kan far kreve?

[Tule]

I dette (og mange andre) tilfellet har jo far selv gitt vekk "makta" i og med at han har prioritert jobb foran ungene. Hvis ungene selv kunne valgt, er jeg ganske sikker på at de heller ville vært hos mora enn hos tanta si i 2 uker. Er du ikke enig i at man skal ta hensyn til ungene?

hei

jada det er jeg enig i men som noen sier hun ma regne med at hun ma godta at han vi ha dem to uker i ferien og da ma hun klare og vere uten dem da som sakt er det vanskelig og ta stiling til nar vi ike vet alderen pa barna

hilsen

[Tule]

Og mor stiller (som regel) gladelig opp mens far tror alt er ok og han kan forsørge familien nå og ta igjen med barna senere (men da har mor dradd sin kos...) og han er dømt til evig sidestilling i forhold til barna sine...

hei

men i dete tilfele er det jo en far som stiler op og onsker kontakt med barna sine

hilsen

[Paradokset]

Og mor stiller (som regel) gladelig opp mens far tror alt er ok og han kan forsørge familien nå og ta igjen med barna senere (men da har mor dradd sin kos...) og han er dømt til evig sidestilling i forhold til barna sine...

Generalisering er en fin ting. Mor stiller(som regel) alltid opp, mens far(som regel) alltid er en dust som priortiterer jobben?

[Gjest Elastica]

Uansett hvor lite hun liker sin eks eller svigerforeldre bør hun i utgangspunktet legge opp til at barna får kontakt med faren.

Selvfølgelig er det også fars ansvar å ta initiativ til å ha samvær med barna.

På meg synes det som om TS ønsker at barna skal ha minst mulig kontakt med faren.

En annen ting; er det ikke slik at mor - så lenge hun har daglig omsorg - kan flytte hvor hun vil i landet? Eller er det slik at far må "godkjenne" dette på noen måte(som tidligere nevnt; flyttemelding)?

Selvfølgelig bør hun legge opp til at faren skal ha samvær og kontakt med barna sine. Noe annet har jeg heller ikke skrevet. Poenget mitt var at jeg synes det var urimelig at ts fikk så mye pepper fordi hun hadde flyttet tilbake til hjemstedet sitt. Hvertfall sett i sammenheng med det som pleier å være svarene til bedratte kvinner på samliv. "Dump ham og flytt hjem til mor, så du får kommet deg litt unna."

Det er riktig at den som har daglig omsorg for barnet kan flytte hvor man vil i landet.

Endret 29. juni 2007 av Elastica

[Gjest Elastica]

hei

men va med barna da, det handler om dem ogsa og ikke bare henne di er vel og glad i faren sin hun hadde jo ike behovd og flyte så langt, jeg syns det er rart at det kan vere sa naturlig og flyte hjem, i andre tilfeler flytter man av grunn at man ma ha jobb pa en mate er det derfor folk flytter hjemmefra, og sa flyter man hjem eter at man har forsørger ansvar og sa klager man over stote ordningene poenget er at man skal jobe og forsorge barna og bare noen tanker altsa

hilsen

Selvsagt handler dette også om barna. Det handler om barna, og barnas forhold til begge foreldrene.

Men det er min oppfatning at hverken du eller jeg kan mene noe om hvor ts skal bo. Hun kan ha hatt sine grunner, som vi vet fint lite om.

[Tule]

Selvfølgelig bør hunm legge opp til at faren skal ha samvær og kontakt med barna sine. Noe annet har jeg heller ikke skrevet. Poenget mitt var at jeg synes det var urimelig at ts fikk så mye pepper fordi hun hadde flyttet tilbake til hjemstedet sitt. Hvertfall sett i sammenheng med det som pleier å være svarene til bedratte kvinner på samliv. "Dump ham og flytt hjem til mor, så du får kommet deg litt unna."

Det er riktig at den som har daglig omsorg for barnet kan flytte hvor man vil i landet.

hei

der har du et poeng, men det er en ting og anbefale folk og ga ut av forholdet en annen ting er og anbefale og flyte man bor heler anbefale folk og tenke pa barna og velge bosted ut fra det

hilsen

[Gjest Elastica]

hei

der har du et poeng, men det er en ting og anbefale folk og ga ut av forholdet en annen ting er og anbefale og flyte man bor heler anbefale folk og tenke pa barna og velge bosted ut fra det

hilsen

Ok, en gang til: Jeg mener ikke noe om at ts har flyttet. Kanskje det er uklokt, kanskje ikke. Men det er en kjensgjerning at mange flytter langt fra hverandre ved samlivsbrudd, og det finnes løsninger på dette også. At det ikke er optimalt er en opplagthet.

[Tule]

Selvsagt handler dette også om barna. Det handler om barna, og barnas forhold til begge foreldrene.

Men det er min oppfatning at hverken du eller jeg kan mene noe om hvor ts skal bo. Hun kan ha hatt sine grunner, som vi vet fint lite om.

hei

men poenget mit er at det generelt virker som det ike er noe problem og flyte hjem til hjemstedet eter et brud men det er ofte et problem og bli boende pa hjemstedet nar man er voksen pa grun av job, samtidig er det altsa ike noe problem og flyte tilbake dit eterpa nar man har barn som skal forsorges ogsa jeg syns det er lit rart

hilsen

[Tule]

Ok, en gang til: Jeg mener ikke noe om at ts har flyttet. Kanskje det er uklokt, kanskje ikke. Men det er en kjensgjerning at mange flytter langt fra hverandre ved samlivsbrudd, og det finnes løsninger på dette også. At det ikke er optimalt er en opplagthet.

hei

poenget mit er at man trenger ike og anbefale folk og flyte langt sel om man anbefaler folk og ga ut av et forhold

hilsen

[Gjest Lovely]

Jeg synes ikke TS viser noen god omsorgsevne i og med at hun har flyttet barna 5 timer fra far.

I det øyeblikket du har valgt å få barn å etablere deg langt fra familien din, så bør du ta høyde for at forholdet kan gå over styr og du bør tenke over om du kan leve som enslig på denne plassen også. Vi har et høyt antall samlivsbrudd i Norge, noe som burde si den mest romantiske person at det faktisk KAN gå over styr. Det er for mange som rømmer hjem til mamman sin når livet butter litt imot, drar med seg ungene som sin "eiendel" og påberoper seg all rett til det i kraft av å være den som har født barna, vell, hvis dette var livets sannhet så kunne kvinner ha laget barn alene - men realiteten er slik at vi MÅ ha en mann for å lage barn - noe som sier meg at BARNA trenger begge foreldrene sine

Det er saken TOTALT uvedkommende at du ikke liker eksen og dennes familie lengere, det er greit å ikke like dem, men det betyr ikke at du er en bedre person av den grunn, eller at barna dine ikke behøver dem og spesiellt far like mye som deg.

Hva far kan kreve av samvær/omsorg kommer ann på mange ting, om dere har vært til mekling, om dere BEGGE har skrevet under flyttemelding på barna osv.

Hvis dere begge har skrevet under på flyttemelding så sitter du med omsorgen og kan slik avverge delt omsorg, men dere må bli enige om samvær, det kan du ikke bestemme alene hvis far velger å gå videre med saken.

[Tule]

Jeg synes ikke TS viser noen god omsorgsevne i og med at hun har flyttet barna 5 timer fra far.

I det øyeblikket du har valgt å få barn å etablere deg langt fra familien din, så bør du ta høyde for at forholdet kan gå over styr og du bør tenke over om du kan leve som enslig på denne plassen også. Vi har et høyt antall samlivsbrudd i Norge, noe som burde si den mest romantiske person at det faktisk KAN gå over styr. Det er for mange som rømmer hjem til mamman sin når livet butter litt imot, drar med seg ungene som sin "eiendel" og påberoper seg all rett til det i kraft av å være den som har født barna, vell, hvis dette var livets sannhet så kunne kvinner ha laget barn alene - men realiteten er slik at vi MÅ ha en mann for å lage barn - noe som sier meg at BARNA trenger begge foreldrene sine

hei

jeg er helt enig

Det er saken TOTALT uvedkommende at du ikke liker eksen og dennes familie lengere, det er greit å ikke like dem, men det betyr ikke at du er en bedre person av den grunn, eller at barna dine ikke behøver dem og spesiellt far like mye som deg.

hei

jeg er helt enig igjen

Hva far kan kreve av samvær/omsorg kommer ann på mange ting, om dere har vært til mekling, om dere BEGGE har skrevet under flyttemelding på barna osv.

Hvis dere begge har skrevet under på flyttemelding så sitter du med omsorgen og kan slik avverge delt omsorg, men dere må bli enige om samvær, det kan du ikke bestemme alene hvis far velger å gå videre med saken.

det har vel jeg sakt ogsa mener jeg

hilsen

[Gjest Mayamor]

Generalisering er en fin ting. Mor stiller(som regel) alltid opp, mens far(som regel) alltid er en dust som priortiterer jobben?

Jeg generaliserer ikke, men tolker ut i fra det jeg leser i denne tråden. Hva som er sannheten, er det kun ts og mannen som vet. Men at menn anno 2007 bør være våkne og følge opp barna sine under samlivet (og ikke bare etter et evt brudd...) er det liten tvil om.

[Paradokset]

Jeg generaliserer ikke, men tolker ut i fra det jeg leser i denne tråden. Hva som er sannheten, er det kun ts og mannen som vet. Men at menn anno 2007 bør være våkne og følge opp barna sine under samlivet (og ikke bare etter et evt brudd...) er det liten tvil om.

Hehe...ok.

Kvinnene anno 2007 tar med seg unger og hjem og vil helst ikke at barna skal se faren. Samtidig klager de over manglende likestilling og at de er utslitte fordi de må ta seg av barna hele tiden.

[Gjest Elastica]

Jeg synes ikke TS viser noen god omsorgsevne i og med at hun har flyttet barna 5 timer fra far.

I det øyeblikket du har valgt å få barn å etablere deg langt fra familien din, så bør du ta høyde for at forholdet kan gå over styr og du bør tenke over om du kan leve som enslig på denne plassen også. Vi har et høyt antall samlivsbrudd i Norge, noe som burde si den mest romantiske person at det faktisk KAN gå over styr. Det er for mange som rømmer hjem til mamman sin når livet butter litt imot, drar med seg ungene som sin "eiendel" og påberoper seg all rett til det i kraft av å være den som har født barna, vell, hvis dette var livets sannhet så kunne kvinner ha laget barn alene - men realiteten er slik at vi MÅ ha en mann for å lage barn - noe som sier meg at BARNA trenger begge foreldrene sine

Det er saken TOTALT uvedkommende at du ikke liker eksen og dennes familie lengere, det er greit å ikke like dem, men det betyr ikke at du er en bedre person av den grunn, eller at barna dine ikke behøver dem og spesiellt far like mye som deg.

Hva far kan kreve av samvær/omsorg kommer ann på mange ting, om dere har vært til mekling, om dere BEGGE har skrevet under flyttemelding på barna osv.

Hvis dere begge har skrevet under på flyttemelding så sitter du med omsorgen og kan slik avverge delt omsorg, men dere må bli enige om samvær, det kan du ikke bestemme alene hvis far velger å gå videre med saken.

Jeg er enig i en del av det du skriver, men det er altså ikke noe vilkår at begge foreldrene har skrevet under på en flyttemelding for å kunne slå fast at en av foreldrene har den daglige omsorgen.

Men det er riktig at begge partene til enhver tid kan bringe saken inn for retten dersom man ikke kommer til enighet utenfor rettsapparatet. Det likevel ofte slik at man kommer til enighet før det avsies en dom, fordi man først må gjennom tvungen mekling, partenes advokater prøver å få istand en avtale eller at dommeren innkaller til saksforberedende møte og forsøker å få partene til å inngå forlik.

En dom er altså et stykke unna.

[Tule]

Jeg er enig i en del av det du skriver, men det er altså ikke noe vilkår at begge foreldrene har skrevet under på en flyttemelding for å kunne slå fast at en av foreldrene har den daglige omsorgen.

hei

er det ike det, begge ma jo ha underskrevet flytemeldingen for at en skal kune flyte med barna fra felles hjemsted?

elers er jeg enig i at det kan avgjores på nyt senere

ellers er jeg enig med deg

hilsen

[Far til 2]

For det første kan far ikke KREVE noe som helst uten domsavsigelse. Men det kan faktisk ikke mor heller. I utgangspunktet tror jeg myndighetene hadde tiltenkt lovverket slik at det var barna som kunne kreve. Den praktiske gjennomføring av dagens lovverk har imidlertid feilet på dette punktet.

Hvis det er slik at far har begrenset samvær med barna kan jeg ikke se at det er noen ulempe for barna, mor eller far at barna nå er 14 dager hos far. Isteden gir det sansynligvis barna en etterlengtet mulighet til å fortelle andre barn etter sommerferien at de har vært hos pappan sin i xx antall dager, og barna vil sikkert se tilbake på dette samværet med glede. Om mor ønsker å fortsatt begrense samværet blir det med andre ord snakk om å begrense barnas (og fars) ønske for å tviholde på en gammel skikk som i realiteten ikke ivaretar noen på en fullgod måte.

Til slutt vil jeg si at jeg er utrolig glad for at då mange kvinner ser barnas behov for samvær, samtidig som de innser at barn har behov for alsidig samvær med oppegående fedre. Mye har endret seg de siste årene, og kvinner har på generelt grunnlag selv valgt å se far som en likeverdig omsorgsperson (selv om foreldrene ikke lenger er kjærester, men faktisk fortsatt krangler fra tid til annen).

Jeg er overbevist om at vi gradvis beveger oss inn i et nytt mønster mht omsorgsløsninger og det å ivareta barna fremfor oss selv. Og eneste grunnen til vi at vi nå vil ivareta barnas ønsker på en bedre måte, er fordi kvinner virkelig ønsker å ivareta barna. Det er mindre press på at mødre skal være hjemmeværende og fedre arbeide ute, noe som også sprer seg med stor fart når omsorgsløsningen velges etter et samlivsbrudd.

Stå på jenter .

[Gjest Gjest_LOVELY_*]

Elastica skriver: Jeg er enig i en del av det du skriver, men det er altså ikke noe vilkår at begge foreldrene har skrevet under på en flyttemelding for å kunne slå fast at en av foreldrene har den daglige omsorgen.

Du har rett i det, i teorien, men hvis far har skrevet under flyttemelding, og mor og barn har bodd en tid på den nye plassen, så vil det i praksis si at barna er etablert på nytt et nytt sted - da skal det vanvittig mye til for at far skal få omsorgen - noe som vil bety å rive ungene opp fra et nytt miljø og mor (hvis ikke hun går med på å flytte tilbake). Delt omsorg er jo utelukket som dom, i tillegg vil et utvidet samvær ofte bli innskrenket pga av avstand - især når barna begynner på skole.

Ja, det ender ofte med forlik før en rettsak.

Jeg må si at mine påstander gjelder i de tilfeller der begge foreldre har samme omsorgsevne og ingen "svin på skogen"

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke TS viser noen god omsorgsevne i og med at hun har flyttet barna 5 timer fra far.

I det øyeblikket du har valgt å få barn å etablere deg langt fra familien din, så bør du ta høyde for at forholdet kan gå over styr og du bør tenke over om du kan leve som enslig på denne plassen også. Vi har et høyt antall samlivsbrudd i Norge, noe som burde si den mest romantiske person at det faktisk KAN gå over styr. Det er for mange som rømmer hjem til mamman sin når livet butter litt imot, drar med seg ungene som sin "eiendel" og påberoper seg all rett til det i kraft av å være den som har født barna, vell, hvis dette var livets sannhet så kunne kvinner ha laget barn alene - men realiteten er slik at vi MÅ ha en mann for å lage barn - noe som sier meg at BARNA trenger begge foreldrene sine

Det er saken TOTALT uvedkommende at du ikke liker eksen og dennes familie lengere, det er greit å ikke like dem, men det betyr ikke at du er en bedre person av den grunn, eller at barna dine ikke behøver dem og spesiellt far like mye som deg.

Hva far kan kreve av samvær/omsorg kommer ann på mange ting, om dere har vært til mekling, om dere BEGGE har skrevet under flyttemelding på barna osv.

Hvis dere begge har skrevet under på flyttemelding så sitter du med omsorgen og kan slik avverge delt omsorg, men dere må bli enige om samvær, det kan du ikke bestemme alene hvis far velger å gå videre med saken.

:slåss:

T.S her.

(*)Mener du virkelig at jeg skal bo der med mine to små barn pågrunn av at xèn min bor der ? når jeg ikke kjenner NOEN ?????

(*)det er det dummeste jeg har hørt!!!jeg har det mye bedre med meg selv å min tålmodighet har blitt mye bedre etter at jeg flyttet.Trur barna har det best med en mamma som har det bra.

(*)synes det er også dålig gjort at dere skremmer meg for å si at vist jeg går vidre med saken så kan det hende at han får barna.

jeg kjenner denne sitvasjonen jeg er i, å vet hva som er best for meg selv å barna.

(*)mange av begrunnelsene dere kommer med er fikserte tinger å dere går ut fra en oppdiktet konklusjon

(*)dere vet ikke hvordan jeg har det .

Tilbake til saken.mine barn er 3 og 1 år.

kanskje jeg er ego som ikke vil være 14 dager uten barna mine.

bruker sjelden å ha barnpi, har de ofte/allti selv.men vil selfølgelig være snill å at han skal ha barna.være tøyelig.han er jo en bra pappa.

[Gjest Mayamor]

Tilbake til saken.mine barn er 3 og 1 år.

kanskje jeg er ego som ikke vil være 14 dager uten barna mine.

bruker sjelden å ha barnpi, har de ofte/allti selv.men vil selfølgelig være snill å at han skal ha barna.være tøyelig.han er jo en bra pappa.

Fint at du synes eksen er en bra pappa. Jeg kan ikke si hva som er best for dine barn, men hold fokuset på at du savner barna de 14 dagene de evt er hos far om sommeren; det er samme savnet faren muligens føler ellers i året når barna er hos deg...

[Far til 2]

Beklager trådstarter, men jeg forstår ikke argumentene og andre ting av det du skriver.

I første innlegg (når tråden startes) sier du bl.a. følgende:

jeg om min forlovede gikk frahverandre nå.etter 6 år, 2 unger , hus kjøp , cresco lån og en audi.

jeg har sagt det hele tiden at han skal få ha barna sine når han vil ( han har en jobb som er vanskelig å planlegge noe) å jeg skal være veldig grei med levering å slik.Vi bor ganske langt fra hverandre ( ca 5 timer )

han ringte isted å ville ha barna 14 dager fra neste helg. kan han kreve dette?

han har ikke skrevet under på noen papirer.farsgreier å sånn mener jeg ..

Du sier altså at han pga jobbsituasjonen har problemer med å planlegge mer samvær og at han skal få ha barna når han vil".

I neste setning sier du indirekte at han likevel ikke skal få ha barna.

Hvis hans jobbsituasjon tilsier at det er vanskelig å ha barna og at du vil la han få ha barna når han vil, synes jeg du skal holde deg til det du har lovt. Han vil sikkert se på din avvisning som en brudd på den muntlige avtalen dere har.

nei ... kan ikke si at jeg skal noe...

men hadde det vært ferien hans skulle det nå hvert greit, men det er ikke det , han skal betale sin søster å passe barna når han er på jobb.

han vil ha barna i 14 dager så jeg i 14 dager. delt omsorg med andre ord '

det vil ikke jeg ((

Når han nå ber om det samværet (som ihvertfall det eldste barnet sansynligvis vil ha glede av) synes jeg du skal tilby barna og far dette. Du har jo ikke lagt noen planer så jeg ser ikke helt grunnlaget for å nekte dette samværet.

svarer bare alle med det samme .

jeg flyttet til hjemstede hans. men orket ikke bo der mer. Mange grunner til det så jeg flyttet til min hjem by. han vil ikke flytte hit.

han er veldig avhengig av familien sin osv.

trur ikke det blir rettsak, men jeg har ikke lyst å dele omsorgen for barna mine, jeg har hadt de "alene" i 3 år. det er jeg som gjør alt med de.

han skifter ikke bleie og mater heller ikke ongene vist jeg er der , noe jeg ALLTID er . barna er veldig avhengig av meg, på mange måter å jeg av de.

de har helt andre regler enn meg når det gjelder uteaktiviteter foreksempel, gutten vår på 3 leker alene når det er bare faren til stede eller når han er til broren sin å damen som har en gutt på 6 tar han med seg sønnen vår på tur, langs hovedveien, ned til sjøen eller atme vatt`nan

Jeg er overnervøs hele tiden vist de passer han eller noe.

Jeg vil ikke ha barna mine bare 14 dager i måneden .

men når han ikke har skrevet under på noe papri, trudde ikke han bestemte så mye da jeg ?

Hvis faren ikke skifter bleier og ikke gir ungene mat (slik du sier i dette innlegget), kan jeg forstå at du er skeptisk. Men at du da samtidig sier at ungene skal få være hos han når de/han vil forstår jeg ikke. Det virker utvilsomt som om argumentsjonen for å frata barna samvær er noe tilpasset dine ønsker og ditt humør.

Noen mødre er desverre bedrevitere (uten at jeg sier du er det). Dette kan være årsaken til at menn føler seg usikre. Om de tar ansvar og mater ungene, kler på dem og blir med ut, - får de bare kjeft fordi de gjør det "galt" (sett med mors øyne).

I dette tilfellet er det bleier og mat du beskriver som et problem når du er tilstede. Du nevner at aktivitetene han gjør med den eldste ikke er slik du ønsker. Klær har du foreløpig ikke nevnt, men mye tyder på at du har "styrt" familien i ditt spor den tiden dere bodde sammen. Det kan være riktig å slippe litt opp nå. Faren klarer sikkert dette kjempefint om han bare får muligheten.

:slåss:

T.S her.

(*)Mener du virkelig at jeg skal bo der med mine to små barn pågrunn av at xèn min bor der ? når jeg ikke kjenner NOEN ?????

(*)det er det dummeste jeg har hørt!!!jeg har det mye bedre med meg selv å min tålmodighet har blitt mye bedre etter at jeg flyttet.Trur barna har det best med en mamma som har det bra.

(*)synes det er også dålig gjort at dere skremmer meg for å si at vist jeg går vidre med saken så kan det hende at han får barna.

jeg kjenner denne sitvasjonen jeg er i, å vet hva som er best for meg selv å barna.

(*)mange av begrunnelsene dere kommer med er fikserte tinger å dere går ut fra en oppdiktet konklusjon

(*)dere vet ikke hvordan jeg har det .

Tilbake til saken.mine barn er 3 og 1 år.

kanskje jeg er ego som ikke vil være 14 dager uten barna mine.

bruker sjelden å ha barnpi, har de ofte/allti selv.men vil selfølgelig være snill å at han skal ha barna.være tøyelig.han er jo en bra pappa.

Og du avslutter med å si at han er en bra pappa, selv om han ikke skifter bleier og ikke gir ungene mat.

At kan tar med 3-åringen på tur ned til vannet kan neppe beskrives som barnemishandling. At han lar gutten leke litt alene er heller ikke barnemishandling.

Derimot tror jeg det blir feil om vi foreldre skal aktivisere barna våre hele tiden. Barn har også godt av å gjøre ting i sitt tempo.

Etter at jeg fikk det påpekt av andre foreldre, har jeg har sett foreldre som bygger lego sammen med ungene. I realiteten bygger ikke disse ungene lego MED ungen. De bygger det FOR ungene. Jeg tror neppe ungene føler den store mestringsfølelsen av dette. Det var bare ment som et eksempel for hvorfor barn fra tid til annen bør leke alene, eller sammen med andre barn for å utvikle sine sosiale evner.

Jeg ønsker ikke å fordømme deg og dine meninger på noen som helst måte. Bare gjøre oppmerksom på at barn fra tid til annen kan ha godt av et annet miljø enn "der mor sitter i stolen og passer på om legoklossene settes riktig". Du kan ikke forvente at far skal være far på din måte. Han har sin egen måte å håndtere barna på. Han er glad i dem og de er sikkert glad i faren sin. La dem få ha mer tid sammen nå som de har mulighet.