Deppa

[tingeling]

Jeg gifter meg (for annen gang) om noen få måneder. Samboeren min har ikke vært gift tidligere.

Vi har valgt å feire litt utradisjonelt: vielse og lunsj sammen med foreldre og søsken (vi blir likevel 20 stk) på dagen, og siden fest med venner og søsken på kvelden.

Siden vi er voksne betaler vi alt sammen selv, og det har også vært naturlig for oss å selv finne ut hvordan vi vil ha det.

Nå viser det seg at moren min er så skuffet over dette at hun ikke gidder å engasjere seg. Og med engasjere seg mener jeg å vise litt interesse, spørre, være positiv etc. Rett og slett vise glede på våre vegne. Jeg er av den oppfattelsen at hun har "fått" en runde med prinsessebryllup for datteren sin og hverken jeg eller min samboer føler at det er naturlig å kjøre en kopi av mitt første bryllup. Vi har heller ikke råd til å bruke slike summer så det har aldri vært aktuelt.

*sukk* vi har egentlig hatt mest lyst til å stikke av og gifte oss i hemmelighet, men pga moren min har vi valgt denne varianten. Naiv som jeg var trodde jeg det var nok, men det var det tydeligvis ikke.

Nå prøver jeg å kose meg med forberedelsene, men klarer ikke å ikke være skuffet. Hvorfor har mødre så mye makt???

tingeling

[jente 79]

Uff, skjønner godt at det plager deg...

Merkelig oppførsel av din mor, men mødre er nå en egen rase de og... Har du forsøkt å fortelle henne at hennes mangel på engasjement ødelegger gleden din over bryllupet?

Hvis jeg skulle gifte meg en gang til tviler jeg også på at vi hadde kjørt sammen opplegget en gang til. Er liksom mest sjarmerende første gangen...

Synes feiringa deres høres veldig ålreit ut. Vi er bedt i et tilsvarende bryllup neste år, dette er også 2. ekteskapet for dem. Synes det er en fin variant.

[Liset]

Uff.. Skjønner deg! Moren til min samboer er lik. Hun har ikke spurt om en eneste ting! Sambo prøvde og fortelle henne at vi skulle på cruise (han var veldig glad og ivrig). Da hun svarer: å dere har bestemt dere for det ja(ikke så glad for og si det sånn..). Så ble det ikke mer snakk om det. Og jeg har ikke tenkt og belaste henne med bryllups prat heller!

[Drua]

Hvis du skal få en ende på den sure stemningen, tror jeg rett og slett du må prøve å prate med henne om det her, og du må forklare henne i klartekst hvorfor du har valgt å gjøre som du gjør. Løsningen deres må hun bare respektere.

Kan det forresten hende at hun er sur fordi de ikke er invitert til festen på kvelden, hvis jeg forstod det rett?