Lurer på

[Gjest Gjest]

Føler jeg har møtt min beste venn her i livet, i tilegg er jeg fysisk tiltrukket og forelsket, bare jeg tenker på han må jeg le.

Jeg har sagt til han at jeg er forelsket i han, og han har sagt han er forelsket i meg, og gitt utrykk for at også han er redd for å bli såret. Han har alltid ringt, holdt alle avtaler osv, men han har ikke så mye tid, det har ikke jeg heller. Vi er begge opptatt med våre liv, barn fra tidligere forhold og jobb. Derfor blir det til at vi møtes om kveldene og at vi har sex..nettopp det som plager meg, tenk om han bare er ute etter det, tross alt, fine ord duger ikke hvis det ikke blir vist ikke sant? Har slitt med dette en stund nå, men jeg klarer ikke la han gå uansett, jeg får bare håpe han er ærlig mot meg og at følelsene hannes er like sterke for meg, noe som virker slik egentlig.

Jeg så for meg ett liv uten en mann i mitt liv på en laaang stund nå, men han bare var der plutselig. Han sier jeg må være tålmodig og at ting kan forandre seg i forhold til mye man ser hverandre etc...venner som har møtt den store kjærligheten derimot har møtt hvarandre mer-og gjerne flyttet sammen fort også, denne mannen vil bli kjent med meg og tydligvis bruke tid, det høres så fornuftig ut- samtidig sier det meg at han ikke virker spesiellt redd for å miste meg..derfor lurer jeg på om jeg må gå videre.

[Gjest StockDama]

hva med å gjøre han var over den følelsen at han kan miste deg? så ser du fort nok om du er viktig nok for han.

[Gjest Gjest]

hva med å gjøre han var over den følelsen at han kan miste deg? så ser du fort nok om du er viktig nok for han.

Pga forskjellige grunner så var jeg nok litt "var" i forrige uke, dette merket han og fortalte først da at han var forelsket i meg og var redd for å bli såret han også...

Hvordan skal jeg ellers finne ut av det da? jeg spiller aldri "spill" mot andre mennesker.

[Gjest Gjest]

tror nok du må gi ham en sjanse.. vanskelig å vite uten..

[Gjest Gjest]

tror nok du må gi ham en sjanse.. vanskelig å vite uten..

sant nok, får ikke noe her i livet om man ikke våger å ta sjangser uansett-men fy søren så vondt det kan gjøre å bli lurt..

Takk for svar.

[Gjest Gjest]

Kan skjønne om han vil ta ting litt med ro. Det er jo barn inne i bildet og desto eldre vi blir så har vi jo av og til med oss en del bagasje fra tidligere forhold som gjør at det kan være vanskelig å våge seg utpå igjen. Tror derfor ikke du skal sammeligne dere med venner der ting har skjedd fort. Folk er jo veldig forskjellige på den måten.

Men snakk med han om din bekymring. Høres ut som dere er to mennesker som begge sitter litt på gjerdet og er veldig redde for å bli såret igjen. Sånt blir det ikke så mye action ut av

[Gjest Gjest]

Hvis jeg forstod deg riktig så skriver du at dere sees om kvelden og det er alltid sex, og at du er redd for at det er bare det han er ute etter. Hva med å foreslå å finne på ting sammen som ikke inkluderer sex. Er han interessert nok så bør han like å gjøre andre ting sammen med deg også

[Gjest Don Giovanni]

hva med å gjøre han var over den følelsen at han kan miste deg? så ser du fort nok om du er viktig nok for han.

Og hva i allverden skulle hun oppnå med noe slikt? Jeg er veldig forelsket i kjæresten min, men hadde hun presset frem en avgjørelse om f.eks. innflytting neste uke med en slags underliggende trussel om å miste henne, så ville jeg gått selv. Hun skriver de begge har barn fra tidligere forhold, og da handler det om å være ansvarsbevisst. Da SKAL man bruke god tid før man involverer seg og sine barn sterkere i forholdet til kjæresten. TS skriver jo ingenting om hvor lenge de har kjent hverandre men hun skriver noe sånnt som at "hun har sagt hun er forelsket" og det tolker jeg som at det ikke akkurat er snakk om et langt forhold. Dette er noe man sier ganske tidlig i forholdet, og da blir det hodeløst å forsøke å presse frem et nytt nivå på forholdet. La det ta den tida det trenger. Noen bruker kort tid (de korttenkte) og noen bruker fornuftig lengre tid.

[Gjest Blondie65]

Jeg ville foreslått en aktivitet på dagtid på et tidspunkt det passer med ungefri for begge. Gjerne en utstilling eller en konsert eller noe "offentlig". Det kan selvsagt være at første forslag ikke passer, men forsøk så igjen. Blir du stadig avvist med at det ikke passer så er det noe galt.

Eller du kan slenge et løst spørsmål ut i luften "skulle vi funnet på noe på ...dag ...?"

[Gjest StockDama]

Don Giovanni:

Nå sa jeg ikke at hun skulle tvinge fram en avgjørelse av å flytte sammen,gifte seg bygge hus og skaffe seg volvo. Mer på linje med at hun vil vite hva han eventuelt vil fremover, hvis han bare vil ha sex, så er det greit å få klarhet i det så tidlig som mulig. Og hvis han trekker seg unna alt som har med henne å gjøre, med unntak av sex, uansett hva hun foreslår, så sier jo det sitt.

[Gjest Gjest]

Vi har bare kjent hverandre i 5 uker, det er langt fra all verden. Har bare hatt litt problemer med å styre følelsene mine fordi jeg har vært og er veeeldig forelsket.

Han sier selv han ikke bare er ute etter sex-at jeg må være tålmodig og at han vil det samme som meg. Jeg velger å stole på ham.

Jeg har fått roen nå og vil gjerne bruke lang tid selv, at jeg ikke ser ham så ofte er helt greit - nå, fornuftige mennesker bruker TID.

Vet ikke, jeg blir så glad i hans selskap, vi er så like og vi ler så ofte- pluss måten han støtter meg på gjør at jeg ikke vil skyve ham fra meg uansett. Beste vennen jeg har hatt på årevis

Så endelig, er de heftigste følelsene i sjakk og jeg kan konsentrere meg om ikke være stresset og redd.

Vil han bare ha sex - og lyger til meg så vil jeg ikke ha han likevel;)

[Gjest Gjest]

Det er vel normalt å bruke mye av tiden man har sammen på sex i starten av forholdet? Slik var det i hverfall for oss. Forstår at du gjerne vil vite hva slags tanker han har om forholdet deres og hans tanker om forhold generelt. Det synes jeg du kan spørre han om. Greit å vite om han vil være singel og bare ønsker sex. Eller om han også treffer andre. Viktig å bli bedre kjent og finne ut hvordan man passer sammen på alle måter før man begynner å planlegge en fremtid sammen. Det kan ta flere år.

[Gjest Gjest]

Det er vel normalt å bruke mye av tiden man har sammen på sex i starten av forholdet? Slik var det i hverfall for oss. Forstår at du gjerne vil vite hva slags tanker han har om forholdet deres og hans tanker om forhold generelt. Det synes jeg du kan spørre han om. Greit å vite om han vil være singel og bare ønsker sex. Eller om han også treffer andre. Viktig å bli bedre kjent og finne ut hvordan man passer sammen på alle måter før man begynner å planlegge en fremtid sammen. Det kan ta flere år.

Selv om jeg egentlig ønsker trygghet og det nå så forstår jeg faktisk at slikt kan ta flere år. Tenk at jeg av alle skulle forstå noe slikt noen gang, hi hi....

klok av skade?

(hi)

[Jalp]

Vi har bare kjent hverandre i 5 uker, det er langt fra all verden. Har bare hatt litt problemer med å styre følelsene mine fordi jeg har vært og er veeeldig forelsket.

Han sier selv han ikke bare er ute etter sex-at jeg må være tålmodig og at han vil det samme som meg. Jeg velger å stole på ham.

Jeg har fått roen nå og vil gjerne bruke lang tid selv, at jeg ikke ser ham så ofte er helt greit - nå, fornuftige mennesker bruker TID.

Vet ikke, jeg blir så glad i hans selskap, vi er så like og vi ler så ofte- pluss måten han støtter meg på gjør at jeg ikke vil skyve ham fra meg uansett. Beste vennen jeg har hatt på årevis

Så endelig, er de heftigste følelsene i sjakk og jeg kan konsentrere meg om ikke være stresset og redd.

Vil han bare ha sex - og lyger til meg så vil jeg ikke ha han likevel;)

Veien er målet, skjønner du. Hvis du ser litt på hva du nå skrev, så beskriver du en situasjon svært mange ville gitt år av sitt liv for å oppleve. Hværdagene innhenter alle og de kommer tidsnok.

Jeg ville ha nytt hvært sekund, uten redsel for at ting kan gå galt. Det er mye bedre å ha elsket og blitt såret, enn ikke å ha elsket i det hele tatt. Livet blir tidsnok lunkent.

Ikke analyser så voldsomt, lev, nyt og vær i nuet....hele tiden. Denne fasen i et forhold er alltid den søteste. Det gjelder å ha den søte smaken i munnen så lenge som mulig.

Husk: Veien er målet.

Endret 5. juli 2007 av Jalp

[Gjest Gjest]

Det jeg har merket meg med denne mannen ( og som jeg aldri har opplevd i tidligere forhold ) er en spesiell "varme". Ikke bare følelsesmessig men også i kyssene.

Har aldri opplevd slike varme kyss før.

Og måten jeg traff ham på, vi så hverandre og hang sammen hele kvelden, det var helt naturlig. Jeg gikk, han så etter meg- plutselig gikk jeg tilbake og gav ham telefonnummeret mitt. Pleier ikke gjøre det, dessuten var jeg beruset. Heldigvis har det blitt maaange edrue dager etter dette.

[Gjest Gjest]

Det jeg har merket meg med denne mannen ( og som jeg aldri har opplevd i tidligere forhold ) er en spesiell "varme". Ikke bare følelsesmessig men også i kyssene.

Har aldri opplevd slike varme kyss før.

Og måten jeg traff ham på, vi så hverandre og hang sammen hele kvelden, det var helt naturlig. Jeg gikk, han så etter meg- plutselig gikk jeg tilbake og gav ham telefonnummeret mitt. Pleier ikke gjøre det, dessuten var jeg beruset. Heldigvis har det blitt maaange edrue dager etter dette.

Henger meg på de som mener at dette må du sørge for å nyte! Fem uker er egentlig ganske kort tid så fokuser heller på at du tydeligvis har funnet noen som du føler et spesielt bånd til. Har flere venner rundt 30 som fortsatt ikke har opplevd de følelsene du beskriver;)

[Gjest Gjest]

Enig i at det er viktig å nyte denne første tiden i forholdet som er så intens og magisk. Men forstår også trådstarters behov for trygghet og forutsigbarhet. Når følelsene er så sterke er det skummelt å tenke på at man kan miste det som er så fantastisk bra. Fallhøyden er så stor. Det blir nesten så man må bremse følelsene litt hvis man er usikker på hvor den andre står. Det blir mye grubling og man blir redd for å spørre om det fordi man ikke vil virke desperat eller er redd for at den andre skal trekke seg fordi han er redd for å føle seg fanget.

For oss tok det 5 år før vi pratet om en felles fremtid. Jeg forsøkte å tenke at jeg må nyte han så lenge han er i livet mitt. Samtidig bidro det også til at jeg ubevisst distansere meg noe følelsesmessig. Nå våger jeg å tro på en fremtid for oss. Det er en trygg og god følelse. Nå har vi det faktisk enda bedre enn vi hadde det de første magiske, deilige månedene da vi ble beruset av forelskelsen.

Kanskje et sted mellom 5 uker og 5 år er et bra tidspunkt for felles fremtidsplaner?

[Gjest Gjest]

Tok så lang tid som 5 år ja- det synes jeg blir litt lenge..samtidig så kan jeg forstå det.

Jeg er hvertfall like i tvil om hvilke vei dette går, vil jo ta det med ro, samtidig så har jeg så sterke følelser at de av og til vanskelig lar seg kontrollere.

Han svarer alltid på meldinger, fine bekreftende osv, men det virker som begge er så redde for neste steg, eller så bare gir han meg falske forhåpninger, selv om han har sagt at han vil det samme osv. Hadde ikke vi møtes oftere da?

litt lei nå, må få litt luft!

Tenk at man kan få så sterke følelser for en man har kjent i 5 uker- hjelp sier nå bare jeg, sterke skumle saker...

[Gjest I samme båt]

Jeg er i akkurat samme situasjon som deg. Kjent ham fire uker lengre, datet ham de fem siste.

Tida skorter det også på innimellom, da begge er i travle jobber. Derfor treffer vi hverandre i de glippene i timeplanen vi finner: Lunsj, noen ganger fra ettermiddagen, men som oftest blir det kveldene. Har fortalt hverandre hvordan vi føler for hverandre. Han liker meg veldig godt sier han, og har ikke noe negativt å sette fingeren på. Vil bare bli bedre kjent med meg. Tilbringe tid med meg. Gjøre mer sammen. Og han har også sagt rett ut at jeg ikke trenger å være redd for at han vil være kjæresten min, for det vil han, men han blir litt stresset av at det går så fort. Vi har da ikke kjent hverandre så lenge. Og det tar tid å bygge opp et nært forhold til hverandre.

Stresset blir forsåvidt jeg også, samtidig som jeg er redd for at han bare skal ombestemme seg i siste liten (uten at jeg har noen grunn til å tro at han kommer til å gjøre det). Men jeg har blitt såret tidligere. Derfor er jeg redd for å bare kaste meg uti dette nye, fine. Spiller ikke noe spill jeg heller. Jeg har bare falt pladask for denne mannen, og kan ikke huske sist jeg hadde det så fint sammen med en annen fyr.

Men kanskje må vi bare våge å stole på, våge å nyte det hele? Jeg prøver å tenke slik selv. Lurer også på om jeg ikke skal lufte disse tankene for ham. Om dette «desperat kontra fanget»-dilemmaet.

Uansett, usikker eller ei, dagene mine har blitt uendelig fine med ham inn i livet mitt.

[Gjest Gjest]

Enig med deg over,men vi finner så og si aldri på noe sammen jo-i begynnelsen ja-men komplikasjoner gjør det vanskelig. Begynner å lure alvorlig på om dette har livets rett, følelsene svinger som en jojo.