Gjest Gjest Skrevet 7. juli 2007 #1 Skrevet 7. juli 2007 "Min unge gjør aldri noe"-holdingen ser det ut til at en del har. Jeg skjønner bare ikke hvorfor. Da jeg var liten så ble jeg mobbet. Det var spessielt 2 som var ille. Foreldrene mine ringte ofte på hos foreldrene demmes (de bodde bare rundt hundre meter fra meg) og da ble de møtt med "min unge gjør aldri noe"-holdingen. Foreldrene til de ungene påstod at jeg ikke ble mobbet og at ungene demmes ikke gjorde noe, de kalte både meg og foreldrene mine løgnere og det var ikke så lett å ordne opp da så jeg ble fortsatt mobbet. Skolen ble jo kontaktet, men det hjalp visst heller ikke. I mitt tilfelle sluttet det når jeg flyttet nord over for 5 år siden. Nå, er jeg i 20-årene og har det samme problemet med min søster (ikke like ille som med meg, men ikke noe morsomt av den grunn). Hun blir og mobbet. Mamma gikk i dag ned til foreldrene til den ene som mobber og ble møtt med det samme som før "min unge gjør ikke noe". Og dette har skjedd på to forskjellige steder her i landet og ikke det samme nabolaget. Med mindre foreldrene overvåker barna til en hver tid så kan dem jo ikke vite alt som skjer. Selv om man ikke vil tro at ungene er en mobber så må det vel gå an å snakke med dem, høre demmes versjon blant annet. Kan jo hende de snakker med ungene når ikke andre ser på, men det virker egentlig ikke sånn når vi ikke fikk slutt på mobbingen. Jeg har til og med sett foreldre som ser at ungen demmes ikke er grei med andre barn uten å gripe inn, men fortsetter å bare se på. Jeg skjønner bare ikke at det er mulig å ha en slik holding. Er det flere her som har opplevd det eller som har den holdingen selv (i så fall, hvorfor)?
Gjest Lady M Skrevet 7. juli 2007 #2 Skrevet 7. juli 2007 Barn er speilbilde av voksne og deres holdninger og små barn er veldig lojale med sine foreldre. Av og til kan det lønne seg bedre å snakke direkte til barnet, selvsagt på et saklig og vennlig nivå. Da får man høre to sider av saken og ting blir enklere å greie ut. Men ringer noen på min dør og anklager barnet mitt for å være mobber, kommer jeg garantert til å få alle piggene ut. Men hvis noen på et saklig vis søker hjelp hos de andre foreldrene for å oppklare en tvist mellom barna, hjelper jeg mer enn gjerne.
Gjest Eugene Onegin Skrevet 7. juli 2007 #3 Skrevet 7. juli 2007 alle barn er perfekte i sine foreldres øyne. bare tenk Hitler var gullungen til hans mor hun ville aldri trodd at han var grunnen til at 60 millioner mennesker døde. feilen med foreldre er at det er alltid de andres barns skyll. jeg tror foreldre må innse at de sine gullunger ikke er så snille som de tror.
Gjest Miss Cutie Skrevet 7. juli 2007 #4 Skrevet 7. juli 2007 Unger gjør jævelskap ja. Uansett hvor søte de er. De er også brilliante til å få foreldrene til å tro annet.
Gjest Eugene Onegin Skrevet 7. juli 2007 #6 Skrevet 7. juli 2007 Ingen barn er født "jævelunger". nei men de har det alle i seg
Gjest Lady M Skrevet 7. juli 2007 #7 Skrevet 7. juli 2007 Som foreldre kan man framelske mange sider hos barn. Også de onde, hvis man er som foreldre sjøl er ondskapsfull i samvær med barnet. Det som er litt bemerkelselverdig er at barn som mobber, ofte har lært det fra sine foreldre. Kjenner ei jente som blir ertet av to søsken hvis foreldre også mobbet mammaen til jenta. Mobbinga har gått i arv.....
Gjest Miss Cutie Skrevet 7. juli 2007 #8 Skrevet 7. juli 2007 (endret) Ingen barn er født "jævelunger". Skal du nå begynne å analysere det jeg skrev? Jo, barn kan være noen jævelunger. Jeg skrev "jævelskap". Unger er full i f* noen ganger. Men det er foreldrenes ansvar å få de på rett spor. Jeg tror ikke de er onde eller noe. Men de kan faktisk le og godte seg over andres tragedie. Mine barn har gjort sitt, og det har sikkert ditt barn også. Foreldrene MÅ få øynene opp. Vi vet alle at barn kan være skikkelig skitunger. Men ikke ta alt så forbaska bokstavelig. Endret 7. juli 2007 av Miss Cutie
Gjest Miss Cutie Skrevet 7. juli 2007 #9 Skrevet 7. juli 2007 (endret) Som foreldre kan man framelske mange sider hos barn. Også de onde, hvis man er som foreldre sjøl er ondskapsfull i samvær med barnet. Det som er litt bemerkelselverdig er at barn som mobber, ofte har lært det fra sine foreldre. Kjenner ei jente som blir ertet av to søsken hvis foreldre også mobbet mammaen til jenta. Mobbinga har gått i arv..... Og jeg som mor som gang på gang prøver å fortelle mine barn at mobbing er grusomt, skal jeg bli dømt om mitt barn mobber et annet barn? Nå gjør de ikke det, men det har vært situasjoner der mine barn har gjort ting mot andre som totalt strider mot vår oppdragelse. Og ja, jeg har blitt veldig sint.... Barn har faktisk egen vilje. Endret 7. juli 2007 av Miss Cutie
Gjest Emera Skrevet 7. juli 2007 #10 Skrevet 7. juli 2007 Jeg tror bestemt ikke at det alltid er foreldrene som har skylda når ungene deres mobber. Noen ganger, ja. Men trangen til å hevde seg selv i en gruppe ved å skyve andre ut ligger dypt i oss. Faktisk så tror jeg at de aller fleste av oss har kjent en anelse av det, uten at vi dermed har gjort oss skyld i noe. Se bare her på KG. Dersom en bruker fullstendig forkaster trådstarter, kommer det raskt en haug andre etter, og så ender det hele i skittkasting mot en person man ikke engang kjenner. Med dette mener jeg altså at foreldrenes gode forsetter ikke behøver å hjelpe så mye. Man kan bli veldig skuffet når man hører at ens eget barn har vært med på mobbing på tross av god oppdragelse. Men det kan altså skje, og det må vi være forberedt på.
Gjest Gjest Skrevet 7. juli 2007 #11 Skrevet 7. juli 2007 Ingen barn er født "jævelunger". Grunnlaget for barnets karakter dannes under unnfangelsen. Man blir ikke plutselig en jævelunge når man er 11 år 6 måneder og 2 dager. Det at det er medfødt er ofte vanskelig for foreldre å erkjenne.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå