Leilighet som forskudd på arv

[Mariel]

Noen som vet hva som gjelder av regler, og evnt hvordan en kan unngå skatt? Og leiligheten er nesten nedbetalt, dvs at om jeg selger vil jeg sitte igjen med en god sum på konto- før jeg evnt kjøper noe nytt.. Ok- jeg innrømmer at jeg er grønn på økonomi- men hva skjer da?

[Gjest Gjest]

Mitt beste råd er å oppsøke en skatteadvokat, det kan gjøre at familien unngår overraskelser!

Mottaker får en inngangsverdi i forhold til diskontinuitetsprinsippet. Men giver kan oppleve å få skattekrav hvis mottaker selger før det har gått ca ett år. Dette er noe som bare de beste skatteadvokatene har greie på, du må oppsøke de dyreste (det koster mer å få restskattkrav, samt føre en skattesak i rettsapparatet).

Husk på skattereglene aldri er helt fastlagt, og hvis likningsmyndighetene får en dom mot seg endrer de bare loven.

[Gjest Elastica]

Husk på skattereglene aldri er helt fastlagt, og hvis likningsmyndighetene får en dom mot seg endrer de bare loven.

Men loven får ikke tilbakevirkende kraft for ts i såtilfelle.

[Gjest Gjest]

Men loven får ikke tilbakevirkende kraft for ts i såtilfelle.

Som jeg skrev er skatterett så komplisert at man ikke bør høre på "mannen i gata", men oppsøke en skatteekspert (en jurist med spesialfelt innen skatterett, ikke bare en hvilken som hlest jurist).

I praksis kan faktisk en skatteregel få tilbakevirkende kraft: en tolkning av en lovregel er virksom fra domsavsigelsen, selv om hendelsen inntraff før domsavsigelsen. Dessuten har skattemyndighetene et virkemiddel som heter gjennomskjæring, dvs at de kan se bort fra ordlyden i loven hvis de synes skatteyter har tatt seg for godt til rette i forhold til skattereglene.

En endring av en skatteregel er gjerne en befesting av en praksis skattemyndighetene har hatt i lang tid. Det er først hvis høyesterett dømmer mot skattemyndighetene det er nødvendig å endre loven. Men hvor mange privatpersoner har råd til å ta en sak gjennom rettssystemet helt til høyesterett? I tillegg er ikke skattemyndighetene underlagt forvaltningsloven. Derfor er det mye uavklart tolkning av skattereglene, det er derfor man har skatteeksperter som på best mulig måte kan løse slike problemstillinger! (og nei, jeg er ikke skatteekspert, men kommer ikke til å nøle med å oppsøke en hvis det kan bli aktuelt).

[Gjest Elastica]

Jeg er helt enig i at man bør oppsøke en som kjenner til skattereglene. Akkurat denne problemstillingen tror jeg imidlertid ikke er så komplisert at det krever den absolutt dyreste advokaten. Men det er mitt syn.

Jeg kan med rimelig stor grad av sikkerhet si at det ikke er fordi man ikke er underlagt forvaltningsloven at det finnes så mye uavklart i forhold til tolkning av skattereglene. Likningsmyndighetene er underlagt reglene i likningsloven, og dette er en spesialisert lov som bygger på de samme prinsippene som forvaltningsloven. Denne regulerer for det meste saksbehandlingsreglene. Skatteloven derimot, regulerer det materielle innholdet i skatteretten.

Gjennomskjæring er det også viktig å tenke på i dette tilfellet, det har du helt rett i. Man kan lese mer om gjennomskjæring her.

Det er mulig å be Skattedirektoratet eller et lokalt likningskontor om å avgi en såkalt bindende forhåndsuttalelse. Dette er en uttalelse fra likningsmyndighetene om hvordan de vil behandle en transaksjon eller lignende. Denne er bindende for etaten, men den kan ikke påklages dersom man ikke er enig i den. Dette kan være et alternativ for mange som lurer på om det vil bli foretatt gjennomskjæring for eksempel, men da må man skissere konkret hvordan hendelsesforløpet skal være, og man må faktisk gjennomføre det man skisserer for at forhåndsuttalelsen skal anses som bindende for skatteetaten.

Dette ble fryktelig off topic, men kanskje et nyttig tips for trådstarter likevel. For å si noe veldig kort om gjennomskjæring er altså dette en ulovfestet regel i skatteretten (enkelte lovfestede regler på spesialfelt). For at en transaksjon skal kunne bli gjenstand for gjennomskjæring er det et vilkår at den skal være foretatt med hovedformål å spare skatt, den skal være illojal, og stridende mot rettsregelens formål. Det finnes mange Høysterettsdommer på dette felt, hvis noen er interessert.

[bella domina]

Du må betale arveavgift selv om det er gave. Det følger vanlige arveregler. Usikker på om du betaler dokavgift, det må du sjekke, dersom det er selveier.

Om du bor i leiligheten ett år, og har eiet den (på papiret) ett år når du selger, slipper du gevinstbeskatning uansett om det er arv eller ikke.

[Gjest Elastica]

Det skal svares arveavgift av det man mottar som forskudd på arv. (Minus eventuelt fribeløp hvis det er fra foreldre). Arveavgiftgrunnlaget vil også være inngangsverdien for deg dersom du senere skal selge og må betale skatt på gevinsten. Og det er dette som er viktig å merke seg. Gevinstbeskatning oppstår bare dersom du har bodd i leiligheten i mindre enn ett år før du selger. Om dette gjelder fra du overtar som eier eller om du får godskrevet botid uten å være eier, er jeg usikker på.

Altså, dersom du skal selge og finner ut at du må betale skatt på gevinsten, er det ikke lurt å prøve å senke arveavgiftgrunnlaget for å slippe arveavgift. Den er nemlig lavere enn skatt på gevinsten (som er 28 %). Dette har mange brent seg på tidligere, de har forsøkt seg - og fått gjennomslag for en lav verdsettelse av eiendommen ved overgang mellom giver og mottaker - og fått gevinstbeskatning i stedet når de har solgt. Det er mange som er litt for lure.

[bella domina]

Gevinstbeskatning oppstår bare dersom du har bodd i leiligheten i mindre enn ett år før du selger. Om dette gjelder fra du overtar som eier eller om du får godskrevet botid uten å være eier, er jeg usikker på.

Reglene er at du skal ha eiet boligen siste hele år før salg, og at du skal ha bebodd eiendommen minst ett av siste 2 år før salget.

[Gjest Elastica]

Reglene er at du skal ha eiet boligen siste hele år før salg, og at du skal ha bebodd eiendommen minst ett av siste 2 år før salget.

Jeg har sjekket opp dette nå og funnet ut at dersom man leier andels- eller borettslagsleilighet før man blir eier, får man godskrevet botid. Men dette gjelder altså ikke selveierleilighet.

Endret 5. juli 2007 av Elastica

[Gjest Gjest]

Jeg er helt enig i at man bør oppsøke en som kjenner til skattereglene. Akkurat denne problemstillingen tror jeg imidlertid ikke er så komplisert at det krever den absolutt dyreste advokaten. Men det er mitt syn.

Jeg kan med rimelig stor grad av sikkerhet si at det ikke er fordi man ikke er underlagt forvaltningsloven at det finnes så mye uavklart i forhold til tolkning av skattereglene. Likningsmyndighetene er underlagt reglene i likningsloven, og dette er en spesialisert lov som bygger på de samme prinsippene som forvaltningsloven. Denne regulerer for det meste saksbehandlingsreglene. Skatteloven derimot, regulerer det materielle innholdet i skatteretten.

Gjennomskjæring er det også viktig å tenke på i dette tilfellet, det har du helt rett i. Man kan lese mer om gjennomskjæring her.

Det er mulig å be Skattedirektoratet eller et lokalt likningskontor om å avgi en såkalt bindende forhåndsuttalelse. Dette er en uttalelse fra likningsmyndighetene om hvordan de vil behandle en transaksjon eller lignende. Denne er bindende for etaten, men den kan ikke påklages dersom man ikke er enig i den. Dette kan være et alternativ for mange som lurer på om det vil bli foretatt gjennomskjæring for eksempel, men da må man skissere konkret hvordan hendelsesforløpet skal være, og man må faktisk gjennomføre det man skisserer for at forhåndsuttalelsen skal anses som bindende for skatteetaten.

Dette ble fryktelig off topic, men kanskje et nyttig tips for trådstarter likevel. For å si noe veldig kort om gjennomskjæring er altså dette en ulovfestet regel i skatteretten (enkelte lovfestede regler på spesialfelt). For at en transaksjon skal kunne bli gjenstand for gjennomskjæring er det et vilkår at den skal være foretatt med hovedformål å spare skatt, den skal være illojal, og stridende mot rettsregelens formål. Det finnes mange Høysterettsdommer på dette felt, hvis noen er interessert.

Les domsavsigelsen som gjaldt et arveoppgjør i form av en bolig i Bergen som var oppe i høyesterett for ca ett år siden. Der var forhåndsuttalelsen fra likningskontoret null og niks verdt. Dessuten kan praksisen variere fra likningskontorer i ulike kommuner.

Det er sjelden man må fordelsbeskatte ved salg av bolig man har fått i gave, siden inngangsverdien for mottaker er den verdien det betales arveavgift av. Hvis mottaker bare eier boligen i ett års tid er det sjelden boligen har steget så mye i verdi på den tiden. Men giver av boligen kan bli fordelsbeskattet for gevinsten.

[Gjest Gjest]

Les domsavsigelsen som gjaldt et arveoppgjør i form av en bolig i Bergen som var oppe i høyesterett for ca ett år siden. Der var forhåndsuttalelsen fra likningskontoret null og niks verdt. Dessuten kan praksisen variere fra likningskontorer i ulike kommuner.

Det er sjelden man må fordelsbeskatte ved salg av bolig man har fått i gave, siden inngangsverdien for mottaker er den verdien det betales arveavgift av. Hvis mottaker bare eier boligen i ett års tid er det sjelden boligen har steget så mye i verdi på den tiden. Men giver av boligen kan bli fordelsbeskattet for gevinsten.

Forhåndsuttalelse fra likningskontoret er ingenting verdt, nei, men det er fordi den som svarer ikke er forpliktet til å sjekke og tolke lovene før h*n svarer. Ergo kan vedkommende fint gi deg et ugyldig og galt svar, noe man gjerne oppdager enten man sjekker andre kilder, eller når baksmellen kommer. Om likningskontoret gjør feil når de behandler selvangivelsen din, har du tross alt krav på å få den revurdert. Og feil skjer, helt klart.

Men fra dette til å påstå at det er helt umulig å forstå eller sette seg inn i reglene rundt dette, er nok likevel litt drøyt. Uansett vil det nok hjelpe å kontakte noen som har greie på det, som skatteadvokater eller en dyktig regnskapsfører/revisor. Min erfaring er at det er en fordel å ha slike "kompliserte" ting som har med arv og evt gevinst å gjøre - skrevet ned på egne, oversiktlige vedlegg ført i pennen av noen med peiling

[Gjest Elastica]

Og da lurer jeg på: Hvorfor er bfu ikke verdt noen ting? Er det fordi de ikke kan påklages? En del vilkår må være oppfyllt for at likningskontoret skal kunne avsi en bindende forhåndsuttalelse. For eksempel gjelder dette at skattyter ikke skal ha innrettet seg på den måten man skisserer før man ber om uttalelsen, og at dersom skattyter ikke innretter seg slik han sier han skal gjøre, vil den bindende forhåndsuttalelsen ikke komme til anvendelse. En viktig ting er dog at dersom man er uenig i uttalelsen kan man likevel klage over likningen.

Nå har jeg ikke lest den hr-sommen det henvises til, emn jeg lurer på hvorfor hr setter tilside en bfu. Er det fordi skattyter ikke har fulgt opp, finner jeg det ikke noe merkelig - og man kan ikke si at en bfu er uten verdi.

[Gjest Elastica]

Det er sjelden man må fordelsbeskatte ved salg av bolig man har fått i gave, siden inngangsverdien for mottaker er den verdien det betales arveavgift av. Hvis mottaker bare eier boligen i ett års tid er det sjelden boligen har steget så mye i verdi på den tiden. Men giver av boligen kan bli fordelsbeskattet for gevinsten.

Poenget mitt er nettopp at mange ønsker å sette arveavgift grunnlaget (=inngangsverdi) så lavt som mulig, og brenner seg på dette når de skal selge innen det er gått et år. Men det gjør de færreste tross alt, så det var nok ikke det ts lurte på.

[Lotten]

Og da lurer jeg på: Hvorfor er bfu ikke verdt noen ting? Er det fordi de ikke kan påklages? En del vilkår må være oppfyllt for at likningskontoret skal kunne avsi en bindende forhåndsuttalelse. For eksempel gjelder dette at skattyter ikke skal ha innrettet seg på den måten man skisserer før man ber om uttalelsen, og at dersom skattyter ikke innretter seg slik han sier han skal gjøre, vil den bindende forhåndsuttalelsen ikke komme til anvendelse. En viktig ting er dog at dersom man er uenig i uttalelsen kan man likevel klage over likningen.

Nå har jeg ikke lest den hr-sommen det henvises til, emn jeg lurer på hvorfor hr setter tilside en bfu. Er det fordi skattyter ikke har fulgt opp, finner jeg det ikke noe merkelig - og man kan ikke si at en bfu er uten verdi.

I Bergen- aken var det ikke avgitt en bindende forhåndsuttalelse med en ikke-bindende. Det er grunnen til at Høyesterett ikke la vekt på uttalelsen. I en sak som denne - gaveoverføring av eiendom - vil jeg påstå at det er mer enn nok med en bindende forhåndsuttalelse fra likningskontoret. De avgir vel flere hundre uttalelser på bolig vært år, og så lenge anomderen er klar på hvilket faktum som skal legges til grunn, kan man jo være helt trygg på at likningsmyndighetene vil følge opp uttalelsen slik den er avgitt.

[Gjest Elastica]

I Bergen- aken var det ikke avgitt en bindende forhåndsuttalelse med en ikke-bindende. Det er grunnen til at Høyesterett ikke la vekt på uttalelsen. I en sak som denne - gaveoverføring av eiendom - vil jeg påstå at det er mer enn nok med en bindende forhåndsuttalelse fra likningskontoret. De avgir vel flere hundre uttalelser på bolig vært år, og så lenge anomderen er klar på hvilket faktum som skal legges til grunn, kan man jo være helt trygg på at likningsmyndighetene vil følge opp uttalelsen slik den er avgitt.

Jeg tenkte det var noe i denne retningen som var skjedd. Og det er også svært viktig at anmoderen ikke allerede har disponert før man ber om en bfu, og at man følger opp slik man sier man skal gjøre - i motsatt fall er skattemyndighetene ikke bundet selv.

Og til den som skrev at "den som svarer er ikke forpliktet til å sjekke/tolke reglene før man avsier en bfu". Hva er det for slags tull? Selvsagt skal man følge reglene. Det skal man enten man likner ordinært eller avsier en bfu. At det kan være uenighet om hva som er innholdet i regelen er noe helt annet, det er jo derfor man ber om en bfu.

Etter mitt syn er en bfu en veldig grei måte å få avklart hvordan en fremtidig disposisjon skal bli behandlet av skattemyndighetene. Den er bindende for både skattyteren og likningskontoret.

[Gjest Gjest]

Og til den som skrev at "den som svarer er ikke forpliktet til å sjekke/tolke reglene før man avsier en bfu". Hva er det for slags tull? Selvsagt skal man følge reglene. Det skal man enten man likner ordinært eller avsier en bfu. At det kan være uenighet om hva som er innholdet i regelen er noe helt annet, det er jo derfor man ber om en bfu.

Det var meg - jeg var ikke klar over forskjellen på ikkebindende og bindende forhåndsuttalener. Når jeg (og folk jeg kjenner) har hørt med likningskontoret om ulike ting, har det ikke vært snakk om bindende uttalelser, bare mer generell veiledning, kanskje, og dermed har jeg bare vært bevisst på at opplysningene de gir kan være feil. F eks ble en bekjent av meg forklart at h*n måtte skatte av hele utbyttet (ikke bare gevinst) ved salg av noen aksjer fordi de var arvet - mens jeg selv fikk beskjed om å bare skatte av gevinst (som var negativ). Beklager misforståelsen

[Gjest Gjest_blabla_*]

Helt klart best å gå til en skatteadvokat. Kan ilkevel gi et kjapt tips. Hvis leiligheten eller hytte er i foreldrenes navn kan de gi den til deg og samtidig forbeholde seg en livsvarig bruksrett. Dette gjør at markedsverdien senkes betraktelig og dermed grunnlaget for arveavgiften.

Lykke til