Home sweet home

[Gjest Evig singel]

Hei alle.

Her følte jeg meg hjemme. Syntes det var fornøyelig å lese innlegg og se at jeg ikke er alene. Jeg er 35, har aldri hatt kjæreste, har høy utdannelse, god jobb, god inntekt, alle mine venninner sier jeg er søt, intelligent, morsom og snill...men kresen...de tror automatisk jeg kan velge på øverste hylle, men ...jeg er ikke av samme oppfatning....dvs har ikke funnet noen feil med meg selv om synes heller ikke jeg er kresen...tenner på intelligente og morsomme menn...og vanligvis ikke utseende. Men jeg trives alikevel som singel og har mange sjarmerende og gode venninner. Jeg prøver stadig nye ting for å treffe menn, selv om jeg jobber i mannsdominert miljø og treffer menn ofte, har det enda ikke lyktes. Når jeg leser alle disse bøkene om sjekketriks, kan jeg ikke akkurat finne ut at jeg gjør noen direkte feil...stort sett flørter jeg ikke..men er meg selv, ler mye og trillende og får stadig komplimenter...jeg er veldig sterk soisal og ingen festbrems...folk trives i mitt selvskap...og det er nettopp derfor jeg synes det er så rart at jeg ikke har lykktes....men nå har jeg bestemt meg for å slutte å prøve...jeg må vel klare alt på egenhånd i dette livet :-)... kanskje til og med få barn på egenhånd dersom han ikke snart dukker opp...og ja...

Det lengste forholdet jeg har hatt varte 1måned, hvis jeg teller sammenhengende...men i studenttiden hadde jeg av og på forhold som varte 1 år...med måneder mellom hver gang.....og jeg sier heller aldri nei...selv om jeg har blitt skuffet hver gang sier jeg alltid ja til menn som vil date meg over nett, eller i andre sammenhenger...med mottoet "gi dem en sjanse, du vet jo aldri"...ute på byen...er vel ikke helt stedet..for slitsomt...min strategi i år er golf...har tatt det grønne kortet...montro hvilken arena jeg skal prøve neste gang...

og en ting dere..ikke ta i mot råd fra andre..

fraser:

- du treffer han når du minst venter det.

- du er for kresen.

- du må være tålmodig.

- du prøver for hardt.

- du må jobbe mer og gå virkelig inn for det

- vær noen annen enn du er her, lyg og vær spennende ( det har aldri funket med meg..er alltid meg selv)

- vis at du trenger dem mer enn du egentlig gjør...(dvs være mer feminin og mindre selvstendig ...)

som dere ser...helt umulig å forholde seg til...

det morsomme i min singeltilværelse er alikvel min tante....hun kan jeg snart stille klokken ettter...hver eneste 2 juledag på familiesammenkomstene...er det bare et spørsmål hun lurer på...nemlig om jeg har fått kjæreste...kvelden går og det blir senere og senere og plutselig klarer hun ikke vente lenger...og sier "Har du kjæreste nu...+ mitt navn" mens jeg er midt i en samtale, hvorav jeg svarer et monotont "Nei" ...og fortseter samtalen jeg var i ..som ikke var med henne.

Grunnen til at vi føler oss annerledes er at alle rundt oss indirekte/og direkte med sin oppførsel stigmatiserer oss single som om vi hadde en sykdom...

For noen mennesker forstår ikke at noen strever med å finne den rette, og at man faktisk store deler kan ha det fint også.

Ha det fint alle sammen her...jeg kommer nok tilbake hit.

[Pingse]

Innom her og klapper for dette innlegget

[Gjest Gjest_Tobias_*]

Du virker stilig, skulle gjerne være kjæreste med deg, jeg.

Men nå er jeg bare intelligent og morsom da, utseendet er det ikke mye å skrive hjem om.

På hvilken måte har mennene du har datet skuffet?

Hils din bedårende tante!

[Gjest Gjest]

Hei alle.

Her følte jeg meg hjemme. Syntes det var fornøyelig å lese innlegg og se at jeg ikke er alene. Jeg er 35, har aldri hatt kjæreste,

Det lengste forholdet jeg har hatt varte 1måned, hvis jeg teller sammenhengende...men i studenttiden hadde jeg av og på forhold som varte 1 år...med måneder mellom hver gang.....

..ville nå kalt det for ett kjæresteforhold jeg da ?? Kort, men allikevel.

[Gjest Evig singel]

..ville nå kalt det for ett kjæresteforhold jeg da ?? Kort, men allikevel.

ikke helt enig...hvor går definisjonen? I min verden har jeg bare definert dem som affærer..fordi svært få har rukket å treffe mine venner...dvs...tror det bare er 2 stk som det gjorde...så ...kjæreste vil jeg ikke akkurat kalle det...mer et elsker forhold..

[Gjest Evig singel]

Du virker stilig, skulle gjerne være kjæreste med deg, jeg.

Men nå er jeg bare intelligent og morsom da, utseendet er det ikke mye å skrive hjem om.

På hvilken måte har mennene du har datet skuffet?

Hils din bedårende tante!

Takk for det :-) Intelligens og humor har mest å si, og hvor sosial og fordomsfri en er som menneske.

Hvordan har de skuffet? Jeg kan ikke akkurat si at de har skuffet direkte....nå skal jeg si at det er ikke alle som har kommet innenfor dørstokken min, men av de som har gjort det har det bare vært jeg som har trekt meg en gang. Så det er vel heller jeg som har skuffet dem...min teori er at jeg har alt for mye kontroll...kanskje de ikke tror jeg bryr meg siden jeg ikker den hysteriske typen som legger meg på gulvet og trygler om at de blir...ha ha...jeg har min stolthet og mener at et forhold skal være likeverdig...heller er jeg ikke den typen som krangler..har aldri kranglet med mine affærer...:-) det er bare meg..jeg krangler ikke med familie eller venner heller...

og det jeg leter etter i en mann er en en god venn først og fremst som stiller opp for meg, og at vi har noe å prate om, og har litt samme holdning til verden rundt seg...

...så ja...det er vel heller jeg som har skuffet dem...de går..meget stille og diskre....uten en eneste scene eller krangel..og mer ser jeg ikke til dem...he he...

Til de som kan gi svar på gåten om hvorfor de går....skal få ti kyss (virtuelle ...?)

Ja, tante er virkelig bedårende du..ho ho!

Sist år...tenkte jeg..nå er det gått lenge...men det kom til slutt...:-) ho ho. Det kan være litt sårende også, men jeg velger å se det humoristiske i det. Hun på sin side er så avhengig av menn at hun i mine øyne oppfører seg som en fjortis og hver gang hun treffer noen er det den store kjærligheten..ho ho...rene såpeoperaen....kjærlighetslivet der er ikke privat...jeg velger å holde mitt privat fremfor å kringkaste det i familesammenhenger....

[Gjest Evig singel]

Innom her og klapper for dette innlegget

Takker og bukker. Artig at du fant det underholdende og treffende. :-)

[Gjest Gjest]

Hva med å ta resten og innlegget inn på singelforumet, gjerne "singeltråden". Der passer det nok godt

[Gjest Gjest]

Har noen forhold bak meg men føler kanskje litt på de samme tingene som ts. De gangene det har vært virkelig seriøst (samboerforhold) så har det alltid vært han som har gjort det slutt. Utifra hva venninner sier (og hva jeg selv føler) så er det litt rart at jeg aldri får det helt til. Jeg er høyt utdannet, bra jobb, godt utseende, snill, sporty, sosial osv. I tillegg er jeg en ganske ukomplisert kjæreste tror jeg. Bryr meg ikke om å lage masse regler for hva han kan og ikke kan gjøre, og er i det hele tatt veldig lite "drama-queen". Sånn sett er jeg kanskje utypisk for hva menn antar at vi damer er?

Min siste eks pekte faktisk på at jeg kanskje var litt for lite klengete, masete og "needy". Så kanskje det er noe der? At vi jenter som er av den ukompliserte typen fort havner i kompis-kategorien? At menn trenger noen som gir uttrykk for at de trenger dem, selv om de er politisk korrekte og sier at de vil ha en uavhengig dame?

[Gjest El Patron]

--

Endret 8. juli 2007 av El Patron

[Gjest Evig singel]

Takk for flere innlegg...flytt inn på singelforumet? Visste ikke helt hvilen tråd jeg var på... bare svarte på et innlegg eller den tråden jeg havnet innenfor :-)

[Gjest Evig singel]

Har noen forhold bak meg men føler kanskje litt på de samme tingene som ts. De gangene det har vært virkelig seriøst (samboerforhold) så har det alltid vært han som har gjort det slutt. Utifra hva venninner sier (og hva jeg selv føler) så er det litt rart at jeg aldri får det helt til. Jeg er høyt utdannet, bra jobb, godt utseende, snill, sporty, sosial osv. I tillegg er jeg en ganske ukomplisert kjæreste tror jeg. Bryr meg ikke om å lage masse regler for hva han kan og ikke kan gjøre, og er i det hele tatt veldig lite "drama-queen". Sånn sett er jeg kanskje utypisk for hva menn antar at vi damer er?

Min siste eks pekte faktisk på at jeg kanskje var litt for lite klengete, masete og "needy". Så kanskje det er noe der? At vi jenter som er av den ukompliserte typen fort havner i kompis-kategorien? At menn trenger noen som gir uttrykk for at de trenger dem, selv om de er politisk korrekte og sier at de vil ha en uavhengig dame?

Helt enig med deg. Det er også min teori. Jeg synes det er ok å holde i hånden og et kyss i nå og ne, men jeg er overhodet ikke dramatisk. Damer flest lager visst scener..selv om jeg selv har svært få venninner som gjør det...og flere av de har jo kjærester...men en viss dramatikk er det jo....de kan true med å gjøre det slutt osv...så langt har ikkje æ kommet...men kunne nok funket...den som klarer å få meg sinna er vel den rette..guden vet. Vi får flytte inn i singeltåden :-)

[Gjest Evig singel]

I mitt tilfelle har det ingenting med politisk korrekthet å gjøre når jeg sier at jeg vil ha en en jente som er selvstendig og som har en god porsjon selvtillit. Jeg trenger av og til litt tid bare for meg selv der jeg kan drive med mitt, og jeg vil derfor gjerne at hun har det på samme måten. En kjæreste som er littegrann for klengete og oppmerksomhetssyk, har en lei tendens til å gå meg fullstendig på nervene. Jeg snakker av erfaring.

Det er riktignok alltid fint å få signaler om at noen tenker på deg og en bekreftelse på at noen er glad i deg, men det finnes vitterlig grenser. Alt med måte.

Nettopp...alt med måte...men i starten av et forhold i dateingen ..er det jo viktig at selv om en gjør egne ting innimellom at en gir ønske om å treffe den andre en annen dag. Hadde han/hun stadig takket nei til invitasjoner uten å foreslå noe nytt vill jeg tatt det som et singel på at vedkommende ikke ville treffes.

Men mitt inntrykk er også at menn vil ha mer drama-queens og bithcy ustabile damer, som gråter og truer den en dagen, og smiler og sukker den neste...så kan de trøste og løse problemene...flytt inn i singeltråden også..men vi diskuterer jo samliv og relasjoner her også...hva som fungere og ikke fungerer.

Noen som vet hva som skal til for å starte et forhold når en har datet en måned eller så?

Jeg har også den teorien at jeg ofte havner i kompis kategorien.

[Gjest Evig singel]

Nettopp...alt med måte...men i starten av et forhold i dateingen ..er det jo viktig at selv om en gjør egne ting innimellom at en gir ønske om å treffe den andre en annen dag. Hadde han/hun stadig takket nei til invitasjoner uten å foreslå noe nytt vill jeg tatt det som et tegn på at vedkommende ikke ville treffes.

Men mitt inntrykk er også at menn vil ha mer drama-queens og bithcy ustabile damer, som gråter og truer den en dagen, og smiler og sukker den neste...så kan de trøste og løse problemene...flytt inn i singeltråden også..men vi diskuterer jo samliv og relasjoner her også...hva som fungere og ikke fungerer.

Noen som vet hva som skal til for å starte et forhold når en har datet en måned eller så?

Jeg har også den teorien at jeg ofte havner i kompis kategorien.