Hvem bør jeg invitere?

[evilla]

Er litt i tvil om hvilke venner jeg skal invitere i bryllupet..hvor bør man sette grensen liksom..?

Har spesielt en venn som jeg er veldig i tvil om jeg skal be. Dette er en av de vennene jeg har vært mest med oppigjennom årene, men i de siste 3-4 år og kanskje lenger, har vi hatt veldig lite kontakt. Kun litt per telefon og msn. Da denne vennen nå bor langt vekke. Bør jeg invitere denne vennen?

En del av meg har lyst, og en annen del syns det er litt rart siden vi har veldig lite kontakt i dag.

Hvor setter dere grensen når det gjelder venner?

[Frey]

Vi satte grensen etter økonomi og antall, ikke etter lyst for å si det sånn. Det er mange jeg hadde hatt lyst til å invitere men som vi ikke kunne invitere pga økonomi og plass.

[Gjest Gjest]

Vi satte grensen etter økonomi og antall, ikke etter lyst for å si det sånn. Det er mange jeg hadde hatt lyst til å invitere men som vi ikke kunne invitere pga økonomi og plass.

Enig i den (selv om jeg ikke er gift). Noen inviterer mange - jeg har vært i et bryllup hvor vi var sikkert 250 stk, og da var helt klart ikke alle nære venner av brudeparet, selv om man har et ok forhold til dem, selvsagt. Også har vi vært invitert (og av og til gått) i bryllup til slektninger vi ikke har sett på årevis... Noen inviterer et (for dem) passe antall folk de liker og har lyst til å feire dagen sammen med, uten å tenke altfor mye over om man er bestevenner eller ei.

På den andre (?) siden vet jeg om folk som har en annen agenda med hvem de inviterer - bare så og så nære venner, at man trolig kommer til å holde nær kontakt framover osv. Det blir vel også et økonomi- og plasspørsmål. Om jeg hadde plass til (eller lyst tl å ha) tredve gjester inkludert familie, ville selvsagt de nærmeste vennene bli prioritert før andre venner og bekjente.

[evilla]

Ja jeg er også enig i det. Vi har invitert en del venner, ikke så mange, men det er de vi har god kontakt med i dag. Utenom disse er det bare en venn jeg er i tvil om da, og det er bare fordi vi så og si har vokst opp sammen. Men som sagt ikke har så god kontakt i dag. Så det betyr ikke så mye økonimisk med en venn fra eller til....

Jeg tenker at jeg har litt lyst til å invitere denne vennen, men så tenker jeg på den andre siden at denne vennen kanskje syns det er rart å bli invitert, da vi ikke har noe særlig kontakt i dag...vanskelig dette her syns jeg... :klø:

[Gjest Gjest]

Hvis du har lyst til å invitere denne vennen, og økonomi ikke er noen hindring, så syns jeg du skal gjøre det

Ville ikke bekymret meg så mye over om vennen ville synes det er rart, de fleste ville jo bare blitt glad og smigret over å bli invitert i bryllup. Hvis denne vennen ikke har anledning/ikke føler seg helst komfortabel med å komme så er det jo bare å melde avbud.

Personlig har jeg flere barndomsvenner som bor langt borte, og som jeg har minimalt med kontakt med til vanlig. Men når vi møtes finner vi veldig raskt tilbake til hverandre. Når man har vokst opp sammen kjenner man gjerne hverandre på en litt annen måte enn venner man har blitt kjent med som voksen

[~Minni~]

Hvis du har lyst til å invitere denne vennen, og økonomi ikke er noen hindring, så syns jeg du skal gjøre det

Jeg er enig i dette. Hvis du har lyst så inviter denne vennen. Så får det være opp til denne personen om hun/han ønsker å komme. Jeg tror personen vil sette pris på å få en innbydelse jeg. Det ville jeg ha gjort

[evilla]

Ja det er jo bedre å invitere en for mye enn en for lite, og det er jo som dere sier bare til å melde avbud om h*n ikke ønsker å komme..

[mamma_mia]

Vi har også invitert noen vi har hatt lite kontakt med de siste årene, som andre sier så er det jo bare å melde avbud dersom en ikke føler for å komme..

[-Alvildebrud-]

Ja jeg er også enig i det. Vi har invitert en del venner, ikke så mange, men det er de vi har god kontakt med i dag. Utenom disse er det bare en venn jeg er i tvil om da, og det er bare fordi vi så og si har vokst opp sammen. Men som sagt ikke har så god kontakt i dag. Så det betyr ikke så mye økonimisk med en venn fra eller til....

Jeg tenker at jeg har litt lyst til å invitere denne vennen, men så tenker jeg på den andre siden at denne vennen kanskje syns det er rart å bli invitert, da vi ikke har noe særlig kontakt i dag...vanskelig dette her syns jeg... :klø:

Ikke vanskelig i det hele tatt. Ikke tenk at noen blir "fornærmet" ellers synes det er "rart" å bli invitert! De fleste er normalt oppegående mennesker som tenket ganske likt deg selv. For om DU synes at dere har et vennskap det er verdt å ta vare på, så synes sikkert din venn det også. Hun unngår deg sikkert ikke, og du er helt sikkert ikke sosialt tilbakestående

Så, BE henne! Du har ingenting å tape på det... Da bryllupet er over og du ser hvilken fin dag det ble, er jeg sikker på at du heller angrer på alle som IKKE var der, enn tvert om.

Man angrer heller det man har gjort, enn det man aldri gjorde. Sånn har vi tenkt iallefall. Det gjelder å ha en dose god selvsikkerthet og tro på at de man ber, liker en selv like godt. Og som oftest er det slik!

Tro på at det du finner spesielt med denne vennen er gjensidig. Det er ikke bare for framtiden man ber, men også for tiden som har vært!

Endret 2. juli 2007 av -Alvildebrud-

[Gjest Gjest_regine_*]

Jeg er vel enig i de som sier "inviter", men tenk litt på følgende:

Kjenner denne vennen noen andre enn deg?

Det er faktisk ikke veldig hyggelig å være i bryllupp (eller annen fest av samme type), hvor man kun kjenner en av paret/jubilanten. Hvis alle de andre kommer i grupper (familie på begge sider, vennegjeng x, og vennegjeng y) så ER det ikke spesielt festlig å være den ene som ikke kjenner noen.

Brudeparet er som regel så opptatte mesteparten av tiden at de absolutt ikke får "tatt seg av" hver enkelt gjest mer enn som snarest. Så da sitter man der, da, som et annet mehe.....

Ok - nå er jeg negativ, men jeg er sånn at blir jeg invitert på ting, så går jeg, så sant jeg ikke allerede har andre planer. Dessverre så har det betydd situasjoner som jeg har skissert, og som gjør at jeg nå har blitt mer tilbakeholden. Ikke fordi jeg ikke vil komme eller vil "dele dagen" eller noe sånt, men rett og slett fordi jeg ikke syns det er veldig festlig når "alle" har sin gruppe, utenom meg. Da er det bedre når det er flere "enkeltstående" personer, vi kan iallflal prate med hverandre!

og NB: jeg mener ikke å være negativ, syns egentlig det er veldig hyggelig å bli invitert, men det har altså sine sider når man er alene.

[kathrine79]

Jeg syns det blir galt å utelate noen fordi man er redd for at de ikke får det hyggelig fordi de ikke kjenner noen.

Om gjesten føler at det blir et problem, syns jeg gjesten bør få avgjøre det.

Bordplasseringen er viktig i sånne tilfeller da.

Vi hadde runde bord, vi plasserte par sammen, de single plasserte vi sammen med par, men flere på samme bordene. Det var veldig god stemning rundt alle bordene.

Tror alle sammen koste seg, familie og nye/gamle venner.

[evilla]

Ja det er faktisk sånn, jeg har selv tenkt den tanken. Men jeg har også tenkt at dennen vennen kan avgjøre dette selv. Alle kan jo melde avbud om de ikke ønsker å komme.

Nå er det jo sånn at denne vennen kjenner min familie, i og med at vi har vokst opp sammen, men det er jo veldig lenge siden de også har snakket sammen. pluss at min familie vil jo også kjenne nesten alle andre i det bryllupet. Men det er jo som sagt bare til å melde avbud. Jeg kan ikke tenke sånn at jeg ikke inviterer fordi vedkommende ikke kjenner noen andre, det er jo ikke sikkert vedkommende syns det gjør noe....

[Gjest Gjest]

Jeg syns det blir galt å utelate noen fordi man er redd for at de ikke får det hyggelig fordi de ikke kjenner noen.

Om gjesten føler at det blir et problem, syns jeg gjesten bør få avgjøre det.

Bordplasseringen er viktig i sånne tilfeller da.

Vi hadde runde bord, vi plasserte par sammen, de single plasserte vi sammen med par, men flere på samme bordene. Det var veldig god stemning rundt alle bordene.

Tror alle sammen koste seg, familie og nye/gamle venner.

Enig Det er klart det kan være kjedelig å være den eneste som kommer alene eller ikke kjenner noen, men det trenger ikke være krise for det. Vi var nylig i et bryllup hvor noen av parene (deriblant oss) var delt opp for å få plassert de single og de som ikke kjente noen (også kjærester), i sammenhenger det var lettere å komme i prat med de på bordet, enn om alle satt i de gruppene de kjente best fra før. Det fungerte kjempebra, og var en av de hyggeligste bordsetningene jeg har vært med på.

Dersom man kan ta seg råd til det kan man selvsagt også vurdere å invitere med "uspesifisert" følge, men det trenger ikke å være en bedre løsning enn den over.

Jeg er ellers enig i at man godt kan invitere selv om gjesten KANSKJE synes det er kjipt å komme alene, så får denne selv avgjøre om han/hun vil komme eller ei.