kan far kreve?

[Frey]

(1)Mener du virkelig at jeg skal bo der med mine to små barn pågrunn av at xèn min bor der ? når jeg ikke kjenner NOEN ?????

(2)det er det dummeste jeg har hørt!!!jeg har det mye bedre med meg selv å min tålmodighet har blitt mye bedre etter at jeg flyttet.Trur barna har det best med en mamma som har det bra.

(3)synes det er også dålig gjort at dere skremmer meg for å si at vist jeg går vidre med saken så kan det hende at han får barna.

jeg kjenner denne sitvasjonen jeg er i, å vet hva som er best for meg selv å barna.

(4)mange av begrunnelsene dere kommer med er fikserte tinger å dere går ut fra en oppdiktet konklusjon

(5)dere vet ikke hvordan jeg har det .

Tilbake til saken.mine barn er 3 og 1 år.

kanskje jeg er ego som ikke vil være 14 dager uten barna mine.

bruker sjelden å ha barnpi, har de ofte/allti selv.men vil selfølgelig være snill å at han skal ha barna.være tøyelig.han er jo en bra pappa.

(1) ja, hvorfor ikke? Du er voken og oppegående (?) og kan skaffe deg venner og jobb osv rimelig enkelt selv om det kan ta litt tid. Hensynet til barna bør komme først, og i hensynes til barna bør kontakten mellom dem og far telle høyt!

(2) barna har det best med foreldre som har det bra. Du har valgt utifra hensynet til deg selv å flytte barna 5 timer bort fra far, og så sutrer du etterpå om at han ønsker å ha dem hos seg??

(3) det er klart han kan få omsorgen for barna. Han er jo like mye deres forelder som du er.

(4) det er mulig, men debattantene her går ut i fra den informasjonen som er gitt her og konkluderer ut i fra denne. Om informasjonen debattantene har er mangelfull så er det vel ikke deres feil.

(5) nei, ingen vet akkurat hvordan du har det, men din situasjon er ikke akkurat enestående. Det er mange her som har vært i konflikter med far/mor ang barnefordeling etter samlivsbrudd. Istedenfor å avfeie andre fordi du ikke liker svarene så kanskje du skal lytte litt og benytte sjansen til å lære av andres feil?

Og det er ikke snakk om ego osv i forhold til å nekte far å ha barna i 14 dager. Det er direkte slemt overfor ungene! Du nekter dem å opprettholde kontakten med far. Du nekter dem å bli kjent med far. Det er ikke far du er slem med, men ungene dine. Du skal også huske at mange barn er i voksen alder bitre på mor fordi hun saboterte forholdet mellom far og barn. Ikke sett deg selv i den situasjone, og la far og barn ha sin tid sammen.

[Gjest lillebøll]

Du må være noe av det mest korttenkte..

Ta det savnet du kjenner når du ikke har dine barn, kjenn på det, virkelig føl det. Tenk så tanken at slik har far det og.

Det er ikke dine barn og du kan ikke nekte barna samvær med far. Du kan heller ikke trumfe igjennom at alt skal være på dine premisser.

Hadde du vært voksen hadde du diskutert dette med eksen.

[Carebear]

Hehe...ok.

Kvinnene anno 2007 tar med seg unger og hjem og vil helst ikke at barna skal se faren. Samtidig klager de over manglende likestilling og at de er utslitte fordi de må ta seg av barna hele tiden.

***

Jeg flyttet fra eksen og hans hjemsted for mange år siden. Ungene ble boende hos ham pga skole, barnehage, besteforeldre osv. Jeg mente også at de hadde det bedre på et småbruk på landet, enn i blokkleilighet i Oslo, som var det jeg kunne ha tilbudt. De første åra leide jeg en leilighet på deres hjemsted hvor jeg bodde når jeg hadde helgesamvær, men etterhvert kom de til meg i stedet. Har dem fortsatt annenhver helg og i ferier, har vært skilt i elleve år. Selv nittenåringen kommer fast hit. Vi var aldri i retten, vi ble enige om å prøve denne løsningen, og det har fungert bra. Var selvfølgelig tøft i starten, jeg hadde vært hjemmeværende med tre barn, og med en mann som ukependla, men alt går seg til, og eksen fikk seg umiddelbart en jobb på hjemstedet så han slapp pendling. Har fått mange rare kommentarer og spørsmål når folk hører jeg er helgemamma. Men som sagt, det er frivllig, jeg har ikke tapt en rettssak:)

[Gjest lillebøll]

***

Jeg flyttet fra eksen og hans hjemsted for mange år siden. Ungene ble boende hos ham pga skole, barnehage, besteforeldre osv. Jeg mente også at de hadde det bedre på et småbruk på landet, enn i blokkleilighet i Oslo, som var det jeg kunne ha tilbudt. De første åra leide jeg en leilighet på deres hjemsted hvor jeg bodde når jeg hadde helgesamvær, men etterhvert kom de til meg i stedet. Har dem fortsatt annenhver helg og i ferier, har vært skilt i elleve år. Selv nittenåringen kommer fast hit. Vi var aldri i retten, vi ble enige om å prøve denne løsningen, og det har fungert bra. Var selvfølgelig tøft i starten, jeg hadde vært hjemmeværende med tre barn, og med en mann som ukependla, men alt går seg til, og eksen fikk seg umiddelbart en jobb på hjemstedet så han slapp pendling. Har fått mange rare kommentarer og spørsmål når folk hører jeg er helgemamma. Men som sagt, det er frivllig, jeg har ikke tapt en rettssak:)

Dette står det virkelig respekt av!

Ikke fordi far fikk barna, men fordi du tenkte på barnas beste og ikke ditt beste.

[Carebear]

Dette står det virkelig respekt av!

Ikke fordi far fikk barna, men fordi du tenkte på barnas beste og ikke ditt beste.

Takk, godt noen skjønner poenget:) Ikke helt vanlig den gang, mulig det blir flere etterhvert?

[Gjest vsn]

Ta det savnet du kjenner når du ikke har dine barn, kjenn på det, virkelig føl det. Tenk så tanken at slik har far det og.

Virkelig?

Det tviler jeg sterkt på! Hvorfor er det sånn at mange fedre prioriterer jobb, fest, ny kjærest etc foran samvær med ungene sine? Det er logisk at mor har knyttet nærmere bånd til ungene siden hun har vært mest sammen med dem. Og TS sier jo at eksen prioriterer jobben.

[Gjest lillebøll]

Virkelig?

Er du så dum eller later du bare som?

[Jalp]

Det er helt tydelig for meg at regelverket om omsorg ved samlivsbrudd må endres. Kvinner har klaget på menns fraværenhet i forhold til barna, og likestillingsarbeidet har bedret situasjonen noe. Men når menn vil stille opp og bygge en sunn relasjon til sine barn etter samlivsbrudd, nei da er det plutselig MINE barn, som TS sier.

Ære være de kvinner som har stått på barrikadene og sloss for at fedre skal kunne få en større rolle i omsorgarbeidet for felles barn. Jeg ser virkelig fram til den dagen da kvinner tjener så mye at far kan ta ut like mye omsorgspermisjon for sine barn.

Og jeg ser virkelig fram til den dagen da alle kvinner og menn tar like mye ansvar for sine barn. Uansett om samlivet er opphørt eller ikke.

[Gjest vsn]

Takk, godt noen skjønner poenget:) Ikke helt vanlig den gang, mulig det blir flere etterhvert?

Jeg tror ikke det er så uvanlig nå lenger.

Min eldste sønn bor hos faren sin. Vi gikk fra hverandre da han var 3 år. Som den egoisten jeg var tok jeg han med meg. Klarte ikke å se for meg at jeg skulle være helgemamma.

I vårt tilfelle hadde faren vært mest hjemme med han siden jeg pendlet fra han var 10 mnd (pga studier).

Iallefall ville han etterhvert flytte til faren. Han pratet om det i 1 år før jeg lot han gjøre det. Ingen lett situasjon, men faren hans er en flink pappa. Han flyttet til faren da han var 7 år og har bodd der i 4 år nå. Er hos meg i skoleferier. Det fungerer fint.

Et veldig savn for meg, spesielt i begynnelsen. Men ungen har det bra.

[Gjest vsn]

Og jeg ser virkelig fram til den dagen da alle kvinner og menn tar like mye ansvar for sine barn. Uansett om samlivet er opphørt eller ikke.

Ja, det gjør virkelig jeg også!

Men jeg har ingen tro på det. For i dagens regelverk finnes det ikke sanksjoner mot samværsforeldre som ikke gidder å ha samvær.

[Gjest vsn]

Er du så dum eller later du bare som?

Jeg er dum!

[Gjest ts]

T.S her

jeg skjønner ikke at noen kan skrive at de mener at jeg skal bli boende der, selv om det er slutt mellom meg å han.

nesten alle de jeg kjenner som det har blitt slutt i et forhold flytter tilbake til hjem plassen sin. Jeg bodde der bare 2 år ,( sammen i huset med barna ) de er enda små.

Snævre mennesker , trudde folk var oppegående her jeg ( å da snakker jeg ikke om ALLE )

å det er som noen sa isted han prioritere , mye anet enn familien sin, fester mye er MYE på besøk til slekningene sine , jeg satt ofte hjem alene med barna . :kaffe:

Jeg vil at han skal ha ongene. men helst ikke i 14 dager i strekk.

JEG VET AT HAN IKKE SAVNER DE SÅÅÅ MYE, han er borte med tanke på arbeid. å når jeg reiste til min hjemby ( PGA. mange forskjellige tinger )

han synest det var godt at vi var borte, slapp mase mitt, å slapp å legge/ bade / pusse tennene / eller gi de mat.

jeg vet hvordan han er .

noen i slekta hans har 14 dager / 14 dager .

det er sikkert noen som har sagt det til han at han MÅ ha det slik ( jeg vet hvordan h*n er

[Gjest Gjest_jenta_*]

Virkelig?

Det tviler jeg sterkt på! Hvorfor er det sånn at mange fedre prioriterer jobb, fest, ny kjærest etc foran samvær med ungene sine? Det er logisk at mor har knyttet nærmere bånd til ungene siden hun har vært mest sammen med dem. Og TS sier jo at eksen prioriterer jobben.

Helt enig !!!mannfolk er

[Gjest Pjusk]

Helt enig !!!mannfolk er

Et slikt utsagn sier vel mer om deg enn om mannfolk...

Du er i den situasjonen at du har fått barn med en som du ikke synes bruker nok tid på sine barn. Det er ikke dermed slik at alle menn er sånn.

Jeg har i min omgangskrets og familie en mengde eksempler på gode, engasjerte fedre!!! Også etter skilsmisser!!

Jeg vet for lite om din situasjon til å kunne si hva du skal gjøre - uansett er det til syvende og sist bare du selv som kan bestemme det. Og det kan hende at din beslutningen er den beste - hva vet jeg?? Men jeg synes du høres utrolig umoden ut i argumentasjonen¨din.

[Gjest Mayamor]

Les igjennom hele tråden en gang til TS så går muligens det opp en og annen ting. Det er to mennesker som vet sannheten: du og eksen din. Jeg svarer ut i fra hva du, TS selv, skriver. Les innleggene du har fått en gang til og se at ikke "alle" er ute etter å "ta deg", men gir konstruktive tilbakemeldinger som ikke bare er jattende med deg. Innse at din sannhet muligens ikke stemmer med fars sannhet og trolig er den reelle sannhet et sted i mellom.

Ønsker deg lykke til og håper at du skjønner at det er barna som blir lidende/tapende om de mister verdifull kontakt med mor eller far.

[Gjest Blondie65]

T.S her

jeg skjønner ikke at noen kan skrive at de mener at jeg skal bli boende der, selv om det er slutt mellom meg å han.

nesten alle de jeg kjenner som det har blitt slutt i et forhold flytter tilbake til hjem plassen sin. Jeg bodde der bare 2 år ,( sammen i huset med barna ) de er enda små.

Snævre mennesker , trudde folk var oppegående her jeg ( å da snakker jeg ikke om ALLE )

å det er som noen sa isted han prioritere , mye anet enn familien sin, fester mye er MYE på besøk til slekningene sine , jeg satt ofte hjem alene med barna . :kaffe:

Jeg vil at han skal ha ongene. men helst ikke i 14 dager i strekk.

JEG VET AT HAN IKKE SAVNER DE SÅÅÅ MYE, han er borte med tanke på arbeid. å når jeg reiste til min hjemby ( PGA. mange forskjellige tinger )

han synest det var godt at vi var borte, slapp mase mitt, å slapp å legge/ bade / pusse tennene / eller gi de mat.

jeg vet hvordan han er .

noen i slekta hans har 14 dager / 14 dager .

det er sikkert noen som har sagt det til han at han MÅ ha det slik ( jeg vet hvordan h*n er

Her er et tips til deg trådstarter: Slutt å slenge dritt om han eller rakke ned på hans behandling av deg og ungene. Det endrer nemlig ikke det faktum at han er barnas far.

Se det heller som flott at han ønsker å ha en større rolle i barnas liv. At det er slutt mellom deg og han fordi det ikke fungerte, endrer ikke det faktum at han er barnas far.

Dette med 14 dager på og 14 dager av med ungene er tull.Men de aller fleste av oss relaterer oss til ting vi kjenner til og det er sikkert noen (slektninger eller venner som du nevner) som har det slik og synes det er fantastisk. De bor sikkert like i nærheten de da. Han har sikkert glemt å fortelle deg at da slipper han bidrag ...

Du må holde fast på at du skal bo der du bor og hvis han ønsker 50/50 ordning er det helt greit, men da må han flytte nærmere. 14 dager om gangen har jeg aldri hørt om før, det får da holde med 1 uke. Hvis han ikke er villig til å flytte for at det kan bli 50/50 ordning så får du holde på en 60/40 ordning der du har ungene 60%.

Bidragsordninger er frivillige - hvis dere kan enes om at dere begge bidrar økonomisk til at ungene skal vokse opp og få det de trenger. Det kan gjøres ved at dere f.eks. betaler inn et likt beløp til en konto der dere tar ut penger igjen mot å fremvise kvittering. Frivillige ordninger som virker er alltid bedre og rimeligere enn barnebidrag dersom dere får det til. Men det krever tillit og samarbeid.

Du har flyttet med ungene, men har dere ordnet / signert noen barneavtale? Hvis ikke hvorfor innkaller du ikke han til et møte på meklingskontor (dvs. du kontakter meklingsktr der du bor og ber dem kalle inn han).

Slutt å snakke om "mine barn", du kan like godt først som sist venne deg til å bruke uttrykket "våre barn". Det tar seg mye bedre ut. Mannen er muligens en idiot men han er likefullt den idioten du valgte å lage to unger med, altså er han idioten som også er faren til deres felles barn.

Jeg ønsker lykke til. Jeg tror du har en sterk sak - men da må du innrømme overfor deg selv og han at han har rettigheter han også. Du bør også slutte med å si at han kan få ha ungene hvor mye han vil for det stemmer jo ikke, du mener jo at det er du som skal bestemme hvor mye han skal ha dem - det går ikke. Du bør heller si klart fra hvilken ordning du er villig til å akseptere og før du går i møte bør du formulere en kontrakt på hvordan du vil ha det. Det gjør tingene mye tydeligere. Hvis han har venner og slekt med bestemte ordninger kan jeg nesten garantere deg at han kommer i møtet med ferdig forslag skriftlig - signer her vennligst. For å imøtegå det bør du samle de gode argumentene i mot:

- dere bor for langt fra hverandre til 50/50 ordning

- 14 dager om gangen er for lenge

- du går for en 60/40 ordning (eller 70/30) fordi du mener dette er best for barna. Om han ønsker å ha samværet med langhelger så be han foreslå hvordan. Eller du lager en plan klar hvordan. Det kan jo være at han gjerne vil ha annen hver helg lang f.eks.

Gjør han oppmerksom på at 14 dager på hver plass betyr to sett med barnepass - og det gjør det dobbelt så dyrt, for jeg går ut fra at barnehage/barnepass er en utgift foreldre deler på? Gjør han også oppmerksom på at 50/50 når man bor så langt fra hverandre gjør at det blir to skoler og det er tull, det må han da skjønne.

Som jeg sa tidligere: Personangrep og angrep på hans evner som far duger ikke, det peker bare tilbake på deg som valgte å få barn med en som ikke har disse evnene.

[Tule]

:slåss:

T.S her.

(*)Mener du virkelig at jeg skal bo der med mine to små barn pågrunn av at xèn min bor der ? når jeg ikke kjenner NOEN ?????

hei

det er i tilfelle dit problem, du har bod der i seks år og har hat al mulighet til og bli kjent med noen, desuten valgte du det frivilig og ma ta konsekvensen avde, om han ike har mulighet til og flytte burde du det faren har like mye ret til og vere samen med barna sine som deg, syn loven tilater slik

(*)det er det dummeste jeg har hørt!!!jeg har det mye bedre med meg selv å min tålmodighet har blitt mye bedre etter at jeg flyttet.Trur barna har det best med en mamma som har det bra.

sa det er dumt og ta hensyn til barna og deres følelser om di er glad i faren sin og bare ta hensyn til sine? det er feil argumentasjon barna dine skal ike fa det bedre fordi du har det bedre du skal fa det bedre fordi barna dine er lykkelige, vis barna er lykkelige for og fa treffe far skal du glede deg over det og ikke forlange at di skal glede seg over at du har det bedre sel om di ike far trefe far nar di vil

(*)synes det er også dålig gjort at dere skremmer meg for å si at vist jeg går vidre med saken så kan det hende at han får barna.

jeg kjenner denne sitvasjonen jeg er i, å vet hva som er best for meg selv å barna.

vel det er snakk om og si realitetene du har ike akurat vist samarbeidsevne her

(*)mange av begrunnelsene dere kommer med er fikserte tinger å dere går ut fra en oppdiktet konklusjon

vordan det jeg kan ike si at jeg har gjort det

(*)dere vet ikke hvordan jeg har det .

Tilbake til saken.mine barn er 3 og 1 år.

kanskje jeg er ego som ikke vil være 14 dager uten barna mine.

bruker sjelden å ha barnpi, har de ofte/allti selv.men vil selfølgelig være snill å at han skal ha barna.være tøyelig.han er jo en bra pappa.

da ble det enklere og fint at du inrømer at du kanskje er lit ego, jeg tenker at du kan forhandle med far her jeg og kanskje fa det ned til en uke først sa sma barn kan bli utrygge sa lenge uten deg men du ma regne med at han vil forlange fjorten dager i ferien senere, du bor slipe taket lit og se at han kan ta avgjorelser og kanskje lit av problemet med at han ike har gjort noe for er fordi du har blokert

jeg syns og det blir sa feil at du fokuserer pa at det er sa ile for deg og mate savne barna men at det er greit om han gjor det jeg syns det er lit egoistisk

hilsen

[Gjest Mayamor]

Blondie65; du skriver så bra og uttrykker alt jeg er enig i!

[Tule]

***

Jeg flyttet fra eksen og hans hjemsted for mange år siden. Ungene ble boende hos ham pga skole, barnehage, besteforeldre osv. Jeg mente også at de hadde det bedre på et småbruk på landet, enn i blokkleilighet i Oslo, som var det jeg kunne ha tilbudt. De første åra leide jeg en leilighet på deres hjemsted hvor jeg bodde når jeg hadde helgesamvær, men etterhvert kom de til meg i stedet. Har dem fortsatt annenhver helg og i ferier, har vært skilt i elleve år. Selv nittenåringen kommer fast hit. Vi var aldri i retten, vi ble enige om å prøve denne løsningen, og det har fungert bra. Var selvfølgelig tøft i starten, jeg hadde vært hjemmeværende med tre barn, og med en mann som ukependla, men alt går seg til, og eksen fikk seg umiddelbart en jobb på hjemstedet så han slapp pendling. Har fått mange rare kommentarer og spørsmål når folk hører jeg er helgemamma. Men som sagt, det er frivllig, jeg har ikke tapt en rettssak:)

hei

det star det respekt av men jeg syns det er lit rart at heler ikke du kune bli pa hjemstedet hans om du leide leilighet der for samveret og om du hade job der

syns det er skremende at enkelte lar ver og inkludere seg der di har barn og nesten renger med at di kan flyte hjem igjen med de om det gar galt

hilsen

[Tule]

Jeg tror ikke det er så uvanlig nå lenger.

Min eldste sønn bor hos faren sin. Vi gikk fra hverandre da han var 3 år. Som den egoisten jeg var tok jeg han med meg. Klarte ikke å se for meg at jeg skulle være helgemamma.

I vårt tilfelle hadde faren vært mest hjemme med han siden jeg pendlet fra han var 10 mnd (pga studier).

Iallefall ville han etterhvert flytte til faren. Han pratet om det i 1 år før jeg lot han gjøre det. Ingen lett situasjon, men faren hans er en flink pappa. Han flyttet til faren da han var 7 år og har bodd der i 4 år nå. Er hos meg i skoleferier. Det fungerer fint.

Et veldig savn for meg, spesielt i begynnelsen. Men ungen har det bra.

hei

her snakker du om akkurat vorfor vi ma ha nye regler, du kunne forstatt fa ta med deg ungen sel om far hade mest band og du nektet han og flyte tilbake i et år, det er nesten sa jeg spør vordan kunne du når du ike stilte op for han forst, men jeg lar ver siden jeg og lurer pa vordan faren kune skrive under flyte medlingen det hade aldri jeg gjort om jeg hade gjort mest

hilsen