Fødselshistorien min

[Babyface]

Som jeg skrev sist jeg var innom, har jeg blitt mamma og her kommer fødselshistorien min, for de som er interesserte:

Det hele startet onsdag 5. mars da jeg skulle til rutinekontroll hos legen min. Hun fant ut at jeg sannsynligvis hadde svangerskapsforgiftning, med symptomene høyt blodtrykk, kraftige ankel- og leggødemer og eggehvite i urinen, og ringte til sykehuset og ba om å få lagt meg inn til sjekk. Hun forespeilet at de sannsynligvis ville sette i gang fødselen, selv om terminen ikke var før 22. mars.

Resten av dagen på sykehuset gikk med til undersøkelser av meg og kontroll av fosteret, bl a ble blodtrykket ble målt hver halvtime og jeg lå med CTG flere ganger. Jeg var også på ultralyd og legen der mente fosteret var gjennomsnittlig stort, omtrent 3,5 kg. Fosterlyden var hele tiden sterk og god, men tilstanden min ble verre utpå natta. Da ble blodtrykket enda høyere og jeg fikk synsforstyrrelser. Det ble derfor besluttet at fødselen skulle settes i gang. Jeg ble torsdag morgen satt på kur for at livmoren skulle modnes. Jeg skulle få en pille hver sjette time, tre ganger. Dette var en utrolig kjedelig dag, fordi jeg pga blodtrykket kun fikk lov å forlate sengen for toalettbesøk. Ikke fikk jeg lov å spise heller, i tilfelle keisersnitt. Da jeg utpå kvelden skulle få den tredje og siste pillen, varte og rakk det før det kom noen for å gi meg den. Både jeg og sambo begynte å bli ganske irritable da vi endelig fikk tak i noen som kunne svare på hvorfor det varte og rakk. Pga to hastekeisersnitt i tillegg til et par andre fødsler, var en god del av personalet opptatte med dette og jeg måtte derfor pent vente. Jeg må innrømme at jeg var ganske lei da og gjerne ville komme i gang med selve fødselen, men jeg skjønner jo at de andre pasientene var viktigere der og da. To timer etter jeg skulle hatt den tredje pillen kom endelig en lege. Før hun skulle gi meg pillen undersøkte hun meg og besluttet å ta vannet istedenfor å fortsette kuren ytterligere. Klokken var nå 22 om kvelden. Jeg lå i sengen og vannet bare plasket ut når legen tok det Så var det på med bleie og tørre klær og så ble jeg overflyttet til en fødestue. Kl 23 var jeg installert på fødestuen og klar for å få drypp (riefremkallende). Riene begynte umiddelbart og med full kraft fra første stund. Jeg var ikke forberedt på dette i det hele tatt, jeg trodde det skulle ta tid og at jeg skulle sitte i et varmt badekar og kose meg mellom riene. Så feil kan man ta! Riene var som sagt kaftige fra første tak og kom med bare 20 sekunders pause. Ikke en gang jordmora hadde trodd det skulle dra seg til så fort. I tillegg til riene fikk jeg diare (!) og måtte styre ut på do flere ganger, med to rullende stativer på slep (en med intravenøst næring i den ene armen og dryppet i den andre). Den stillingen som faktisk var minst smertefull under riene var å sitte helt bakoverlent på toalettet! Jeg har aldri følt meg i så elendig form noen gang som da jeg lå i senga med rier, diare og influensa og i tillegg begynte å kaste opp Jordmora bestilte epidural og denne ble satt snaut to timer etter dryppet. Legen som satte den forberedte meg på at det kom til å gjøre vondt når den ble satt og sambo og jordmor ble beordret til å stå foran meg og presse meg bakover når jeg refleksmessig ville trekke meg vekk fra stikket. Det var vondt, men smerten fra stikket var ingenting i forhold til alt det andre der og da. Virkningen av epiduralen kom umiddelbart, jeg ble helt smertefri og kjente absloutt ingenting til riene. Jeg var trøtt og ba derfor om å få sove. Jordmora hadde ikke helt trua for at jeg kunne være så smertefri og regnet meg at det bare ville bli noen minutters hvile. Der tok hun feil, for jeg sov i to timer! Sambo sov på den harde fødebenken ved siden av meg. Da jeg våknet rundt kl 04 dabbet virkningen at epiduralen raskt av og jordmora ville undersøke meg før de gav påfyll. Hun kikket overrasket på meg og sa at jeg var klar for å føde! Jordmorstudenten sa at hun ”ikke trodde sine egne fingre” da hun kjente hodet på babyen så langt ut. Jordmora sa jeg kunne regne med å få babyen om fire timer. Det var derfor ikke aktuelt med mer epidural, for den hjelper bare på vanlig rier, ikke pressrier. Til jordmors overraskelse begynte pressriene med en gang og jeg ble flyttet over på fødebenken. For å gjøre en smertefull historie kort ble jenta vår, en stjernekikker, født kl 05.08 fredag 7. mars! Hun veide 4110 gram og målte 52 cm, litt større enn de så på ultralyden! Følelsen av å få henne i armene mine var helt ubeskrivelig fantastisk og må bare oppleves! ”Du er min!” hadde jeg sagt begeistret, men det husker jeg ikke selv. Jordmora forberedte meg på at jeg måtte presse ut morkaken også, men denne rant ut av seg selv fem minutter etter babyen. Sambo fikk lov å klippe navlestrengen. Jordmora brukte nesten en time på å sy meg sammen, fordi jordmorstudenten skulle se og lære (hun sydde ikke!). Jeg synes syinga var ganske ubehagelig.

Selv om fødselen er det mest smertefulle jeg noen gang har opplevd, ville jeg ikke vært den foruten. Jeg trodde jeg skulle sprenge der nede under pressingen og jordmora sa også at fødselen min til tross for ganske kort varighet var vel så smertefull som mange andres, nettopp fordi alt skjedde fort og veldig intenst. Både under fødselen og under samtalen med jordmoar noen dager etter fødselen, fikk jeg masse skryt. Hun sa jeg var den fødte føderske, et talent, fordi jeg hadde helt naturlig hadde helt riktig presseteknikk og fordi jeg presset mer når det var som vondest, isteden for å gi meg! Hun sa at dette måtte jeg gjøre flere ganger! Jeg har faktisk lyst på flere barn, men ikke ennå.

I dag, en uke etter fødselen, er alt bra med både meg og jenta vår og vi koser oss hjemme alle tre. Vannet i beina mine er der ennå og jeg orker ikke å ha på sko, så foreløpig er det bare sambo og babyen vår som har vært på trilleturer. Jeg koser meg med amminga og hun har absolutt ingen problemer med matlysten! Jeg er kjempestolt av jenta vår og barnelegen på sykehuset sa også at hun var en praktbaby! Han mente forresten også at terminen min var to uker for sein, slik at fødselen egentlig skjedde når den skulle. Det er litt ømt nedentil når jeg sitter. Bekkenløsningen er mye bedre og jeg kan igjen ligge på både magen og ryggen.

[Gjest Hilde K S]

Gratulerer nok en gang !

Sant det er deilig å ligge på magen igjen ??

[Usikker]

Gratulerer med ei lita snuppe! :D

Jeg har ingen barn selv - får heller ingen. Men jeg leser gjerne slike beretninger. På tross av smerter som blir beskrevet ......... jeg skulle gjerne fått lov å oppleve den gleden en fødsel er. Men det får jeg ikke - og det har jeg innstilt meg på OG akseptert!

Må også innrømme at jeg ofte feller noen tårer når jeg leser om dette........ både gode og vonde tårer! 8)

Takk for at både du og andre lar meg få ta del i et slikt under! 8)

[Gjest marilyn]

Det var faktisk litt koselig å lese. men det der med epidural fikk det til å rykke i meg... Jeg har hørt at det er ikke vondt jeg?????ha, det var det jeg visste!! den derre fæle sprøyta der bare må jo være forferdelig?

[viwi]

Gratulerer så mye med jenta!!!! Godt at fødselen gikk greit!!

Det med epiduralen: smerte er så individuelt. NOen syns bare det er ekkelt, mens andre syns det er vondt....

[Nala]

Babyface, så rørende du har skrevet om fødselen din. Blir helt satt ut her :oops:

Og før jeg glemmer det, GRATULERER MED DEN LILLE!! Har gått meg hus forbi at du har fått. Ikke vært her inne på en stund... :oops:

Kos deg masse med vesla! Du blir en fantastisk mor!

Klem,

[Kleopatra]

Gratulerer! Jeg syns du er skikkelig tøff jeg! Må være deilig å endelig være ferdig! Vi andre får vente litt til vi....

Lykke til med jenta di og prøv å få hvilt deg nok! (sikkert lettere sagt enn gjort!)

[Gjest Tex]

Gratulerer så masse!!!

Takk for at vi får ta del i historien din...

[fruenge]

Tusen takk for at du delt opplevelsen med oss.

Ønsker dere alle tre lykke til.

[Klips]

Er gjerne slik at raske fødsler er de vondeste, har jeg hørt.

Men du er jo et naturtalent til føding Burde vel gjøre dette en ti-tolv ganger for befolkningens beste?

Takk for at du delte historien med oss, alltid spennende å lese, alltid like overraskende hvor forskjellige fødsler kan være.

Kos deg med den lille!

[Gjest Tex]

Er gjerne slik at raske fødsler er de vondeste' date=' har jeg hørt.[/quote']

Fikk bare lyst til å si at fødsel som blir satt igang og kombinert med drypp er de verste rent smertemessig. Dette fordi at drypp gir såkalt kunstige rier,det er medisinen og ikke kroppen som lager dem.

Og det trenger ikke være vondt selvom det går fort, jeg hadde verdens nydeligste fødsel da jeg fikk min første, ei lita tulle. Fødselen startet rundt 17.30, hadde smårier til rundt 19.30, dro på sykehuset, og babyen var ute nøyaktig kl 23, uten så mye som en ibux.

Alldeles vakkert var det ihvertfall når jeg sammenlignet med nr to som var drøye fire kilo, kom 16 dager på overtid med rompa først og fødselen varte i over tyve timer, med drypp og epidural og full pakke...

MEN SETEFØDSLER ER LURERE ENN KEISERSNITT , BARE SÅ DET ER SAGT!!! :enig_animasjon:

[Babyface]

Takk for gratulasjoner, alle sammen!

[Gjest Mayamor]

Gratulerer med baby.

Kjempeflott å lese om din erfaring med en fødsel.

Du skriver veldig godt.

Minner kommer tilbake fra fødselen jeg var igjennom for 6 år siden...

Vondt, men gjør det jo "gledelig" igjen...

Kos deg med babyen og takk for at du delte din erfaring med oss.

Klem fra Maya30