Mistet min venninne i kreft

[Gjest Challabe]

I mai mistet jeg en venninne i kreft, kun 16 år gammel. Hun ble syk julen 2005, det gikk ikke opp for oss andre at hun virkelig hadde fått kreft, KREFT liksom, da må man jo dø. Uansett var vi sikre på at hun skulle klare det, hun bare måtte overleve, en så snill og god jente som Rebecca kunne ikke dø fra vår vennegjeng, det kunne bare ikke hende oss, den flinkeste gjengen på skolen, de smarte, sporty og pliktoppfyllende. Påsken 2007 var hun like positiv som alltid, hun var fast bestemt på at dette skulle hun mestre. Den kvelden i påsken var siste gang jeg så henne, de lyse krøllene og det vinnende smilet. 01. mai, døde hun.

Det som er så rart er jeg at lever livet mitt som ingenting skulle ha skjedd, det gjør vi alle. Rebecca er borte, men livet går videre. Uansett, jeg hadde trodd det ble mye værre. Hun var kanskje ikke min aller nærmeste venn, men hun var i "gjengen" og jeg kjente henne godt. Livet er så urettferdig, hvorfor måtte ei ung jente med hele livet foran seg dø?? Når gamle folk på over 80 år faktisk VIL dø!

Vil du lese mer om Rebecca, ta en titt her: Minnet om Rebecca

[Anglofil]

Takk for at du deler dine tanker med oss, dette var trist lesning. Jeg har selv mistet noen nære i kreft, i tillegg til at min bestevenn holdt på å dø av kreft da h*n var rundt 6-7 år. De oppdaget kreften da h*n var 5 år og lenge trodde man at h*n skulle dø. H*n hadde en hissig krefttype som ofte rammer voksne. H*n hadde 20 % sjanse for å overleve. Heldigvis gjorde h*n det og lever nå i beste velgående. Men det går ikke en dag uten at jeg tenker på det. Jeg er selv 2 år eldre enn h*n og husker nok kreften bedre enn det h*n gjør. Ingenting er så vondt som å se de du elsker holde på å dø eller dø.

Mvh Yvonne

Endret 29. juni 2007 av yvonne

[Gjest Gjest]

I mai mistet jeg en venninne i kreft, kun 16 år gammel. Hun ble syk julen 2005, det gikk ikke opp for oss andre at hun virkelig hadde fått kreft, KREFT liksom, da må man jo dø. Uansett var vi sikre på at hun skulle klare det, hun bare måtte overleve, en så snill og god jente som Rebecca kunne ikke dø fra vår vennegjeng, det kunne bare ikke hende oss, den flinkeste gjengen på skolen, de smarte, sporty og pliktoppfyllende. Påsken 2007 var hun like positiv som alltid, hun var fast bestemt på at dette skulle hun mestre. Den kvelden i påsken var siste gang jeg så henne, de lyse krøllene og det vinnende smilet. 01. mai, døde hun.

Det som er så rart er jeg at lever livet mitt som ingenting skulle ha skjedd, det gjør vi alle. Rebecca er borte, men livet går videre. Uansett, jeg hadde trodd det ble mye værre. Hun var kanskje ikke min aller nærmeste venn, men hun var i "gjengen" og jeg kjente henne godt. Livet er så urettferdig, hvorfor måtte ei ung jente med hele livet foran seg dø?? Når gamle folk på over 80 år faktisk VIL dø!

Vil du lese mer om Rebecca, ta en titt her: Minnet om Rebecca

Det er helt ufattelig. Det er kjempetrist. Spesielt når de unge. Har de fylt 70 og eldre er det mer forståelig (men like trist naturligvis).

Hva slags kreft hadde din venninne?

[Gjest Challabe]

Hva slags kreft hadde din venninne?

Hjernesvulst som spredde seg til ryggen

[Gjest Gjest]

Hjernesvulst som spredde seg til ryggen

Huff, ja all kreft er skremmende. Det virker som om det kommer så plutselig, gjerne uten grunn, og rammer hvem som helst når som helst. Ingen er garantert å bli skånet.

Kreft - celledeling på villveier- er noe jeg håper medisinsk forskning vil kunne ta knekken på.

[Smashing]

[Gjest Alou]

Så trist at du mistet venninnen din. Jeg mistet selv ei venninne i en ulykke på nyåret og alt virker så uvirkelig og urettferdig.

Jeg håper du kan se tilbake på mange fine minner. Sender deg en stor klem.

[Helen]

Tråden er ryddet i hht Kvinneguidens regler.

m@msen - moderator