Når får andre vite det?

[Mirabella83]

Har dere tenkt over hvor lang tid det skal gå før dere forteller andre at dere er gravid?

Vi holder det helt hemmelig at vi har blitt prøvere. Vi ønsker ikke å bli tatt tiden på, og vi tar prøvingen med ro. Men hva med den dagen jeg blir gravid... Hvor lang tid går det da før jeg sier noe? Mannen får selvfølgelig vite med en gang da

På en måte godt å fortelle i allefall de nærmeste med en gang, men hva om man mister barnet i SA? Det kan bli en belastning å måtte forklare mange at vi ikke er gravide likevel. På den annen side: det er nok tungt å bære sorgen over SA alene. Det er sikkert godt å kunne snakke med noen om dette, uten å måtte begynne historien med "jeg VAR gravid..."

Tanker om dette?

[Angel]

vi fortalte det tidlig til alle nærmeste iallefall...jeg tenkte som så at hvis det gikk galt så visste de hvorfor vi var triste og leie...og så ville vi ikke være alene i sorgen...

men en annen ting er jo at jeg ikke ville klat å skjule at jeg var gravid..var dødstrøtt og uopplagt og kjempekvalm de første månedene, så hadde jeg ikke sagt noe så ville de trodd jeg var dødssyk;)

[pippen]

Fortalte til ei venninne når jeg var 6 uker. Familien fikk vite det ved 12 uker. Men de bor langt vekke og ser de relativt sjelden så det var lettere å holde hemmelig. Kollegene mine hadde hatt mistanke i flere uker!

Mista for et par mnd siden, da jeg var 6-7 uker på vei. Glad vi ikke hadde sagt det til noen da. Har imidlertid fortalt til et par stykker etterpå hva som skjedde.

[Imax]

Prøving holdt vi for oss selv, bortsett fra til nærmeste venner.

Da jeg ble gravid, hadde vi store planer om å vente med å fortelle om det. 5 venninner fikk vite det første dag, og foreldrene våre dagen etter på På jobben måtte jeg fortelle det til sjefen ganske tidlig, for jeg var utrolig kvalm , og det var passe mange på jobben som skjønte tegninga likevel, da jeg kom sent, gikk tidlig, og mens jeg var på jobb satt jeg bare og spiste Fortalte det til alle etter UL i uke 11, da vi så at alt sto bra til.

[angelou]

Første gangen fortalte vi det i uke 9(var ingen som visste at vi prøvde), da hadde vi jo kommet så langt at vi begynte å tro at det kunne gå bra - mista i uke 11 og husker at det jeg syntes var aller verst var å ringe rundt å fortelle alle sammen at vi hadde mista - de hadde jo gleda seg masse de også. Selv om vi fikk masse trøst og støtte så var det tungt å vite at så mange andre mennesker ble lei seg også.

Så når jeg ble gravid denne gangen hadde vi planer om å vente lenge, men mamma og søstra mi var på besøk når jeg fikk blødninger, så de fikk vite det ganske tidlig. Resten av familien fikk vite det når jeg var nesten 12 uker, men da hadde vi vært på ultralyd og sett at alt var bra.

[fiktiv]

Jeg er helt enig med Mirabella83.

Jeg vil heller ha de av familien å prate med om det skjer en eventuell abort, enn å gå å dra på det alene...

Jeg må virkelig passe på å ikke si det til så mange, det virker såå kjipt å gå å ha DEN store hemmeligheten og gleden og ikke si til alle...

[Gjest KATTAstrofe]

Vi hadde planer om å vente med å fortelle det, men klarte bare å holde på det i to dager så fikk nærmeste familie vite det. Den første venninna mi fikk vite det etter et par uker, og så fortalte jeg det til sjefen like etter fordi jeg trengte litt tilrettelegging i forhold til svimmelhet.

Miste kan en gjøre når som helst uansett hvor lenge en venter. Søsteren min holdt lenge på hemmeligheten, men mistet i uke 20.

[Gjest Cosmic Girl]

Jeg var helt sikker på at jeg ikke ville klare å holde på en slik hemmelighet.

Fortalte de nærmeste at vi prøver så snart vi begynte og mens vi fortsatt var sikre på at dette kom til å klaffe med en gang. Men det har det ikke gjort, og nå er vi på ett års prøvere, og fortsatt intet resultat. Angrer skikkelig på at jeg fortalte det at vi skulle prøve til de jeg fortalte det til, og tror nok på bakgrunn av det at vi kommer til å vente en god stund med å fortelle det når spiren endelig sitter.

Min søster kommer nok til å få vite det før 12 uker er gått, men hun er nok også den eneste.

[Gjest Gjest]

Håper vi kan skjule det til jeg er lengst mulig på vei. Minst til uke 12, men forhåpentligvis lengre så jeg føler jeg har kontroll over situasjonen før alle kommer med velmente råd.

Helst ville jeg ikke sagt noe før barnet var født, men det går nok dårlig.

[Catus]

Jeg har fortalt til mine nærmeste venner at vi er prøvere. Klarte ikke holde det skjult for dem, og sprakk med nyheten allerede i første måned etter pilleslutt.

Jeg har ikke fortalt familien min det enda, på tross av at vi har vært prøvere i ett år. Jeg kommer imidlertid til å fortelle det til familien snart. Synes egentlig at vi har holdt det hemmelig lenge nok.

Ellers har jeg fortalt det til lederen min på jobb, da jeg har vært borte fra jobb noen ganger pga utredning hos gyn.

Dersom jeg blir gravid, kjenner jeg meg selv godt nok til å vite at jeg ikke vil klare å holde det hemmelig for de nærmeste, både familie og venner. Jeg kommer nok til å fortelle det veldig tidlig.

I april fikk jeg diagnosen PCOS, og det innebærer blant annet en økt risiko for SA. Dersom jeg blir gravid og det går galt ønsker jeg at familien skal vite om det, slik at de kan forstå og støtte oss så godt de kan.