Ta initiativ - hvordan?

[Gjest Gjest]

Hei

Jeg lurer på om noen har noen gode tips til meg i min situasjon. Altså: jeg er litt interessert i en fyr som er kompis av en kompis av meg. Det er litt merkelig fordi jeg møtte han første gang for to år siden, og da syntes jeg han virket skikkelig teit og slitsom. Husker egentlig ikke hvorfor jeg syntes det, men tror jeg innbilte meg at han var interessert i meg, og da har jeg det med å bli utrolig skeptisk (hva i alle dager ser han i meg?? han må være dum, eller han er nok bare ute etter én ting ja, liksom....)

Vel, uansett. Siden det har jeg ikke sett så mye til han. Møtte han såvidt her i vår, og etter det ble vi altså facebook-venner og skrev et par meldinger der. Har fått et veldig bra inntrykk av han nå, og har fått lyst til å treffe han igjen. Vel, tenker ganske mye på han faktisk... Og klarer ikke å huske hva som var så ille med han egentlig.

Så nå lurer jeg selvfølgelig på om jeg bare er desperat etter å få en kjæreste, det kan jo hende, eller om det virkelig hadde vært en idé å treffe han. Og i så fall hvordan skulle jeg gå fram. Jeg kunne jo klenge på kompisen min i håp om å treffe på han gjennom han, men synes egentlig det er en dårlig idé. Har heller ikke særlig lyst til å fortelle kompisen min at jeg er interessert i kompisen hans.

Så det som står igjen er jo å kontakte han direkte, men da kommer angsten krypende. For de gangene jeg har prøvd å ta initiativ ovenfor menn, har det ikke gått særlig bra. Det har ofte endt opp i veldig frustrerende historier hvor det tok en evighet å finne ut at han faktisk ikke var så interessert. Hvordan ville dere gått fram? Ville dere forsøke å sende noen uskyldige meldinger om et eller annet tull først eller bare gå rett på sak og spørre om han vil ta en øl med meg en dag? (Sånn at han skjønner at jeg mener bare jeg og han, og da skjønner han vel også hvorfor...) Huff, jeg kjenner meg bare hjelpeløs.

NOen tips/erfaringer her inne? Er det sant at menn helst vil "jakte" selv? Må vi damene da bare sitte og vente eller er det noe man kan gjøre? Hjelp...

Hilsen sjekke-kattastrofa

[Gjest Pax]

Dere er jo facebook-venner, sa du? Hvorfor ikke småflørte litt, for å så forelså å ta en kaffe eller øl?

Det er forresten ikke sant at det bare er menn som jakter, mange menn liker å bli jaktet på også. Egentlig er vel en mellomting det beste.

Det kan være ganske digg å jakte også, da er du sjefen, liksom, du har kontroll over hva som skjer.

Det er egentlig en vanesak å bli avvist. Har du først blitt blitt avvist en gang eller to (ja, det skjer jenter/kvinner også), er det ikke så farlig lenger. Da vet du i alle fall, i stedet for å undre på hva som kunne skjedd.

Endret 7. juli 2007 av Pax

[Spiralis]

Det virker som du har fått sansen for han etter å ha kjent han en stund og egentlig har lyst på kontakt. Da tror jeg det er det du bør gjøre. Ta kontakt og fortell han at du har fått sansen for han.

Han kan like eller ikke like deg, men å gå rundt grøten vil neppe endre særlig mye på det. Om du brenner deg på fingrene så er du i godt selskap og det går over.

Jeg tror at den sitte-som-veggpryd-og-vente kulturen som dere jenter har er noe dere primært har skapt selv. Vi vil ha noen som står oss ansikt til ansikt og tørr litt. Dersom han er en som mener at du skal sitte stille og han jakte på deg så hadde han prøvd seg allerede.

[Gjest 7]

Det handler altså ikek om at kviunnen er veggpryd det handler om at menn er Menn og forstår at de må jakte litt.

Late menn som passivt bare mottar initiativ fra kvinner er patetisk.

Det er noe spesielt med naturen i forhold til det noe mer sterke kjønn: menn. De skal slåss og kjempe litt for kvinnene.

Innse det, alle gents der ute.

[Gjest Gjest]

Det handler altså ikek om at kviunnen er veggpryd det handler om at menn er Menn og forstår at de må jakte litt.

Late menn som passivt bare mottar initiativ fra kvinner er patetisk.

Det er noe spesielt med naturen i forhold til det noe mer sterke kjønn: menn. De skal slåss og kjempe litt for kvinnene.

Innse det, alle gents der ute.

Ja, jeg kunne ikke ha vært mer enig. Det er late og ikke-jaktende menn som er kulturskapt. Iniativløse menn er det værste jeg vet. Vi damer er luta lei av å ha så mye ansvar- om vi ikke skal ta ansvar for selve kurtisen også. Det er på trynet at menn snart krever å bli behandlet som små prinsesser. Vi damer vil også gjerne føle oss verdsatt. Og en mann som ikke jakter er ikke noe å samle på.

[Gjest Gjest]

Ja, jeg kunne ikke ha vært mer enig. Det er late og ikke-jaktende menn som er kulturskapt. Iniativløse menn er det værste jeg vet. Vi damer er luta lei av å ha så mye ansvar- om vi ikke skal ta ansvar for selve kurtisen også. Det er på trynet at menn snart krever å bli behandlet som små prinsesser. Vi damer vil også gjerne føle oss verdsatt. Og en mann som ikke jakter er ikke noe å samle på.

Poenget er vel at du ikke har hverken selvtilliten eller evnene til å jakte selv. Fordi du er kvinne kan du ironisere over menn som mangler initiativ og slippe å tenke på om du hadde klart det selv. Det blir som en smelfeit fotballsuporter som latterligjør prestasjoner han synes er dårlige, men aldri ville hvert i stand til selv.

[Gjest Gjest]

Du skriver at damer OGSÅ gjerne vil føle seg verdsatt. Hvilken sammenheng er det det er vanlig at kvinner dyrker menn og ikke omvendt. Hvem er det som er forventet å overaske med romantiske middager og å få partneren til å føle seg som en gudinne for at hun skal få lyst til sex. Hv slags ansvar er det du gnåler om. Kvinner har da ikke et fnugg mer ansvar enn menn. Du høres bortskjemt, utakknemlig og usikker ut.

[Gjest Gjest]

Jeg synes begge har ett ansvar, finne en naturlig balanse dem i mellom.

På en annen side så er det så spennende å bli jaktet på, og jeg innrømmer gjerne at jeg helst er den "lille damen mot jegeren"- hvartfall i begynnelsen, er likestillt da- men jeg liker at menn er litt "tøffe". Det appelerer til meg og jeg synes det er pirrende.

[Spiralis]

Det handler altså ikek om at kviunnen er veggpryd det handler om at menn er Menn og forstår at de må jakte litt.

Late menn som passivt bare mottar initiativ fra kvinner er patetisk.

Det er noe spesielt med naturen i forhold til det noe mer sterke kjønn: menn. De skal slåss og kjempe litt for kvinnene.

Innse det, alle gents der ute.

Jeg snakker ikke om at menn ikke jakter men HVA vi ønsker å jakte på.

Det er ekstremt mye mer pirrende å jakte på en dame som er litt frampå og tørr å flørte enn en som bare sitter der som veggpryd.

[Gjest Hei igjen]

Ts igjen her... Nå, jeg sendte han altså en mail og spurte om han ville ta en kaffe en dag (på en relativt uskyldig måte som kunne tolkes som en venne-invitasjon). Fikk svar ganske fort, at det ville han gjerne, med tlf. så jeg kunne bare si fra. Han skrev ganske enkelt og rett fram.

Og nå holder jeg på å gi opp før allerede, for hvis han likte meg ville han kanskje skrevet et eller annet litt flørtende eller kommet med et konkret forslag? Nå er det bare opp til meg (han har ikke mitt nr.) og jeg misliker det! Og skjønner at jeg høres ganske pysete ut....

Jeg er forøvrig enig med flere av dere i at ikke alt skal være opp til mannen, men åh så mye lettere det hadde vært for oss da...

[Gjest Pax]

Han sa jo ja. Kanskje han er litt sjenert. Kanskje han ikke visste hva du tenkte, og var derfor forsiktig med flørtingen.

[Gjest Gjest]

Dette er jo enkelt! Han er opplagt interessert i å treffe deg.

Send en sms der du sier du er fleksibel, og spør når det passer best for han, om han evt også vet om et bra sted? Da har han også nummeret ditt, og dere er i gang. Det er forresten lettere å flørte litt i sms enn i mail