Finnes det mødre som ikke tar ut morspermisjon?

[Gjest Gjest_Marianne_*]

Kan man begynne å jobbe tilbake i jobben sin 1-4 uker etter at man har født?

Jeg ønsker ikke å ta ut morspermisjon og far ønsker heller ikke det.

Hva er løsningen da, har noen her vært i den situasjonen eller kjenner til noen som har det?

Vi er begge karrieremennesker og ønsker å være sammen med barn om kveldene og i helgene + ferier.

Kanskej løsningen er en barnepike som kan komme tidlig om morgenen, så avløser vi henne når vi kommer fra jobb?

[Gjest Jytte]

Dere burde kanskje ikke tatt dere tid til å lage ungen heller, da ...

[Rubina D]

Det spørsmålet velger jeg å besvare med att annet spørsmål.

Hvorfor vil du ha barn i det hele tatt?

[Gjest Gjest]

Jeg tenker at løsningen for dere er å IKKE få barn.

Men for å svare på spørsmålet ditt: Mor må ta permisjon de 6 første ukene etter fødselen, deretter er det fritt fram for å dele på permisjonen.

[Gjest Gjest_Marianne_*]

Så med andre ord, dere har ingen erfaringer med dette eller kjenner til liknende ordninger fra Norge eller andre land?

Min mann og jeg er naturligvis glade i barn. Men vi er glade i jobbene våre også. Jeg har hørt at i enkelte land (vet ikke hvilke) starter mødrene å jobbe ute i arbeidslivet ganske kjapt etter fødselen...tenkte kanskje noen her kjente til det?

[Gjest Gjest_Marianne_*]

Men for å svare på spørsmålet ditt: Mor må ta permisjon de 6 første ukene etter fødselen, deretter er det fritt fram for å dele på permisjonen.

Ok, så 6 uker er obligatorisk? Man blir tvunget til å være hjemme og får ikke lov til å jobbe i sin jobb?

Etter de 6 ukene så må man ta obligatorisk permisjon? Er ikke det frekt å tvinge alle til å ta permisjon, det er vel valgfritt?

Kan det være et alternativ å la barnet være i barnehage fra og med etter den første 6-ukers permisjonen er over? Tar barnehagene i mot så små barn?

[Gjest Veronica Mars]

Så vidt jeg vet er det ingen plikt å ta ut permisjon. De 6 ukene som er reserverte betyr bare at far ikke kan ta dem. Aner ikke om barnehager tar i mot så små barn, men tviler egentlig sterkt. Men dersom man har noen andre til å passe på ungen er det vil ingenting som står i veien for det.

Men som andre sier, jeg skjønner ikke i det hele tatt hvorfor man vil ha barn hvis man har så lite tid til dem. Å være forelder er, eller bør i hvert fall være, den viktigste jobben man har, for både far og mor.

[Tabris]

Det burde virkelig ikke være en menneskerett å få barn...

[Chiquita]

Jeg håper dere venter med å få barn, til dere har tid til å ha barn.

Hvor mye tid mener du at du får sammen med barnet dersom du bare skal være sammen med det på kveldene?

Dersom du kommer hjem ca 16, og barnet legger seg ca 19....

Vil du virkelig at noen andre skal ha barnet mer enn deg selv? Og kjenne ditt barn bedre enn du selv kjenner det?

At en dagmamma/barnepasser blir barnets "nærmeste" omsorgsperson? At du da blir "nr 2" i forhold til dette...

Skal du amme?

Forberedt på kombinasjonen nattevåk og jobb?

*skjønner ikke hvordan noen kan mene at jobben er viktigere enn egne barn*

Endret 29. juni 2007 av Chiquita

[Jerle]

Kan det være et alternativ å la barnet være i barnehage fra og med etter den første 6-ukers permisjonen er over? Tar barnehagene i mot så små barn?

Vet i grunn ikke om noen barnehager som tar i mot så små barn. Tror grensen er 10 mnd. Så da må løsningen være dagmamma i så tilfelle.

[Chiquita]

Vet i grunn ikke om noen barnehager som tar i mot så små barn. Tror grensen er 10 mnd. Så da må løsningen være dagmamma i så tilfelle.

Vet om barn på både 6 og 8 mnd når de har begynt i barnehage.

Men dette er spesialtilfeller...

Tenk deg til hvor mye det kreves at personalet i barnehagen dersom de skulle ta inn barn på 1-3 mnd.

Hvor mye disse krever, og hvor mye det går utover de andre barna (for en får jo ikke ekstra ressurser, el.l selv om man har så små barn inne)

Så barnehage er det nok bare å glemme ja (heldigvis)

[Jerle]

Dersom du kommer hjem ca 16, og barnet legger seg ca 19....

Vil du virkelig at noen andre skal ha barnet mer enn deg selv? Og kjenne ditt barn bedre enn du selv kjenner det?

Detter jo faktisk veldig mange foreldres hverdag, ok kanskje ikke fra 6 uker. Men ofte fra 10 mnd. Man kan ikke forvente at alle tenker på barn som en selv. Og i land der permisjonstiden er mye kortere enn i Norge, så vokser barna opp og blir glade i foreldrene der også.

Alle får stå for sin måte å gjøre dette på.

[Chiquita]

Detter jo faktisk veldig mange foreldres hverdag, ok kanskje ikke fra 6 uker. Men ofte fra 10 mnd.

Når barnet har blitt 8-10 mnd, så kjenner du barnet ditt veldig godt allerede.

Mens med en baby på 6 uker så er man fremdeles inne i "prøve og feile"-/"bli kjent med"-fasen.

Så det kan jo ikke sammenlignes.

Alle får stå for sin måte å gjøre dette på, ja.

Men jeg synes ikke man bør få barn før man evner å sette barnet litt forran egen karriære.

At man i andre land ikke har like gode permisjonsordninger som vi har her i Norge, betyr da ikke at det andre land gjør er det beste for barnet.

Mor og far er det beste for barnet det første året (minst), så hvorfor gi barna "det nest beste" (uten at jeg sier at dette er dårlig), når man ikke må...

Jeg tenker - når barnet blir "tilsidesatt" allerede mens det er bare noen måneder gammel - mens foreldrene har mulighet til å være hjemme med full (eller tilnærmet full) lønn. Hvordan blir det da senere når barnet vokser opp og krever mer av foreldrene?

[Gjest Gjest_Marianne_*]

Tror kanskje en grei og levelig måte for oss vil være dagmamma frem til barnet/barna kvalifiserer til barnehage.

Ingen av oss ønsker å sakke akterut jobbene vi har. Ikke for at vi har noen eksepsjonelt høyt-på-strå-stillinger, men vi er begge glade i å jobbe og er fornøyd med veien vi er på.

Vi er også glade i barn og vil gjerne ha flere. Men alt til sin tid.

[Gjest Asti]

😉

Endret 12. mars 2019 av Asti

[Chiquita]

Men alt til sin tid.

Ja, alt til sin tid.

Og nå synes jeg ikke det høres ut som om dere har tid til å få barn

[Jerle]

Men jeg synes ikke man bør få barn før man evner å sette barnet litt forran egen karriære.

Det er mange som ikke burde fått barn, men det skjer støtt og stadig allikevel.

Jeg er selv mor, som har valgt å gå lenge hjemme med barna, og for all del jeg angrer ikke. Men jeg mener likevel ikke at de som ikke tenker som meg ikke bør få barn.

[Tusenfryd]

Hvis dette ikke er en tøysetråd - så må jeg i hvert fall rose ts for å være ærlig. I dagens norske samfunn hvor man har kjempet i mange tiår for at mor skal kunne jobbe OG få barn, men få tid sammen med sin nyfødte, baby og småbarn så lenge som mulig - og ikke minst at BARNET skal få ha tid med sine foreldre, så er det du initierer ikke ok. Og at det kommer svar som det gjør, overrasker meg - jeg ville trodd de ville vært svært mye mer fordømmende. Jeg kjenner selv at jeg blir litt dårlig når jeg leser det du skriver.

Du må vite at et nyfødt barn trenger sin mor med melk og pupp, evt sin far. Men en nærhet til sitt blodsbånd trenger det lille nøffet som kommer ut. Og hvis man seriøst ikke vil ta de seks ukene en gang (seks uker er ingenting, da hadde jeg ikke mentalt kommet meg etter fødsel/ks en gang...) da burde man etter min mening ikke få barn. Hva skal dere med de? Kan liksom ikke se for meg dere kommer hjem klokken fire en gang som bananen skriver - og da skal jo barnet sove. Hva slags barnehold tenker dere dere? ( jeg skriver med vilje barnehold - som hundehold - for jeg tror dere er fullstendig på jordet med tanke på dette).

Jeg kan sitte å skrive om dette i timesvis men budskapet er egeneltig bare: ikke få barn! Her er første muligheten til å faktisk sette et forsvarsløst nurk foran deres egne behov. Unnder du virkelig et barn fraværende foreldre? Det er ganske slemt.

Nei, skal gi meg nå.

*Nynner ride ride ranke med Finn Kalvik*

[Gjest Gjest_laila_*]

Dere burde kanskje ikke tatt dere tid til å lage ungen heller, da ...

helt enig

[Gjest silkesvarten]

synest dette er skremmende,,,,

hva i huleste tenker du med?

noen mennensker skulle aldri hatt barn.. og en av dem er deg.....