jobb eller utdanning?dilemma...

[betima]

:kaffe: Trenger noen gode råd da jeg er veldig i tvil her.Saken er den at jeg er under omskolering og går økonomilinjen ved en høyskole i bergen.Har egentlig planlagt å gå tre år for å få meg en bachleorgrad men nå har jeg blitt tilbudt jobb innen regnskap og fristes veldig til å ta den.Er ferdig med første året og har altså to år igjen på skole.Jeg har igrunnen inntekt nok under utdanningen til å klare meg men vil jo klart ha det mye bedre hvis jeg får meg en jobb.Har familie og føler det går vel mye ut over dem at jeg studerer.jeg har jo aldri tid til noen ting lenger.Så hva ville dere gjort?

[Tabris]

Her er det fordeler og ulemper med begge valg, så jeg tror rett og slett du må se på hva som er viktigst for deg og hvilke ulemper som blir størst i ditt liv. Du kan f.eks ta jobben og så fullføre bachelor-graden når barna er litt større. Samtidig så vil det være flere muligheter åpne - og kanskje også høyere lønn - om du fullfører bachelorgraden nå som du er "inn i" det.

[venus*]

Hvor mye bedre utsikter har du til jobber om du fullfører graden?

Jeg tenker at utdanning alltid er bra, men personlig så ville jeg nok prøvd denne nye jobben først. En bachelorgrad kan du jo fullføre når som helst. Kanskje på deltid?

[betima]

Hvor mye bedre utsikter har du til jobber om du fullfører graden?

Jeg tenker at utdanning alltid er bra, men personlig så ville jeg nok prøvd denne nye jobben først. En bachelorgrad kan du jo fullføre når som helst. Kanskje på deltid?

Det er i de baner jeg også har tenkt.Er ifra en liten by og der henger ikke jobbene på tre kan du trygt si.Eneste minuset med å eventuelt ta bachleorgraden senere er at da må jeg betale det selv. Nå dekker NAV det hele...

[Gjest Kristin_]

Jeg husker det sto et oppslag om studenter som hoppet av studiene sine for å jobbe, riktignok fra førsteåret på NHH, men det faglige opplegget på Øk adm på HiB skal visst være mye det samme. De fleste som hadde sluttet angret i ettertid, av ulike grunner. Ved å ikke fullføre utdanningen er sjansen for at du ikke får en like faglig interessant jobb ganske stor. I tillegg vil man ha bedre kort i lønnsforhandlinger i senere jobber og i nåværende jobb dersom man har en bachelor enn å hoppe av etter et år. Jeg skal selvsagt ikke gi deg noe ensidig råd om dette, jeg vet alt for lite om situasjonen du er i. Men jeg ville virkelig gått gjennom og tenkt på alle tenkelige fordeler og ulemper både med å fortsette på skolen OG ved å begynne å jobbe før man tar en beslutning.

[venus*]

Det er i de baner jeg også har tenkt.Er ifra en liten by og der henger ikke jobbene på tre kan du trygt si.Eneste minuset med å eventuelt ta bachleorgraden senere er at da må jeg betale det selv. Nå dekker NAV det hele...

Hvis det er vanskelig å få jobb, så ville jeg vært sikrere på at jeg skulle ta jobben.

Hvor sikker er du på at du får en relevant jobb med bachelor-graden? Dvs, hvordan er markedet i ditt hjemsted? En bachelorgrad ser alltid fint ut på papiret, men hvis den ikke gir konkrete jobber så er det litt kjedelig.

Det hele kommer vel an på hvor lyst du har på den nye jobben. Og om du tror du vil trives med den.

[Gjest Gjest]

Jeg var i en liknende situasjon som deg, og valgte å jobbe ett år på fulltid, for deretter gå ned på deltid mens jeg fullførte utdanningen. Jeg har ikke angret ett sekund!!

Regnskap er et veldig praktisk fag, og det å kun lese om det i en fagbok, samt løse regnskapscase i excel blir veldig fjernt fra virkeligheten. I jobben kom jeg inn i et økonomisk miljlø og lærte meg å tenke som en økonom. Da jeg kom tilbake til studiene igjen skjønte jeg mye mer, og fikk mye bedre karakterer. Jeg ser dessuten at de som kun har gått på skole og skal inn i en lederstilling har en tendens til å være litt mer rigide. Det hjelper å ha jobbet litt med enkelt rutinepreget regnskapsarbeid før man skal se det hele i perspektiv i det dere kaller en "toppjobb".

At du går glipp av at NAV dekker utdannelsen din synes jeg burde være helt irrelevant i denne sammenheng. Målet med attføringen var jo å få deg ut i en jobb, og da har attføringen fungert til det den skal. Målet bør ikke være å tyne ut så mye som mulig ut av velferdsordningene. Alle andre klarer seg jo på studielån, det er det normale. Tenk heller så heldig du er som har fått et jobbtilbud så tidlig, du er sikret jobb når du er ferdig! Ikke alle studenter innen andre retninger som er så heldige!

Nå er det veldig behov for folk innen regnskap, og det blir nok ikke mindre behov for det heller. Selv i nedgangskonjunktur er det nødvendig, siden det jo er lovpålagt. Dessuten blir kostnadskontroll enda viktigere i nedgangstider. Men siden du bor på et lite sted med få jobbmuligheter ville jeg ikke nølt.

Det eneste du bør være obs på er studieoppbygningen kan endres mens du er borte fra studiene, feks kan det komme krav om et fag på første året, som du da må ta i tillegg for å få en bachelorgrad. Men det får du heller ta som det kommer.

Min mening er vel at de som ikke klarer å fullføre utdanningen etter først å ha kommet ut i jobb ikke kan være så veldig motiverte i utgangspunktet. Særlig fagområdet regnskap krever jo at man hele tiden holder seg oppdatert på nye lover og forskrifter.

Ved å prøve seg i jobb tidlig finner man jo også ut om det virkelig er det man ønsker å jobbe med. Noen fullfører jo en heø grad, for deretter finne ut at de ikke vil jobbe med det, og må begynne på en ny utdannelse igjen.

Lykke til uansett hva du velger. Men ingen tvil om hvilket råd du får fra meg: prøv deg i jobben