Gjest Jon Are Skrevet 29. juni 2007 #1 Skrevet 29. juni 2007 Inspirert av den tråden nedenfor som omhandler det å være sammen med en mann som prioriterer jobb framfor familie så spør jeg: hvorfor blir dere sammen med sånne "menn" i utgangspunktet? Som mann og feminist tar jeg det som en selvfølge at kvinnnen og barnet/barna skal prioriteres FØRST!!! Noe annet ville vært utenkelig! Hadde jeg vært dere hadde jeg skygget unna de som jobber mer enn normalarbeidsdag, dvs 37 1/2 time i uka. Hvis ambisjoner er viktig for dere, velg heller en som er ambisiøs på hjemmebane i stedet for arbeidsnarkoman! Med hilsen fra Jon Are
Wildy Skrevet 29. juni 2007 #2 Skrevet 29. juni 2007 Jeg er sammen med en mann som arbeider mye. Og ja, jeg visste at han jobbet omtrent døgnet rundt også da jeg ble sammen med ham. Men nå har det seg slik at det er ikke jobben hans jeg er sammen med, men mannen. Og det er faktisk mulig å jobbe mye men også prioritere familien høyt. De gangene det har vært behov for noe slipper han bokstavelig talt det han har i hendene og stiller opp for meg og jentene ( han er ikke far til mine to barn...) Heller en mann som har et avklart fohold til hva han ønsker å bruke tiden sin på og hvordan han vil ha dagliglivet enn en subb som taffer avgårde til sin trygge standardjobb, kommer hjem og sover hele ettermiddagen i sofaen.....
Gjest Gjest_Jytte_* Skrevet 29. juni 2007 #3 Skrevet 29. juni 2007 Jeg har en mann som jobber masse. Minst 13 timer pr dag og i helgene jobber han 9-10 timer pr. dag .. Så hans arbeidsuke strekker seg nok til mellom 80-90 og 100 timer .. Hvorfor jeg er sammen med ham? Fordi jeg elsker ham og fordi han er en glimrende ektefelle og far til våre barn. Og han gjør sitt på hjemmebane .. Er aldri redd for å ta i et tak, og er den av oss som er flinkest til å vaske klær og legge sammen rene klær .. Til å rydde i skuffer og skap er han også en ener .. Vi har allikevel tid til hverandre .. går tur sammen hver kveld, bla. Også tjener han bra med penger sånn at vi har råd til vaskehjelp en gang i uken Han er et arbeidsjern av de sjeldne og det er en av de egenskapene jeg setter veldig høyt hos ham ..
Gjest Gjest Skrevet 29. juni 2007 #4 Skrevet 29. juni 2007 bedre å ha en som jobber mye, enn en som har "normal" arbeidsdag. da får du bra med penger, pluss at du slipper innpåsliten mann.
Wildy Skrevet 29. juni 2007 #5 Skrevet 29. juni 2007 bedre å ha en som jobber mye, enn en som har "normal" arbeidsdag. da får du bra med penger, pluss at du slipper innpåsliten mann. Hørtes ut som en trist innstilling til hva et forhold skal gi.....
Gjest Silmarill Skrevet 29. juni 2007 #6 Skrevet 29. juni 2007 For meg er det ganske utmerket for jeg jobber selv av og til veldig mye overtid. Samboeren min starter dagen (står opp) kl.04.45 og er hjemme ca. kl.19. nesten hver dag Vi har det helt greit sånn og trives med det! Vi visste begge om arbeidstiden til den andre da vi ble samboere, så vi visste hva vi gikk til! Gleder oss ekstra til helger da og ferier :rødme:
Bex Skrevet 29. juni 2007 #7 Skrevet 29. juni 2007 bedre å ha en som jobber mye, enn en som har "normal" arbeidsdag. da får du bra med penger, pluss at du slipper innpåsliten mann. Skjønner denne, egentlig, selvom det hørtes eksremt ut ved første øyekast. Det er herlig med litt tid for seg selv. Og om man har grei inntekt, kan man leie vaskehjelp og heller bruke tiden man har sammen på noe koselig. Nå jobber jeg lange dager selv også, da.
W. Wallace Skrevet 29. juni 2007 #8 Skrevet 29. juni 2007 Fordi kvinner ikke liker menn som er tilgjengelige døgnet rundt. Dessuten er menn med ambisjoner og som brenner for noe intenst meget attraktive. Emosjoner er ikke logikk, logikk er ikke emosjoner. De er motpoler.
turbogirl Skrevet 29. juni 2007 #9 Skrevet 29. juni 2007 Hmm godt spm. I starten når vi ble sammen jobbet begge på anlegg(ikke samme anlegg) det gjorde at vi hadde veldig lik arbeidstid. Det var heeerlig å møtes i helgene,vi sparte opp penger til hus og bil,og har nmå stabil økonomi,samt at vi begge har sluttet på anlegg. Vi har eget firma hvor det krever mye jobb,så begge har myyye arbeidstid,skjelden vi kommer unna en ti-tolvtimers dag. Men vi får da prioritert kjærligheten fordi,ja vi har hatt noen harde tider også,men når begge elsker å jobbe å trives med det ser jeg ikke noe feil i at min mann skal jobbe det han har lyst til;) han har ikke til dags dato glemt meg fordi det beste med alt er at vi prioriterer det vi har lyst til,jobb,oss selv og vi har råd til å ta oss weekener når man vil pleie kjærligheten;) Vart kansje ikke noe bra svar det her da
ceca Skrevet 30. juni 2007 #10 Skrevet 30. juni 2007 Fordi han hadde de samme verdiene i livet som meg, vi er like på mange områder, han fikk meg til å le, det kilte i magen når jeg tenkte på han. Og han sa og jobbingen ville roe seg ned med tiden. Og ivertfall hvis han fikk barn. Ja, så lettlurt var jeg
Gjest Gjest Skrevet 30. juni 2007 #11 Skrevet 30. juni 2007 Inspirert av den tråden nedenfor som omhandler det å være sammen med en mann som prioriterer jobb framfor familie så spør jeg: hvorfor blir dere sammen med sånne "menn" i utgangspunktet? Som mann og feminist tar jeg det som en selvfølge at kvinnnen og barnet/barna skal prioriteres FØRST!!! Noe annet ville vært utenkelig! Hadde jeg vært dere hadde jeg skygget unna de som jobber mer enn normalarbeidsdag, dvs 37 1/2 time i uka. Hvis ambisjoner er viktig for dere, velg heller en som er ambisiøs på hjemmebane i stedet for arbeidsnarkoman! Med hilsen fra Jon Are Eh... Flott at en mann er familiekjær og setter den svært høyt men uten bra jobb og at han gjør det meget bra i yrkeslivet er en forutsetning. Det mandige forsvinner dersom han flyr hjemme med bleier og bytter møkk på barna i større grad enn om han er på jobb og tjener til livets opphold for sine barn. I dag i dyre Norge må begge foreldrene jobbe ute!
Gjest Gjest_Julie_* Skrevet 30. juni 2007 #12 Skrevet 30. juni 2007 Fordi kvinner ikke liker menn som er tilgjengelige døgnet rundt. Dessuten er menn med ambisjoner og som brenner for noe intenst meget attraktive. Emosjoner er ikke logikk, logikk er ikke emosjoner. De er motpoler. Nok en gang, Wallace: Det stemmer!
W. Wallace Skrevet 30. juni 2007 #13 Skrevet 30. juni 2007 Nok en gang, Wallace: Det stemmer! Ikke her, ikke nå, ikke på benet mitt
Gjest Gjest_Julie_* Skrevet 30. juni 2007 #14 Skrevet 30. juni 2007 Ikke her, ikke nå, ikke på benet mitt La du ikke for mye i det, tror du? Jeg tror det!
Gjest Gjest Skrevet 30. juni 2007 #15 Skrevet 30. juni 2007 Jeg har en mann som jobber masse. Minst 13 timer pr dag og i helgene jobber han 9-10 timer pr. dag .. Så hans arbeidsuke strekker seg nok til mellom 80-90 og 100 timer .. Hvorfor jeg er sammen med ham? Fordi jeg elsker ham og fordi han er en glimrende ektefelle og far til våre barn. Og han gjør sitt på hjemmebane .. Er aldri redd for å ta i et tak, og er den av oss som er flinkest til å vaske klær og legge sammen rene klær .. Til å rydde i skuffer og skap er han også en ener .. Vi har allikevel tid til hverandre .. går tur sammen hver kveld, bla. Også tjener han bra med penger sånn at vi har råd til vaskehjelp en gang i uken Han er et arbeidsjern av de sjeldne og det er en av de egenskapene jeg setter veldig høyt hos ham .. Med å jobbe 13 timer pr. dag og -10 timer i helgene. .... Hvordan kan han ha tid til ting utenom. ...? Er du ikke redd for helsen hans?
W. Wallace Skrevet 30. juni 2007 #16 Skrevet 30. juni 2007 La du ikke for mye i det, tror du? Jeg tror det! Really? That`s interesting miss Stating-the-Obvious
Gjest Gjest Skrevet 30. juni 2007 #17 Skrevet 30. juni 2007 Jeg arbeider sammen med kirurger (nesten bare menn) som lever og ånder for jobben sin og det er de nødt til for å bli så gode som de er!! Vi sykepleierne lurer ofte på hvordan noen kvinner orker å være gift med de og selvfølgelig er det jo noen av de som er skilt. Ikke så rart!! Men det ligger jo sikkert prestige og penger å være gift med en annerkjent kirurg. men disse barna og konene kan umulig se mannen sin mye!!
ceca Skrevet 30. juni 2007 #18 Skrevet 30. juni 2007 Jeg kjenner et par hvor mannen er kirurg, og jobber vakter. Og jobber mye ja. Menskal si deg han stiller opp for kone og barn når han er hjemme. Og så mye han tenker og "gjør" for at konen skal ha det bra det er helt utrolig. Han stiller opp mye mere hjemme enn andre menn som jobber mindere og bryr seg virkelig om familien sin. Det synes lang vei. Så det har nok mye med personlighet å gjøre og hva konene godtar. Er nok ikke bare prestisje og penger i bildet her.
Gjest Deception Skrevet 30. juni 2007 #19 Skrevet 30. juni 2007 Tja, siden jeg selv jobber mye, er det greit med en mann som også jobber endel, og som har en interessant jobb, så man slipper så mye gnåling av typen "skal du ikke komme hjem snart?" For øvrig synes jeg endel av innleggene i denne tråden stinker av kjønnsrollemønstre som er utgått på dato.
Gjest Gjest Skrevet 30. juni 2007 #20 Skrevet 30. juni 2007 Jeg kjenner et par hvor mannen er kirurg, og jobber vakter. Og jobber mye ja. Menskal si deg han stiller opp for kone og barn når han er hjemme. Og så mye han tenker og "gjør" for at konen skal ha det bra det er helt utrolig. Han stiller opp mye mere hjemme enn andre menn som jobber mindere og bryr seg virkelig om familien sin. Det synes lang vei. Så det har nok mye med personlighet å gjøre og hva konene godtar. Er nok ikke bare prestisje og penger i bildet her. Det kommer jo veldig ann på hvilken avdeling man jobber på. Kan si såpass mye at det er den mest prestigetunge av de alle, og det er et ufattelig press på legene. De er rett og slett gift med jobben og som tidligere sagt det er NETTOPP derfor de blir så utrolige flinke. Men å jobbe full uke fra 7-20 hvis ikke enda lenger og ha 2-3 vakter i uken på 24 timer... det er altfor mye og her er det snakk om å jobbe helger og høytider. Da har du smuler igjen å gi til familien.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå