to say or not to say ?

[Gjest gjesta]

Bør eller bør man ikke si alt som er å si av følelsesmessige greier etter et brudd , til den andre parten?

Bør jeg f.eks si hva jeg føler for ham , selvom jeg ikke har noen klar ide om hva jeg vil fremover?

Eller bør jeg la ham leve i "lykkelig uvitenhet"?

Å fortelle ham hva jeg føler for ham , er vel mer for min egen del , så jeg vet at han vet .

[Gjest StockDama]

Om du føler det er noe du virkelig "må" si, så burde du vel egentlig det, med mindre det kommer til å såre motparten mer enn "nødvendig".

[Gjest brudd]

Det spørs litt på hvem som brøt. Jeg er igjennom brudd nummer to med samme person. Første gangen brant jeg inne med ting jeg gjerne skulle ha sagt. Led av sterk kjærlighetssorg, fordi jeg hadde brutt før jeg egentlig var klar for det. Og fordi jeg ikke fikk kontakt med h*n,slik at jeg kunne fortelle ting jeg ønsket å fortelle. Det var seigpining uten sydestykke og jeg angret som en gal.

I ettertid ser jeg jo at jeg ikke var desperat etter h*n som person, men desperat etter å få sagt en del hyggelige ting til han,slik at h*n kunne huske meg som en flott person.

Nå er ting annerledes. Nå har jeg vært mer mental klar for et brudd og er fullstendig ferdig. Har brent alle broer og brutt alle former for kontakt. Sa klart ifra på forhånd (på en fin måte) hvordan ståa var. At jeg ikke ønsket å snakke mer med vedkommende. Dette har jeg overholdt. Jeg svarer ikke på meldinger eller telefoner. Når man er ferdig med noen på ordentlig,så gir man faktisk blaffen i om man har noe usagt med en annen part. Om du bryr deg og tenker på alt det usagte,så er du ikke ferdig med personen og da kan du risikere en vond kjærlighetsorg.

Alle har noe usagt en gang i blant. Alle kan trekke frem de gode tingene ved den andre. Men i en slik situasjon er det ikke nødvendig eller hensiktsmessig. Er det negative ting du ønsker å si,så råder jeg deg til å ikke si noe.

Den som blir dumpa bryr seg vel egentlig heller ikke om å få vite ting. Ikke med mindre du har planer om å gi et håp for forholdet. Og det har du vel ingen planer om? Og hvis du vil si ting til den som dumper,så gir faktisk den som dumper som regel blaffen (hvis vedkommende er helt ferdig med deg). Jeg som sagt tar ikke telefon eller svarer på meldinger.

Det er ikke fordi jeg er slem eller ond, men rett og slett fordi det er best for den andre part. Vil ikke at den andre part skal sitte og håpe h*n behøver å komme seg videre, uten at jeg blander meg. Man må stå for det man gjør,mener nå jeg. De usagte tingene kan man heller bære som et fint minne i hjertet sitt.

[Gjest Gjest_gjest8_*]

Bør eller bør man ikke si alt som er å si av følelsesmessige greier etter et brudd , til den andre parten?

Bør jeg f.eks si hva jeg føler for ham , selvom jeg ikke har noen klar ide om hva jeg vil fremover?

Eller bør jeg la ham leve i "lykkelig uvitenhet"?

Å fortelle ham hva jeg føler for ham , er vel mer for min egen del , så jeg vet at han vet .

to say or not to say..is a selfish way to think...when you have been in a relationship you must play it until the end ,which mean to explain that person the reasons why... ,which will leave him ,without any questions in mind ..or to let him feel guilty about some things that he shouldn t... a mark of respect for the personne who have been sharing a part of your life and let him moving on more easily...

[Gjest Veronica Mars]

Når man slår opp med noen synes jeg faktisk det er den som blir dumpet som bør ha mest å si for hvor mye man snakker sammen. Hvis h*n vil vite alt om hvorfor og hva du føler så bør du fortelle det, hvis personen bare synes det er vondt og helst vil ha minst mulig å gjøre med personen som slår opp så burde det også være greit.