Omplasseringshund

[Tjorven]

Mannen min har veldig lyst på hund, og jeg er ikke helt fremmed for tanken selv heller. Men selv kunne jeg tenke meg en omplasseringshund. Da slipper man jo valpestadiet (som sikkert er krevende) og man får muligheten til å gi en hund et godt hjem. Men er det noen vet noe om dette med omplasseringshunder? Hvem tar seg av disse hundene og hvor kan man henvende seg? Vurderer de eieren ordentlig før de ”gir fra seg” en hund? Kan de hjelpe en med å finne den rette hunden? Hva er positivt og hva er negativt med å ha en omplasseringshund?

[Gjest JJB]

Det kommer jo litt an på hvor du bor, men bor du rundt Oslo kan du prøve FOD gården. (Er ikke sikker på hvordan det er rundt om ellers i landet, men du kan jo søke litt på nettet etter steder for omplasseringshunder.) Det er bare Kattehuset http://www.kattehuset.org som har egene internettsider, men hvis du går dit og klikker på "Kontakt Oss" vil du få fram et telefonnummer til Hundehuset også. Jeg har hørt at FOD er ganske strenge på hvem som får lov til å overta hunder derifra fordi de vil forsikre seg om at hundene får et godt hjem. Jeg vil tro at de vil hjelpe deg med å finne den 'rette' hunden - de er jo interesert i at du og hunden får det bra sammen.

Ellers ser man jo stadigvekk annonser i avisa om hunder som skal omplasseres. (Det er overraskende mange som plutselig blir "allergikere" når hunden når en viss alder og kanskje ikke er så lett å ha med å gjøre som man hadde trodd da den var valp...) Da kommer det vel an på hver enkelt person om hvor mye eieren vurder folk før de gir fra seg hunden.

Jeg har fått alle hundene mine som valper så jeg er ingen ekspert på dette med omplasseringshund. Men hvis JEG skulle skaffet meg en omplasseringhund ville jeg sett det som negativt at jeg ikke fikk med meg valpe/unghund-tida. Ikke bare fordi alle valper er usannsynlig søte, men fordi denne tida faktisk er en veldig viktig del av hundens liv. Det er da den får alle inntrykkene sine og lærer ting. =) Det er også en stor sjangse for at jeg ikke får vite hvordan hunden har hatt det før den kom til meg.

Tenk over at det som oftes er en grunn til at hunder blir omplassert... Jeg ville ha brukt mye tid sammen med hunden for å se hvordan den er før jeg tok den til meg. Det er mye vanskeligere å snu en uønska adferd på en voksen hund enn det er å trene det inn riktig fra førsten av.

Det positive er vel som du sier at du kan gi godt hjem til en hund som ikke har det fra før. Jeg er sikkert på at du kan få tak i en flott omplasseringshund uten masse problemer (det høres ut som om du vil ha en snill og grei hund som ikke er alt for krevende), bare du tenker deg godt om og tar deg tid til å bli kjent med hunden og finne ut mest mulig om den før du tar den til deg.

Du kan jo ta å ringe FOD! De vet veldig mye mer om det her enn meg. =)

[Gjest Lea]

FOD-gården er ganske nøye med hvem som "får" hundene.

Som regel er det en fordel å ha erfaringe med hunder.

Disse hundene kan ha opplevd mye fælt og man skal vite hva men gjør.

Dessuten må du nok regne med å holde deg hjemme den første tiden, slik som med en valp. Husk på at hunden kommer til et helt nytt sted og til nye mennesker.

[Englepusen]

Du kan og prøve www.charlottes.no.

Der tar de 3000 kr for hunden men du får jo en del igjen for det

Omplasseringsavtalen inkl helse-/adferdstest, vaksinering, sykeforsikring, 18 kg Köber's hundefôr, boken På Talefot Med Hunden av Turid Rugaas, kurs hos Foldahls hundeskole og oppfølging hele hundens levetid. Stamtavle følger alle renrasede hunder, og eierskifte foretas via NKK.

De holder visst til i Tr.heim så jeg nå.

Ellers er nok Fod en god plass å starte.

Lykke til!

[chimp]

Hrmf!!! Trodde bestemt at tråden het omplasserigsHUD!!! derfor jeg gikk inn her nå!!! Hvai all VERDEN,,,,Sorry for usakligheten..... :oops:

[Tjorven]

Tusen takk for alle svar. Vi har aldri hatt hund noen av oss, så for oss vil det ikke være noen god løsning å ha en krevende hund (iallfall ikke til å begynne med). Jeg tenker mer på de tilfellene der en familie kanskje ikke lenger kan ha en hund p.g.a. sykdom/allergi eller andre personlige ting. Slike hunder har kanskje hatt en normal ”oppvekst” og kan kanskje finne seg til rette i et nytt hjem.

Men takk for linker og informasjon, det var nyttig!

[Gjest Anonymous]

Vi fikk oss en hund gjennom FOD for en del år siden. Vi ble nøye gransket og utspurt, bl.a. om erfaring med dyr og tanker rundt dyreholdHunden var en shäber - altså en blanding, og med mye labrador..Det var en omstillingsperiode både for hund og oss, men vi hadde noen flotte år sammen før den desverre ble så syk at vi måtte avlive den.

Bettie

[Gjest care]

Her er en link: http://www.omplasseringavhunder.no/

Få høre hva som skjer videre, Tjorven

[Tjorven]

Få høre hva som skjer videre, Tjorven

Det skal jeg gjøre, men hund blir det nok ikke med det aller første uansett. Skal være hunde-barnevakt neste helg, så vi får prøve oss litt og se hvordan vi synes det er. Vi gleder oss veldig til det!

[Gjest Dr Zoidberg]

Jeg har hatt tre omplasseringshunder, den jeg har nå er seks år gammel - fikk ham da han var to. Jeg kan forsikre deg om at det absolutt ikke er så veldig mye enklere enn å ha en hund fra valpestadiet.

Hele omstillings-prosessen kan være en aldri så liten kamp, og du bør vite hva du holder på med om hunden du får rett og slett er et "problembarn".

Jeg vil aldri mer overta en hund som har hatt oppveksten og de første "læreårene" hos andre. Min samboer og jeg vurderer ny hund fra kommende vinter av, og vi kan ikke tenke oss å hoppe over valpestadiet. Den andre fordelen er at jeg har bedre garantier om vi oppdager sykdom etterhvert.

WildThing

"en hund er en venn for livet, sørg for at du er det samme for den"

[Gjest Vega]

Ikke alle omplasseringshunder er problemhunder! Det kan være at eieren er syk, at det er allergi i familien, skilsmisse osv. Jeg tror ikke Fod gir fra seg en problemhund til folk som ikke er meget hundekyndige.

Å ta i mot en voksen hund har mange fordeler, - en valp må lære seg renslighet, gå i bånd, innkalling, være alene hjemme, ikke ødelegge sko og ledninger osv. mens en voksen hund alt har lært seg dette. Er man glad i hunder, spiller det vel ikke så stor rolle om man har hatt den fra den var valp, - men det er viktig at "kjemien stemmer" mellom hund og eier. Dette finner man ut av på den måten at man er mye med hunden før man bestemmer om man vil overta den.

Det er ikke bare Fod som omplasserer hunder. Gå på www.altavista.no og søk på ordet omplassering - da finner du mange andre som formidler hunder - og andre dyr.

Vega

[monja]

Vi har to hunder nå. Den ene fikk vi som valp og den andre er omplassert. Nå er dette en meget enkel hund (Cocker spaniel) som var godt dressert fra starten av, så det var ikke noe problem.

Den forrige hunden vi hadde var en schäfer som var delvis opptrent til å bli politihund. De kunne ikke bruke henne fordi hun var for egenrådig, så de solgte henne til en "hotellmann" som hadde henne med seg overalt på ulike hoteller. Han hadde ikke hus, men bodde på jobben. Siden kom hun til en olding av en gubbe som ikke i det hele tatt klarte å holde styr på henne, før hun som 5 åring kom til oss. De to første ukene angra jeg meg hver time i døgnet for hun testa grenser til det uendelige, men da hun omsider fant ut hvem som bestemte ble hun som et lam. Hun er faktisk den flotteste schäfer man kan tenke seg. Elsket barn og gjorde ikke en flue fortred. Dessverre oppdaga vi at mange er redde for denne hundesorten - noe sikkert dem med andre store hunder også har merka.

Vi måtte avlive henne for litt over 1 1/2 siden pga plager hun fikk etter å ha blitt operert for livmorbetennelse.

Selv om det er koselig med valp kommer jeg nok alltid til å anbefale omplasseringshunder til andre. Jeg kommer også til å skaffe en selv igjen tror jeg nok.

Lykke til uansett hva dere velger :D

[Gjest Dr Zoidberg]

Å ta i mot en voksen hund har mange fordeler, - en valp må lære seg renslighet, gå i bånd, innkalling, være alene hjemme, ikke ødelegge sko og ledninger osv. mens en voksen hund alt har lært seg dette.

Vega

Dette er absolutt ingen selvfølge at de har lært. I mitt tilfelle visste jeg godt hva jeg gikk til, siden jeg har relativt bred erfaring med Setter-rasen. Hund nummer en var rett og slett et skilsmissebarn, som ikke hadde opplevd grense-setting noensinne. Det kombinert med en utrolig sterk psyke, gjorde at hunden styrte huset der han kom fra.

Før jeg kunne lære ham å oppføre seg, så måtte vi etablere sjefs-forholdet. Det tok hele 7 måneder! Få personer i nettverket rundt meg hadde sett maken til "jævelbikkje", som de kalte ham. Han fikk fort navnet "Dæven Steike", siden det var stort sett dette jeg sa mest.

Men det gikk til slutt, etter mye markeringer over hele leiligheten, en masse trøbbel og opptrinn fra gutten, så ble det skikk på ham.

Jeg tror ikke det hadde gått for noen i familie-situasjon eller for personer som jobber mye. Dette er marerittet av omplassering, i de fleste tilfeller så er det mye mye enklere.

Hund nummer to, han har jeg ennå, har heller ikke vært noe enkel. Han er også en Setter, men har vært relativt mye enklere. Det er bare det at de tingene han ikke lærte tidlig nok, de an jeg glemme å få ham til å forstå nå. Det er ikke helt sant at man ikke kan lære en gammel hund å sitte, men jeg kan forsikre om at det er frustrerende vanskelig.

Hovedproblemet med denne karen er at han til sist viser seg å ha et alvorlig stoffmangel-problem. Gutten er bare 6 år gammel, men begynner å miste pels. Samtidig som psyken forandrer seg og latskapen er fremtredende. Det er såppas alvorlig at jeg er i tvil om jeg vil beholde ham eller avlive ham. Hadde jeg hatt ham siden han var valp, så ville jeg hatt mye større muligheter for å få rede på statusen for resten av kullet hans, jeg ville hatt økonomiske rettigheter (man må innse det, en hund er en stor investering) og jeg kunne sannsynligvis vært med på å avdekke et innavls-oppdrett som begynner bli synlig også hos Setter-rasene nå i den senere tid.

Jeg mener oppriktig at om du ikke har tid til å gi en hund valpestadiet, da bør du vurdere hva tid du har til hund i det hele. En hund skal ikke være noe kosedyr du kan dra frem når det passer deg, det blir et familie-medlem som bør få den oppmerksomhet h*n fortjener.

Joda, jeg verdsetter at mennesker tar imot hunder som trenger nye hjem, men jeg ser alt for ofte at folk tar så utrolig lett på det.

Nå som jeg ikke er singel mann med all verdens tid, så velger jeg å ha en hund fra valpestadiet hvor det er enklere for to personer å oppdra sammen.

WildThing

"det tar tid å bli venner, det går fort å ødelegge et vennskap"

[Gjest ff]

Vi fikk hunden vår som treåring.Han kunne da ingen ting,og var omplassert nettopp fordi den forrige eieren så på han som en problemhund.Vi hadde noen prøvelser de første ukene,men han lærte fort...Fortere enn valpen jeg også har hatt.En gammel hund kan fint lære nye triks,en må bare være tålmodig.I tillegg til å kunne gi masse kjærlighet.For det er ofte det de mangler...

[Tjorven]

Vi kommer nok til å vurdere både omplasseringshund og valp om vi skal skaffe oss hund. Men vi var hunde-passere i helga og fikk oss virkelig en a-ha-opplevelse. Jeg tror huset vår ikke har vært så møkkete som det ble av å ha hund i bare 2 dager + at hun tok enormt med plass. Kjempesmart å få erfart slike ting, slik at en kan ta det med i vurderingen når man tenker på å anskaffe seg hund.