kan far kreve?

[Gjest Blondie65]

Jeg må få tilføye at dersom det er 14 dagers ferie far ønsker så kan jeg ikke se noe problem med det. Det jeg har svart på og gått ut fra at TS har ment er en 50/50 ordning der ungene er 14 dager hos far og 14 dager hos mor. 14 dager med ferie hos far om sommeren er en helt alminnelig ordning og noe TS ikke vil kunne hindre. Evt. får da TS dra til den forhatte plassen og ta inn på hotell for å se ungene sine i fars ferietid med ungene.

[Tule]

T.S her

jeg skjønner ikke at noen kan skrive at de mener at jeg skal bli boende der, selv om det er slutt mellom meg å han.

nesten alle de jeg kjenner som det har blitt slutt i et forhold flytter tilbake til hjem plassen sin. Jeg bodde der bare 2 år ,( sammen i huset med barna ) de er enda små.

hei

dette ble lit vanskelig du sa at det elste barnet er tre år, na har du bare bod der i to desuten hortes det ut som du hade bod der i seks

Snævre mennesker , trudde folk var oppegående her jeg ( å da snakker jeg ikke om ALLE )

å det er som noen sa isted han prioritere , mye anet enn familien sin, fester mye er MYE på besøk til slekningene sine , jeg satt ofte hjem alene med barna . :kaffe:

Jeg vil at han skal ha ongene. men helst ikke i 14 dager i strekk.

jeg syns ike det er snevert man ma tenke pa barnas beste

JEG VET AT HAN IKKE SAVNER DE SÅÅÅ MYE, han er borte med tanke på arbeid. å når jeg reiste til min hjemby ( PGA. mange forskjellige tinger )

han synest det var godt at vi var borte, slapp mase mitt, å slapp å legge/ bade / pusse tennene / eller gi de mat.

det er vel ike dermed sakt at han ike savner dem men han syns kanskje det ble mye brak

jeg vet hvordan han er .

noen i slekta hans har 14 dager / 14 dager .

det er sikkert noen som har sagt det til han at han MÅ ha det slik ( jeg vet hvordan h*n er

jeg skjoner deg men den yngste ungen din er bare et ar og vil snart vere fremed for faren om det ike far trefe han

hilsen

[Tule]

Her er et tips til deg trådstarter: Slutt å slenge dritt om han eller rakke ned på hans behandling av deg og ungene. Det endrer nemlig ikke det faktum at han er barnas far.

Se det heller som flott at han ønsker å ha en større rolle i barnas liv. At det er slutt mellom deg og han fordi det ikke fungerte, endrer ikke det faktum at han er barnas far.

Dette med 14 dager på og 14 dager av med ungene er tull.Men de aller fleste av oss relaterer oss til ting vi kjenner til og det er sikkert noen (slektninger eller venner som du nevner) som har det slik og synes det er fantastisk. De bor sikkert like i nærheten de da. Han har sikkert glemt å fortelle deg at da slipper han bidrag ...

Du må holde fast på at du skal bo der du bor og hvis han ønsker 50/50 ordning er det helt greit, men da må han flytte nærmere. 14 dager om gangen har jeg aldri hørt om før, det får da holde med 1 uke. Hvis han ikke er villig til å flytte for at det kan bli 50/50 ordning så får du holde på en 60/40 ordning der du har ungene 60%.

Bidragsordninger er frivillige - hvis dere kan enes om at dere begge bidrar økonomisk til at ungene skal vokse opp og få det de trenger. Det kan gjøres ved at dere f.eks. betaler inn et likt beløp til en konto der dere tar ut penger igjen mot å fremvise kvittering. Frivillige ordninger som virker er alltid bedre og rimeligere enn barnebidrag dersom dere får det til. Men det krever tillit og samarbeid.

Du har flyttet med ungene, men har dere ordnet / signert noen barneavtale? Hvis ikke hvorfor innkaller du ikke han til et møte på meklingskontor (dvs. du kontakter meklingsktr der du bor og ber dem kalle inn han).

Slutt å snakke om "mine barn", du kan like godt først som sist venne deg til å bruke uttrykket "våre barn". Det tar seg mye bedre ut. Mannen er muligens en idiot men han er likefullt den idioten du valgte å lage to unger med, altså er han idioten som også er faren til deres felles barn.

Jeg ønsker lykke til. Jeg tror du har en sterk sak - men da må du innrømme overfor deg selv og han at han har rettigheter han også. Du bør også slutte med å si at han kan få ha ungene hvor mye han vil for det stemmer jo ikke, du mener jo at det er du som skal bestemme hvor mye han skal ha dem - det går ikke. Du bør heller si klart fra hvilken ordning du er villig til å akseptere og før du går i møte bør du formulere en kontrakt på hvordan du vil ha det. Det gjør tingene mye tydeligere. Hvis han har venner og slekt med bestemte ordninger kan jeg nesten garantere deg at han kommer i møtet med ferdig forslag skriftlig - signer her vennligst. For å imøtegå det bør du samle de gode argumentene i mot:

- dere bor for langt fra hverandre til 50/50 ordning

- 14 dager om gangen er for lenge

- du går for en 60/40 ordning (eller 70/30) fordi du mener dette er best for barna. Om han ønsker å ha samværet med langhelger så be han foreslå hvordan. Eller du lager en plan klar hvordan. Det kan jo være at han gjerne vil ha annen hver helg lang f.eks.

Gjør han oppmerksom på at 14 dager på hver plass betyr to sett med barnepass - og det gjør det dobbelt så dyrt, for jeg går ut fra at barnehage/barnepass er en utgift foreldre deler på? Gjør han også oppmerksom på at 50/50 når man bor så langt fra hverandre gjør at det blir to skoler og det er tull, det må han da skjønne.

Som jeg sa tidligere: Personangrep og angrep på hans evner som far duger ikke, det peker bare tilbake på deg som valgte å få barn med en som ikke har disse evnene.

hei

greit men vorfor skal hun holde pa at hun skal bo der hun bor, hvorfor skal hun ha store ret til og vere ner sin familie en han? kan hun ike tilby seg og flyte nermere

det er egoistiks uanset og frata barn kontakten med en forelder enten ved og flytte fra dem eller og ta dem vek fra den andre spesielt om man har job der man bor

hilsen

[Frey]

TS: barna er ikke din eiendom! De har rett til like mye kontakt med sin far som med deg. Begynn å oppføre deg deretter og slutt og syte om hva far har rett til og ikke, tenk på barna og ikke deg selv. At du ikke har klart å skaffe deg venner på dette stedet rettferdiggjør ikke at du tar barna vekk fra deres miljø med både venner, far og annen familie. Grow up!

[Gjest Elastica]

TS: barna er ikke din eiendom! De har rett til like mye kontakt med sin far som med deg. Begynn å oppføre deg deretter og slutt og syte om hva far har rett til og ikke, tenk på barna og ikke deg selv. At du ikke har klart å skaffe deg venner på dette stedet rettferdiggjør ikke at du tar barna vekk fra deres miljø med både venner, far og annen familie. Grow up!

Jeg er enig i utgangspunktet ditt; at barna har rett til kontakt med begge foreldrene. Men i dette tilfellet er barna 1 og 3 år gamle, og det er nok begrenset hvor mye de er knyttet til venner og selve stedet. Dersom man skal flytte er det langt bedre å gjøre det i denne alderen enn når man har begynt på skolen. Hun har også familie der hun har flyttet, så argumentet om at man tar barna vekk fra far og hans familie forstår jeg ikke helt.

Men jeg understreker at det selvsagt er det beste å bo i nærheten av hverandre. Det høres også ut, fra innleggene til ts, at de har en del å jobbe med. Det er bare å komme igang.

[Frey]

1-åringen merker kanskje ikke så mye, men 3-åringen merker helt klart at han er tatt ut ifra sitt kjente miljø. Hvor bra hun har det teller faktisk mindre i min bok enn hvor bra barna har det. Man kommer langt hvis man står på litt istedenfor å syte og klage..

[Tule]

1-åringen merker kanskje ikke så mye, men 3-åringen merker helt klart at han er tatt ut ifra sitt kjente miljø. Hvor bra hun har det teller faktisk mindre i min bok enn hvor bra barna har det. Man kommer langt hvis man står på litt istedenfor å syte og klage..

hei

jeg er helt enig med deg, en bor glede seg over at barna har det bra heller, syns og det er rart med dem som velger og flytte langt fra barna sine i steden for og bli i nerheten og jeg, kan et sted virkelig bli sa jævlig at det er bedre og bo uten barna sine og va vil barna fole, jeg husker at en mor fortalte at hun fik hore fra barnat sitt at du bar flyttet du mamma" det gjorde vont, jeg syns det virker som forstat noen er store egoister

hilsen

[Gjest sissi]

Her er et tips til deg trådstarter: Slutt å slenge dritt om han eller rakke ned på hans behandling av deg og ungene. Det endrer nemlig ikke det faktum at han er barnas far.

Se det heller som flott at han ønsker å ha en større rolle i barnas liv. At det er slutt mellom deg og han fordi det ikke fungerte, endrer ikke det faktum at han er barnas far.

Dette med 14 dager på og 14 dager av med ungene er tull.Men de aller fleste av oss relaterer oss til ting vi kjenner til og det er sikkert noen (slektninger eller venner som du nevner) som har det slik og synes det er fantastisk. De bor sikkert like i nærheten de da. Han har sikkert glemt å fortelle deg at da slipper han bidrag ...

Du må holde fast på at du skal bo der du bor og hvis han ønsker 50/50 ordning er det helt greit, men da må han flytte nærmere. 14 dager om gangen har jeg aldri hørt om før, det får da holde med 1 uke. Hvis han ikke er villig til å flytte for at det kan bli 50/50 ordning så får du holde på en 60/40 ordning der du har ungene 60%.

Bidragsordninger er frivillige - hvis dere kan enes om at dere begge bidrar økonomisk til at ungene skal vokse opp og få det de trenger. Det kan gjøres ved at dere f.eks. betaler inn et likt beløp til en konto der dere tar ut penger igjen mot å fremvise kvittering. Frivillige ordninger som virker er alltid bedre og rimeligere enn barnebidrag dersom dere får det til. Men det krever tillit og samarbeid.

Du har flyttet med ungene, men har dere ordnet / signert noen barneavtale? Hvis ikke hvorfor innkaller du ikke han til et møte på meklingskontor (dvs. du kontakter meklingsktr der du bor og ber dem kalle inn han).

Slutt å snakke om "mine barn", du kan like godt først som sist venne deg til å bruke uttrykket "våre barn". Det tar seg mye bedre ut. Mannen er muligens en idiot men han er likefullt den idioten du valgte å lage to unger med, altså er han idioten som også er faren til deres felles barn.

Jeg ønsker lykke til. Jeg tror du har en sterk sak - men da må du innrømme overfor deg selv og han at han har rettigheter han også. Du bør også slutte med å si at han kan få ha ungene hvor mye han vil for det stemmer jo ikke, du mener jo at det er du som skal bestemme hvor mye han skal ha dem - det går ikke. Du bør heller si klart fra hvilken ordning du er villig til å akseptere og før du går i møte bør du formulere en kontrakt på hvordan du vil ha det. Det gjør tingene mye tydeligere. Hvis han har venner og slekt med bestemte ordninger kan jeg nesten garantere deg at han kommer i møtet med ferdig forslag skriftlig - signer her vennligst. For å imøtegå det bør du samle de gode argumentene i mot:

- dere bor for langt fra hverandre til 50/50 ordning

- 14 dager om gangen er for lenge

- du går for en 60/40 ordning (eller 70/30) fordi du mener dette er best for barna. Om han ønsker å ha samværet med langhelger så be han foreslå hvordan. Eller du lager en plan klar hvordan. Det kan jo være at han gjerne vil ha annen hver helg lang f.eks.

Gjør han oppmerksom på at 14 dager på hver plass betyr to sett med barnepass - og det gjør det dobbelt så dyrt, for jeg går ut fra at barnehage/barnepass er en utgift foreldre deler på? Gjør han også oppmerksom på at 50/50 når man bor så langt fra hverandre gjør at det blir to skoler og det er tull, det må han da skjønne.

Som jeg sa tidligere: Personangrep og angrep på hans evner som far duger ikke, det peker bare tilbake på deg som valgte å få barn med en som ikke har disse evnene.

- dere bor for langt fra hverandre til 50/50 ordning

hvorfor bor de for langt fra hverandre til å ha 50/50 ?

synes det høres ut som det beste valget jeg

[Frey]

- dere bor for langt fra hverandre til 50/50 ordning

hvorfor bor de for langt fra hverandre til å ha 50/50 ?

synes det høres ut som det beste valget jeg

Fordi de da må ha fire barnehageplasser istedenfor to, og man får vel ikke barnehageplass i mer enn en kommune såvidt jeg vet.

[rangi]

Noe av det dummeste jeg hører i disse barnefordelingssakene er når kvinnen sier "far har ikke god nok kontakt med barna" eller "det er jeg som kjenner min barn best" osv. I svært mange av disse tilfellene er grunnen til at far ikke får vært så mye sammen med barna sine som han gjerne vil, rett og slett at mor aldri lar far få alenetid med barna. Mange mødre har den holdningen at det er hennes måte å oppdra barna, kle på barna og være sammen med barna på som er den riktige, og hvis mannen ikke gjør tingene på presis samme måte som henne, så blir de kjeftet huden full.... I tillegg er det jo slik her i landet at det som regel er mor som tar størstedelen av permisjonen i forbindelse med fødelen, det er jo blitt diskutert i en annen, lang, tråd her inne. Mye pga at det som regel er far som tjener mest, og at mor på det nærmeste krever sin rett til å ta mesteparten av permisjonstiden.

Så, når forholdet ryker skal jammen far straffes fordi ha ikke har god nok kontakt med sine barn....

Sier ikke at dette gjelder ts, men det er iallfall ikke en ukjent problemstilling.

Uansett hvilke grunner du måtte ha til å ta med deg barna og flytte 5 t unna faren, så syns jeg det er egoistisk gjort av deg. Det er ikke DINE barn, det er DERES barn! Og uansett hva det står i den ene eller andre forskriften, så har barna krav på samvær med sin far. Like mye som de har krav på samvær med sin mor. Dere kan krangle så busta fyker om samværsretter, men de eneste som taper på dette er barna. Det kan fort slå hardt tilbake når barna vokser til...

[Gjest vsn]

hei

her snakker du om akkurat vorfor vi ma ha nye regler, du kunne forstatt fa ta med deg ungen sel om far hade mest band og du nektet han og flyte tilbake i et år, det er nesten sa jeg spør vordan kunne du når du ike stilte op for han forst, men jeg lar ver siden jeg og lurer pa vordan faren kune skrive under flyte medlingen det hade aldri jeg gjort om jeg hade gjort mest

hilsen

Tule din dott.

Jeg har bestandig stilt opp for sønnen min. Jeg tok utdannelse og var borte mange timer hver dag. Faren var hjemme med han på dagtid. Men det betyr ikke at jeg ikke stilte opp for han. Ærlig talt!

Det er ikke sånn at bare fordi ungen sier han vil flytte til den andre forelderen så sier man "ok, du kan flytte imorgen". Unger kan gjerne ville flytte til den andre forelderen hvis de er sure på deg. Det stikker ikke så dypt. Men når han stadig gjentok det, så måtte jeg jo ta han på alvor. Og siden det ikke var en lett avgjørelse brukte jeg et år på å veie for og imot.

Vær nå ikke så bastant i uttalelsene dine!

[Tule]

Tule din dott.

Jeg har bestandig stilt opp for sønnen min. Jeg tok utdannelse og var borte mange timer hver dag. Faren var hjemme med han på dagtid. Men det betyr ikke at jeg ikke stilte opp for han. Ærlig talt!

Det er ikke sånn at bare fordi ungen sier han vil flytte til den andre forelderen så sier man "ok, du kan flytte imorgen". Unger kan gjerne ville flytte til den andre forelderen hvis de er sure på deg. Det stikker ikke så dypt. Men når han stadig gjentok det, så måtte jeg jo ta han på alvor. Og siden det ikke var en lett avgjørelse brukte jeg et år på å veie for og imot.

Vær nå ikke så bastant i uttalelsene dine!

hei

det er ike poenget poenget mit var at det hørtes ut som du sa at han hade nermest bånd til far og at du tok han med fordi du ike vile vere helgemama, jeg mener at du ma ta hensyn til barnets beste ike at en ike onsker og vere helgemama

hilsen

[Tule]

- dere bor for langt fra hverandre til 50/50 ordning

hvorfor bor de for langt fra hverandre til å ha 50/50 ?

synes det høres ut som det beste valget jeg

hei

hm mener du at det er greit for et barn og pendle fem timer ver uke jeg mener du var skeptisk til en slik losning for, men jeg kan huske feil, en anen ting er jo at foreldrene bor bo i same miljo for en slik losning

hilsen

[Gjest Don Giovanni]

I dette innlegget sier du vel egentlig alt...? Det er dine barn, og du er redd for at faren ikke skal kunne ta like godt vare på de som deg. Ditt argument om at faren ikke gjorde noe fordi du alltid var der...? Det var vel kanskje fordi du alltid var der - og fordi du selv mener at du vet best - at far ikke gjorde noe?

Du må ikke la din egen usikkerhet og overnervøsitet gå ut over forholdet mellom far og barn!

Du har ikke lyst til å dele omsorgen for barna deres (nei, ikke dine - du må vende deg til å si "våre barn"). Men det handler ikke om hva du ha lyst til - men om hva som er riktig for barna. Og barna har krav på begge foreldrene sine. Uansett hva du måtte synes om pappaen og at han gjør ting anderledes enn deg.

Og han har ikke skrevet under på noe papir - da har vel ikke du det heller da?

(klappene er til m@amsen også

[Gjest Gjest]

stakkars, stakkars små barn

hvem tror du at du er som kan ta fra to små noe av det viktigste i livet deres - nemlig en av foreldrene :slåss:

det at far har prioritert jobb er vel noe han har vært nødt til å gjøre sånn at du kan gå hjemme med barna, så slutt å klag på det.

ser at noen skriver at far kan bare flytte nærmere mor og barn, men det er ikke sikkert at det er like enkelt for far å flytte mht jobb. mor er sannsynligvis hjemme med barna og mottar div stønader og bidrag, derfor har hun mulighet til å flytte hvor hun måtte ønske siden hun ikke trenger å bytte jobb.

at ts ikke har klart å bli kjent med noen eller få venner på fars hjemplass sier jo litt om mor. kanskje det er hun som har tungt for det, og som virkelig er det store problemet her.

[Gjest ts]

stakkars, stakkars små barn

hvem tror du at du er som kan ta fra to små noe av det viktigste i livet deres - nemlig en av foreldrene :slåss:

det at far har prioritert jobb er vel noe han har vært nødt til å gjøre sånn at du kan gå hjemme med barna, så slutt å klag på det.

ser at noen skriver at far kan bare flytte nærmere mor og barn, men det er ikke sikkert at det er like enkelt for far å flytte mht jobb. mor er sannsynligvis hjemme med barna og mottar div stønader og bidrag, derfor har hun mulighet til å flytte hvor hun måtte ønske siden hun ikke trenger å bytte jobb.

at ts ikke har klart å bli kjent med noen eller få venner på fars hjemplass sier jo litt om mor. kanskje det er hun som har tungt for det, og som virkelig er det store problemet her.

for det første :slåss: back too you !!!

(*)jeg har aldri TATT barna vekk fra faren!

(*)Jeg arbeidet der !, gikk ikke hjem !!!!

(*)hadde venner men ingen spesiellt nære

(*)lite med arbeidsmuligheter der også , å da snakker jeg om forskjellig arbeid. ikke bare at det er EN plass folk jobber

(*)en VEEEELDIG liten plass

(*)var sammen i 6 år.

(*)leide hus sammen før vi kjøpte hus i et år

(*)å hadde det huset vi kjøpte oss i 2 år

han skal få ha barna.har ikke sagt det men synes at det er veldig LENGE med 14 dager i gangen.å det er pga at han ikke er VANT med å ha de ALENE i det hele tatt

Å TRU DERE MEG at ville faren flytte hit hadde han gjort det.han har et arbeid man kan være flyttbar på.

Grunnen til at jeg flyttet er MANGE.

*han

*svigermoren min ( nemlig moren han, for de som ikke skjønte d)

*jobb sitvasjonen jeg var i

*hvordan jeg hadde det med MEG SELV ( dette kom gradvis etter at han var vanskelig, moren hans var J*V*L*I vanskelig mot oss og BARNEBARNA sine ( bare våre barn ja ) og sitvasjonen angående mitt arbeid ble vanskelig .

jeg hadde en mann som stilte lite opp, både psykisk og fysisk .

og var dålig på hjemmebane .

Å ja jeg elsket han, elsker han fortsatt men når sitvasjonen ble den at jeg som 25 åring fikk nerveproblemer( ikke legen som har kommet fram til den konklusjonen men JEG.Jeg var bare en frynse tillslutt, etter mye psykisk terror.

å ikke si at det er synd i våre barn ! :slåss: det er det ikke. de har det kjempe bra her. her har de familien min som IKKE forskjellsbehandler , her har de familien MIN som kan ta de med seg til en lekepark å passe de noen timer mens jeg får slappet av/ryddet/ vært med venner ( slik det SKAL være)

det er ikke synd på de. de får møte pappaen sin. Jeg skal ikke ta fra de det . men NEKTER delt omsorg !!

[Frey]

Hvordan rimer dette:

jeg har sagt det hele tiden at han skal få ha barna sine når han vil ( han har en jobb som er vanskelig å planlegge noe) å jeg skal være veldig grei med levering å slik.Vi bor ganske langt fra hverandre ( ca 5 timer )

Med dette:

han skal få ha barna.har ikke sagt det men synes at det er veldig LENGE med 14 dager i gangen.

?..

[Gjest Gjest]

han skal få ha barna.har ikke sagt det men synes at det er veldig LENGE med 14 dager i gangen.å det er pga at han ikke er VANT med å ha de ALENE i det hele tatt

å ikke si at det er synd i våre barn ! :slåss: det er det ikke. de har det kjempe bra her. her har de familien min som IKKE forskjellsbehandler , her har de familien MIN som kan ta de med seg til en lekepark å passe de noen timer mens jeg får slappet av/ryddet/ vært med venner ( slik det SKAL være)

det er ikke synd på de. de får møte pappaen sin. Jeg skal ikke ta fra de det . men NEKTER delt omsorg !!

ts

utifra tilbakemeldinger og svar du får, så ser du vel hvor "lønnsomt" det er for deg med all skittkasting av din X. det kan lønne seg å holde litt tilbake veit du.

ser oxo at det kun er DU og Din familie som gjelder. nå har du t.o.m klart å lire ut av deg at hans familie ikke er dugenes eller bra nok for DINE barn

[Gjest ts]

ts

utifra tilbakemeldinger og svar du får, så ser du vel hvor "lønnsomt" det er for deg med all skittkasting av din X. det kan lønne seg å holde litt tilbake veit du.

hva mente du med dette?

ser oxo at det kun er DU og Din familie som gjelder. nå har du t.o.m klart å lire ut av deg at hans familie ikke er dugenes eller bra nok for DINE barn

har aldri sagt at det bare er min familie som gjelder. men det er her vi skal bo.fast.jeg skal bo fast her.

barna skal til faren å kan få se besteforeldrene da. JEg har ingenting med henne hvertfall å gjøre.

Jeg har bein i nesa, finner meg ikke i å bli behandlet dåli av min svigermor, (som fresten ligner en rosin ) ( bare så det er sagt )

jeg kan faktisk si at min familie er mye bedre på å stille opp når det gjelst våre barn enn det hans familie har vært, ringer du xèn vil han bekrefte dette.

tufs :slåss:

[Gjest Mayamor]

Å ja jeg elsket han, elsker han fortsatt men når sitvasjonen ble den at jeg som 25 åring fikk nerveproblemer( ikke legen som har kommet fram til den konklusjonen men JEG.Jeg var bare en frynse tillslutt, etter mye psykisk terror.

Jeg håper inderlig at du får hjelp, for egen del og ikke minst barnas del.