Forvirret.. skal jeg bli i forholdet

[Gjest Gjest]

Jeg er langt nede for tiden og veldig forvirret mht følelsene mine. Håper å kunne få litt råd og hjelp her.

For ca 1,5 år siden flyttet jeg fra min daværende ektemann. Vi hadde slitt lenge, jeg hadde mistet respekten for ham og vi hadde ikke hatt et fungerende sexliv på flere år. Vi var i slutten av 20-årene begge to. Vi hadde forsøkt samlivsterapi og psykolog uten at det hjalp og vi kranglet og hakket på hverandre hele tiden. Jeg var også forelsket i en annen uten at det var utslagsgivende for valget mitt, det var vel mer et resultat av å ha vært i et skrantende forhold en stund.

Nå i ettertid føler jeg at vi gav opp altfor lett. Jeg har fått problemene mer på avstand og sitter igjen med minnene om at han alltid respekterte meg, alltid var rolig, gjennomtenkt og omsorgsfull - egenskaper som jeg setter veldig høyt. Han satt alltid meg foran alt annet.

Siden vi gikk fra hverandre har jeg rukket å bli samboer med en annen. Det skjedde forhastet, i forelskelsesrus og vi kjente nok hverandre ikke godt nok før vi flyttet sammen. Forholdet vårt har vært stikk motsatt av ekteskapet - en eneste lang krig. Han er veldig oppfarende og hissig, sier at jeg "slenger dritt" til han når jeg tar opp følelser, kan knuse ting når han blir sint og er generelt veldig mye mer opptatt av jenter, fotball og biler enn min ex. Litt sånn typisk manne-gutt. Han har gjort valg i livet sitt som jeg syns er vanskelig å svelge - ingenting alvorlig men masse småting som jeg føler tyder på at han har vært veldig lite gjennomtenkt i forhold til hvordan han fremstår som person. Det er veldig mye i hans fortid og nåtid jeg reagerer på og jeg opplever nesten daglig ting som jeg ALDRI har vært borti i tidligere forhold. Ting han syns er helt akseptabelt og ok i situasjoner der jeg mener det stikk motsatte.

Han har blitt mye flinkere til å kommunisere og han sier at han før han traff meg aldri har blitt stilt krav til eller har vært opptatt av å ha holdninger og meninger "om alt".

Et eks. han ser f.eks ikke problemer i at ene kompisen reiste til Thailand og bosatte seg der sammen med sin infødte kone. Han reiste til og med for å besøke de. Sånne ting er jeg (og min ex) veldig sterkt i mot og tar avstand fra mennesker som indirekte eller direkte støtter det som foregår i det landet (det var ikke et "kjærlighetsekteskap" for å si det sånn og det ble det vel heller ikke lagt skjul på). Han har også to andre venner med tilsvarende bakgrunn. Jeg er kanskje fordomsfull men det er helt utenkelig at noen av mine venner skulle komme med "kjøpekone", da hadde de blitt utstøtt fra vennegjengen. Mulig det sier mest om oss :-) Uansett, han sier at han tar avstand fra sånne ting men at han bare ikke har tenkt på det på den måten før. Er det i det hele tatt mulig?

Jeg føler at alle forskjellene mellom oss tar knekken på forholdet. Jeg er hele tiden usikker og utrygg, sannsynligvis pga at jeg veldig ofte har "funnet" ting som jeg opplever som sårende.. nakenbilder av exer, porno, bilder av andre jenter etc. Han sier at han ikke har tenkt over at han har hatt de.. men jeg syns forklaringen høres så tynn ut (spesielt siden jeg har sett på pc'en at han har sett gjennom dem for bare en mnd siden). Jeg vet ikke om jeg er glad i han lenger og jeg vet ikke om det at jeg tenker så mye på min ex er et resultat av at jeg har fått ting mer på avstand eller at det forholdet jeg er i nå er så elendig.

Det er selvfølgelig ting med han jeg er sammen med som jeg liker også jeg kommer bare ikke på hva det er lenger.. Han sier at han vil forandre seg og være den beste kjæresten jeg noen gang har hatt og det er jo søtt av han men så enkelt er det vel bare ikke.

Hadde vært veldig takknemlig for refleksjoner rundt det jeg skriver.

[Gjest Gjest]

Han sier at han vil forandre seg og være den beste kjæresten jeg noen gang har hatt og det er jo søtt av han men så enkelt er det vel bare ikke.

Hadde også en sånn kjæreste. Neste gang tror jeg ikke på sånne løfter før jeg ser det.

Tror du eksen vil ha deg tilbake?

[Gjest Gjest]

Siden ekteskapet tok slutt mens du var i slutten av tjueårene, og jeg antar at dere da hadde vært sammen en stund, så kan det jo rett og slett hende at du ikke "rakk" å gjøre deg en del nødvendige erfaringer i forkant. At det på en måte er det du driver med nå? Å få ting til å fungere i et forhold handler jo mye om å kjenne seg selv og hva man egentlig vil ha.

Høres jo ut som du og eksmannen prøvde en del og at du nå er sammen med en som er en helt annen type person? Likevel må du kanskje passe deg for å bli oppslukt i å sammenlikne disse to. Det kan hjelpe deg til å finne ut hva du vil ha, men det er jo slettes ikke sikkert at noen av dem er riktige for deg. Høres kanskje ikke sånn ut på det du beskriver. Folk kan selvsagt forandre seg men det er en ganske lang prosess og spørsmålet er jo om resultatet vil vise seg å være nok for deg? Tror du må gå litt i deg selv og tenke etter hvilke holdninger, verdier og egenskaper du selv har og også har behov for at en fremtidig partner skal ha. Deretter ville jeg tatt det opp med samboeren og gitt ham en mulighet til å komme med tilbakemeldinger på dette. Da vil vel han også trolig se at dere er veldig forskjellige. (Antar dette blir konklusjonen siden du reagerer på ting ved ham nesten daglig som du sier)

Man må kompromisse i forhold men det må være grenser for hvor langt man skal strekke seg. Og det er forskjell på å være uenige om oppvasken og det å ha veldig motstridende holdninger.

Kjenn på disse tingene og våg å være ærlig mot deg selv. Mennesker som ikke stiller krav kan virke ubesluttsomme, likegyldige eller svake og de er fort å miste respekten for. Så ta vare på selvrespekten din

[Merneith]

Jeg skjønner ikke hva eksen din har med det nåværende forholdet å gjøre..

Hvis forholdet ditt ikke er bra, så får du vurdere om du skal gjøre det slutt. Men ikke bland eksen din i det. Kanskje du til og med burde vurdere å være alene litt?

(Også må jeg si at jeg synes du er utrolig fordomsfull når det gjelder kompisens bryllup... Du tar altså avstand fra damer fra Thailand fordi de gifter seg med menn fra Norge? Ja, det gjør nok verden bedre)

[aline]

min første tanke er vel, er du sikker på at det MÅ være enten din nåværende eller din eks?

kanskje ikke noen av dem passer?

kanskje det hadde vært lurt å vært alene en stund?

[wondergirl]

Jeg synes ikke du burde satse på noen av dem, jeg. Din nåværende kjæreste høres temmelig umoden ut, samtidig som det er tydelig at dere har ganske ulike verdier.

Og - forholdet med din ex - hvis dere hadde slitt lenge, ikke hatt et fungerende sexliv på flere år og forsøkt samlivsterapi og psykolog uten at dere fant ut av det - ja da har dere jammen prøvd lenge nok med å holde liv i noe som kanskje aldri var liv laga.

Det finnes andre menn som du kanskje passer bedre sammen med. Synes det høres klokt ut å tilbringe litt tid som singel og bli mer bevisst på hva du egentlig vil ha.

[Drua]

Jeg synes ikke det høres ut som om du og eksen din gav opp for lett, dere prøvde jo terapi uten hell og hadde problemer veldig lenge før dere gikk hver til deres. Nå som du har kommet litt på avstand fra det forholdet legger hukommelsen din vekt på de positive tingene, og lurer deg litt -særlig fordi forholdet du er i nå er dårlig. Du husker det du vil huske. Du sammenlikner, og lengter tilbake til de positive tingene. Du må ikke glemme at det var en grunn til at det ble slutt mellom dere, ja kanskje flere grunner. Og eksen din kan mye mulig være en bra mann med mange positive egenskaper, men han var nok ikke den beste for deg.

Uansett er det uklart hva eksen din har med ditt nåværende forhold å gjøre. Jeg synes det virker som om du ikke passer sammen med ham i det hele tatt, dere har altfor mange forskjellige meninger og verdier, og det virker som om dere er på forskjellige steder i livet. At du omtaler forholdet som en krig lover heller ikke godt. Hvorfor fortsette å være i et forhold som er elendig?

Kanskje du burde prøve å være singel en stund?

Endret 4. juli 2007 av Drua

[Gjest Gjest]

Et eks. han ser f.eks ikke problemer i at ene kompisen reiste til Thailand og bosatte seg der sammen med sin infødte kone. Han reiste til og med for å besøke de. Sånne ting er jeg (og min ex) veldig sterkt i mot og tar avstand fra mennesker som indirekte eller direkte støtter det som foregår i det landet (det var ikke et "kjærlighetsekteskap" for å si det sånn og det ble det vel heller ikke lagt skjul på). Han har også to andre venner med tilsvarende bakgrunn. Jeg er kanskje fordomsfull men det er helt utenkelig at noen av mine venner skulle komme med "kjøpekone", da hadde de blitt utstøtt fra vennegjengen. Mulig det sier mest om oss :-) Uansett, han sier at han tar avstand fra sånne ting men at han bare ikke har tenkt på det på den måten før. Er det i det hele tatt mulig?

Jeg føler at alle forskjellene mellom oss tar knekken på forholdet. Jeg er hele tiden usikker og utrygg, sannsynligvis pga at jeg veldig ofte har "funnet" ting som jeg opplever som sårende.. nakenbilder av exer, porno, bilder av andre jenter etc. Han sier at han ikke har tenkt over at han har hatt de.. men jeg syns forklaringen høres så tynn ut (spesielt siden jeg har sett på pc'en at han har sett gjennom dem for bare en mnd siden). Jeg vet ikke om jeg er glad i han lenger og jeg vet ikke om det at jeg tenker så mye på min ex er et resultat av at jeg har fått ting mer på avstand eller at det forholdet jeg er i nå er så elendig.

Det er selvfølgelig ting med han jeg er sammen med som jeg liker også jeg kommer bare ikke på hva det er lenger.. Han sier at han vil forandre seg og være den beste kjæresten jeg noen gang har hatt og det er jo søtt av han men så enkelt er det vel bare ikke.

Det høres ut som om han tenker veldig lite.

Dump ham.

[Gjest ts]

Takk for flotte svar!

Flere av dere spør hva min ex har med det forholdet jeg er i dag å gjøre. Svaret er selvfølgeling "ingenting" det er bare jeg som er dum og sammenligner de to forholdene og lengter tilbake til det forrige. Jeg trekker nok også exen inn i tankerekkene mine fordi jeg vet at han fortsatt vil ha meg. Jeg vil på mange måter ha han også men jeg er redd for at jeg vil ha ham av de feile grunnene og det klarer jeg ikke å finne ut av.

Dere som skriver at jeg ikke passer med ham jeg er sammen med nå - dere har helt rett. Det er så mange ting med ham jeg rett og slett ikke klarer å respektere men jeg lurer på om det bare er meg som henger meg altfor mye opp i de gale tingene og ikke ser det store bildet.

Jeg har vanskeligheter med å akseptere at han har veldig liten kontakt med en datter han har fra tidligere og som jeg nevnte syns jeg det er veldig vanskelig at han er lite gjennomtenkt og lite reflektert. Jeg vet ikke om det bare er jeg som er utrolig pirkete og rar eller om jeg faktisk har "rett" til å henge meg opp i disse tingene.

Vi diskuterer og diskuterer og diskuterer og han har aldri forklaringer eller grunner til hvorfor han har gjort som han har gjort, han "har bare ikke tenkt på det sånn før".. Føler litt på at jeg er unormal som stiller masse spørsmål og krever grunner og svar.. jeg vil ikke gi opp forholdet hvis det er min pirking som gjør at det ikke fungerer, hvis det er jeg som må lære meg å se større på ting.

Kan man forvente å treffe noen som man matcher skikkelig med eller er løsningen å overse og inngå kompromiss og tenke "det er sikkert ikke så fælt som det ser/høres ut"?

[Drua]

"Småting" som du har hengt deg opp i og som irriterer deg vil sannsynligvis ikke bli bedre med tiden, antakeligvis tvert imot- hvis da ikke både du og han forandrer dere såpass mye at irritasjonsmomentene blir borte på veien. Sistnevnte er nok lite sannsynlig, all den tid dere er voksne mennesker som i stor grad har "funnet dere selv", og dere har kommet over den verste forelskelsen.

Å finne noen man matcher fullstendig med er en utfordring, men de fleste finner ihvertfall noen de matcher ganske så bra med. Det er jo heller ikke et mål for de fleste å finne et speilbilde av seg selv, eller en tvillingsjel, men en person som får fram det beste i deg. En som irriterer deg og som du ikke deler de omtrent de samme verdiene og holdningene med, får ikke fram det beste i deg, tør jeg påstå.

Å inngå et kompromiss som du snakker om, er jo kun å gå på akkord med deg selv. Selvfølgelig kan man overse små bagateller, men bagatellene er de uviktige tingene. At mannen min slenger fra seg klærne på gulvet i stedet for å brette de sammen, sier at han er rotete av seg, men det er ikke et problem i forholdet vårt. Det er en bagatell. Jeg kunne ha gjort dette banale eksempelet til et problem i vår hverdag, men ryddighet er ikke noe jeg legger særlig vekt på. Hvis vi derimot stadig vekk kranglet om ting som er viktige for oss- for eksempel familie, barn, økonomi, prioriteringer, eller forholdet vårt i seg selv, og bakgrunnen for disse kranglene var at våre grunnleggende holdninger og synspunkter var svært ulike, da hadde jeg nok begynt å tenke meg om.

Selvom det nok er grader av hvor bra man matcher partneren sin, så tror jeg nok det også er litt enten eller. Du sier at dere ikke passer sammen, da tror jeg nok det stemmer bra. Du må nesten spørre deg selv om du ser for deg et liv sammen med en mann du antakeligvis ikke passer sammen med, og som du stadig vekk irriterer deg over. Selvfølgelig er det bra at du er villig til å bli mindre pirkete for eksempel, men får du endret deg selv nok til at du matcher han bedre uten at du mister litt av deg selv underveis? Å til en viss grad justere seg til hverandre slik at man fungerer godt sammen er naturlig, men å måtte endre seg selv eller forsøke å endre partneren for at man skal passe sammen i det hele tatt blir feil synes jeg.

[Gjest ts]

"Småting" som du har hengt deg opp i og som irriterer deg vil sannsynligvis ikke bli bedre med tiden, antakeligvis tvert imot- hvis da ikke både du og han forandrer dere såpass mye at irritasjonsmomentene blir borte på veien. Sistnevnte er nok lite sannsynlig, all den tid dere er voksne mennesker som i stor grad har "funnet dere selv", og dere har kommet over den verste forelskelsen.

Å finne noen man matcher fullstendig med er en utfordring, men de fleste finner ihvertfall noen de matcher ganske så bra med. Det er jo heller ikke et mål for de fleste å finne et speilbilde av seg selv, eller en tvillingsjel, men en person som får fram det beste i deg. En som irriterer deg og som du ikke deler de omtrent de samme verdiene og holdningene med, får ikke fram det beste i deg, tør jeg påstå.

Å inngå et kompromiss som du snakker om, er jo kun å gå på akkord med deg selv. Selvfølgelig kan man overse små bagateller, men bagatellene er de uviktige tingene. At mannen min slenger fra seg klærne på gulvet i stedet for å brette de sammen, sier at han er rotete av seg, men det er ikke et problem i forholdet vårt. Det er en bagatell. Jeg kunne ha gjort dette banale eksempelet til et problem i vår hverdag, men ryddighet er ikke noe jeg legger særlig vekt på. Hvis vi derimot stadig vekk kranglet om ting som er viktige for oss- for eksempel familie, barn, økonomi, prioriteringer, eller forholdet vårt i seg selv, og bakgrunnen for disse kranglene var at våre grunnleggende holdninger og synspunkter var svært ulike, da hadde jeg nok begynt å tenke meg om.

Selvom det nok er grader av hvor bra man matcher partneren sin, så tror jeg nok det også er litt enten eller. Du sier at dere ikke passer sammen, da tror jeg nok det stemmer bra. Du må nesten spørre deg selv om du ser for deg et liv sammen med en mann du antakeligvis ikke passer sammen med, og som du stadig vekk irriterer deg over. Selvfølgelig er det bra at du er villig til å bli mindre pirkete for eksempel, men får du endret deg selv nok til at du matcher han bedre uten at du mister litt av deg selv underveis? Å til en viss grad justere seg til hverandre slik at man fungerer godt sammen er naturlig, men å måtte endre seg selv eller forsøke å endre partneren for at man skal passe sammen i det hele tatt blir feil synes jeg.

Takk for langt og gjennomtenkt svar! Det hjelper veldig med andre synspunkter, hjelper meg til å bli sikrere på det jeg allerede vet. Føler meg veldig tråkket på av ting han har gjort og sagt gjennom forholdet så jeg har ikke den selvtilliten jeg gjerne skulle hatt for å se ting helt klart.

Når jeg ser hva du og de andre har skrevet her så står det veldig klart for meg at alt er feil i forholdet og at det ikke har noe som helst med exen min å gjøre. Jeg ser at jeg er veldig forvirret og at jeg ikke er tøff nok til å stole på andre følelser. Jeg vil gjerne at noen andre skal ta valget for meg.

Jeg håper jeg klarer å bli tøff nok til å bryte ut.