Vi forskjellsbehandles

[Gjest Gjest_Frustrert_*]

Sitter her og må bare lufte frustrasjonen min...

Min søster og jeg blir, så til de grader, forskjellsbehandlet av min mor at jeg vurderer å bryte all kontakt.

Jeg føler jeg "straffes" fordi jeg er gift, og min søster og mor er bestevenninner fordi begge to er enslige.

Noen få eksemler er

* Hun har på de siste to årene fått spandert ferie til Thailand, 3 ganger til Tyrkia, 4 ganger til danmark og nå skal de snart til Hellas sammen (ja, dette er iløpet av kun 2 år....)

* Min mor handlet så og si alt av barneutstyr til henne da hun var gravid.

* Hun har fått bil (3 år gammel passat stasjongvogn)

* Min mor har stilt opp som gratis dagmamma hver dag siden gutten var 6mnd.

* kom en gang med 3 poser klær til min søsters barn, mens mitt barn fikk ett par strømper...

Ellers så er hun ofte å handler mat for å fylle opp min søsters kjøleskap, fyller bensin på bilen, betaler regningerne hennes, osv....

Hun har sittet barnevakt for vårt barn 1 gang, har aldri tid fordi hun skal passe sitt andre barnebarn -"dere er jo to, dere trenger jo ikke gå ut begge to samtidig"

Hver gang jeg har tatt det opp med henne at jeg synes det er urettferdig slik hun behandler oss får jeg bare svar "ja, men du har jo svigerforeldre"

(svigerforeldrene mine er i samme gata som henne, stiller aldri opp hvis vi trenger hjelp)

Jeg føler jeg straffes fordi jeg er i ett forhold, og at jeg/vi derfor aldri trenger avlastning eller hjelp.

Innrømmer gjerne at jeg er både bitter og misunnelig på min søster...

Er dette helt ok situasjon, eller har jeg rett i å reagere??

[Donpedro]

Jeg synes du har rett til å reagere. Samtidig er det nok naturlig at hun får noe mer hjelp enn deg slikd et er nå. Men ikke SÅ mye, synes jeg.

[Gjest =tentacle=]

Det der er helt hårreisende forskjellsbehandling. Flott at hun stiller opp hvis din søster har behov for ekstra hjelp som enslig mor, men hun går langt ut over det som er både rimelig og vanlig, og skal hun være så spandabel med tid, penger og andre ressurser, burde noe av det kommet det andre barnebarnet og den andre datteren til gode også.

Ser for meg at moren din har gått litt inn i en nestenforeldrerolle for din søsters barn, en rolle som det ikke er plass for i din familie, som er komplett med to foreldre. Hun føler nok at det er lettest å være inkludert og involvert hos din søster, og at det er mest behov for henne der. Men det er svært ubetenksomt og lite hyggelig å gjøre forskjell i en slik skala. Jeg hadde også villet trekke meg vekk.

[Gjest Lady M]

Den forskjellsbehandlinga du skriver om synes ikke jeg er akseptabelt i det hele tatt. Og jeg hadde nok tatt det opp med dem med begge til stede. Nevnt alle "goder" søsteren din har fått kontra det du har fått. Kanskje din søster hjelper din mor når hun kan, eller er en god venninne når moren deres er ensom?

Men jeg undres over at deres mor virkelig er så raus. Jeg hadde nå virkelig hatt problemer med å tatt imot alt det du nevner uansett om jeg hadde vært alenemor eller gift.

Men er det ikke deilig å være selvhjulpen, så slipper man å stå i takknemlighetsgjeld til noen? Vi hadde så og si aldri hatt barnevakt, fikk aldri økonomisk støtte fra mine foreldre (heller tvert om) og takket pent nei til støtte fra hans foreldre. Gjett at vi er glade for det i dag. Vårt liv har vi bygget opp selv og skylder ingen noe. Det er en deilig følelse....

[Gjest Blondie65]

Jeg synes dette var voldsomt.

Bortsett fra å ta det opp med henne og kanskje din søster nok en gang er det nok dessverre lite du kan gjøre med det.

Jeg skjønner veldig godt at det er bittert, foreldre kan av og til være utrolig blinde.

Jeg fatter heller ikke at argumentet mot å sitte barnevakt hos dere er at dere er to og trenger ikke gå ut sammen. Neivel, men en gang i mellom har man vel KANSKJE lyst til det også?

Den enste trøsten får være at du er et selvstendig individ som ikke er avhengig eller gjør deg avhengig av andres hjelp hele tiden.

Endret 7. juli 2007 av Blondie65

[Gjest Emera]

Men er det ikke deilig å være selvhjulpen, så slipper man å stå i takknemlighetsgjeld til noen? Vi hadde så og si aldri hatt barnevakt, fikk aldri økonomisk støtte fra mine foreldre (heller tvert om) og takket pent nei til støtte fra hans foreldre. Gjett at vi er glade for det i dag. Vårt liv har vi bygget opp selv og skylder ingen noe. Det er en deilig følelse....

Det der synes jeg var vel mye den andre veien. Kommer man i takknemlighetsgjeld til sine foreldre fordi de passer barnebarna av og til? Men dere om det.

Ellers synes jeg trådstarters mor er utrolig urettferdig, og temmelig naiv som mener hun gjør rett her.

[Gjest Jytte]

Jeg hadde aldri funnet meg i brøkdelen av det du har funnet deg i. Hvis moren min hadde gjort noe sånt mot meg så hadde jeg brutt all kontakt med henne til hun forhåpentligvis fikk tenkt seg om og innsett hvor urettferdig hun oppfører seg.

Selv har jeg vært enslig mor en periode - men fikk aldri spesialbehandling av mine foreldre av den grunn. Hvis jeg måtte få hjelp - så fikk søsknene min akkurat det samme .. Aldri gjorde mor og far forskjell på oss ..

Det at en er enslig mor idag betyr ikke at man er en stakkarslig person som trenger spesialbehandling .. Jeg fatter ikke at søsteren din kan sitte å ta imot sånn som dette - men hun har det vel som plommen i egget, tenker jeg ..

Fatter ikke at foreldre kan oppføre seg på den måten - og risikere å miste de andre barna fordi de får for seg at det ene barnet trenger så mye mer hjelp enn de andre ...

Snart kommer den dagen da dine barn oppdager at din søsters barn får ting og tid av mormor som de ikke får .. det er utrolig sårt for barn å oppleve .. Og din mor risikerer selvsagt at hun også skyver dine barn fra seg ved å favorisere din søster og hennes barn på denne måten ..

Rett og slett horribel oppførsel av henne .. som jeg aldri hadde funnet meg i ..

[Gjest Blondie65]

Det der synes jeg var vel mye den andre veien. Kommer man i takknemlighetsgjeld til sine foreldre fordi de passer barnebarna av og til? Men dere om det.

Nei det gjør man ikke. Det som jeg og flere mener er at man i alle fall vet med seg selv at man ikke trenger almisser fra andre for å få ting til å gå rundt. Det er tross alt ikke "nødhjelp" moren her driver med, men å opprettholde et "luksus" behov med flere dyre ferier uten at det en gang drypper på den andre datteren.

Personlig hadde ikke jeg hatt samvittighet til å leve på min mor på din måten hvis jeg visste at det ikke var mulig dele tilsvarende med min(e) andre søstre/brødre.

[Gjest beekeeper]

Fatter ikke at foreldre kan oppføre seg på den måten - og risikere å miste de andre barna fordi de får for seg at det ene barnet trenger så mye mer hjelp enn de andre ...

Snart kommer den dagen da dine barn oppdager at din søsters barn får ting og tid av mormor som de ikke får .. det er utrolig sårt for barn å oppleve .. Og din mor risikerer selvsagt at hun også skyver dine barn fra seg ved å favorisere din søster og hennes barn på denne måten ..

Rett og slett horribel oppførsel av henne .. som jeg aldri hadde funnet meg i ..

Dette er et godt poeng.. Hvordan er det med barna, har de reagert på dette, eller er de ikke så gamle enda? det er veldig sårt for et barn å bli forskjellsbehandlet, og hvis dette er tilfelle (eller kommer til å bli) så synes jeg ivertfall du burde ta det opp med din mor..

[Gjest TS]

TS her.

Takk for svar, bra å se at det ikke er bare jeg som reagerer..

Mitt barn er 8mnd og min søsters 18mnd.

Da hun ble gravid flyttet hun hjem til min mor, så hun hadde hjelp 24t i døgnet til hun flyttet for seg selv igjen (da barnet var 15mnd), men bor 5min gange fra hverandre, så fyker inn og ut dørene ennå.

Hver gang min mor har trengt hjelp til maling, klipping av plen/hekk, flytting osv er det jeg og min mann som har hjulpet til, min søster har ALDRI leét en finger.

Fra vi var små er det jeg som tok ansvar og hjalp til hjemme, aldri min søster.

Og ja, min søster nyter det... Hun legger ut til alle hvor mye økonomisk støtte hun får som alenemamma, og i.o.m min mor betaler så mye for henne sitter hun igjen med mye mer enn det vi gjør i måneden..

[Annie]

Dette hadde jeg absolutt ikke funnet meg i!!

Jeg ville skrevet ned alt du vet søsteren din har fått, og det du har fått, og levert lista til din mor.

Hva skjer den dagen søsteren din får følge? Eller om du blir alene??

[la Flaca]

Jeg syns det er veldig rart at moren deres ikke har større sans for rettferdighet. Dette er jo helt ekstremt. Jeg syns faktisk skikkelig synd på deg, for du må jo nesten føle at hun ikke er like glad i deg eller at du betyr mindre for henne.

Du bør fortelle i klartekst akkurat hva du tenker og føler rundt det der, og forstår hun det ikke da så får hun ta følgene av det. Jeg skjønner veldig godt at du har lyst til å trekke deg unna. Men gi det litt tid.

[Ian]

Du har all rett til å reagere. Veldig mange gode inlegg og råd, men en ting jeg er redd for at det hele vil dreie seg over til det materealistiske ved saken? Er du sjalu for det meste pga tingene og penge hun får, eller er det selve kjerleiken?

[Minni-Mus]

Jeg synes at du reagerer rett. At din søster som alenemor får litt mere hjelp og støtte enn deg som er i forhold, kan jeg skjønne godt. Men det virker jo meget drastisk for en forskjell hun gjør på dere... Og hvorfor vil hun ikke stulle opp og være bestemor for ditt barn?? rart synes jeg....

Virker som om det ligger noe mer bak dette. Er de sjalue på deg som har en mann? Jeg tror at søsteren din kommer til å slite den dagen moren din ikke stiller like mye opp for henne og hun må klare seg selv... høres ikke ut som hun er selvstendig nok til å kunne klare seg selv. Og hvordan kan hun ha samvittighet til å ta i mot så mye fra din mor?? det skjønner jeg ikke...

Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt meg en grundig prat med din mor og søster. Vil du også være venninde med de, så foreslå at dere tre kan finne på ting sammen, treffes osv.

En annen ting, når/visst din søster finner en mann undres jeg på hvordan hun da vil takkle og ikke få så mye hjelp fra sin mor... eller kommer hun fortsatt til åf å det?

[Frey]

For det første: ja, jeg skjønner at du reagerer.

Men bryte kontakten pga materielle goder? Det er jo tross alt hennes penger, og de gjør hun akkurat som hun vil med.

Det virker også litt for meg som din mor bruker din søster som en støtte. Det er godt å føle at noen trenger en, noe du naturlig nok ikke gjør i samme skala siden dere er to om ting. Det er hverken din mor eller søster. Derfor utfyller de sikkert endel behov hos hverandre. Kanskje en side av saken å tenke litt på før en klager over materiell forfordeling?

[Gjest Gjest]

Det jeg reagerer mest på er at din mor ikke forstår at du og din mann behøver tid alene for å pleie forholdet.Mine foreldre er i full jobb og jeg forventer ikke mye barnepass av de, men min mor ser helt klart at jeg og min mann behøver en liten "pause" fra hverdagen av og til. Det er som oftest hun som sier til meg at "nå må dere snart bestemme dere for hvilken kveld dere vil ha for dere selv, så stepper jeg inn."

[Gjest Gjest]

For det første: ja, jeg skjønner at du reagerer.

Men bryte kontakten pga materielle goder? Det er jo tross alt hennes penger, og de gjør hun akkurat som hun vil med.

Det virker også litt for meg som din mor bruker din søster som en støtte. Det er godt å føle at noen trenger en, noe du naturlig nok ikke gjør i samme skala siden dere er to om ting. Det er hverken din mor eller søster. Derfor utfyller de sikkert endel behov hos hverandre. Kanskje en side av saken å tenke litt på før en klager over materiell forfordeling?

Foreldre gjør som de vil med egne penger, men hvis det er snakk om større beløp bør det kanskje registreres som forskudd på arv? Er usikker på om man kan registrere mange småbeløp, men jeg hadde faktisk følt det som skikkelig urettferdig om mitt søsken fikk MYE mer penger enn meg uten at det var meningen det skulle jevne seg ut over tid...

Vi har riktignok fått ulikt med pengestøtte fra foreldrene våre, pga ulike behov, men beløpene vi har fått er "notert" av foreldrene slik at den andre får i en annen sammenheng - eller det blir gitt som forskudd på arv når det er større beløp; da vil det jo bli rettferdig i det lange løp. Økonomi burde kanskje ikke bety så mye, men det er en kjensgjerning at pengekrangling/urettferdighet har ødelagt både parforhold og familier. Dessuten er det nok sårt, helt generelt, å føle at moren bare "ser" det ene søskenets behov...

Det siste avsnittet ditt er jeg enig i

[Gjest TS]

Ts her igjen.

Selvom det "bare" er materielle goder, så synes jeg det er surt å sitte å se på at hun får bli med på så mange ferier, får betalt reiser og får egen bil, når jeg (vi) som sliter og jobber ikke har råd til ferieturer og ny bil...

Selvom jeg er gift kunne jeg godt tenke meg å hatt en sydentur for å koble av litt...

Min søster er ikke noen støtteperson for min mor, det er alltid meg hun tar kontakt med hvis det er noe og jeg som stiller opp hvis det trengs.

Min søster får mye,men gir ingenting tilbake.

Orker ikke være sammen med begge to på en gang, da blir jeg sittende å høre de legge ut om hvor fælt min søster har det som er alene og at jeg trossalt har en mann hjemme.

HVER gang jeg er med min mor dreier 75% av praten om min "stakkars" søster.

Tror begge to er blitt "mannefiendlige", for de er alldri fornøyd med mannen min, og baksnakker han selvom jeg er tilstede.

Og de sier ofte hvor godt det er å være fri og ikke ha en mann som styrer (min mann er verdens greieste, men det vil de ikke høre på)

Men uansett om de trenger hverandre på den ene eller andre måten så er vi begge hennes barn, og skal være like mye verdt.

Hadde ikke sagt noe om min søster ensjelden gang hadde fått økonomisk hjelp, men at hun så og si lever på min mor og at både hun og barnet hennes får så mye og vi ingenting sårer meg.

Hun kunne i det minste behandlet barnebarna likt. Selvom mitt barn har en far, trenger det også en mormor.

[la Flaca]

Du har selvfølgelig 100% rett i det du sier. Det må du ihvertfall ikke tvile på! Har du prøvd å snakke med moren din, og fortelle henne i klartekst med konkrete eksempler hvordan dette oppleves? Jeg tror virkelig det må til...