Hva er dine kjepphester?

[Gjest Gjest]

Diskusjonene raser her inne, og er ofte litt svart-hvite. Foreldre har vel gode og mindre gode sider som alle andre, og vi har vel alle forskjellige ting som vi synes er viktige, og andre som vi legger mine vekt på.

Jeg er bare prøver, så jeg har ikke å så mye å bidra med ennå, men jeg håper mange av dere vil dele tankene sine om hva som er viktig og hva som er mindre viktig for dem. Jeg håper det blir en tolerant tråd.

Jeg tror at en viktig kjepphest for meg blir sunt kosthold, være hyggelig mot andre og det å ha ganske klare regler.

Derimot tror jeg ikke at jeg kommer til å tenke så mye på korrekt oppførsel ved matbordet og veldig begrenset tv-konsum.

[IsaCathrine]

Jeg har heller ikke barn enda, men jeg er ganske så sikker på at

- Bilsikkerhet

- Kosthold

- Barna skal få lov til å utfolde seg fysisk (klatre i trær, på gelendere osv, ikke være (i mne øyne) hysterisk når det kommer til sånne ting.)

Vil bli viktig for meg.

TV titting og dataspilling tror jeg ikke blir fullt så viktig.

Men får se, mye kan enda skje innen jeg får barn så.

Det er jo så utrolig mye å velge i mellom.

Men tror jeg kommer til å starte ut ganske strengt, også slippe opp mer og mer etter hvert, da jeg tenker sånn at det er lettere å slippe ut enn å stramme inn..

(Også peker jeg ned på Tusenfryds innlegg under her for der var det veldig mye jeg er veldig enig i!)

Endret 6. juli 2007 av IsaCathrine

[prinsessa]

Det som er viktig for meg; grønnsaker og frukt hver dag, vann til middag i ukedagene, at barna mine er rene (syns snørrete, møkkete unger er ille), god påkledning, god folkeskikk og være snille mot andre og ha empati.

Mindre viktig er: så lenge de spiser frukt og grønt må de gjerne få litt godteri og kjeks. Hvor lenge de ser på TV. At de er ute i all slags vær og leker.

fin tråd forresten

[Tusenfryd]

Viktig; God bordskikk - godt humør - rom for følelser og å uttrykke dem - få prøve seg på voksenting som oppvaskmaskin og klestørk selv om de ikke får til - stimulering med bøker og sang

Spise riktig og regelmessig.

Ikke kaste fra seg ting som leker fordi man ikke får til. Ikke slå og bite og sparke - men lov å være sint

Trøste og gi respons med en gang om det er noe (trygghet på å bli hørt - ikke dilledalle)

Være ute og bevege seg (gjelder også mor og far)

Snørr og buser tas med en gang!

Ikke viktig; søling fordi man har en liten og uvant hånd med skje fx. Velting av glass fordi man er 19 mndr og ikke helt vet hvor det var...

Forskjellige sokker på hver fot - to grønnfarger på genser og bukse (fordi man er 19 mndr og vet hvordan man vil ha det selv om mamma synes det er en stygg fargekombinasjon)

Møkk tåler vi.

[Far til 2]

Det som er viktig de første årene vil ikke være like viktig senere da barna (forhåpentligvis) har lært seg noe av det som en som forelder synes er viktig.

For meg var det å gi barna 110% trygghet og skape tillit viktig de første årene.

Etterhvert endret dette seg til grensesetting og sosiale antenner.

Senere ble det respekt for trafikken, dele med andre, osv som hadde fokus, mens det i dag er å få barna til "å tenke selv" som er viktig. Det siste er det jeg føler jeg har mest problemer med. At ubetenksomme handlinger skaper problemer for dem og i værste fall er farlig. Å bygge opp deres egen selvtillit slik at de selv kan sette grenser, men samtidig har respekt for andre blir en del av det sosiale spillet. Å få barn til å tenke "langsiktig" synes å være vanskelig .

[Tusenfryd]

Det som er viktig de første årene vil ikke være like viktig senere da barna (forhåpentligvis) har lært seg noe av det som en som forelder synes er viktig.

For meg var det å gi barna 110% trygghet og skape tillit viktig de første årene.

Etterhvert endret dette seg til grensesetting og sosiale antenner.

...., dele med andre, osv som hadde fokus, mens det i dag er å få barna til "å tenke selv" som er viktig. .

Enig med deg - til en viss grad.

Men når det gjelder grensesetting - det begynte vi med før ungen var et halvår. Når innfører du dette og hva gjelder det?

Jeg tenker på å ikke pille på stereoanlegg, klasse leker på tv-en - kaste leker etc. Det har vi tatt fra barnet var i stand til å utføre det. skjønte ikke alt med en gang, selvsagt, men må bare begynne et sted - plutselig en dag så sklir det inn.

[Mariel]

Å kunne oppføre seg i forskjellige situasjoner,

-ikke hylekor i butikken,

-passe på seg selv i trafikken,

-høflighet hjemme hos andre

-at det andre gjør ikke er nødvendig å gjøre for dem, tenke selv på hva de selv vil gjøre isteden for å gjøre det som er tøft eller kult..

lære dem å like rolige aktiviteter også, ikke bare tv spill og tv titting, men lære dem å like tegning og bøker fks.

når barna var mindre var det viktig med sunn mat, ro, oppmerksomhet og sikkerhet, i bil, lekematerialer osv.

Men mye avhenger av ytre faktorer også, mye av det jeg trodde ville bli viktig for meg lot seg ikke gjennomføre når jeg fikk barn selv og hverdagen slo til Besteforeldre fks kan virke mye inn, barna de leker eller går i barnehagen med, eller hvor mye tid en selv har til rådighet med ungene. Blir en alene har en bare såå mye tid til rådighet, og lette løsninger blir mer fristende å ty til.

[Gjest Gjest]

Har ikke barn, og vet ikke helt om vi kommer til å få, men følgende vil nok bli kjepphester:

Lære "folkeskikk" - å være høflig og oppmerksom ute blant folk. Men ikke sånn naziregime hvor man må bruke rett gaffel, ikke søle osv fra man er bitteliten...

Gode matvaner (men lov med godteri osv innimellom - bare gode rutiner for måltider og mye sunn, variert mat)

Stimuli gjennom lek, voksenkontakt, bøker, musikk osv.

Lære å trives i eget selskap og konsentrere seg om f eks en bok (gitt at forutsetningene er der selvsagt.. Ville ikke tvunget et barn med ADHD eller masse energi til det i enhver situasjon, liksom...)

Være snill mot og respektere dyr og natur - gjerne vekke interesse for dette også...

Ikke hele dager foran tven - i hvert fall ikke som et utgangspunkt.. Er man syk eller veldig sliten får det gå.

Få "prøve seg" på utfordringer, lov å feile.

Trygghet og åpenhet.

Lov å si fra om man blir sint osv, men på en skikkelig måte (kan bli vanskelig utfra foreldrenes forutsetninger...)

Kunne be om unnskyldning og reflektere over hvorfor andre reagerer om man gjør noe galt.

Lov å like ting foreldrene ikke liker... Ikke kritisere barnets smak hvis ikke det er viktig (om det liker Maria Mena, f eks :hår: )

Litt mindre viktig:

Alltid hele og rene klær

Dataspill (samboer elsker dataspill... Tidsbegrensning vil det bli, men ikke forferdelig strengt)

Å spise opp all mulig mat bestandig.

Å skulle komme overens med alle...

Akkurat aldersgrenser på film, forutsatt at det ikke er altfor voldelig eller skummelt og barnet er lite.

Oj - mange kjepphester, ser jeg. Kommer helt sikkert til å resignere på endel punkter om vi får barn, det er lettere med katten

[Gjest Gjest]

- spise vanlig mat til hverdags

- ikke slå eller mobbe eller bruke styggord

- være høflig, be pent og si takk

- dele med andre

[melloz]

Jeg har ikke barn enda. Men har noen tanker om hva jeg vil vektlegge i oppdragelsen.

Jeg tenker mye på det at barna aldri skal bli avvist følelsesmessig, de skal føle seg trygge på at deres fysiske og psykiske behov blir ivaretatt. Jeg er en svoren Jesper Juul tilhenger, og jeg håper jeg får til å videreføre noen av hans tanker i prakisis.

Ellers er sunn mat, mye fysisk aktivitet og eksponering for GOD litteratur noen kjepphester.

Dette var noen av kjepphestene jeg har(noen få av sikkert 1000, og jeg har en viss følelse av at noen kameler må svelges på veien...)

[Far til 2]

Enig med deg - til en viss grad.

Men når det gjelder grensesetting - det begynte vi med før ungen var et halvår. Når innfører du dette og hva gjelder det?

Jeg tenker på å ikke pille på stereoanlegg, klasse leker på tv-en - kaste leker etc. Det har vi tatt fra barnet var i stand til å utføre det. skjønte ikke alt med en gang, selvsagt, men må bare begynne et sted - plutselig en dag så sklir det inn.

Ingenting av det jeg har beskrevet kan tidsbegrenses fra "da" til "da". grensesettingen begynte sikker før barnet var 2 år, men jeg tror ikke det var så mye grenser fra vår side når barnet var 5-6 mnd (utenom at det måtte ligge på eget rom).

Når barnet reiser seg/går, og forøker å nå frem til det som ligger på bordet valgte jeg å ikke kritisere for mye i starten (var redd barnet skulle sette seg ned igjen ), men gradvis måtte vi naturligvis si ifra.

Det er imidlertid vanskelig å forklare alle grenser til barn noen ganger. En gang hadde jeg fått beskjed om å kjøpe blomsterjord til noen større planter som stod på gulvet. Da jeg hadde jord opp i pottene sølte jeg litt utenfor. Jeg hentet da kost og brett for å ta det opp. Da jeg kom tilbake i stua hadde barnet tatt noe jorda ut av blomsterpotta og var på vei for å hente kost og brett.

Hvordan i all verden forklarer jeg et 1 år gammelt barn at det var feil å ta jorda ut av potta og deretter feie det opp, når det var akkurat det barnet oppfattet at jeg nettopp hadde gjort ? Naturligvis kan jeg si NEI (med streng stemme), men er usikker på om det gir de riktige signalene.

I et annet tilfelle var barnet blitt 3-4 år, og jeg var den gang opptatt av at barna altid skulle dele med andre. Derfor tok barnet en 50 lapp med seg i barnehagen som det hadde fått av bestemor/bestefar (uten at jeg viste om det) og klippet den opp og ga en liten papirbit til alla de andre i barnehagen. I slike situasjoner forstår en at barnet ikke er modent for budskapet om å dele med andre .

[Gjest Jytte]

Det jeg satt som viktige momenter i oppdragelsen av sønnene mine er følgende:

Høflighet

Omsorg og empati (både overfor mennesker og dyr)

Være masse ute i frisk luft

Ikke hyling i butikker (det er høres så vanvittig fælt ut)

Bordskikk

Men det er masse ting jeg har sett mellom fingrene med oppigjennom årene. Bl.a. så har jeg ofte kjøpt lørdagsgodt på torsdag og nytt igjen på lørdag, de har fått se filmer med endel høyere aldersgrense enn deres alder, jeg har ryddet og vasket rommene deres om det har sett for gale ut, jeg har gjort endel lekser for dem - bl.a. skrevet noen stiler, jeg har ikke mast for at de skal gjøre ting i huset - har faktisk heller skaffet vaskehjelp, jeg kjøper ofte dyre moteklær til dem, og dyrt sportsutstyr og musikkinstrumenter, jeg kjøper gjerne en pizza med hjem til middag om de spør fint, jeg har kjøpt røyk til eldstemann, jeg vasker klærne deres, jeg har hentet dem rundt omkring hvis de har ringt og spurt, de får sove så lenge de ønsker i helger, yngstemann får sitte oppe så lenge han vil i helgene - men han får ikke flakke ute så lenge han vil, osv, osv ...

Ungene min har aldri hatt faste oppgaver hjemme - jeg har ment at det er bedre de kommer seg ut med kamerater og gjør lekser skikkelig enn å gå inne og vaske huset. Selv er jeg oppvokst uten faste oppgaver hjemme .. men da jeg flyttet for meg selv hadde jeg fullstendig støv på hjernen - så mors verdier om husholdning gikk nok inn selvom jeg ikke trengte å vise det i praksis mens jeg bodde hjemme .. Håper og tror det samme gjelder sønnene mine .. når de har vært hjemme alene, så er alltid huset ryddig og fint etter dem.

Jeg er så utrolig stolt av sønnene mine og synes de har vokst opp til å bli noen kjempekjekke gutter .. selvom barneoppdragelsen nok har vært litt mer lempferdig enn de fleste jeg leser om her ..

[Kayli]

Mine kjepphester:

- trygghet for barna,

- folkeskikk,

- utvikle sosial kompetanse,

- lære å rydde opp etter seg,

- utelek i all slags vær.

I tillegg er jeg veldig streng på leggetid, både for barnas og de voksnes skyld. Og; ungene har alltid rene klær når de forlater huset om morgenen.

Mindre nøye:

- TV titting (altså; det går en viss grense, men vi har ingen regel på at det bare er lov til å se på TV en time pr. dag eller noe),

- Is om sommeren (blir gjerne både en og to pr. dag i fint vær..).

Kommer ikkepå noe mer..

Mine barn er 3 1/2 og 7 1/2 år, og dette er mine kjepphester for øyeblikket. Er enig med Far til 2 i at kjepphestene nok vil forandre seg i takt med at barna blir større.