kan far kreve?

[Gjest Gjest]

har aldri sagt at det bare er min familie som gjelder. men det er her vi skal bo.fast.jeg skal bo fast her.

barna skal til faren å kan få se besteforeldrene da. JEg har ingenting med henne hvertfall å gjøre.

Jeg har bein i nesa, finner meg ikke i å bli behandlet dåli av min svigermor, (som fresten ligner en rosin ) ( bare så det er sagt )

jeg kan faktisk si at min familie er mye bedre på å stille opp når det gjelst våre barn enn det hans familie har vært, ringer du xèn vil han bekrefte dette.

tufs :slåss:

MEG MEG MEG MITT MITT MITT MINE BARN MINE BARN MINE BARN

[Gjest ts]

ts

utifra tilbakemeldinger og svar du får, så ser du vel hvor "lønnsomt" det er for deg med all skittkasting av din X. det kan lønne seg å holde litt tilbake veit du.

hva mener du med dette. skittkasting? jeg vet hvordan han er blir ikke skremt av at dere mener at jeg "kaster drit "

hvorfor skal jeg holde tilbake ?

jeg har akkurat kommet ut fra et forhold jeg var 2 år for lenge i. å trenger å "lufte meg litt" å blir hakket som bare det

hadde jeg vist at det skulle være sånn hadde jeg heller spurt noen på eldresentere.

litt trist når de kan ha bedre forståelse en deg foreksempel ?

idiot

[Frey]

Forståelse? Når du snakker om hvor ofte han skal få møte dine barn? Hvis det ikke snart går opp for deg at det er deres barn vil du ikke møte stor forståelse noe sted..

Ps: dust og idiot og slike uttrykk setter deg ikke i et bedre lys - bare et lite tips...

Endret 30. juni 2007 av Frey

[Gjest mamma mia]

hva mener du med dette. skittkasting? jeg vet hvordan han er blir ikke skremt av at dere mener at jeg "kaster drit "

hvorfor skal jeg holde tilbake ?

jeg har akkurat kommet ut fra et forhold jeg var 2 år for lenge i. å trenger å "lufte meg litt" å blir hakket som bare det

hadde jeg vist at det skulle være sånn hadde jeg heller spurt noen på eldresentere.

litt trist når de kan ha bedre forståelse en deg foreksempel ?

idiot

Blir ikke akkurat imponert over dine svar her. Det er da ikke normal oppførsel å kalle folk for idiot og tufs. Du er på ett forum nå der alle kan si sin mening. Hvis du ikke kan tåle de svarene du får bør du vel holde deg unna sånne forum?

Her er like mange meninger som det er brukere.

Håper for din del at du har en mer tolerang oppførsel i det virkelige liv enn hva du viser her med tanke på barnefordelingen. Det taler nok ikke til din fordel at du ikke kan tåle kritikk.

[Gjest Gjest]

Blir ikke akkurat imponert over dine svar her. Det er da ikke normal oppførsel å kalle folk for idiot og tufs. Du er på ett forum nå der alle kan si sin mening. Hvis du ikke kan tåle de svarene du får bør du vel holde deg unna sånne forum?

Her er like mange meninger som det er brukere.

Håper for din del at du har en mer tolerang oppførsel i det virkelige liv enn hva du viser her med tanke på barnefordelingen. Det taler nok ikke til din fordel at du ikke kan tåle kritikk.

Så akkurat at det er en registrert bruker her som heter Mamma Mia. Det er ikke den brukeren som svarer her.

Beklager så mye Mamma Mia.

[Gjest Blondie65]

hva mener du med dette. skittkasting? jeg vet hvordan han er blir ikke skremt av at dere mener at jeg "kaster drit "

hvorfor skal jeg holde tilbake ?

jeg har akkurat kommet ut fra et forhold jeg var 2 år for lenge i. å trenger å "lufte meg litt" å blir hakket som bare det

hadde jeg vist at det skulle være sånn hadde jeg heller spurt noen på eldresentere.

litt trist når de kan ha bedre forståelse en deg foreksempel ?

idiot

Hvis du og din eks ikke blir enige om barnefordeling på familievernkontoret kan det være at han går til retten for å få barna. Hvis du fortsetter i samme leien som du har gjort her med at det er DINE barn og at du har RETT og LOV til å gjøre alt mulig fordi du mener han og hans familie er dritt og idiot og diverse så kommer du til å tape i retten.

Misforstå meg helt rett her: Jeg forstår veldig godt at du har forlatt han. Jeg vet også hvor vondt det er å bli slitt og psyket ned i lang tid. MEN du har et ansvar: du er mor. Du har allerede gjort noe som taler negativt for deg som mor og omsorgsperson - du har flyttet langt vekk fra faren. Det du må gjøre nå er å snu og si: jeg skal gjøre mitt for at ungene skal få det best mulig. Her er mitt forslag til hvordan far kan ha samvær, men jeg vil ha hovedomsorgen for barna for det mener jeg er best. Hva om han begynner i retten og kaller deg for uskikket som mor pga nerver?

Det er svært få - om noen - som har vært fæl med deg her inne. Hvis han er så kean på å få ungene så må du forberede deg på den verste drittsleningen du noen gang har opplevd fra hans side. Da gjør du vel i å lese rådene du har fått her inne og vender deg til at det finnes argumenter og motargumenter. "Jeg vil" og "jeg må" og "mine barn" er ikke argumenter, det er parts uttalelser. Likeens er det slik at drittslenging om han og hans familie ikke er argumenter, det er drittslenging. Jeg ville heller konsentrert meg om argumenter som talte for meg selv: at du har hatt omsorgen mest, at du ønsker å la barna vokse opp i et miljø med mange omsorgspersoner rundt seg, at du har flyttet dit fordi du trengte disse omsorgspersonene og vennene rundt deg (det forteller alt uten at du trenger å slenge dritt om de manglende omsorgsevnene til de du flyttet fra, ser du det) etc. Som jeg sa tidligere må du være konkret - dette er mitt forslag, her sånn og slik kan far og barn være sammen med VÅRE barn. Øv deg daglig på å si VÅRE barn ...

Jeg mener ikke at du skal ta i mot dritt fra noen, men da må du kanskje slutte med å slenge selv ...? Du sier at du kanskje hadde vært bedre tjent med å søke råd på eldresenteret ... hva sier det om deg?

Husk at vi her inne får bare høre din versjon av mannen din. Det interesserer oss egentlig fint lite hvordan han er, kan du ikke forsvare din egen løsning for omsorgen for barna uten å slenge dritt om han så står det dårlig til.

Lykke til ...!

[Gjest Gjest]

Jøye meg. Her var det jaggu litt av noen meninger.

Jeg skal ikke late som om jeg ikke fatter hva som driver ts - for det gjør jeg. Hun vil ha barna sine hos seg, og hun vil gjøre "det rette" - men ikke på bekostning av seg selv. Ts, du kan godt tro at du vil ha barna dine hos deg hele tiden for barnas skyld, men i realiteten er det dine egne behov og ønsker som snakker. Det som er vanskelig å innse, er at dine behov og barnas behov ikke nødvendigvis er de samme.

Jeg tror du vet utmerket godt hva "det rette" er. Og jeg tror at med en gang du tenker på det, så begynner hodet ditt å tenke "... men...". Det men'et er rett og slett DINE behov og ønsker som prøver å rettferdiggjøre seg selv. Prøv å tenke igjennom det. Og skaff hjelp fra familievernkontoret. Det blir for dumt at du og eksen skal bo så langt fra hverandre, og det vet dere begge to. Så var det problemet med å få både deg selv og eksen til å tenke med hodet og ikke bare med "dette har jeg rett på"-hatten.

Jeg ønsker både deg og eksen, og først og fremst ungene, lykke til. Det ordner seg hvis dere begge er forberedt på å svelge kameler. Men skal dere sitte på hver deres side av bordet og kreve deres rett, så er det ungene som blir mest skadelidende.

[Trønderpia]

Jeg må nesten forsvare trådstarter bitte litt. Hvis vi tenker oss om så vet vi hvem som har vært barnas nærmeste omsorgsperson hele livet. Hun bodde på en liten plass langt unna sin famile og venner, og hvor hun ikke trivdes. Det er nesten uholdbart å være fraskilt i ei lita bygd der eksen kommer fra, for alle tar parti.

Så at trådstarter velger å flytte skjønner jeg godt.

Hva vil da være mest traumatisk for to barn på ett og tre år. Å flytte langt unna far, eller at mor reiser fra dem? Jeg mener hun gjorde det riktige da hun tok med seg barna. Det hadde ikke vært bedre for dem å bli igjen hos far.

MEN, ts må nok godta at far vil ha barna i to uker i strekk i forbindelse med ferier o.l. Det skulle bare mangle at han ikke fikk denne tiden, i o m at det kan være vanskelig å gjennomføre vanlig 60/40 samvær pga av avstanden. Ikke skyv barnas far fra deg, men samarbeid med han så godt det lar seg seg gjøre, for det er det beste for barna.

Lykke til.

[rangi]

Jeg er enig med dem som sier at du må slutte med denne drittkastingen! Det slår kun tilbake på deg selv, og du er ganske naiv hvis du tror at du bare kan stikke avgårde med ungene hans uten at det får konsekvenser for deg selv. Ta deg sammen! Du har tross alt valgt å få to barn med denne mannen, og uansett hvor dumme du mener familien hans er, så er det vel litt sent å tenke på det?! Realiteten er at dette er dine barns familie, det vil det alltid være, uansett om svigermor ligner en rosin og eksen din er en tufs. Kommer du med slike utsagn i retten kommer du til å tape så det ljomer etter!

Ta kontakt med et familievernkontor og få avtalt en time til megling. Kontakt også gjerne en advokat for å få satt opp et forslag til samværsavtale. Vær saklig og fremlegg din side av saken på en rolig og behersket måte, uten å slenge rundt deg med kommentarer. Det er den beste sjansen du har til å få en avtale som du kan leve med.

Kommer det så langt som til en rettssak vil det komme en fra familievernkontoret og observere deg og barna en dag, det samme gjelder også far. Vedkommende skriver da en rapport hvos h*n beskriver forholdene hos hhv deg og far. Og tro meg, da er det lite lurt å slenge dritt om barnefaren.....

Og, jeg håper virkelig ikke at barna hans hører deg når du slenger fra deg dritt om deres far!

[Gjest Gjest]

:kaffe:

[Tule]

Jeg må nesten forsvare trådstarter bitte litt. Hvis vi tenker oss om så vet vi hvem som har vært barnas nærmeste omsorgsperson hele livet. Hun bodde på en liten plass langt unna sin famile og venner, og hvor hun ikke trivdes. Det er nesten uholdbart å være fraskilt i ei lita bygd der eksen kommer fra, for alle tar parti.

Så at trådstarter velger å flytte skjønner jeg godt.

Hva vil da være mest traumatisk for to barn på ett og tre år. Å flytte langt unna far, eller at mor reiser fra dem? Jeg mener hun gjorde det riktige da hun tok med seg barna. Det hadde ikke vært bedre for dem å bli igjen hos far.

MEN, ts må nok godta at far vil ha barna i to uker i strekk i forbindelse med ferier o.l. Det skulle bare mangle at han ikke fikk denne tiden, i o m at det kan være vanskelig å gjennomføre vanlig 60/40 samvær pga av avstanden. Ikke skyv barnas far fra deg, men samarbeid med han så godt det lar seg seg gjøre, for det er det beste for barna.

Lykke til.

hei

men va med og ta hensyn til barnas tilknyting og forelder da, vorfor skal han nodvendigvis bestandig gota og savne barna, va med og svelge noen kameler og bli for barnas skyld og heler la ting ga ut over seg en barna

hilsen

[Gjest Blondie65]

Hvorfor skal mor bo på en bitteliten plass der hun ikke trives langt fra sine? Hvis barna er så viktig for far kan han vel flytte?

Hvis vi skal drive millimeter rettferdighet her så bør de begge flytte til et sted midt i mellom, men jeg håper vi alle er enige om at da preiker vi tull?

Nå har mor valgt å flytte med seg barna til et sted der hun har nettverk rundt seg. Slik hun har fremstilt saken har hun vært barnas viktigste omsorgsperson til nå, og i likhet med mange andre menn har far funnet ut at nå kan han unngå å betale bidrag ved 50/50 ordning (en ordning som i alle saker jeg har hørt om forutsetter at man bor så nært at dette ikke skaper ulempe for ungene ved tur mellom foreldrene). Siden han også vet at mor er nedkjørt etter mange vonde år (igjen ut fra slik jeg leser trådstarter) så regner han vel med at det bare er å true så ordner den saken seg.

Hvorfor skal mor bo på en plass hun ikke trives?

Trådstarter, jeg husker ikke om dere var gift. Hvis dere kun var samboende, har dere da oppgitt til folkeregisteret at dere har felles foreldreansvar? Hvis ikke har du ansvaret alene og da har far straks en større jobb.

Jvf. Barnelova § 35. Foreldreansvaret når foreldra ikkje er gifte.

Når foreldra ikkje er gifte eller bur saman, jf. § 39, har mora foreldreansvaret åleine.

Foreldre som bur saman har foreldreansvaret saman for sams barn.

Foreldra som ikkje er gifte eller har foreldreansvaret saman etter andre ledd, kan likevel etter avtale gje melding til folkeregisteret om at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at faren skal ha foreldreansvaret åleine.

Har ugifte foreldre foreldreansvaret saman, men barnet bur fast berre saman med den eine, gjeld reglane i § 37.

§ 39. Registrering av foreldreansvaret.

Avtale eller avgjerd om foreldreansvaret skal meldast til folkeregisteret. Avtale om foreldreansvar som ikkje er meldt til folkeregisteret er ikkje gyldig. Dersom farskap er fastsett og foreldra er folkeregistrerte på same adresse eller erklærer i melding til folkeregisteret at dei bur saman, skal folkeregisteret registrera at foreldra har foreldreansvaret saman.

http://www.lovdata.no/all/tl-19810408-007-007.html

[rangi]

Det som er hele poenget her må vel være at barna får ha kontakt med sin far, og ikke hva det står i lovverket. Hvis mor begynner å nekte far samvær annet enn når de passer henne kan dette slå hardt tilbake på henne selv.

I min omgangskrets fins det eksempler på en mor som ikke har kontakt med sine barn i dag pga et veldig bittert samlivsbrudd. Mor ble tilkjent foreldreretten etter harde runder i rettsvesesenet, og barna fikk meget begrenset kontakt med far. Dette har resultert i at barna nå har brudd så godt som all kontakt med sin mor pga hennes drittkasting om deres far.

Så, mitt soleklare råd er å gjøre dette på en ryddig og ordentlig måte, for barnas skyld. Han er faren deres, uansett hvor mye du ønsket at han ikke var det..

[Far til 2]

Jeg velger å gå tilbake til åpningsinnlegget.

"Kan far kreve ?" - "helge Pappa"

Jeg vil tro at han kan kreve" samvær i 14 dager slik han ønsker om saken havner i rettsalen. Dette baserer jeg på 3 ting:

a) Barns rettigheter til samvær med fedrene har blitt noe oppgradert i rettsvesenet de siste årene.

b) Fars "krav" til samvær er mindre en det samværet de fleste barn-fedre har etter samlivsbrudd.

c) Foreløpig synes det som om mor et mer opptatt av sin egen situasjon/posisjon og derfor har mistet noe av fokuset på barnas rettigheter og behov.

Basert på disse 3 tingene mener jeg far kan "kreve" samvær i 14 dager.

Jeg tror derfor at ts vil tjene på å få til et samarbeid fremfor å forsøke å begrense dette. At hun har et dårlig forhold til faren og farens familie er ikke ensbetydende med at denne delen av barnas slekt er uegnet til samvær/omsorg. Dessuten vil beskrivelser som at svigermoren ser ut som "en rosin" neppe vekke "fagfolks" tillit i den konflikten som tydligvis er tilstede.

Ved et samlivsbrudd er det ikke bare snakk om å ta, men også gi. I dette tilfellet er det snakk om å gi barna og samvær mer samvær. Far har nok svelget en kamel eller 2 når han ikke har gått til sak mht omsorgen. Nå må kansje mor også svelge en kamel, - for barnas beste.

jeg om min forlovede gikk frahverandre nå.etter 6 år, 2 unger , hus kjøp , cresco lån og en audi.

jeg har sagt det hele tiden at han skal få ha barna sine når han vil ( han har en jobb som er vanskelig å planlegge noe) å jeg skal være veldig grei med levering å slik.Vi bor ganske langt fra hverandre ( ca 5 timer )

han ringte isted å ville ha barna 14 dager fra neste helg. kan han kreve dette?

han har ikke skrevet under på noen papirer.farsgreier å sånn mener jeg ..

[Frey]

Jvf. Barnelova § 35. Foreldreansvaret når foreldra ikkje er gifte.

http://www.lovdata.no/all/tl-19810408-007-007.html

Barneloven er i stadig endring og fra 01. 01. 06 fikk samboende far automatisk delt foreldreansvar når han vedkjente seg farskapet skriftlig. Fra 01. 01. 07 ble det pålagt samboende foreldre tvungen mekling på lik linje som de som var gifte ved samlivsbrudd dersom de har felles barn under 6 år.

[Gjest Blondie65]

Barneloven er i stadig endring og fra 01. 01. 06 fikk samboende far automatisk delt foreldreansvar når han vedkjente seg farskapet skriftlig. Fra 01. 01. 07 ble det pålagt samboende foreldre tvungen mekling på lik linje som de som var gifte ved samlivsbrudd dersom de har felles barn under 6 år.

Kan du henvise til disse nye reglene, for jeg finner dem ikke i den gjeldende barneloven. De pleier å få med seg endringene på Lovdata ganske raskt.

[Frey]

Gidder ikke å lete dem fram nå men jeg har i alle fall klart å google dem fram tidligere. Og klarer jeg så klarer vel du og?

[Far til 2]

Hvorfor skal mor bo på en bitteliten plass der hun ikke trives langt fra sine? Hvis barna er så viktig for far kan han vel flytte?

Hvis vi skal drive millimeter rettferdighet her så bør de begge flytte til et sted midt i mellom, men jeg håper vi alle er enige om at da preiker vi tull?

Nå har mor valgt å flytte med seg barna til et sted der hun har nettverk rundt seg. Slik hun har fremstilt saken har hun vært barnas viktigste omsorgsperson til nå, og i likhet med mange andre menn har far funnet ut at nå kan han unngå å betale bidrag ved 50/50 ordning ...

...

Nå synes jeg vi skal unngå å blande penger inn i denne saken. Far har ikke nevnt penger ved en eneste anledning. Han har faktisk ikke uttalt seg i hele tatt i dette forumet. Å tillegge han økonomiske motiver for mer samvær blir som et spark under beltestedet.

Når kvinner trekker frem økonomi uten at dette har vært nevnt setter jeg av naturlige årsaker spørsmålstegn ved om økonomi er så sentralt tema som det noen ganger synes å være. For debattens skyld bør vi unngå denne typen skittkasting mot faren.

Siden han også vet at mor er nedkjørt etter mange vonde år (igjen ut fra slik jeg leser trådstarter) så regner han vel med at det bare er å true så ordner den saken seg.

Da leser vi innleggene forskjellig, for utifra det jeg har fått med meg er trusselen om rettsak basert på manglende samvær. TS sier jo direkte at hun er skeptisk til 14 dager samlet sommerferie med far.

Det er godt mulig at det er synd på ts og at hun er nedkjørt (noe jeg forøvrig ikke kan huske å ha lest). men en evt konflikt bør ikke fokusere på om foreldrene er nedkjørt, men om det er barnas beste å få begrenset samværet så mye som det er snakk om i denne saken. Jeg tviler sterkt på det.

Hvorfor skal mor bo på en plass hun ikke trives?

Fordi "barnas beste" ikke handler om moren men om barna. Dessuten har det ikke kommet frem noen krav fra far om at mor skal bo i nærmiljøet. Dette er det debatanter som har kommet med, med bakgrunn i hva de mener er BARNAS beste. Jeg er forøvrig enig at fokuset må ligge på barna og ikke foreldrene (uansett om svigermor ser ut som en rosin eller ikke).

Trådstarter, jeg husker ikke om dere var gift. Hvis dere kun var samboende, har dere da oppgitt til folkeregisteret at dere har felles foreldreansvar? Hvis ikke har du ansvaret alene og da har far straks en større jobb.

Jvf. Barnelova § 35. Foreldreansvaret når foreldra ikkje er gifte.

http://www.lovdata.no/all/tl-19810408-007-007.html

Dette er en proforma sak, og det vil nesten bare være nødvendig med en tlf. om far ikke har foreldreansvar. Jeg kjenner faktisk 2 tilfeller av tidligere samboende fedre som på det tidspunktet bruddet skjedde ikke hadde foreldreansvar. BEGGE ER I DAG OMSORGSFORELDRE (en med felles omsorg, den andre med eneomsorg). I første tilfelle fordi mor valgte å flytte langt (konflikt). I andre tilfellet fordi mor innså at far faktisk hadde omsorgsevner som barnet kunne ha glede av (ikke konflikt).

Det er viktig i et tilfelle som dette å fokusere på barna og ikke på foreldrenes rettigheter til å se bort fra barnas behov for samvær.

Stadig flere har sett seg lei på at foreldre misbruker sin makt ved og etter samlivsbrudd. Det gjelder like mye fedre som mødre. Resultatet er uansett at foreldre som ikke ivaretar barnas behov blir stadig oftere den"skadelidende" parten om juss blandes inn i saken mens barns rett blir stadig sterkere.

[Gjest Blondie65]

TS sier jo direkte at hun er skeptisk til 14 dager samlet sommerferie med far.

Når det gjelder sommerferie er jeg helt enig i at far skal få det og 14 dager er helt naturlig. Men slik jeg har oppfattet trådstarter er det ikke det det er snakk om. Det er fast ordning med 14 dager om gangen hos hver av foreldrene. Det kan jeg ikke forstå er til det beste for ungene. Ikke kan jeg forstå at det er til det beste for så små barn med 50/50 ordning heller når det faktisk innebærer to barnepassordninger (en på hvert sted for hvert barn).

[Far til 2]

...

...

Det kan jeg ikke forstå er til det beste for ungene. Ikke kan jeg forstå at det er til det beste for så små barn med 50/50 ordning heller når det faktisk innebærer to barnepassordninger (en på hvert sted for hvert barn).

Jeg skal ikke argumenter for/mot nå, men årsaken til at et slikt eventuelt problem har kommet opp er utvilsomt at "mor har tatt styringen" og valgt en løsning som passer henne best mulig.

Dessuten tror jeg at problemstillingen som har kommet opp mht rettsak vil bli langt mindre om mor velger å la barna få det samværet de har krav på. I en rettsal vil barn og far utvilsomt få gjennomslag for 14 dagers sommerferie sammen. Muligens mer. TS vil dermed ikke vinne noe som helst på å forsøke å begrense samværet. Isteden utsetter hun sin egen posisjon som bostedsforelder.