Når man vet det foregår mishandling i en familie

[Gjest Ailin]

Har blitt oppmerksom på en families tragiske skjebne i kveld gjennom venner, der det visstnok har foregått mishandling av et stebarn i flere år. Dette barnet er i dag voksen og har egen familie. Jeg ble fullstendig satt ut da jeg hørte hva slags mishandling som har foregått siden h*n var liten, den er ytterst grov og stygg. Dette har skjedd i et lite samfunn hvor de fleste faktisk har vært klar over hva som har foregått. HVORFOR HAR DET IKKE DA BLITT GJORT NOE????? Hvorfor er det ingen som har følt et ansvar for å gripe inn, tilkalle hjelp eller i hvertfall på anonymt basis koblet inn en annen instans som kunne gjort noe? Og hvor i all verden er barnevernet i slike saker? Hva er det som gjør at vi lukker øynene så fullstendig når noe blir ubehagelig, at denne følelsen faktisk overgår trangen til å hjelpe de som lider?

Endret 1. juli 2007 av Ailin

[Gjest Gjest]

Hva slags mishandling foregikk?

Du omtaler barnet som et stebarn,vil det si at barnet bodde i fosterhjem?

Det har vært mange slike saker hvor barn har blitt mishandlet av fosterforeldre.

[Gjest Gjest]

Hve som får folk til å ikke bry seg når de vet, det kan jeg bare ikke forstå. Som medmenneske har man plikt til å bry seg.

Men jeg tror dessverre mange er redde for å involvere seg i andres liv. De tør ikke og lukker heller øynene for det som skjer. Det finnes dessverre mange saker der barn har vokst opp under forferdelige forhold, uten at noen har tatt affære.

Til gjest over meg. Et stebarn er et barn en av de voksne i forholdet har fra et tidligere forhold.

[Gjest Mayamor]

Jeg skjønner ikke at noen klarer å snu seg bort dersom de vet om mishandling. Er det rykter, er det ikke noe en vet, men jeg ville kikket litt og sett om ryktene var noe hold i eller oppspinn iallefall. Jeg ville ikke gjenfortalt rykter da de kan være urettmessige. Men vi må våge å bry oss om andre og ikke bare vende det blinde øyet til.

[Gjest Marillia]

Jeg vet om en lignende historie, og den tok sted for over 30 år siden. Dette var på landet, og i ei lita grend der alle kjente alle. Da jeg fikk høre denne historien, og spurte så en av de som bodde der hvorfor ingen gjorde noe, fikk jeg dette til svar: På landet passet man sine egne saker, og blandet seg ikke opp i andres "barneoppdragelse"

Det er alltid trist og leit når man får høre slike historier, men vi får bare håpe at samfunnet er kommet lengre, og at vi alle gjør noe om vi får høre om ting som ikke er som de skal.

[Far til 2]

Jeg tror dette delvis er basert på barnevernets dårlige rykte. MANGE har hørt skrekkhistorier, uten at barnevernet har forsøkt/lykkes i å skape ny tillit blandt publikum.

På små steder blir en dessuten raskt definert som "syndebukk" om det gjøres tyngre tiltak fra barnevernet. Og så lenge folk flest ikke vet/forstår hvordan barnevernet arbeider tør de rett og slett ikke melde fra.

At barnevernet og andre i samfunnet skremmer folk til å ikke informere, er en trussel i seg selv som bør løses så fort som mulig.