kan far kreve?

[Gjest Frysepulver]

spørsmålet mitt var om han kan si at de SKAL være der i 14 dager . om han har rett på det.

Har du rett til å si at barna skal være hos deg mesteparten av tiden da?

[regine]

spørsmålet mitt var om han kan si at de SKAL være der i 14 dager . om han har rett på det. å det er snakk om (for å gjenta meg selv en siste gang) at han vil ha delt omsorg, 14 dager hver.

Nei, det kan han ikke. Som jeg allerede har sagt - det blir ikke delt bosted om dere ikke er enige om det.

Igjen - ta rede på dine rettigheter på ordentlig, og innkall til mekling slik at dere får en ordentlig avtale på plass. Det gavner dere alle.

[Furstina]

Tråden rensad/rydded. Se reglerna

/Furstina (moderator)

[Gjest Mysticgirl]

jeg vil først si at , jeg flyttet for at det skulle bli bedre med meg å barna mine . Barna mine har ikke så mye kontakt med farmor og farfaren sin ( det er mye forskjellsbehandling i og med at denne, figuren som er mor til min x`kjæreste, aldri har likt meg. ) dette har gått utover barna.

omgangskretsen vår var ikke noe stor , hvertfall ikke min. barna mine er enda små så å tilpasse seg her ( på vår nye plass) er ikke problem.

Jeg er også

VELDI ofte på besøk hos min familie. så mine barn vil jeg si kjenner min familie like godt om ikke bedre.Her får de den oppmerksommheten 2 små behøver.

jeg synes ikke jeg er egoistisk i at jeg tar det valget å flytte fra min x. jeg har som sagt ikke stor omgangskrets, dette er en veldig liten plass. der menneskene er i mine øyne snæver ( ikke alle , selvsagt )

grunnen til at jeg ikke vil at han skal ha ungene i 14 dager er får at jeg synes det er lang tid for barna å være uten meg.jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare dette men .. jeg mener at det ikke er for barnas beste å være der i 2 uker .

jeg vil heller ikke være vanskelig på noen måter med barna. jeg kan bringe / hente som det passer han . jeg skal stille meg veeeeldig disponibel.

foreksempel fra fredag til tirsdag eller onsdag. de skal muligens begynne i barnehage hjem der vi bor nå. grunnen at jeg skal ha mer utdanning.

det er mye til denne historien.

spørsmålet mitt var om han kan si at de SKAL være der i 14 dager . om han har rett på det. å det er snakk om (for å gjenta meg selv en siste gang) at han vil ha delt omsorg, 14 dager hver.

Han kan ikke kreve delt omsorg om ikke du er enig i det!

Når du flyttet med barna og skrev under flyttemeldingen, gjorde han det også?

I såfall har han samtykket i at du flytter med barna og da er det du som har hovedomsorgen for barna dine.

At han nå endrer mening og plutselig vil ha barna 50/50 kan han ikke kreve. Da må du være enig.

Det første du må gjøre er å kontakte familievernskontoret og bestille samtale der med deg og barnefaren.

Der må dere diskutere hva som passer best for barna.Kommer dere ingen vei og er uenige uansett, så må han gå opp til rettsak for å prøve å få delt omsorg. Slik jeg ser det så bor dere for langt unna hverandre til at jeg tror det kan bli aktuelt med delt omsorg.

For i det hele tatt å få delt omsorg i retten, må foreldrene kunne samarbeide bra og bo i samme nærmiljø, med tanke på barnehage, skole og omgangskrets.

Uten disse kriteriene tror jeg ikke at han får det ved dom.Tror ikke du har noe å bekymre deg for, med mindre du er en dårlig omsorgsperson og han da kan bruke dette imot deg.

Men å frata han samværsretten er helt umulig og han vil HELT klart få innvilget 14 dagers samvær i ferier om ikke mer!

[regine]

Retten dømmer aldri delt bosted. Dersom det går til retten, vil den ene få hovedomsorgen og den andre samvær.

Skal det bli delt bosted er dette en avtale foreldrene må gjøre seg i mellom, og altså ingengting en rett kan pålegge dem.

[rangi]

Er det ikke tvungen mekling i slike saker? Både for ektefeller og samboere. '

Dere blir bare nødt til å finne en løsning som er til barnas beste, og sette egne behov til side. Så enkelt, og så vanskelig er det... Så lenge ingen av dere har skrevet under på noen samværsavtale, så er det vel egentlig ingen av dere som kan kreve hverken det ene eller det andre.

Du syns to uker er for lenge for barna dine å være uten deg, sier du. Men, gjelder ikke det samme andre veien også? Barna er helt sikkert veldig glade i faren sin også, og har behov for kontakt med han. Det er du bare nødt til å innfinne deg med. Det lureste hadde sikkert vært om dere ikke bodde så langt unna hverandre, men det høres helt uaktuelt ut?

En far har like mye rett til å være sammen med sine barn, som en mor har. Og jeg syns det er synd at mange mener det er en mors ubetingede rett å få hovedomsorg for felles barn ved samlivsbrudd. Bor selv sammen med en mann som har delt omsorg for sine to barn, og barna elsker faren sin like mye som de elsker sin mor. Barnas beste er å ha god kontakt med sin far, enten du liker det eller ikke.

Lykke til

Endret 28. juni 2007 av rangi

[Gjest Gjest]

Retten dømmer aldri delt bosted. Dersom det går til retten, vil den ene få hovedomsorgen og den andre samvær.

Skal det bli delt bosted er dette en avtale foreldrene må gjøre seg i mellom, og altså ingengting en rett kan pålegge dem.

a ts må være klar over at det like gjerne kan være far som får hovedomsorgen.

tror nok ts tjener mest på å prøve å samarbeide. hvis hun gir sin x like mange utydelige meninger og hensikter som hun gir her på kg, kan det bli vanskelig for far å henge med. han kan bruke det mot henne at hun i det ene øyebliket er klar for å samarbeide for at barna skal ha samvær med far, for så å snu helt på flisa i neste øyeblikk.

tror egentlig ts ikke er intressert i hverken å samarbeide med far, eller at barna skal ha samvær med far. men hun vet vel hvilken reaksjon hun vil få hvis hun sier det rett ut. nå har hun pakket sine meninger og hensikter godt inn sånn at det ikke skal høres så ille ut.

[Gjest Elastica]

Jeg forstår godt at ikke trådstarter har lyst til at faren skal ha barna 14 dager hver måned. Hun sier jo i et tidligere innlegg at det er hun som har hatt mest med barna å gjøre når de var samboere, og at barna er mest knyttet til henne. Jeg er klar over at moren ikke automatisk har mer krav på barna sine enn faren, men her skisserer hun et scenario som er ganske typisk; mor har hatt nesten all omsorg for barna før brudd, fordi faren har vist lite interesse, og dette fører naturlig nok til at barna er mer knyttet til henne. I dette tilfellet vil det sannsynligvis være til "barnets beste", som det heter i barneloven, at det er mor som har daglig omsorg.

Dessuten er det helt utenkelig at man skal kunne ha delt daglig omsorg dersom man bor med den avstanden. Forutsetningen for dette er selvsagt at ungene kan gå på en skole, ha de samme vennene osv. Dette er overhodet ikke aktuelt i dette tilfellet. Jeg ser at tråden er ryddet allerede, og antar at det har vært kvassere utfall overfor ts. Det sies også at det var feil å flytte så langt vekk. Hvordan skal vi kunne vite det? Kanskje dette var en av de mennene som alle hysteriske KG-damer rådet trådstarter til å dumpe i en tråd på samliv? Poenget mitt er at jeg forstår at ts ønsket å flytte hjem dersom hun alltid har hatt mest kontakt med barna, og har hatt lite kontakt med svigerforeldre som har gitt uttrykk for at de ikke har likt henne. Hvor naturlig er det ikke da å flytte hjem for litt støtte fra egen familie? Dette forstår jeg inderlig godt.

Også til trådstarter: Det høres ut som dere bør ta dere en tur til et familievernkontor litt brennkvikt. Kanskje du har krav på fri rettshjelp, også. Da er det sikkert lurt å snakke med en advokat. Legg deg i selen for at det skal bli et godt samarbeid. Det er ikke unaturlig for en far å ønske å ha kontakt med barna sine, og heller ikke 14 dager i løpet av en ferie. Innse at faren også skal oppdra sine barn, og prøv å slipp litt løs. Lykke til.

[Gjest Elastica]

a ts må være klar over at det like gjerne kan være far som får hovedomsorgen.

tror nok ts tjener mest på å prøve å samarbeide. hvis hun gir sin x like mange utydelige meninger og hensikter som hun gir her på kg, kan det bli vanskelig for far å henge med. han kan bruke det mot henne at hun i det ene øyebliket er klar for å samarbeide for at barna skal ha samvær med far, for så å snu helt på flisa i neste øyeblikk.

tror egentlig ts ikke er intressert i hverken å samarbeide med far, eller at barna skal ha samvær med far. men hun vet vel hvilken reaksjon hun vil få hvis hun sier det rett ut. nå har hun pakket sine meninger og hensikter godt inn sånn at det ikke skal høres så ille ut.

Det var da voldsomt til konklusjoner.

[Paradokset]

Dessuten er det helt utenkelig at man skal kunne ha delt daglig omsorg dersom man bor med den avstanden. Forutsetningen for dette er selvsagt at ungene kan gå på en skole, ha de samme vennene osv. Dette er overhodet ikke aktuelt i dette tilfellet. Jeg ser at tråden er ryddet allerede, og antar at det har vært kvassere utfall overfor ts. Det sies også at det var feil å flytte så langt vekk. Hvordan skal vi kunne vite det? Kanskje dette var en av de mennene som alle hysteriske KG-damer rådet trådstarter til å dumpe i en tråd på samliv? Poenget mitt er at jeg forstår at ts ønsket å flytte hjem dersom hun alltid har hatt mest kontakt med barna, og har hatt lite kontakt med svigerforeldre som har gitt uttrykk for at de ikke har likt henne. Hvor naturlig er det ikke da å flytte hjem for litt støtte fra egen familie? Dette forstår jeg inderlig godt.

Uansett hvor lite hun liker sin eks eller svigerforeldre bør hun i utgangspunktet legge opp til at barna får kontakt med faren.

Selvfølgelig er det også fars ansvar å ta initiativ til å ha samvær med barna.

På meg synes det som om TS ønsker at barna skal ha minst mulig kontakt med faren.

En annen ting; er det ikke slik at mor - så lenge hun har daglig omsorg - kan flytte hvor hun vil i landet? Eller er det slik at far må "godkjenne" dette på noen måte(som tidligere nevnt; flyttemelding)?

[Tule]

Det sies også at det var feil å flytte så langt vekk. Hvordan skal vi kunne vite det? Kanskje dette var en av de mennene som alle hysteriske KG-damer rådet trådstarter til å dumpe i en tråd på samliv? Poenget mitt er at jeg forstår at ts ønsket å flytte hjem dersom hun alltid har hatt mest kontakt med barna, og har hatt lite kontakt med svigerforeldre som har gitt uttrykk for at de ikke har likt henne. Hvor naturlig er det ikke da å flytte hjem for litt støtte fra egen familie? Dette forstår jeg inderlig godt.

hei

men va med barna da, det handler om dem ogsa og ikke bare henne di er vel og glad i faren sin hun hadde jo ike behovd og flyte så langt, jeg syns det er rart at det kan vere sa naturlig og flyte hjem, i andre tilfeler flytter man av grunn at man ma ha jobb pa en mate er det derfor folk flytter hjemmefra, og sa flyter man hjem eter at man har forsørger ansvar og sa klager man over stote ordningene poenget er at man skal jobe og forsorge barna og bare noen tanker altsa

hilsen

[Tule]

Uansett hvor lite hun liker sin eks eller svigerforeldre bør hun i utgangspunktet legge opp til at barna får kontakt med faren.

Selvfølgelig er det også fars ansvar å ta initiativ til å ha samvær med barna.

På meg synes det som om TS ønsker at barna skal ha minst mulig kontakt med faren.

En annen ting; er det ikke slik at mor - så lenge hun har daglig omsorg - kan flytte hvor hun vil i landet? Eller er det slik at far må "godkjenne" dette på noen måte(som tidligere nevnt; flyttemelding)?

hei

vis hun har flyttet fra han og tat med seg barna og han har godkjent det kan hun det ja desverre det vil si vis samversavtalen ma endres så kan han nekte og samtykke men det er det eneste

en annen ting han kan og nekte og samtykke nar hun flytter fra han, derfor er det sa vanskelig og forsta at det kan ha sa mye konsekvenser og ha delt omsorg i utgangspunktet siden far kan faktisk kan sete seg pa bakbena og nekte og underskrive flytte melding for barna for hun gar med pa for eksempel delt omsorg elle 40 - 50 prosent samver

hilsen

[Tule]

hei

vil bare si som en komentar at reten kan ikke dømme 50 50 men kan dømme op til femti prosent samver og vil antakelig ga sa nert opp i det som mulig i en dom

hilsen

[Gjest vsn]

spørsmålet mitt var om han kan si at de SKAL være der i 14 dager . om han har rett på det. å det er snakk om (for å gjenta meg selv en siste gang) at han vil ha delt omsorg, 14 dager hver.

Nei, han kan ikke det.

Jeg vil anbefale at dere ordner dere time på familievernkontoret og får ordnet en samværsavtale.

Jeg skjønner godt at du ikke vil være uten ungene i to uker. Han kan ha feriesamvær, ja det har han rett til. Men å ha ungene i to uker, og ordne barnepass fordi han selv skal jobbe?! Hva er vitsen med det?

Ang det med jobb. Det er en unnskyldning som er typisk mannfolk. Hvorfor er det så forbannet vanskelig for dem å prioritere ungene foran jobb? Det er kun viljen det går på!

[Gjest vsn]

a ts må være klar over at det like gjerne kan være far som får hovedomsorgen.

Tull!

Ungene bor hos mora, og det er hun som har tatt seg mest av dem. For at faren skal få hovedomsorgen må hun være rusmisbruker, dårlig omsorgsperson eller at hun hindrer samvær mellom far og ungene. Hun hindrer ikke samvær bare fordi hun ikke godtar alle urimelige krav fra faren!

Hun har ikke noe å frykte.

[Tule]

Nei, han kan ikke det.

Jeg vil anbefale at dere ordner dere time på familievernkontoret og får ordnet en samværsavtale.

Jeg skjønner godt at du ikke vil være uten ungene i to uker. Han kan ha feriesamvær, ja det har han rett til. Men å ha ungene i to uker, og ordne barnepass fordi han selv skal jobbe?! Hva er vitsen med det?

Ang det med jobb. Det er en unnskyldning som er typisk mannfolk. Hvorfor er det så forbannet vanskelig for dem å prioritere ungene foran jobb? Det er kun viljen det går på!

hei

det reagerte jeg ogsa lit pa men jeg har forstat det slik at det er tanten som skal vere barnevakt og det kan vel vere lit koselig for barna og vere lit hos hene og jeg syns det virker som faren har tenkt gjenom dete jeg og er det slik at ale mødre prioriterer sa mye bedre da, jeg syns dete er lit fordommer jeg og hun har heler ike sakt vor gamle barna er da er det lit vanskelig og ta stiling

jeg syns dete er et problem med regelverket det blir et problem nar den ene har sa mye mer makt en den andre da lages konflikter det hade vert bedre med lit mer like retigheter der man hade matet ha forhandle om slik

hilsen

[Tule]

Tull!

Ungene bor hos mora, og det er hun som har tatt seg mest av dem. For at faren skal få hovedomsorgen må hun være rusmisbruker, dårlig omsorgsperson eller at hun hindrer samvær mellom far og ungene. Hun hindrer ikke samvær bare fordi hun ikke godtar alle urimelige krav fra faren!

Hun har ikke noe å frykte.

hei

det er lit feil da, retten skal eter loven vurdere vor det er best for barna og bo og det er ikke en nodvendighet at det blir mor om di ike har bodd der lenge hun kan ikke påberope seg status qou vis di ikke har bod der over to ar tror jeg det er

men du har ret i at noen domere desvere har slike tanker at det skal vere noe galt med mor for og ta fra omsorgen di skal vurdere vor det er beste for barna og bo

hilsen

[Gjest vsn]

hei

det reagerte jeg ogsa lit pa men jeg har forstat det slik at det er tanten som skal vere barnevakt og det kan vel vere lit koselig for barna og vere lit hos hene og jeg syns det virker som faren har tenkt gjenom dete jeg og er det slik at ale mødre prioriterer sa mye bedre da, jeg syns dete er lit fordommer jeg og hun har heler ike sakt vor gamle barna er da er det lit vanskelig og ta stiling

jeg syns dete er et problem med regelverket det blir et problem nar den ene har sa mye mer makt en den andre da lages konflikter det hade vert bedre med lit mer like retigheter der man hade matet ha forhandle om slik

hilsen

I dette (og mange andre) tilfellet har jo far selv gitt vekk "makta" i og med at han har prioritert jobb foran ungene. Hvis ungene selv kunne valgt, er jeg ganske sikker på at de heller ville vært hos mora enn hos tanta si i 2 uker. Er du ikke enig i at man skal ta hensyn til ungene?

[Gjest Pjusk]

Jeg skjønner godt at du ikke vil være uten ungene i to uker. Han kan ha feriesamvær, ja det har han rett til. Men å ha ungene i to uker, og ordne barnepass fordi han selv skal jobbe?! Hva er vitsen med det?

Kanskje han ikke har lyst til å være uten ungene i to uker heller? Det er jo hun som har flyttet vekk fra dem.

At han har barna og har ordnet barnepass er vel greit. Det måtte jeg også - som de fleste må - hvis jeg skulle hatt barna utenom ferien. Han har jo ettermiddag/kveld med dem.

Men uansett, han vil aldri få barna 50% siden de bor så langt unna. Han vil kun få vanlig samværsrett - det er jeg ganske sikker på.

Trist når brudd skjer på denne måten.

[Gjest Mayamor]

I dette (og mange andre) tilfellet har jo far selv gitt vekk "makta" i og med at han har prioritert jobb foran ungene. Hvis ungene selv kunne valgt, er jeg ganske sikker på at de heller ville vært hos mora enn hos tanta si i 2 uker. Er du ikke enig i at man skal ta hensyn til ungene?

Og mor stiller (som regel) gladelig opp mens far tror alt er ok og han kan forsørge familien nå og ta igjen med barna senere (men da har mor dradd sin kos...) og han er dømt til evig sidestilling i forhold til barna sine...