Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Gjest_trist_*
Skrevet

jeg er så fortvilet. for 3 år siden møtte jeg en mann jeg forelsket meg hodestups i. forlot da min eks og sjelevenn gjennom7 år. Og nå angrer jeg. Har angret lenge for han jeg er sammen med nå respekterer meg ikke. Jeg sliter med psykiske problemer og er mye lei meg og deprimert, men han skjønner ikke det og blir sint på meg og ber meg slutte å sutre. Føler heller aldri at jeg er bra nok og flink nok. Han drikker av og til og blir sørpe full og da sier han mye sårende ting. Hver gang vi krangler og det er ofte må jeg be om unnskyldning. Og han er kald og avvisende lenge etterpå. Min eks vil ennå ha meg tilbake. Han har alltid forstått meg og ventet på meg hele tiden. Han vet alt om meg og liker de samme tingene som meg. Aldri kranglet vi. Vi var på deilige ferier sammen og han drakk ikke for å bli full sånn som min nåværende kjæreste gjør. Han løftet meg opp i steden for å tråkke meg ned. Han jeg er med nå og jeg hadde det helt fantastisk i starten, men etter et år ble det sånn som nå. Vi passer ikke sammen og jeg vil tilbake til eksen. Har prøvd flere ganger, men jeg klarer ikke bryte! Hvordan skal jeg gjøre det? Hva skal jeg si? Jeg er fryktelig glad i han og elsker han selvom han sårer meg. Kanskje er det ikke meningen å såre heller. Jeg vet jeg vil få kjærlighetssorg men jeg får det bedre senere. Dere må hjelpe meg. Jeg har så kort frist. Eksen vil ikke vente mer og det skjønner jeg. Hvordan skal jeg gjøre dette? må gjøre det nå og jeg er redd.

Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest
Skrevet

Hvorfor svarer ingen? :cry: :cry: :cry: :cry: :cry:

Skrevet
jeg er så fortvilet. for 3 år siden møtte jeg en mann jeg forelsket meg hodestups i. forlot da min eks og sjelevenn gjennom7 år. Og nå angrer jeg. Har angret lenge for han jeg er sammen med nå respekterer meg ikke. Jeg sliter med psykiske problemer og er mye lei meg og deprimert, men han skjønner ikke det og blir sint på meg og ber meg slutte å sutre. Føler heller aldri at jeg er bra nok og flink nok. Han drikker av og til og blir sørpe full og da sier han mye sårende ting. Hver gang vi krangler og det er ofte må jeg be om unnskyldning. Og han er kald og avvisende lenge etterpå. Min eks vil ennå ha meg tilbake. Han har alltid forstått meg og ventet på meg hele tiden. Han vet alt om meg og liker de samme tingene som meg. Aldri kranglet vi. Vi var på deilige ferier sammen og han drakk ikke for å bli full sånn som min nåværende kjæreste gjør. Han løftet meg opp i steden for å tråkke meg ned. Han jeg er med nå og jeg hadde det helt fantastisk i starten, men etter et år ble det sånn som nå. Vi passer ikke sammen og jeg vil tilbake til eksen. Har prøvd flere ganger, men jeg klarer ikke bryte! Hvordan skal jeg gjøre det? Hva skal jeg si? Jeg er fryktelig glad i han og elsker han selvom han sårer meg. Kanskje er det ikke meningen å såre heller. Jeg vet jeg vil få kjærlighetssorg men jeg får det bedre senere. Dere må hjelpe meg. Jeg har så kort frist. Eksen vil ikke vente mer og det skjønner jeg. Hvordan skal jeg gjøre dette? må gjøre det nå og jeg er redd.

Du burde kanskje tenke på å ta en pause fra kjæresten din og finne ut hva du virkelig føler..:)

Gjest Gjest
Skrevet

Nummer 1. Tenk på deg selv! Det er først og fremst ditt liv. Og du har det ikke bra sånn som det er nå (med eller uten x).

Nummer 2. Kom deg ut av det forholdet du er i nå!

For alltid eller for en stund er opp til deg, det er det bare du som kan finne ut av. Men med de tingene du sliter med nå trenger du i hvertfall ro og fred til å komme deg på beina igjen.

Når din nåværende kjæreste ikke forstår og gjør vondt verre er det ikke ham du skal bruke energien din på nå. Om du skal inn i et nytt forhold med din X er en helt annen ting. Men det kan kanskje være lurt å ta hensyn til deg selv først og skape rom slik at du får tid til å pleie deg selv?

Si det som det er: at du ikke har det bra og trenger å ta hensyn til deg selv.

Lykke til :klem:

Gjest Gjest
Skrevet

takk for svar. er det som er så vanskelig. han elsker meg til tross for at han ikke takler mine problemer. er så redd for å såre han. griiiiiiiiiiiin

Gjest Elfrida
Skrevet
takk for svar. er det som er så vanskelig. han elsker meg til tross for at han ikke takler mine problemer. er så redd for å såre han. griiiiiiiiiiiin
Han kommer garantert til å bli såret dersom han er så glad i deg som du tror. Det må du faktisk leve med dersom du ønsker å gjøre det slutt. Det er ikke riktig å bli i et forhold man ikke ønsker å være i bare fordi man er redd for å såre den andre, det er ikke riktig hverken i forhold til deg selv eller han.
Gjest Gjest
Skrevet

problemet er at jeg faktisk er vanvittig glad i denne fyren, jeg elsker han. men han forstår meg ikke og gjør meg bare verre selvom han elsker meg. han har et problem med at han ikke forstår eller vil forstå, tåler ikke gråting og blir hissig.

Gjest Gjest
Skrevet
Han kommer garantert til å bli såret dersom han er så glad i deg som du tror. Det må du faktisk leve med dersom du ønsker å gjøre det slutt. Det er ikke riktig å bli i et forhold man ikke ønsker å være i bare fordi man er redd for å såre den andre, det er ikke riktig hverken i forhold til deg selv eller han.
Sad but true

"er det som er så vanskelig. han elsker meg til tross for at han ikke takler mine problemer. er så redd for å såre han. griiiiiiiiiiiin"

Men, kjære, han sårer jo deg ofte. Elsker han deg eller tanken på hvordan han synes du burde være? En som sårer og ikke støtter....høres ikke ut som en som elsker deg for den du er?! Er det virkelig dette du ønsker deg i en livspartner? Hvordan skal du da komme igjennom de problemene du har, når du hele tiden fokuserer på å "please" ham? Tenk på ditt eget beste....han gjør ikke det!

Vet det er vanskelig - men tenk fremover ikke bakover. du kan uansett ikke ha det som det er nå! :klem:

Skrevet

Det høres ikke ut som du er kalr for noe forhold med exen, men at du rett og slett bør være litt alene. Kanskje du er redd for å være alene, men hvorfor gå inn i et forhold der du ikke kan gi alt av deg selv? Og du kan ikke gi alt av deg selv, når du sier at du elsker din nåværende kjæreste.

Si til din nåværende kjæreste at du behøver tid for deg selv, og skal dere fortsette noe forhold senere må ting forandres. Ønsker ikke han forandringer, kan ikke du leve med han. I et forhold må begge ha det bra, og når den ene sliter på grunn av oppførselen til den andre, da må den andre gi litt også.

Gjest Gjest
Skrevet
problemet er at jeg faktisk er vanvittig glad i denne fyren, jeg elsker han. men han forstår meg ikke og gjør meg bare verre selvom han elsker meg. han har et problem med at han ikke forstår eller vil forstå, tåler ikke gråting og blir hissig.

Snakker av erfaring: han kommer ikke til å finne en løsning på sitt problem. Du trenger å få reagere på din måte. Klart du er glad i ham men ; Er det mulig at du har skapt deg en avhengighet av han...fordi det er så bra når han er fornøyd?

Gjest Gjest
Skrevet

takk for svar jenter. ja, jeg er redd for å være alene og. har angst. men hvordan skal jeg gå frem? jeg har hatt lyst lenge, men alltid feiget ut. snufs... et annet problem er at han aldri er seriøs. og han kaller depresjonen for at jeg er sur og det jeg sier for tøys. :cry:

Gjest Gjest
Skrevet
takk for svar jenter. ja, jeg er redd for å være alene og. har angst. men hvordan skal jeg gå frem? jeg har hatt lyst lenge, men alltid feiget ut. snufs... et annet problem er at han aldri er seriøs. og han kaller depresjonen for at jeg er sur og det jeg sier for tøys. :cry:

Har du et annet sted du kan bo noen dager? Til du kommer i orden? Venner/ venninner som kan hjelpe deg igjennom? Dra på ferie en uke uten ham?

Det er nok det beste for deg og ham å få en Clean break... hardt og brutalt - men verdt det! Om dere senere skal snakke igjennom tingene er en helt annen ting. Først må du få anledning til å bygge opp deg selv og bli hørt! Da kan det være greit å skape geografisk avstand et par dager. Ta med deg alt du har skrevet om den negative tiden, for når du får ham på avstand og han begynner å jobbe med å få deg tilbake - må du ha noe som minner deg på hvorfor du gjør dette. Det er lett å være svak og gi etter, det er viktig at har styrken som trengs til å stille krav og gjennomføre.

Bruk tiden til å sortere tankene dine, skriv de ned om det hjelper. At det er tungt er det ingen tvil om. Men husk på dette er for deg! :kose:

Gjest Gjest
Skrevet

kan ikke bo noe annet sted. og kan ikke bo alene. jeg gruer meg og føler meg helt jævlig, for jeg elsker han så sinnsykt. redd jeg aldri kommer over han. snufs sitter på jobb og griner. :cry:

Gjest Kristin_
Skrevet

Uff, din nåværende kjæreste hørtes ikke ut som noe å samle på, men jeg skjønner godt at du ikke føler deg spesielt bra. Det er aldri godt å bryte med noen, uansett hvordan vedkommende har oppført seg mot deg. Men om han her virkelig oppfører seg som du påstår, vil du etterhvert føle en lettelse for at noe som fører så mye negativt inn i livet ditt er borte. Det kan virke som en mager trøst nå, men har brutt med slike mennesker før, så jeg vet hvordan du føler det. Det blir bedre etter hvert, jeg lover :)

Skrevet
takk for svar. er det som er så vanskelig. han elsker meg til tross for at han ikke takler mine problemer. er så redd for å såre han. griiiiiiiiiiiin

problemet er at jeg faktisk er vanvittig glad i denne fyren, jeg elsker han. men han forstår meg ikke og gjør meg bare verre selvom han elsker meg. han har et problem med at han ikke forstår eller vil forstå, tåler ikke gråting og blir hissig.

kan ikke bo noe annet sted. og kan ikke bo alene. jeg gruer meg og føler meg helt jævlig, for jeg elsker han så sinnsykt. redd jeg aldri kommer over han. snufs sitter på jobb og griner. :cry:

Hvem er du mest glad i?? Du vingler jo som ei full høne i innleggene dine!

Han du er sammen med nå ELSKER du og vil ikke såre, men du godtar at han sårer deg? :klø:

Hvorfor vil du tilbake til eksen? Hvorfor skal ha stole på at du ikke forelsker deg igjen etter kort tid?

Gjest Gjest
Skrevet

Hei igjen :)

Skjønner at du har angst for å bo alene, er dette noe som du får behandling for? Kunne det hende at et kjæledyr hadde vært tingen(dersom du er i stand til å ta vare på det)? På den annen side hjelper det for mange å ha radio eller TV på når de er hjemme.

Får du behandling for dine problemer?

Tenk deg godt om nå; er det virkelig ham du elsker? Slik han er? Eller er det fordi han er der?

På den annen side har du noen venninner i nærheten? Kunne det tenkes at du kunne dra på en ferie uten ham, men sammen med andre en uke? Kanskje en venninne? Dra hjem til dine foreldre en liten stund?

Jeg vet alt virker håpløst nå, men det er alltid hjelp å få! Og du trenger litt tid vekk fra ham for å sortere ut alt dette høres det ut som. Men det er ikke alltid hjelpen dukker opp rett foran deg, noen ganger må man våge å be om hjelp. Dette klarer du! Det er din fremtid! Masse støtte og mange :klem:

  • 1 måned senere...
Skrevet

jeg har gjort det nå. tror ikke jeg har gjort det rette. har en syyyyyyyyk kjærlighetssorg. jeg elsker han så sinnsykt høyt og jeg gjør ikke annet enn å gråte. han elsker meg og jeg vet han lider han også. har tatt en pause fra hverandre, vi har lyst å prøve igjen. han klager på meg, har det skjedd noe med noe ødelagte ting o.l er det ALLTID min skyld. jeg som har vært sløv. var noe klær som hadde blitt misfarget av å ligge litt for lenge fuktig i skittentøysdunken og det var selvsagt min skyld. jeg er meget deprimert og har begrenset plass til å henge opp klær og han har aldri så mye som tatt i vaskemaskinen. føler jeg må være flink hele tiden. aldri klarer jeg å slappe av. jeg er sliten konstant og får dårlig samvittighet om han gjør noe, føler alt med husarbeid er min jobb, jeg er jo bare ei kjerring. eksen min vil fortsatt ha meg, han er stikk motsatt. gjør alt for meg og vil jeg skal slappe av og bli frisk. han syns det er grusomt at jeg er deppa, han jeg elsker blir bare sur. men jeg har ikke de samme følelsene for han snille. hvorfor kan jeg ikke ha det? :grine::grine: han "slemme" er jo snill og da og gir meg verdens beste sex, jeg vil ikke være foruten. men er det lurt å fortsette? hva gjør jeg? har bare gått et døgn, ikke det engang og jeg lengter meg fordervet. jeg elsker ham... :grine::grine:

Gjest Mysticgirl
Skrevet
jeg har gjort det nå. tror ikke jeg har gjort det rette. har en syyyyyyyyk kjærlighetssorg. jeg elsker han så sinnsykt høyt og jeg gjør ikke annet enn å gråte. han elsker meg og jeg vet han lider han også. har tatt en pause fra hverandre, vi har lyst å prøve igjen. han klager på meg, har det skjedd noe med noe ødelagte ting o.l er det ALLTID min skyld. jeg som har vært sløv. var noe klær som hadde blitt misfarget av å ligge litt for lenge fuktig i skittentøysdunken og det var selvsagt min skyld. jeg er meget deprimert og har begrenset plass til å henge opp klær og han har aldri så mye som tatt i vaskemaskinen. føler jeg må være flink hele tiden. aldri klarer jeg å slappe av. jeg er sliten konstant og får dårlig samvittighet om han gjør noe, føler alt med husarbeid er min jobb, jeg er jo bare ei kjerring. eksen min vil fortsatt ha meg, han er stikk motsatt. gjør alt for meg og vil jeg skal slappe av og bli frisk. han syns det er grusomt at jeg er deppa, han jeg elsker blir bare sur. men jeg har ikke de samme følelsene for han snille. hvorfor kan jeg ikke ha det? :grine::grine: han "slemme" er jo snill og da og gir meg verdens beste sex, jeg vil ikke være foruten. men er det lurt å fortsette? hva gjør jeg? har bare gått et døgn, ikke det engang og jeg lengter meg fordervet. jeg elsker ham... :grine::grine:

Ja du elsker han men du vil ikke ha det sånn som d u har det, så derfor bør dere ta en pause i forholdet, snakk ut om problemer. Du kan ikke begynne sammen med exen om du ikke elsker han, for det blir feil over for exen din!

Du må sette grenser for hva du vil med livet ditt og hva du vil i forholdet.Luft de for han du elsker, kanakje han ikke ser sine egne feil oppi alt dette?

Få det litt å avstand så ordner det seg nok mellom dere, når der e begge får tenkt dere om litt og får det på avstand.

Skrevet

Dette er seriøst det verste jeg har opplevd. Jeg gråter hele tiden og lengter meg syk etter han. Jeg ringte han nå og han var lei seg han også. Hørte det på stemmen hans. Han sa han elsket meg og vil jeg skal komme hjem igjen. men han er redd jeg skal flytte igjen. Han skjønner ikke hvorfor jeg flytta. Men det var jo fordi han ikke takler depresjonene mine. Det er vondt å ikke bli forstått og at han tror jeg er sur og lat. Hva skal jeg gjøre? Sorgen tar knekken på meg. Tenker bare på å være nær han. Snufs... :grine::grine::grine:

Gjest ts igjen
Skrevet

svar da. :grine::grine::grine: jeg er så ute av meg. bare griner griner griner. vil tilbake. elsker han.... snufs....

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...