kan far kreve?

[Gjest nh]

jeg om min forlovede gikk frahverandre nå.etter 6 år, 2 unger , hus kjøp , cresco lån og en audi.

jeg har sagt det hele tiden at han skal få ha barna sine når han vil ( han har en jobb som er vanskelig å planlegge noe) å jeg skal være veldig grei med levering å slik.Vi bor ganske langt fra hverandre ( ca 5 timer )

han ringte isted å ville ha barna 14 dager fra neste helg. kan han kreve dette?

han har ikke skrevet under på noen papirer.farsgreier å sånn mener jeg ..

[*Mina*]

Kreve og kreve, men det ville sikkert vært kjekt for barna å være med han i 14 dager. De fleste har jo rett på litt av sommerferien, så 14 dager er ikke unormalt. Men har du andre planer med de, må han vike for denne gang. Men har du ikke noen planer med barna da, ville jeg sagt det var greit.

[Gjest nh]

nei ... kan ikke si at jeg skal noe...

men hadde det vært ferien hans skulle det nå hvert greit, men det er ikke det , han skal betale sin søster å passe barna når han er på jobb.

han vil ha barna i 14 dager så jeg i 14 dager. delt omsorg med andre ord '

det vil ikke jeg ((

[Gjest Kitten]

Halv omsorg må dere være enige om, han kan ikke kreve det. Men dere må rettens vei for å finne ut hvem av dere som får den daglige omsorgen, det er ikke noe du har krav på om far ønsker.

[Gjest Pjusk]

Han vil ha delt 50/50 og du vil ikke? Nå er det vel engang slik at han har akkurat like mye rett til å ønske 50% som deg, så her må dere nok bare bli enige om en løsning.

Men i min verden fungerer bare 50/50 hvis foreldrene kan samarbeide og - ikke minst - bor i umiddelbar avstand fra hverandre.

Hvorfor må dere bo 5 timer fra hverandre?

[Gjest nh]

svarer bare alle med det samme .

jeg flyttet til hjemstede hans. men orket ikke bo der mer. Mange grunner til det så jeg flyttet til min hjem by. han vil ikke flytte hit.

han er veldig avhengig av familien sin osv.

trur ikke det blir rettsak, men jeg har ikke lyst å dele omsorgen for barna mine, jeg har hadt de "alene" i 3 år. det er jeg som gjør alt med de.

han skifter ikke bleie og mater heller ikke ongene vist jeg er der , noe jeg ALLTID er . barna er veldig avhengig av meg, på mange måter å jeg av de.

de har helt andre regler enn meg når det gjelder uteaktiviteter foreksempel, gutten vår på 3 leker alene når det er bare faren til stede eller når han er til broren sin å damen som har en gutt på 6 tar han med seg sønnen vår på tur, langs hovedveien, ned til sjøen eller atme vatt`nan

Jeg er overnervøs hele tiden vist de passer han eller noe.

Jeg vil ikke ha barna mine bare 14 dager i måneden .

men når han ikke har skrevet under på noe papri, trudde ikke han bestemte så mye da jeg ?

[Gjest Gjest]

nei ... kan ikke si at jeg skal noe...

men hadde det vært ferien hans skulle det nå hvert greit, men det er ikke det , han skal betale sin søster å passe barna når han er på jobb.

han vil ha barna i 14 dager så jeg i 14 dager. delt omsorg med andre ord '

det vil ikke jeg ((

Men det vil ikke han heller så da må dere finne fram til en bra løsnung.Ta kontakt med et familievernkontor da vel.Du har nemlig ikke mere rett på barna enn han skjønner du.

[Helen]

svarer bare alle med det samme .

jeg flyttet til hjemstede hans. men orket ikke bo der mer. Mange grunner til det så jeg flyttet til min hjem by. han vil ikke flytte hit.

han er veldig avhengig av familien sin osv.

trur ikke det blir rettsak, men jeg har ikke lyst å dele omsorgen for barna mine, jeg har hadt de "alene" i 3 år. det er jeg som gjør alt med de.

han skifter ikke bleie og mater heller ikke ongene vist jeg er der , noe jeg ALLTID er . barna er veldig avhengig av meg, på mange måter å jeg av de.

de har helt andre regler enn meg når det gjelder uteaktiviteter foreksempel, gutten vår på 3 leker alene når det er bare faren til stede eller når han er til broren sin å damen som har en gutt på 6 tar han med seg sønnen vår på tur, langs hovedveien, ned til sjøen eller atme vatt`nan

Jeg er overnervøs hele tiden vist de passer han eller noe.

Jeg vil ikke ha barna mine bare 14 dager i måneden .

men når han ikke har skrevet under på noe papri, trudde ikke han bestemte så mye da jeg ?

Siden det er hans unger også så bestemmer han selvsagt like mye over dem som deg.

[Minni-Mus]

Du skriver i det første innlegget at du hele tiden har sagt at han kan få ha ungene når han vil, men nå vil du ikke at han skal ville ha de så mye..??

Hva vil du da? At han skal få ha ungene noen dager elle ren helg når det passer deg best?

Skjønner at det er vanskelig, særlig visst du har vært "alene" med barna som du sier... Visst jeg skulle bli alene vil jeg ha jenta og ikke at far skal ha henne.... men men...

Han har like mye rett på ungene som du, slik er det bare. Så visst du ikke har gode grunner for hvorfor du er en bedre omsorgsperson enn han er det vel ikke mye å få gjort.

Prøv å snakk med han og si hva du mener. At du hatr følt deg alene med barna og er skeptisk til hvordan det vil gå for ham å plutselig må gjøre alt alene med barna. Tenk på barnas beste i denne situasjonen, hva vil de? Som foreldre må man offre og ikek alltid få det som man vil. Og barna har nok godt av å få være sammen med sin far...

[Gjest Gjest]

Familievernkontoret! Er bare en ting å gjøre, og det er å få til en samværsavtale.

Far kan ikke kreve 50/50. Det må dere være enige om.

Hvor lenge har dere bodd fra hverandre? Dvs. hvor lenge er det du som har hatt hovedomsorgen for ungene?

Den dagen far lot deg flytte langt unna med barna overlot han en del av ansvaret til deg. Det er en del ting den som har omsorgen for barna bestemmer alene uten at den andre kan blande seg inn, foreldreansvar eller ikke.

Det er ikke vanlig å komme 1 uke før og si at nå skal jeg ha barna i 14 dager. Barna bør også ha forutsigbarhet. De fleste jeg kjenner til har i avtalen sin at ferien skal bestemmes innen 1. mai hvert år.

Be om mekling etter barneloven, få i stand en avtale fortsest mulig. Da vet alle parter hva de har å forholde seg til.

[Bernina]

svarer bare alle med det samme .

jeg flyttet til hjemstede hans. men orket ikke bo der mer. Mange grunner til det så jeg flyttet til min hjem by. han vil ikke flytte hit.

han er veldig avhengig av familien sin osv.

trur ikke det blir rettsak, men jeg har ikke lyst å dele omsorgen for barna mine, jeg har hadt de "alene" i 3 år. det er jeg som gjør alt med de.

han skifter ikke bleie og mater heller ikke ongene vist jeg er der , noe jeg ALLTID er . barna er veldig avhengig av meg, på mange måter å jeg av de.

de har helt andre regler enn meg når det gjelder uteaktiviteter foreksempel, gutten vår på 3 leker alene når det er bare faren til stede eller når han er til broren sin å damen som har en gutt på 6 tar han med seg sønnen vår på tur, langs hovedveien, ned til sjøen eller atme vatt`nan

Jeg er overnervøs hele tiden vist de passer han eller noe.

Jeg vil ikke ha barna mine bare 14 dager i måneden .

men når han ikke har skrevet under på noe papri, trudde ikke han bestemte så mye da jeg ?

I dette innlegget sier du vel egentlig alt...? Det er dine barn, og du er redd for at faren ikke skal kunne ta like godt vare på de som deg. Ditt argument om at faren ikke gjorde noe fordi du alltid var der...? Det var vel kanskje fordi du alltid var der - og fordi du selv mener at du vet best - at far ikke gjorde noe?

Du må ikke la din egen usikkerhet og overnervøsitet gå ut over forholdet mellom far og barn!

Du har ikke lyst til å dele omsorgen for barna deres (nei, ikke dine - du må vende deg til å si "våre barn"). Men det handler ikke om hva du ha lyst til - men om hva som er riktig for barna. Og barna har krav på begge foreldrene sine. Uansett hva du måtte synes om pappaen og at han gjør ting anderledes enn deg.

Og han har ikke skrevet under på noe papir - da har vel ikke du det heller da?

[regine]

Det er åpenbart du som pr i dag har hovedomsorgen, dvs. at du har barna boende hos deg.

Far har i dette tilfellet akseptert at mor - MED barna - har flyttet ca 5 timer vekk. Han har en jobb som "gjør det vanskelig å planlegge", han har i liten grad bidratt til barnas oppdragelse mens de bodde sammen, og han krever å ha barna i 14 dager - hvor noen andre skal passe dem.

Det er greit at det er begge foreldrenes barn - men det er faktisk BARNAS beste som skal ivaretas også etter et brudd, ikke foreldrenes.

- det er ikke barnas beste å miste sin primære omsorgsperson (i dette tilfellet mor)

- det er ikke barnas beste å bo 14 dager hver hos foreldre som bor så langt fra hverandre (skal de f.eks. gå i 2 barnehager??? det nærmer seg i såfall barnemishandling)

- det er barns beste med en viss forutsigbarhet, og med foreldre som er noenlunde på talefot.

Jeg vil anbefale deg å lese barneloven (evt. ta deg råd til en time hos advokat slik at du kan finne ut hva du faktisk kan gjøre og hvordan regelverket faktisk er - her inne får du mye synsing og lite kunnskap). Jeg anbefaler deg også å ta kontakt med familievernkontoret, og be om megling slik at dere forsøksvis får satt opp en skikkelig avtale. At fars jobb er vanvittig uforutsigbar er ingen grunn til at BARNAS liv skal være helt uforutsigbare. Du skal dog være klar over at på en del familievernkontor er de fryktelig "fars-vennlige" og bryr seg mindre om barna.

Hvis du mener at delt bosted IKKE er til barnas beste, så går du heller ikke med på det. Pr i dag så er dette en ordning dere som foreldre må bli enige om, ikke noe som noen kan pålegge dere. Tenk nøye gjennom hvordan og hva du mener er best for barna, vær åpen for andres forslag, men ikke la deg presse til løsninger du mener er dårlige for barna. Fokuser på barna, og ikke på alt far gjør galt.

Selv om dere har felles foreldreansvar, så betyr ikke det at far kan kreve ditt og datt. De løsninger dere kommer til må være fundert på det beste for barna, ikke på hva han (eller du, for den del!) vil.

lykke til.

[Paradokset]

Far har i dette tilfellet akseptert at mor - MED barna - har flyttet ca 5 timer vekk.

Har han akseptert det? Mor kan vel ta med seg barna og flytte hvor hun vil i landet uten at far har så mye han skal ha sagt?

[Tule]

hei

det er jo litt droyt og flyte fem timer unna da, det virker som det er deg sel du har tenkt mest pa, vis du har bod pa fars hjemsted sa har vel barna og hat et nermere forhold til hans familie en din da syns jeg det er droyt, i en slik suituasjon ma man jenke seg du kan ike bare kreve at han skal flyte eter deg du burde ha mot pa halveien sa dere hade kune vert like mye vek fra ver deres, jeg syns vis det blir mekling bor du kune vere vilig til og flyte nermere

som en digresjon rart at det er sa let og flyte hjem igjen eter et brud elers ma man jo ta hensyn til vor man far job rart at dete ike er viktig eter et brud

hilsen

[Gjest Miss Guided]

Sånn jeg forstår det så vil han ha ungene 14 dager nå i sommer, og det er ikke snakk om 14 dager her og 14 dager der resten av året. Men han ønsker å ha dem i sommerferien, hvis jeg har forstått det riktig?!

Ellers er det jo begge foreldrenes barn, ikke bare den ene parten. Og hvis han ikke har deltatt fordi du hele tiden var der og visste barnas beste så har han jo i grunnen ikke fått noe trening i å ta vare på dem. Og jeg tror at det blir noe helt annet når han får anledning til å ha dem helt for seg selv i 14 dager, da har han tid til å opparbeide rutiner som vil gjelde i hans hjem, og de fleste unger klarer å takle forskjellige rutiner hos mor og far. Hjemme hos meg gjør vi foreldrene forskjellig i enkelte ting og ungene vet at når mor er borte så blir det på fars måte og plages ikke av det. Og jeg trenger ikke være borte heller for den grunn, noen ting gjør vi ulikt.

Det er ikke sikkert at han gjør akkurat som deg, men er det farlig? Hovedsaken er at han tar vare på dem og der må du bare slippe han til og gi han en sjanse til å bevise at han kan det. Og du skal også være glad for at barna har en far som har lyst til å være sammen med dem.

Og så reagerer jeg på at du i første innlegg sier at han skal få lov til å ha ungene så mye han vil og når han vil, men når han først sier hva han vil så er det visst ikke så greit likevel.

Det er ikke ungenes skyld at det har blitt brudd, og derfor må du svelge et par kameler for deres skyld.

Endret 28. juni 2007 av Miss Guided

[la Flaca]

Du har tatt ungene vekk fra hjemstedet sitt, familien de har vokst opp med, og ikke minst faren deres. Nå får du en kjempejobb jobb med å gjøre opp for det tapet. Da gjelder det å sette sitt eget ego til side, og vurere hva som er det beste for barna. Det er lite du kan gjøre for å erstatte faren deres fremover, annet enn å tilrettelegge for så mye samvær som mulig, så langt det går an med den lange reiseveien.

Syns du virklig 14 dagers sommerferie med pappa er negativt for ungene? Tror du ikke de har et kjempebehov for å fylle pappa-kvoten sin? Det kommer til å bli drøssevis av sånne spørsmål fremover, og da skal jeg love deg at det ikke kommer noe godt ut av å gjøre samværet vanskelig for far og barn. Ungene kommer ikke til å takke deg for det senere!

Jeg anbefaler også at dere tar en tur på familievernkontoret, selv om det som blir bestemt der ikke er juridisk gyldig uten en dom. Men det kan få pappan til å forstå at 5 timers reisevei mellom dere gjør en 50/50-fordeling lite gunstig. Det kan også tenkes du kommer frem til at det er et alternativ å flytte tilbake til farens og ungenes hjemby, slik at dere kan få en lettere tilværelse som splittet familie.

Kanskje er det et alternativ at de flytter til faren og bor fast når de begynner på skolen for eksempel? Det lønner seg å tenke på lang sikt også. Det kan jo tenkes faren ønsker full omsorg. Du må ikke glemme at dette ikke er dine barn. De er hans barn, like mye som de er dine. Og i hjertene sine har de like mye behov for en pappa som for mamma, selv om du har skifta flere bleier enn han.

[Gjest Mayamor]

Desverre har jeg så altfor god kjenneskap til mødre som flytter bort og ser på barna som sine. Mitt råd er: se barnas behov framfor egne. Den mannen du nå har skilt lag fra; noe var så bra med ham at du valgte å få to skjønne barn med ham - så mye har vel ikke han (eller du...) endret seg?

Jeg skjønner at en vil se barna sine mest mulig; men barna er ikke en eiendel en har; men små individer en har "til låns" mens de vokser opp til å bli voksne selvstendige individer med god ballast hjemmenfra endten den er 50/50 eller annen løsning "favør" mor eller far... Antall skiftede bleier sier ingenting om omsorgsevnen for en tenårings sønn/datter... Livet er i stadig endring for barna og dere; vær fleksibel og rund i kantene. Skal du ikke noe disse 14 dagene far ønsker å ha barna (med tante også til stede) - unn barna det. Ta deg av huset, venninner, familie, les en bok, gå på kino, sol deg ved sjøen; gjør noe du ikke kan med barna til stede: Det vinn-vinn for mor/far/barn og en glad tante...

Jeg sier ikke at mor er uegnet og far egnet eller omvendt - men la eget savn bli hodt utenfor. Tenk heller på barna.

[Tule]

Desverre har jeg så altfor god kjenneskap til mødre som flytter bort og ser på barna som sine. Mitt råd er: se barnas behov framfor egne. Den mannen du nå har skilt lag fra; noe var så bra med ham at du valgte å få to skjønne barn med ham - så mye har vel ikke han (eller du...) endret seg?

Jeg skjønner at en vil se barna sine mest mulig; men barna er ikke en eiendel en har; men små individer en har "til låns" mens de vokser opp til å bli voksne selvstendige individer med god ballast hjemmenfra endten den er 50/50 eller annen løsning "favør" mor eller far... Antall skiftede bleier sier ingenting om omsorgsevnen for en tenårings sønn/datter... Livet er i stadig endring for barna og dere; vær fleksibel og rund i kantene. Skal du ikke noe disse 14 dagene far ønsker å ha barna (med tante også til stede) - unn barna det. Ta deg av huset, venninner, familie, les en bok, gå på kino, sol deg ved sjøen; gjør noe du ikke kan med barna til stede: Det vinn-vinn for mor/far/barn og en glad tante...

Jeg sier ikke at mor er uegnet og far egnet eller omvendt - men la eget savn bli hodt utenfor. Tenk heller på barna.

hei

jeg syns dere siste sier det fint som en liten digresjon

det er ogsa derfor jeg er for en lov om at 50 50 skal vere utgangspunktet, foreldrenes valgfrihet i dag gar ut over barna, og det er urimelig at bare en skal fa besteme vor barna skal bo, med

en sånn ordning blir det 50 50 eller 60 40 eler man blir enige om noe anet, jeg tror det vil fa flere til og samarbeide i og med at man ma samarbeide for og fa det som man vil og det er jo beges barn

jeg tror at mange nok vil fole det lit vanskelig og bli boende pa et sted di ike hade tenkt pa grun av samversavtalen men etervert vil di nok se at det er riktig og en ungar og skade barna pa grun av raske handlinger slik som i dag

en anen ting er at mange bruker en feiltolket utsang at er jeg lykelig sa er barna det også det skal vere er barna lykkelige så er jeg det også

hilsen

[Gjest nh]

jeg vil først si at , jeg flyttet for at det skulle bli bedre med meg å barna mine . Barna mine har ikke så mye kontakt med farmor og farfaren sin ( det er mye forskjellsbehandling i og med at denne, figuren som er mor til min x`kjæreste, aldri har likt meg. ) dette har gått utover barna.

omgangskretsen vår var ikke noe stor , hvertfall ikke min. barna mine er enda små så å tilpasse seg her ( på vår nye plass) er ikke problem.

Jeg er også

VELDI ofte på besøk hos min familie. så mine barn vil jeg si kjenner min familie like godt om ikke bedre.Her får de den oppmerksommheten 2 små behøver.

jeg synes ikke jeg er egoistisk i at jeg tar det valget å flytte fra min x. jeg har som sagt ikke stor omgangskrets, dette er en veldig liten plass. der menneskene er i mine øyne snæver ( ikke alle , selvsagt )

grunnen til at jeg ikke vil at han skal ha ungene i 14 dager er får at jeg synes det er lang tid for barna å være uten meg.jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare dette men .. jeg mener at det ikke er for barnas beste å være der i 2 uker .

jeg vil heller ikke være vanskelig på noen måter med barna. jeg kan bringe / hente som det passer han . jeg skal stille meg veeeeldig disponibel.

foreksempel fra fredag til tirsdag eller onsdag. de skal muligens begynne i barnehage hjem der vi bor nå. grunnen at jeg skal ha mer utdanning.

det er mye til denne historien.

spørsmålet mitt var om han kan si at de SKAL være der i 14 dager . om han har rett på det. å det er snakk om (for å gjenta meg selv en siste gang) at han vil ha delt omsorg, 14 dager hver.

[Gjest nh]

Kanskje er det et alternativ at de flytter til faren og bor fast når de begynner på skolen for eksempel? Det lønner seg å tenke på lang sikt også. Det kan jo tenkes faren ønsker full omsorg. Du må ikke glemme at dette ikke er dine barn. De er hans barn, like mye som de er dine. Og i hjertene sine har de like mye behov for en pappa som for mamma, selv om du har skifta flere bleier enn han.

dette blir IKKE aktuelt !!!