Hvordan forstå han?

[Gjest Ayleen]

Jeg og min nåværende ekskjæreste ble bestevenner for litt over 4 år siden, vi flyttet inn med hverandre som kjempegode venner og hadde aldri trodd at vi ville finne sammen. Våren 2004 ble vi kjærester og det holdt nå frem til våren 2007.. Imellomtiden når vi var sammen slet jeg et år med psykiske lidelser og gikk til psykolog og på medisiner, ble friskmeldt og vi fikk et (dumt,jeg vet) innfall av å ønske å få barn sammen.. Vi prøvde på dette i nesten 2 år og sexlivet ble ødelagt pga prøvingen. Vi satt oppå hverandre i leiligheten vi kjøpte sammen og kranglet en god del i perioder. Jeg ble deprimert av å ønske å bli mor å ikke få det til, og 4 dager før vi skulle til forsøk og få hjelp på sykehuset til å få barn så gjorde samboern min det slutt med meg.. Han mente at vi ikke hadde hatt et normalt kjærlighetsforhold og liv på 1 år, og at vi hadde vært mer venner enn kjærester og at han ikke orket mer av det.. Han sa også at han følte nå at han hadde mistet følelsene over tiden, men at han ikke hadde innsett det før her og nå..

Jeg prøver å forstå, at det har vært mye trist og lite glede i livet vårt sammen, men vi har også hatt mye godt sammen, det sier han selv også. Men han har rett i at han har tatt for mye ansvar pga meg og psykdommen min, depresjonen osv.. Og dette har vært helt feil. Når han gjorde det slutt med meg følte jeg en grusom sorg inni meg, men samtidig ble jeg meg selv igjen..

Jeg prøver å se det som en positiv ting at jeg er blitt den jeg var, at jeg klarer meg selv, jobber selv, og ikke er psyk eller deprimert og klarer å komme meg igjennom livet selv om han jeg skulle leve livet mitt med trodde jeg, er borte..

Men da sitter jeg også å lurer på om han kan føle noe for meg igjen, for nå er jeg blitt den jenta han falt for, jeg var hans store kjærlighet og han har bare vært sammen med meg og hadde et ganske seriøst forhold med meg også første gangen han var sammen med ei jente..

Jeg vil gå videre på en måte, men jeg føler at han prøver å skjule noe for meg, han er så overlykkelig, skryter av hvor bra han har det og hvor bra livet er.. Alt han har drømt om når vi var sammen går nå i oppfyllelse og det er vondt å sitte å se på selv om jeg unner han det av hele mitt hjerte..

Det er nå et halvt år siden han gjorde det slutt, og vi har desverre holdt på i de 5 mndene som har gått, noe jeg angrer på samtidig som jeg ikke angrer på det.. Han mener det ikke har vært følelser som har styrt noe av det, at han ikke føler noe for meg, han kaster det i ansiktet på meg som om han ikke tenker over hvor mye det sårer meg, selv om han sier han bryr seg..

Blant felles venner av oss er han kald.. sier omtrent ingenting til meg før det er blitt endel alkohol innabords, da er jeg plutselig en å snakke med, tulle med osv.. Men når vi har vært alene etter å ha sovet sammen, kan vi oppføre oss som kjempegode venner og prate ordentlig sammen om alt annet enn følelser osv liksom..

Jeg lurer også veldig på om og hvordan han ville reagert om jeg faktisk hadde gjort noe med noen andre.. Nei, ble mye skriving her, det jeg prøver å få frem er vel at jeg ikke vet om jeg klarer å tro på de kalde påstandene hans om oss og det at han absolutt ikke føler NOE for meg lenger..

Noen som har lignende erfaringer?

[Gjest Pax]

Jeg har brukt lang tid på å forså menn, men har gitt opp. Dessuten tenker ikke alle menn likt, så om man forstår seg på en mann, forstår man seg ikke på alle. Men uansett, høres ut som du har det vondt. Jeg har et råd, og det vil du nok ikke høre, men: La han gå. Ikke fortsett med sex. Da får han jo ikke tid til eventuelt savne deg. La han gå, også vil tiden vise om det var ment å være dere to.

[Gjest *kosejoker*]

Jeg har brukt lang tid på å forså menn, men har gitt opp. Dessuten tenker ikke alle menn likt, så om man forstår seg på en mann, forstår man seg ikke på alle. Men uansett, høres ut som du har det vondt. Jeg har et råd, og det vil du nok ikke høre, men: La han gå. Ikke fortsett med sex. Da får han jo ikke tid til eventuelt savne deg. La han gå, også vil tiden vise om det var ment å være dere to.

Det ligger noe i "you don't know what you have got 'till it's gone.." :klem:

[Gjest Gjest]

Høres ut som du heller ville være en mor enn en kjæreste..

Kutt ut sexen, når du er så knyttet til han gjør det bare vondt verre å ha sex og vite etterpå at han ikke er "din"..

La han gå.