Aldersforskjell feil vei, hvordan takle utfordringene?

[Heritære]

Jeg er stupforelsket i en yngre mann.....24 år yngre! Det er 6 måneder siden vi ble kjent og i begynnelsen så var han bare en koselig gutt jeg likte å prate med om alt mulig og hadde ingen tanker om noe annet. Jeg merket dog at han prøvde å flørte litt med meg og trakk oss inn på emner jeg helst ikke ville prate med han om siden han var så ung....Problemet er bare at han hadde bestemt seg for at han ville være sammen med meg og for 3 mnd siden så skjønte jeg at jeg var forelsket. Jeg holdt fortsatt mye tilbake da jeg så for meg alle problemene dette ville skape....men etter å ha pratet med han om absolutt alle konsekvenser rundt ett slikt forhold er jeg nå 100% sikker på at dette er hva jeg vil satse på.

Så mitt spørmsål er rett og slett er det noen par dere ute som pr idag er/har vært i ett slikt langvarig forhold og som har fått dette til å fungere? Hva slags problemer har dere slitt med og hva kan vi forvente av reaksjoner generelt? Ikke det at vi egentlig bryr oss så mye om "mannen i gata" sin mening, men mer de nærmeste venner og familiens syn og reaksjoner.

Vil bare understreke at mine barn støtter meg fullt ut samt min bror. Resten av familien vet ikke noe enda. To av mine barn er eldre enn min kjæreste.

Alle dere andre som muligens har en mening om det moralske aspektet trenger ikke å svare. Jeg er bare ute etter andres erfaringer med slike forhold.

Mvh

Lykkelig forelsket!

Endret 27. juni 2007 av Heritære

[Gjest Gjest]

Kos deg og ta det som det kommer i starten. Min samboer er 10 år yngre en meg, altså ikke så mye som din kjæreste men yngre. Han er 7 eldre en mitt eldste barn. De har tatt godt i mot ham.

Alle rundt meg, hans venner og famillie har tatt godt i mot meg.

I starten hadde også jeg masse tanker i hodet, og sa nesten nei takk. Men er lykkelig for at jeg sa ja. I dag bor vi sammen og planlegger å gifte oss. Det viktigste er dere to, ikke andre. Trives dere sammen så vil dere ikke merke aldersforskjellen. Av og til så tror jeg han er den som er mest voksen hos oss.

Og en liten biting er jo at andre kvinner blir litt minnuselig fordi vi tiltrekker oss yngre menn. Når jeg får slike kommentarer som " din sønn er så kjekk" så smiler jeg å sier at det er min kjære samboer og forlovde. Da blir de litt sur og jeg koser meg.

[Gjest Gjest_Devin_*]

Det viktigste er vel at barna dine har akseptert han. Du må nok regne med litt tilvenningstid fra enkelte, men det ordner seg sikkert.

Det eneste problemet er hvis han ønsker seg barn engang. Du har jo godt voksne barn, så da er vel den tiden forbi.

Det ordner seg nok.

hilsen ung mann som digger modne damer

[rangi]

Så lenge dine barn og nærmeste familie aksepterer ditt valg så syns jeg det er helt uproblematisk. Hva alle andre måtte ha av moralske innvendigner sier vel egentlig mer om dem enn om deg. Kos deg med kjæresten din du, så skal nok dette gå helt fint.

Kjenner ei som er sammen med en som er 17 år yngre enn seg, og jeg vet hun har måttet tåle endel kommentarer og fått reaksjoner på dette. De kan ikke få barn sammen, og det er vel kanskje også tilfelle hos deg? Er dette et tema du har tatt opp med kjæresten din?

[Gjest Gjest]

Pussige svar...

...når en eldre mann forelsker seg i ei ung jente, og følelsene gjengjeldes, så får man nesten uten unntak fy-reaksjoner, og begrepet "gammel gris" hentes fram både titt og ofte.

...kanskje trådstarter er ei gammal purke?

[Gjest Gjest_Moo_*]

Jeg synes 24 år er for mye for meg personlig. Og det har ikke noe med hvilken vei aldersforskjellen går. Med så stort gap er man på to forskjellige plan i livet, og spørsmål om feks barn vil etterhvert komme opp. Ikke sikkert han vil ha barn altså, men som sagt, for meg er dette for mye. Det som da er så bra, er at dette ikke er meg, og at så lenge det funker for dere, er det det viktigste

[Varsia]

Pussige svar...

...når en eldre mann forelsker seg i ei ung jente, og følelsene gjengjeldes, så får man nesten uten unntak fy-reaksjoner, og begrepet "gammel gris" hentes fram både titt og ofte.

...kanskje trådstarter er ei gammal purke?

Det er bare noe vi liker å tro, at menn som er sammen med yngre jenter kalles gamle griser. Det finnes hauger og lass av eksempler på sånne forhold der mannen aldri blir kalt gammel gris - av den enkle grunn at de faktisk er forelsket, og viser det for folk.

Ingen har kalt typen min, som er 16 år eldre, for gammel gris...

Men, TS, beklager, du ba tydelig om at andre som ikke hadde råd ikke skulle blande seg. Har dessverre ikke så mange råd å komme med, siden jeg er i "andre enden av skalaen", men er hvertfall godt å høre at dine nærmeste har akseptert forskjellen:)

[Gjest Gjest]

Personlig tror jeg aldersforskjellen er for stor til at det vil vare veldig lenge. Men det er jo lov å ha det litt morsomt i nuet da

[Gjest Gjest]

Det viktigste er at dere elsker hverandre og har det bra sammen. Jeg ville gitt forholdet et sjanse. Hvis han er en hyggelig mann vil nok barna dine like han. Personlighet betyr mer enn alder for dem også.

Jeg forelsket meg i en gutt på 26 år da jeg var 35 år. Det var en veldig sterk forelskelse. I starten våget jeg ikke å håpe på mer enn et kortvarig forhold. Jeg visste bare at jeg måtte oppleve denne gutten. Selv om han hadde dumpet meg etter første daten var det verdt det. Det var en sterk kjemi, alt føltes så rett og forelskelsen var gjensidig. Nå har vi vært sammen i noen år og vi har det utrolig bra sammen. Han er både venn og stefar for barna mine. Han er veldig klar på at han ikke ønsker egne barn. Jeg ønsker heller ikke flere barn. Både hans venner og familie har vært positive til meg. Det betyr mye for meg. Nå tenker jeg sjelden på aldersforskjellen. Jeg er bare glad fordi jeg får dele livet med mannen jeg elsker.

[Heritære]

Jeg takker for de som har delt sine erfaringer med meg, godt å se at noen er positive og har klart å få ett forhold til å fungere med en som er yngre . Håper noen yngre menn også finner veien hit og kan fortelle hvordan de opplever/opplevde å være i ett forhold med en eldre kvinne.

En av de beste egenskapene min kjæreste og jeg har er det å kunne prate sammen. Vi har diskutert og pratet om absolutt alle aspekter rundt dette spesielt siden han er så ung. Han har forsåvidt svært liten erfaring generelt sett hva gjelder forhold så det har også vært ett tema, men, det er dette han og jeg vil.

Vi har pratet om det å få barn sammen og jeg kan se at det kan være ett problem. Jeg hadde vel fysiologisk sett kunne fått barn, men jeg ønsker ikke å være en svært gammel mor så jeg har sagt at det dessverre ikke blir aktuelt. Samt at jeg synes vi har vært for kort tid sammen til å ville føde ett barn til verden som kanskje ender opp med å ikke ha begge foreldrene rundt seg. Han har for nå innfunnet seg i det og sier selv han er enig. Som han selv sier, hvis man elsker ett menneske høyt nok så er der mange nok andre aspekter i ett forhold som er mer viktig å ta vare på og leve for enn det å få ett barn.

Jeg er selvsagt klar over at han kan forandre mening når han blir eldre og det må jeg bare respektere og godta selv om det kan bli tungt.

Så jeg vet pr idag hva jeg går til og jeg vet også at mulighetene er til stede for at dette kanskje ikke varer resten av mitt liv. Ett brudd kan skje med hvem som helst uansett aldersforskjell så det bekymrer meg ikke. Jeg lever bare en gang og er villig til å gi dette forholdet en sjanse. Skulle det ikke vare så har jeg i tiden det har vart fått med meg en utrolig flott tid og en opplevelse med en herlig, snill, innsiktsfull og nydelig mann som jeg ikke ville ha vært foruten.