhet når det ikke føles riktig hjemme. samtidig så har han sagt i denne prosessen at det ikke er, og har aldri vært en annen dame for ham. og at meldingene med henne var bare tull - hun er bare en venninne.

jeg skulle bare ønske det var noe jeg kunne si eller gjøre som fikk han til å forstå at jeg ikke vil noe annet enn å forandre meg og ha det bra med ham.

jeg hadde ikke trodd at han skulle gå, vi har kjøpt ny leilighet for kort tid siden og alt var planlagt, han ville ha barn etc.

hva i all verden skal jeg gjøre nå? vil bare han tilbake.....

[Gjest Bellatrix]

Jeg skjønner at du ikke har det greit.....men har du virkelig holdt på sånn i over 6 år???

Må si han har vært tålmodig, og du burde for lenge siden ha sluttet med å kontrollere ham og lete etter "bevis".

Dette forholdet må ha vært utrolig slitsomt for ham, og nå har han visst fått nok. Var det en bestemt situasjon som fikk det til å flyte over for ham, eller kom dette etter at han hadde tenkt på det en stund?

Han har jo opplevd deg slik i over 6 år, selv om dere også har hatt gode stunder. Likevel må han jo ha følt på dette i alle disse årene, og jeg tror nok det skal mye til at han kommer tilbake.

Du må ihvertfall la ham være i fred en stund framover.

Så får du se hva som skjer.

Enig. Du har oppført deg veldig dumt. Gi han fred nå. Ikke ta kontakt. Ombestemmer han seg må du la han ta initiativet til at dere prøver på nytt.

[Gjest Bellatrix]

jeg skulle bare ønske det var noe jeg kunne si eller gjøre som fikk han til å forstå at jeg ikke vil noe annet enn å forandre meg og ha det bra med ham.

Det du kan gjøre er å oppsøke psykolog. Da viser du han at du tar tak i livet ditt og prøver å gjøre noe. Så får du håpe han gir deg en ny sjanse.

[Nabodama]

hei, takk for svar.

jeg har dessverre vært slik i mer eller mindre 6 år, med noen lengre gode perioder innimellom. jeg er klar over at dette er mitt problem, og vi har snakket om det mange ganger underveis. jeg har lovet bot og bedring, og vi har gått videre. vi hadde en skikkelig krangel forrige helg, jeg var bortreist med jobben. tror det var det som fikk begeret til å renne over. kom hjem fra tur og han sa det var nok best slik.

sjekket selvsagt mobilen hans da, og fant en meld fra en jente som jeg skjønner han flørter med. etter ett par dager klarte jeg ikke å la være å si noe, han ble rasende selvsagt - og skuffet. jeg forstår at det sikkert er spennende å flørte og få/gi oppmerksomhet når det ikke føles riktig hjemme. samtidig så har han sagt i denne prosessen at det ikke er, og har aldri vært en annen dame for ham. og at meldingene med henne var bare tull - hun er bare en venninne.

jeg skulle bare ønske det var noe jeg kunne si eller gjøre som fikk han til å forstå at jeg ikke vil noe annet enn å forandre meg og ha det bra med ham.

jeg hadde ikke trodd at han skulle gå, vi har kjøpt ny leilighet for kort tid siden og alt var planlagt, han ville ha barn etc.

hva i all verden skal jeg gjøre nå? vil bare han tilbake.....

Sånn som det kan høres ut her, så har du hatt grunn til å tro at han har flørtet med andre?

I så fall ligger problemet like mye, eller mer hos ham. Har du ikke følt deg trygg på ham fordi du har visst at han har flørtende kontakt med andre bak din rygg, så er det helt naturlig å bli mistenksom og ikke ha tillit.

Å ha en "venninne" å flørte med når det er problemer hjemme, trenger du ikke å ha forståelse for. Å drive å tulle med andre er ikke ok. Sånt noe skaper usikkerhet.

Er det sånn han har holdt på, kan du heller være glad det er over, slik at du er fri til å finne en mann som ikke trenger flørtevenner ved siden av forholdet.

[Gjest sliten og redd for fremtiden]

Det du kan gjøre er å oppsøke psykolog. Da viser du han at du tar tak i livet ditt og prøver å gjøre noe. Så får du håpe han gir deg en ny sjanse.

jeg er bare så redd for at han skal glemme meg fort. jeg vet at vi må snakke sammen mange ganger når det gjelder det praktiske, men hva skal jeg gjøre i mellomtiden? vil bare ringe ham, høre stemmen hans og kjenne armene hans omkring meg igjen.

samtidig så lurer jeg på hvor han er, med hvem, kommer han til å lete etter en ny osv. jeg vet at DET er kjernen i problemet, så jeg skal ikke spørre ham om noe slikt, jeg jobber med meg selv når det gjelder det hele dagen.

jeg klarer bare ikke å se at dette kan gå over, jeg får helt panikk over tanken på at han ikke vil være sammen med meg.

[Gjest sliten og redd for fremtiden]

Sånn som det kan høres ut her, så har du hatt grunn til å tro at han har flørtet med andre?

I så fall ligger problemet like mye, eller mer hos ham. Har du ikke følt deg trygg på ham fordi du har visst at han har flørtende kontakt med andre bak din rygg, så er det helt naturlig å bli mistenksom og ikke ha tillit.

Å ha en "venninne" å flørte med når det er problemer hjemme, trenger du ikke å ha forståelse for. Å drive å tulle med andre er ikke ok. Sånt noe skaper usikkerhet.

Er det sånn han har holdt på, kan du heller være glad det er over, slik at du er fri til å finne en mann som ikke trenger flørtevenner ved siden av forholdet.

hadde det nå enda vært så vel at jeg hadde hatt en grunn til å tro at han har hatt andre på si..... dette er den eneste meldingen jeg har kommet over som jeg egentlig har kunnet si noe på, og jeg skulle jo egentlig ikke ha sett den i det hele tatt.

samtidig så har jeg alltid forsvart mine handlinger ovenfor meg selv og sagt at dersom han ikke har noe å skjule så burde ikke det ha noe å si...... Mens han har tenkt at dersom jeg stoler på ham så burde jeg ikke ha noe behov for å sjekke slikt i det hele tatt. da burde det holde at han sier det ikke er noen annen, og at han elsker meg. rasjonelt sett er jeg jo enig i det, men i praksis så har jeg ikke klart å slappe av.

jeg vet at jeg burde ha gitt ham tillitt fra dag 1, og at dersom han mot formodning hadde vært utro, krysset noen grenser iforhold til andre etc. så vil det være hans problem.... ikke mitt. men det er så lett å si i etterkant. nå angrer jeg bare dypt, og tenker så dum jeg har vært. hadde jeg bare gjort slik og slik, og sagt sånn og ikke sånn så hadde vi hatt verdens beste forhold. og han hadde vært her hjemme med meg nå.....

herregud for et mess, jeg klarer ikke å forstå at det er sant.....

[Gjest Bellatrix]

Sånn som det kan høres ut her, så har du hatt grunn til å tro at han har flørtet med andre?

I så fall ligger problemet like mye, eller mer hos ham. Har du ikke følt deg trygg på ham fordi du har visst at han har flørtende kontakt med andre bak din rygg, så er det helt naturlig å bli mistenksom og ikke ha tillit.

Å ha en "venninne" å flørte med når det er problemer hjemme, trenger du ikke å ha forståelse for. Å drive å tulle med andre er ikke ok. Sånt noe skaper usikkerhet.

Er det sånn han har holdt på, kan du heller være glad det er over, slik at du er fri til å finne en mann som ikke trenger flørtevenner ved siden av forholdet.

Dette er jeg enig i, men sånn som jeg forsto det var dette noe som skjedde nylig, men hun har lekt detektiv hele tiden.

[Nabodama]

hadde det nå enda vært så vel at jeg hadde hatt en grunn til å tro at han har hatt andre på si..... dette er den eneste meldingen jeg har kommet over som jeg egentlig har kunnet si noe på, og jeg skulle jo egentlig ikke ha sett den i det hele tatt.

samtidig så har jeg alltid forsvart mine handlinger ovenfor meg selv og sagt at dersom han ikke har noe å skjule så burde ikke det ha noe å si...... Mens han har tenkt at dersom jeg stoler på ham så burde jeg ikke ha noe behov for å sjekke slikt i det hele tatt. da burde det holde at han sier det ikke er noen annen, og at han elsker meg. rasjonelt sett er jeg jo enig i det, men i praksis så har jeg ikke klart å slappe av.

jeg vet at jeg burde ha gitt ham tillitt fra dag 1, og at dersom han mot formodning hadde vært utro, krysset noen grenser iforhold til andre etc. så vil det være hans problem.... ikke mitt. men det er så lett å si i etterkant. nå angrer jeg bare dypt, og tenker så dum jeg har vært. hadde jeg bare gjort slik og slik, og sagt sånn og ikke sånn så hadde vi hatt verdens beste forhold. og han hadde vært her hjemme med meg nå.....

herregud for et mess, jeg klarer ikke å forstå at det er sant.....

Jo, det er klart det har noe å si at du hele tiden har sjekket mobilen hans ++. Du har jo gitt klart uttrykk for mistillit og at du ikke i det hele tatt stoler på ham, eller det han forteller deg.

Du har på den måten nedvurdert hans kjærlighet til deg, og det må ha skuffet ham mye. I tillegg har du hele tiden vist ham at han er et dårligere menneske i dine øyne enn han egentlig er.

Sånne ting gjør noe med en person, vet du.

[Gjest sliten og redd for fremtiden]

Jo, det er klart det har noe å si at du hele tiden har sjekket mobilen hans ++. Du har jo gitt klart uttrykk for mistillit og at du ikke i det hele tatt stoler på ham, eller det han forteller deg.

Du har på den måten nedvurdert hans kjærlighet til deg, og det må ha skuffet ham mye. I tillegg har du hele tiden vist ham at han er et dårligere menneske i dine øyne enn han egentlig er.

Sånne ting gjør noe med en person, vet du.

Sukk, har bare lyst til å ringe ham og si unnskyld for alle anklagelser og all mistroing... Hvordan skal jeg få ham til å forstå at jeg mener alvor? Sukk....

er det mulig å være så dum som det jeg har vært?

[Gjest Gjest]

Det har liten hensikt å fortelle deg her at du har gjort noe dumt. Det vet du sikkert selv.

Han har kanskje ikke vært så forutsigbar og til å stole på da, i og med at han har fått deg til å føle deg så usikker på ham?

Uansett, det er best å la ham være helt i fred og ikke ta kontakt.

Håper du finner deg andre menn som du føler deg helt trygg med etterhvert.

[Gjest Pax]

Det har liten hensikt å fortelle deg her at du har gjort noe dumt. Det vet du sikkert selv.

Han har kanskje ikke vært så forutsigbar og til å stole på da, i og med at han har fått deg til å føle deg så usikker på ham?

Uansett, det er best å la ham være helt i fred og ikke ta kontakt.

Håper du finner deg andre menn som du føler deg helt trygg med etterhvert.

Det trenger jo ikke ha noe med mannen å gjøre, hvis man er sjalu og usikker som person. Noen er det.

Om TS vil prøve å få mannen tilbake, synes jeg hun virkelig skal jobbe for å bli kvitt sjalusien. Ikke på egenhånd, det har tydeligvis ikke fungert, men f.eks ved hjelp av psykolog. Vis at du virkelig tar tak i problemene, og vil jobbe for å få et bra forhold, men uten å mase. Masing vil sannynligvis bare drive han lenger bort.

[Gjest Eugene Onegin]

Man aksepterer det så enkelt er det. Jeg kan ikke fordra mennesker som ikke greir og akseptere at det er slutt. Er det slutt er det slutt.

det er ikke akkurat hjerne kirugi.

[Jalp]

Du er selvfølgelig ikke alene om å gjøre de feilene du beskriver. Poenget er at du må lære av det.

Ved din atferd har du vist han at du ikke stoler på han. Det lyser mistillit av dette, og derfor drar han. Jeg kjenner en som var i et tilsvarende forhold, der han ble kryssforhørt hver gang han hadde vært på reise i forbindelse med jobben. Mobiltelefonen ble sjekket og hun gikk til og med til en kollega av mannen for å vite om han visste noe.

Han var jo ikke utro, men sa en gang til meg at så lenge han var vist så lite tillit, så kunne han likegodt ha seg noen sidesprang. Ikke lenge etter hadde han forlatt sin samboer, og han fortalte meg at den direkte årsaken var den fundamentale mangelen på tillit.

Lær av dette og la han gå. Ta med deg dine erfaringer videre i livet.

[Gjest Gjest]

Man aksepterer det så enkelt er det. Jeg kan ikke fordra mennesker som ikke greir og akseptere at det er slutt. Er det slutt er det slutt.

det er ikke akkurat hjerne kirugi.

Jeg kan ikke fordra mennesker ikke evner å forstå andre menneskers følelser. Man må sette seg inn i hvordan andre har det og prøve å forstå dem ut fra det. Så enkelt er det.

Det er ikke akkurat hjernekriurgi.

[Gjest Brunhilde unplugged]

Jeg kan ikke fordra mennesker ikke evner å forstå andre menneskers følelser. Man må sette seg inn i hvordan andre har det og prøve å forstå dem ut fra det. Så enkelt er det.

Det er ikke akkurat hjernekriurgi.

Men TS evner ikke å forstå andre menneskers følelser. Hun har sjekket og sjekket og sjekket og...

Nå heter det at "jeg skal forandre meg", "jeg mener alvor" og "jeg har gjort noe dumt". Det varer hvor lenge? Til han er tilbake og du lar sjalusien få overtak enda en gang?

Jeg tror toget er kjørt og jeg tror du er skyld i det selv. Svelg det og gå videre. Søk hjelp for sjalusien din slik at den ikke ødelegger neste forhold også, det er det beste du kan gjøre både for deg selv og en eventuell partner...

[Rosalie]

Jeg tror også som flere over her at toget er kjørt. Han har endelig kommet seg videre, noen flørte-SMSen beviser. Og etter 6.5 år med mistroenhet, sjalusi og sjekking, må jeg si at jeg unner han å komme seg ut av det forholdet der. Du har nok misbrukt din siste sjanse med denne mannen. Men du bør oppsøke hjelp ti å takle den sjalusien din, ellers kommer du til å være ensom for resten av livet. Veldig få er så tålmodig som din eks.

[Gjest sliten og redd for fremtiden]

Jeg tror også som flere over her at toget er kjørt. Han har endelig kommet seg videre, noen flørte-SMSen beviser. Og etter 6.5 år med mistroenhet, sjalusi og sjekking, må jeg si at jeg unner han å komme seg ut av det forholdet der. Du har nok misbrukt din siste sjanse med denne mannen. Men du bør oppsøke hjelp ti å takle den sjalusien din, ellers kommer du til å være ensom for resten av livet. Veldig få er så tålmodig som din eks.

Takk alle dere for tilbakemeldingene. Jeg vet at det er ingen unnskyldning det jeg har gjort, og vil søke hjelp for dette.

Jeg skal la ham være ifred, og håper livet en dag blir bedre for oss begge.

Igjen, takk for ærlige tilbakemeldinger.