kan far kreve?

[Gjest Mayamor]

Et tilfelle jeg kjenner til:

Mann møter dame under studietid i by A.

Begge kommer fra by B.

De velger å bosette seg i by A og starter opp firma sammen.

Gift i 10 år og får felles barn.

Mor vil skilles og flytte hjem til by B som er 6 timer unna.

Far tilbyr å flytte med, noe mor ikke er intressert i.

Far mener at her er det da enkelt for alle å skjønne at det er best for barna å bli boende sammen med far i by A siden det er her de bor, går på skole, har venner, etc.

Far vil ha midlertidig forføyning om at barna blir boende til rettsaken er avklart da han frykter mor vil etablere barna på nytt sted.

Mor lover å ikke flytte barna, men gjør det likevell.

Fars advokat påpeker frekkheten og regner med at saken er enkel å vinne nå som mor har løyet til retten.

Men en eldre dommer konkluderer likevell med at mor beholder barna da det er uheldig å flytte dem en gang til.

Rettferdig? Synes ikke jeg iallefall. Men dette er 6 år siden, og en del har skjedd med at mor og far er mer likestilte siden den gangen...

Samværsordning for de i eksemplet over:

* en langhelg i måneden (torsdag til søndag, med skolen innforstått med en fridag i måneden mot ekstra lekser)

* 4 uker sommerferie

* vinterferie

* annenhver påskeferie

* annenhver jul eller nyttår

* høstferie

* og ellers om det passer med en planleggingsdag på skolen/pinse/1 - 17 mai etc

Så TS; du kan vinne daglig omsorg for dine barn - og det kan din eksmann også. En 50/50 ordning med slike avstander ser jeg på som umulig. Fram til barna har begyndt på skole kan jo samværsforelder (nevner bevisst ikke kjønn!) få utvidet samvær slik de i eksemplet over måtte gjøre. Nekte far 14 dager sommerferie sliter du mye mer med...

Jeg skjønner at du ikke vil bo på et lite sted hvor din eksmann bor med lite nettverk. Jeg skjønner at du er knyttet til dine barn. Jeg skjønner den lengselen du føler når du ikke er sammen med barna. MEN; det er din lengsel og ditt problem. Det er ikke en annen lengsel enn hva far føler når barna er hos deg (slik muligens dommeren vil se det...). Mor og far er i utgangspunktet likestilte ovenfor barnet, og jeg har også lest at etter 01.01.07. må alle som er igjennom et samlivsbrudd - inkludert samboere - inn til megling.

Jeg håper inderlig at du jobber med dine følelser/motvilje mot dine barns far og ikke lar dem oppdager hvilken forrakt du har for deres far og farmor. Ønsker deg og dine lykke til.

Endret 1. juli 2007 av Mayamor

[Far til 2]

Kan du henvise til disse nye reglene, for jeg finner dem ikke i den gjeldende barneloven. De pleier å få med seg endringene på Lovdata ganske raskt.

Jeg tok et rask søk og fant følgende:

Pressemelding fra Barne- og Likestillingsdepartementet

Informasjon fra "Retten.no"

Samboere mister barnetrygd uten mekling

Odelsting proposisjon 103 (2004-2005)

Dette er bare et lite utvalg av de linkene jeg fant. Veldig mange sier at "nå skal det bli slik og/eller slik". Veldig få linker sa imidlertid at det har blitt sånn, men jeg fant INGEN linker som tilsa at regjeringens forslag ikke ble gjennomført.

[Gjest Blondie65]

Jeg tok et rask søk og fant følgende:

Pressemelding fra Barne- og Likestillingsdepartementet

Informasjon fra "Retten.no"

Samboere mister barnetrygd uten mekling

Odelsting proposisjon 103 (2004-2005)

Dette er bare et lite utvalg av de linkene jeg fant. Veldig mange sier at "nå skal det bli slik og/eller slik". Veldig få linker sa imidlertid at det har blitt sånn, men jeg fant INGEN linker som tilsa at regjeringens forslag ikke ble gjennomført.

Takk for linkene. Det som er vedtatt i dem er allerede tatt inn i loven. Jeg var på jakt etter en påstått lovendring om farskap som ikke er tatt med i Barnelova og den sto ikke i linkene dine og jeg har ikke funnet den ved søk heller.

[Gjest Elastica]

Jeg må nesten forsvare trådstarter bitte litt. Hvis vi tenker oss om så vet vi hvem som har vært barnas nærmeste omsorgsperson hele livet. Hun bodde på en liten plass langt unna sin famile og venner, og hvor hun ikke trivdes. Det er nesten uholdbart å være fraskilt i ei lita bygd der eksen kommer fra, for alle tar parti.

Så at trådstarter velger å flytte skjønner jeg godt.

Hva vil da være mest traumatisk for to barn på ett og tre år. Å flytte langt unna far, eller at mor reiser fra dem? Jeg mener hun gjorde det riktige da hun tok med seg barna. Det hadde ikke vært bedre for dem å bli igjen hos far.

MEN, ts må nok godta at far vil ha barna i to uker i strekk i forbindelse med ferier o.l. Det skulle bare mangle at han ikke fikk denne tiden, i o m at det kan være vanskelig å gjennomføre vanlig 60/40 samvær pga av avstanden. Ikke skyv barnas far fra deg, men samarbeid med han så godt det lar seg seg gjøre, for det er det beste for barna.

Lykke til.

Dette er jeg faktisk enig i.

Vel fremstår ikke trådstarters innlegg som spesielt sympatisk, men jeg har full forståelse for at hun ønsker å flytte tilbake til sitt hjemsted. Der har hun familie, annet nettverk, venner og jobb. Når barna er så små er det ikke snakk om å dra ungene opp etter røttene, dessuten er de ekstremt tilpasningsdyktige. Dette bør selvsagt ikke være til hinder for at ts går litt inn i seg selv og kommer til enighet med faren til barna. Og delt daglig omsorg er åpenbart helt utelukket. Og til de som mener 40/60, hva gjør man når man begynner på skolen?

[Frey]

Endring ang foreldreansvar for samboerfedre

"Lovendringene gjelder for barn som blir født etter 1. januar 2006.

Farskap for samboere

Fra 1.1.2006 er det ikke lenger nødvendig at moren oppgir navnet på barnets far eller godkjenner det i ettertid hvis barnefaren er mors samboer. Hvis foreldrene er registrert på samme adresse i folke­registeret eller erklærer seg som samboere, kan mannen erkjenne farskapet uten at mor medvirker. Det er ikke lengre nødvendig at mor godtar farens erkjennelse dersom de er samboere, selv om hun ikke tidligere har oppgitt ham som far, for at farskapet skal være gyldig. "

Tvungen mekling

"Samboende foreldre som oppløser forholdet, som har barn under 16 år, må også til mekling. Samboende foreldre har derfor samme plikt til mekling ved brudd som ektefeller med barn under 16 år."

Ja, dette var vanskelig å finne gitt...

Edit: siden vi er inne på barneloven:

§4 - "Dersom sambuarar er folkeregistrerte på same adresse eller erklærer i melding til folkeregisteret at dei bur saman, kan sambuaren til mora vedgå farskapen etter paragrafen her, utan at mora medverkar etter andre stykket andre punktum."

§51 - " Foreldre med felles barn under 16 år må møte til mekling før det vert reist sak om foreldreansvar, kvar barnet skal bu fast eller om samvær. "

Endret 1. juli 2007 av Frey

[Gjest Mayamor]

Jeg kan gå så langt at jeg forstår TS ønsker og savn, men ikke metoder. Det er det jeg har reagert på i denne tråden.

[Carebear]

hei

det star det respekt av men jeg syns det er lit rart at heler ikke du kune bli pa hjemstedet hans om du leide leilighet der for samveret og om du hade job der

***

Leiligheten egnet seg ikke som fulltidsbolig, det var blant annet ikke noe bad der, det går jo an å klare seg uten dusj i helga, men ikke hele tiden... Jeg hadde ikke jobb der, og de eneste mulighetene for jobb der var stuepikejobb på hotell og slike ting. Passer dårlig sammen med prlaps i ryggen...

syns det er skremende at enkelte lar ver og inkludere seg der di har barn og nesten renger med at di kan flyte hjem igjen med de om det gar galt

****

Det var ikke tilfelle hos meg, hadde mange venninner, men det var ikke noe alternativ å bli boende der uansett...

Endret 1. juli 2007 av Carebear

[Trønderpia]

hei

men va med og ta hensyn til barnas tilknyting og forelder da, vorfor skal han nodvendigvis bestandig gota og savne barna, va med og svelge noen kameler og bli for barnas skyld og heler la ting ga ut over seg en barna

hilsen

Må lese innleggene dine mange ganger før jeg skjønner sammenhengen

Det er vel her snakk om hva som er barnas beste ikke sant, og akkurat i dette tilfellet tror jeg det beste for barna er å bo hos mor. Men det er ikke automatisk slik i alle saker. Det er lov å bruke hue.

Kanskje det beste hadde vært om alle fire flyttet til et nøytralt sted?

[Gjest T:S]

Jeg må nesten forsvare trådstarter bitte litt. Hvis vi tenker oss om så vet vi hvem som har vært barnas nærmeste omsorgsperson hele livet. Hun bodde på en liten plass langt unna sin famile og venner, og hvor hun ikke trivdes. Det er nesten uholdbart å være fraskilt i ei lita bygd der eksen kommer fra, for alle tar parti.

Så at trådstarter velger å flytte skjønner jeg godt.

Hva vil da være mest traumatisk for to barn på ett og tre år. Å flytte langt unna far, eller at mor reiser fra dem? Jeg mener hun gjorde det riktige da hun tok med seg barna. Det hadde ikke vært bedre for dem å bli igjen hos far.

MEN, ts må nok godta at far vil ha barna i to uker i strekk i forbindelse med ferier o.l. Det skulle bare mangle at han ikke fikk denne tiden, i o m at det kan være vanskelig å gjennomføre vanlig 60/40 samvær pga av avstanden. Ikke skyv barnas far fra deg, men samarbeid med han så godt det lar seg seg gjøre, for det er det beste for barna.

Lykke til.

det er jo dette jeg vil..60/40 ordning ? hvor mange dager blir det i måneden.er det noen som kan komme med noen eksempel?

han skal få ha de i 14 dager i sommer han skal på ferie med de om 4 uker. ) så det er jo fint. Er litt bekymret, men vet jo at han er en bra pappa.Jeg vil at dette skal ordne seg for oss.Er ikke for noen rettsak.Vil ikke det.så jeg vil nevne 60/40 for han.

Hvorfor skal mor bo på en bitteliten plass der hun ikke trives langt fra sine? Hvis barna er så viktig for far kan han vel flytte?

Hvis vi skal drive millimeter rettferdighet her så bør de begge flytte til et sted midt i mellom, men jeg håper vi alle er enige om at da preiker vi tull?

Nå har mor valgt å flytte med seg barna til et sted der hun har nettverk rundt seg. Slik hun har fremstilt saken har hun vært barnas viktigste omsorgsperson til nå, og i likhet med mange andre menn har far funnet ut at nå kan han unngå å betale bidrag ved 50/50 ordning (en ordning som i alle saker jeg har hørt om forutsetter at man bor så nært at dette ikke skaper ulempe for ungene ved tur mellom foreldrene). Siden han også vet at mor er nedkjørt etter mange vonde år (igjen ut fra slik jeg leser trådstarter) så regner han vel med at det bare er å true så ordner den saken seg.

Hvorfor skal mor bo på en plass hun ikke trives?

Trådstarter, jeg husker ikke om dere var gift. Hvis dere kun var samboende, har dere da oppgitt til folkeregisteret at dere har felles foreldreansvar? Hvis ikke har du ansvaret alene og da har far straks en større jobb.

Jvf. Barnelova § 35. Foreldreansvaret når foreldra ikkje er gifte.

http://www.lovdata.no/all/tl-19810408-007-007.html

han NEKTER å flytte.( avhengig av mammaen sin :rødme: )

nei vi er ikke gift. Å han har ikke skrevet under på noen papirer.Bare et , at han ærklærte seg far på vår eldste sønn.

[Gjest Mayamor]

det er jo dette jeg vil..60/40 ordning ? hvor mange dager blir det i måneden.er det noen som kan komme med noen eksempel?

han skal få ha de i 14 dager i sommer han skal på ferie med de om 4 uker. ) så det er jo fint. Er litt bekymret, men vet jo at han er en bra pappa.Jeg vil at dette skal ordne seg for oss.Er ikke for noen rettsak.Vil ikke det.så jeg vil nevne 60/40 for han.

Nå virker du mer reflektert og konstruktiv.

Har du lest mitt eksempel oppe til utvidet samvær?

[Gjest Gjest_regine_*]

60/40 på en 14-dagers periode er 8 dager hos deg og 6 hos far. Med den avstanden du skisserer at dere har, heller ingen spesielt god løsning for BARNA. Blant annet vil de jo da måtte ha to barnepassordninger fordi de også er hos far på hverdager.

Det er viktig å sikre barna god kontakt med foreldrene, men det er også viktig at barna får lov å ha et stabilt hjemme miljø. Det blir det ikke med en så utvidet samværsordning, når avstanden er som den er.

Skal dette være mulig må dere bo så nærme hverandre at det minimum er mulig for ungene å være i samme barnehage (etterhvert skole) uavhengig av hvem av dere de er hos.

Jeg er ikke av de som mener det er en katastrofe for barn å flytte på seg, ei heller at det skal innføres flytteforbud for barn. Samtidig er det klart at å flytte så langt som du har gjort, trådstarter, får konsekvenser for samværet. Og det må du i tilfelle stå for, og akseptere.

[Gjest Mayamor]

I eksemplet mitt over:

* en langhelg i måneden (torsdag til søndag, med skolen innforstått med en fridag i måneden mot ekstra lekser)

* 4 uker sommerferie

* vinterferie

* annenhver påskeferie

* annenhver jul eller nyttår

* høstferie

* og ellers om det passer med en planleggingsdag på skolen/pinse/1 - 17 mai etc

Snakker en da antall dager blir det:

* sommerferie: ca 30 dager

* vinterferie : ca 10 dager

* annhver påske: ca 6 dager årlig (12/0 annethvert)

* jul eller nyttår: ca 6 dager

* høsteferie: ca 10 dager

* helger/langhelger: ca. 30 dager

Til sammen blir det mellom 90 og 100 dager samvær for barna i løpet av et år. Der finnes 365 (366) dager i løpet av et år. Dvs at her er det slik at delingen blir ca 70/30 eller 75/25 eller noe i den dur. Bare til sammenligning...

[Gjest Gjest]

Hvorfor skal mor bo på en bitteliten plass der hun ikke trives langt fra sine? Hvis barna er så viktig for far kan han vel flytte?

Hvis vi skal drive millimeter rettferdighet her så bør de begge flytte til et sted midt i mellom, men jeg håper vi alle er enige om at da preiker vi tull?

Nå har mor valgt å flytte med seg barna til et sted der hun har nettverk rundt seg. Slik hun har fremstilt saken har hun vært barnas viktigste omsorgsperson til nå, og i likhet med mange andre menn har far funnet ut at nå kan han unngå å betale bidrag ved 50/50 ordning (en ordning som i alle saker jeg har hørt om forutsetter at man bor så nært at dette ikke skaper ulempe for ungene ved tur mellom foreldrene). Siden han også vet at mor er nedkjørt etter mange vonde år [/b](igjen ut fra slik jeg leser trådstarter) så regner han vel med at det bare er å true så ordner den saken seg.

Hvorfor skal mor bo på en plass hun ikke trives?

Trådstarter, jeg husker ikke om dere var gift. Hvis dere kun var samboende, har dere da oppgitt til folkeregisteret at dere har felles foreldreansvar? Hvis ikke har du ansvaret alene og da har far straks en større jobb.

Jvf. Barnelova § 35. Foreldreansvaret når foreldra ikkje er gifte.

http://www.lovdata.no/all/tl-19810408-007-007.html

hvordan vet du at far plutselig har funnet ut at han slipper å betale bidrag ved 50/50 samvær? å hvordan vet du at mor har hatt mange vonde år? har du vært til stede i deres liv? vi snakker her om ett kvinnemenneske som mener at svigermor ser ut som en rosin, og at resten av fars familie ikke er bra nok for henne og hennes barn.

[Far til 2]

det er jo dette jeg vil..60/40 ordning ? hvor mange dager blir det i måneden.er det noen som kan komme med noen eksempel?

Edit: Jeg så ikke at Mayamor alerede hadde kommet med et eksempel og hennes innlegg er derfor like aktuelt som mitt.

En "vanlig" samværsavtale er som følger:

Annenhver helg fra fredag ettermiddag til mandag morgen

1 dag pr uke (f.eks. fra onsdag til fredag) hver uke.

2-3 ukers sommerferie

Annenhver jul (ca 7 dager)

Annenhver nyttår (ca 4 dager)

Annenhver vinterferie (ca 5 dager)

Annenhver Påske (ca 10 dager)

Annehver Pinse (ca 4 dager)

Annenhver bursdag

Annenhver 17.mai

Annenhver høstferie (ca 7 dager)

Dette utgjør ca 40% samvær for barna, men fordi det er en del helligdager som flytter på seg (påske, pinse, etc) + bursdager, osv, er det umulig å definere eksakt 40%.

En samværsordning beskrevet som ovenfor fungerer som oftest fint når barna er i barnehage alder. Når de begynner på skolen blir det imidlertid vanskeligere, og mange velger da å gi barna mer tid med samværsforelder i sommerferien, jul, påske, etc.

han skal få ha de i 14 dager i sommer han skal på ferie med de om 4 uker. ) så det er jo fint. Er litt bekymret, men vet jo at han er en bra pappa.Jeg vil at dette skal ordne seg for oss.Er ikke for noen rettsak.Vil ikke det.så jeg vil nevne 60/40 for han.

han NEKTER å flytte.( avhengig av mammaen sin :rødme: )

nei vi er ikke gift. Å han har ikke skrevet under på noen papirer.Bare et , at han ærklærte seg far på vår eldste sønn.

Som noen påpeker lenger opp ser det likevel ut til at det kreves mekling mellom dere for at du skal kunne ta med deg barna til ditt nye bosted. Uten mekling stiller samværsforelder vesentlig sterkere OM det skulle ende med rettsak. Jeg foreslår derfor at dere kjører en slik mekling så fort som mulig og blir enig om barnas bosted.

Endret 2. juli 2007 av Far til 2

[Far til 2]

Dobbelt innlegg

Endret 2. juli 2007 av Far til 2

[Gjest Gjest]

hvordan vet du at far plutselig har funnet ut at han slipper å betale bidrag ved 50/50 samvær? å hvordan vet du at mor har hatt mange vonde år? har du vært til stede i deres liv? vi snakker her om ett kvinnemenneske som mener at svigermor ser ut som en rosin, og at resten av fars familie ikke er bra nok for henne og hennes barn.

Det kan også for alt vi vet være at ts har funnet ut at hun får mindre bidrag hvis rosinpappa har barna mer. Selvsagt skal rosinpappa betale fullt bidrag i tillegg til at han sikkert må ut med masse reisepenger hver gang han får lov til å ha barna sine på besøk.

[Tule]

Hvorfor skal mor bo på en bitteliten plass der hun ikke trives langt fra sine? Hvis barna er så viktig for far kan han vel flytte?

Hvis vi skal drive millimeter rettferdighet her så bør de begge flytte til et sted midt i mellom, men jeg håper vi alle er enige om at da preiker vi tull?

Nå har mor valgt å flytte med seg barna til et sted der hun har nettverk rundt seg. Slik hun har fremstilt saken har hun vært barnas viktigste omsorgsperson til nå, og i likhet med mange andre menn har far funnet ut at nå kan han unngå å betale bidrag ved 50/50 ordning (en ordning som i alle saker jeg har hørt om forutsetter at man bor så nært at dette ikke skaper ulempe for ungene ved tur mellom foreldrene). Siden han også vet at mor er nedkjørt etter mange vonde år (igjen ut fra slik jeg leser trådstarter) så regner han vel med at det bare er å true så ordner den saken seg.

Hvorfor skal mor bo på en plass hun ikke trives?

hei

nar hun har barn ma hun og ta hensyn til deres retigheter, hun er voksen og kan kompansere for bostedet ved blant anet og dra og besoke familien inimellom vorfor skal barna savne faren

Trådstarter, jeg husker ikke om dere var gift. Hvis dere kun var samboende, har dere da oppgitt til folkeregisteret at dere har felles foreldreansvar? Hvis ikke har du ansvaret alene og da har far straks en større jobb.

Jvf. Barnelova § 35. Foreldreansvaret når foreldra ikkje er gifte.

http://www.lovdata.no/all/tl-19810408-007-007.html

hei

her sier du rikignok i mot deg sel, i folge loven i dag sa har og samboende foreldre automatisk delt foreldreansvar siden det minste barnet er et ar har di da delt foreldreansvar for det

sa tradstarter det hun sier her gjelder uanset ike mer en det forste barnet dit sa situasjonen blir ike sa anerledes

hilsen

[Tule]

Kan du henvise til disse nye reglene, for jeg finner dem ikke i den gjeldende barneloven. De pleier å få med seg endringene på Lovdata ganske raskt.

hei

da ma du nok lere deg og lese bedre eller fa deg sterkere briller det star i linken du la it

"sambuande foreldre har felles ansvar for sams barn" sa enkelt er det

hilsen

[Tule]

Må lese innleggene dine mange ganger før jeg skjønner sammenhengen

Det er vel her snakk om hva som er barnas beste ikke sant, og akkurat i dette tilfellet tror jeg det beste for barna er å bo hos mor. Men det er ikke automatisk slik i alle saker. Det er lov å bruke hue.

Kanskje det beste hadde vært om alle fire flyttet til et nøytralt sted?

hei

jeg har ike sakt noe anet en det, bare at foreldre bor bo slik at barna kan ha kontakt med bege, jeg syns og du har et poeng her, dete er vel noen di fleste burde tenke pa nar di etablerer seg og far barn, og ha egne eler svigerfamilie over hue sit nar man skal opdra barn og drive et jem er ike altid helt enkelt sa jeg syns det er et greit forslag vis man kan

hilsen

[Tule]

Et tilfelle jeg kjenner til:

Mann møter dame under studietid i by A.

Begge kommer fra by B.

De velger å bosette seg i by A og starter opp firma sammen.

Gift i 10 år og får felles barn.

Mor vil skilles og flytte hjem til by B som er 6 timer unna.

Far tilbyr å flytte med, noe mor ikke er intressert i.

Far mener at her er det da enkelt for alle å skjønne at det er best for barna å bli boende sammen med far i by A siden det er her de bor, går på skole, har venner, etc.

Far vil ha midlertidig forføyning om at barna blir boende til rettsaken er avklart da han frykter mor vil etablere barna på nytt sted.

Mor lover å ikke flytte barna, men gjør det likevell.

Fars advokat påpeker frekkheten og regner med at saken er enkel å vinne nå som mor har løyet til retten.

Men en eldre dommer konkluderer likevell med at mor beholder barna da det er uheldig å flytte dem en gang til.

Rettferdig? Synes ikke jeg iallefall. Men dette er 6 år siden, og en del har skjedd med at mor og far er mer likestilte siden den gangen...

Samværsordning for de i eksemplet over:

* en langhelg i måneden (torsdag til søndag, med skolen innforstått med en fridag i måneden mot ekstra lekser)

* 4 uker sommerferie

* vinterferie

* annenhver påskeferie

* annenhver jul eller nyttår

* høstferie

* og ellers om det passer med en planleggingsdag på skolen/pinse/1 - 17 mai etc

Så TS; du kan vinne daglig omsorg for dine barn - og det kan din eksmann også. En 50/50 ordning med slike avstander ser jeg på som umulig. Fram til barna har begyndt på skole kan jo samværsforelder (nevner bevisst ikke kjønn!) få utvidet samvær slik de i eksemplet over måtte gjøre. Nekte far 14 dager sommerferie sliter du mye mer med...

Jeg skjønner at du ikke vil bo på et lite sted hvor din eksmann bor med lite nettverk. Jeg skjønner at du er knyttet til dine barn. Jeg skjønner den lengselen du føler når du ikke er sammen med barna. MEN; det er din lengsel og ditt problem. Det er ikke en annen lengsel enn hva far føler når barna er hos deg (slik muligens dommeren vil se det...). Mor og far er i utgangspunktet likestilte ovenfor barnet, og jeg har også lest at etter 01.01.07. må alle som er igjennom et samlivsbrudd - inkludert samboere - inn til megling.

Jeg håper inderlig at du jobber med dine følelser/motvilje mot dine barns far og ikke lar dem oppdager hvilken forrakt du har for deres far og farmor. Ønsker deg og dine lykke til.

hei

det var da en rar far, had jeg vert han og det paset han og flyte eter barna sa hade jeg gjort det moren hade da ike noe med og nekte det, hun hade fat lov og skile seg men om han vile vere i nerheten av barna sine sa hade jo han ret til det han er faren til barna og det ma hun godta, ogsa rart at hun fik omsorgen her burde det vert statuert et eksempel med at hun hade blit fratat den fordi hun brøt avtalen, her bor reten bli flinkere og di bor bli flinkere til og bruke midlertidig forfoyning, jeg kjener ogsa en sak der sakyndige har anbefalt at far har omsorgen i to retsrunder og har tapt bege ganger og likevel sier di at kviner ike har mer ret en men

hilsen