Elprice

[Anglofil]

Det er ikke slik at jeg mener at kunden alltid har rett. Det er heller ikke slik at jeg ønsker å henge ut eventuelle ansatte som jobber i denne butikkjeden, men når de reklamerer så mye for service og sine produkter, synes jeg jammen at de ikke så slippe unna denne gangen.

Saken er som følger:

Mamma og pappa fant ut at den store fryseren vi har hatt i boden vår har blitt for stor, samt at den ikke fungerer helt som den skal. Så mamma kjøpte seg en ny og mindre fryser hos Elprice. I tillegg ba hun spesifikt om å få den gamle fryseren hentet og den nye kjørt til døra - noe hun betalte ganske dyrt for i tillegg (snakk om mange hundre kroner i tillegg). Så langt alt vel. Det ble avtalt helt spesifikt at fryseren skulle komme mellom kl. 08.00 og 15.00 i løpet av gårsdagen. De skulle ringe minst én time før den ble levert på døra, for da skulle vi stå klare. Pga noe ganske viktig måtte måtte mamma kjøre 40 mil denne dagen, slik at det ble til at jeg skulle ta i mot fryseren.

Jeg holdt meg da hjemme hele dagen og ventet på denne fryseren. Og ventet. Og ventet. Mamma skulle ringe når de ringte henne en time før. Selv skulle jeg i et litt viktig møte klokka 18.00, men tenkte at jeg kunne utsette det ihvertfall én time hvis det kom noen forsinkelser. Litt over kl.15.00 ringte jeg mamma og fortalte da at fryseren enda ikke hadde kommet. Mamma ringte da til butikken, hvor en stakkars ansatt ikke ante hva som hadde skjedd. Han fortalte at de skulle ringe opp igjen så fort de visste noe.

Greit nok, feil kan skje og det har jeg full forståelse for. Butikken ringte opp igjen omtrent én time senere, rundt klokka 16.00 og fortalte at fryseren var nå lastet og vi kunne bare vente den hjemme når som helst. Endelig tenkte jeg.Og jeg ventet igjen. Og igjen. Og igjen. Ingen fryser kom. Jeg ringte mamma igjen og fortalte enda en gang at fryseren altså ikke hadde kommet. Vi lot det vente litt fordi vi tenkte at den kanskje kom før klokka 20.00. Neida, det gjorde den ikke.

Så enden på visa ble at jeg mistet mitt ganske så viktige møte. Det var ikke krise, men føler allikevel noe irritert. Mamma ble enda mer irritert, faktisk ganske så forbanna, fordi hun måtte kjøre 40 mil hjem for å snakke med butikksjefen i dag.

Det er ikke det at jeg ikke skjønner at man kan gjøre menneskelige feil. Det er heller ikke derfor jeg skriver dette. Men det handler om prinsippet. Når man har betalt for en vare regner jeg ihvertfall med at den dukker opp! Spesielt når man har betalt ganske dyrt for at dette skal gjøres. Og vi ringte butikken flere ganger, hvor de til og med bekreftet at den var på vei. Innen jeg fikk den telefonen av mamma som bekreftet det, så var også pappa hjemme, så vi satt her begge to og ventet som tente lys.

Trenger å få unna litt frustrasjon. Og jeg hadde ærlig talt forventet mer seriøsitet derfra. I steden for å lyge oss rett opp i fjeset, så kunne de ihvertfall være ærlige og si at det hadde skjedd et eller annet. Da hadde saken stilt seg ganske annerledes. Det verste er nesten det at de ikke ringte en gang og sa noe. Vi måtte mase på dem. For meg er ikke dette service altså. De kunne ihvertfall sagt i fra at fryseren ikke kom.

Mamma skal inn nå som sagt og be om å snakke med sjefen i butikken. Samt at hun skal heve kjøpet.

Mvh Yvonne

Endret 27. juni 2007 av yvonne

[Anglofil]

Oppdatering:

For bare en tme siden ringte en mann som skulle levere fryseren vår. Altså en dag senere enn planlagt. Mamma ble selvsagt ganske så sint, men forsto at den stakkars mannen ikke var skyld i det. Han kunne fortelle at datasystemet hadde vært nede i hele går og at han hadde fått høre om bestillingene først i dag. Han kunne også fortelle at det var minst 20 andre som hadde opplevd det samme. I stedet for å ringe i forveien og si i fra til sine kunder, lot de altså denne stakkars lastebilkjøreren ta all støyten. Snakk om å lage trøbbel for seg selv.(..) Synes i grunn de kunne ha sagt i fra ihvertfall. Som mamma sa: at datasystemet er nede kan skje, men de burde ihvertfall å sagt i fra til oss kundene. Da hadde saken vært ute av verden. Lastebilmannen forsto det og skjønte godt at vi ble irriterte. Oppdatering følger.(..)

Mvh Yvonne

[Solskinn]

Jeg har også hatt elendig sørvice hos Elprise. Reklamen sier "irriterende lave priser" og jeg og mannen sa, uavhengig av hverandrie, i kor første gang den var på TV; "irriterende dårlig sørvice"

Det var bare en filleting når vi var der. Et billigprodukt som kortsluttet, vi hadde garanti. De ville sende den til reprasjon (selv om det nok var dyrere enn å gi oss en ny) videre tok det ufattelig lang tid, de rotet vekk hele produktet fra systemet., og da var garantien gått ut. De påstod vi måtte kjøpe nytt, men fikk overtalt dem til at vi faktisk leverte produktet inn FØR garantien gikk ut. Da de skulle gi oss nytt produkt sa de at akkurat det har vi ikke mer igjen av (dataen sier vi har tomt) men du kan få et annet merke (som var mye dårligere). Men de hadde faktisk produktet inne i butikken. Dette er snakk om en LITEN butikk og de hadde på ingen måte oversikt over varene sine, da den stod ca en meter fra kassa.

Nei de skal ha et pokkers godt tilbud der før jeg handler der igjen, for de har tydeligvis ikke kontroll over noen ting.

[Anglofil]

Historien slutter nemlig ikke der, neida. Kom nettopp hjem til en ganske så forbannet mor. For hun dro jo selvsagt rett til butikken. Der sto en stakkars gutt bak disken og var oppriktig lei seg. Som mamma sa; "Det er ikke din feil, men du må ta med dette videre. La meg heller få snakke med sjefen din." Mamma fikk da vite at denne guttens egentlige sjef var i pappaperm og henviste til en midlertidig sjef som heller ikke hadde noen autoritet til å ta det videre. Mamma, handlekraftig som hun er, ba da om å få snakke med den som faktisk hadde noe makt og ble satt over til ei dame som beklaget i det lange og det brede. Hu skravla visst noe enormt, kom med en masse beklagelser og det hele. De er tydeligvis ikke vant med kunder som mamma som faktisk vet å hevde sin rett. Denne dama unnskyldte seg blant annet med udugelige lagermedarbeidere, hvor mamma svarte irritert; "hvis de er så udugelige, hvorfor sparker du dem ikke da? Men hvorfor sa dere ikke bare i fra." Damen unnskyldte seg dermed at de ikke visste navnet på kundene osv, hvor på mamma svarte rimelig irritert; "Og hva da med det mennesket som ringte meg i går ettermiddag og sa i fra at fryseren var på vei?!" Da ble det stille. Mamma kom også med forslag om at butikken heller burde ansette mennesker som ringer rundt til misfornøyde kunder, i stedet for at stakkars butikkmedarbeidere skal ta støyten for alt sammen. Som mamma sa til gutten bak disken; "du burde fått lønnstillegg for det her."

Men morsomhetene slutter ikke der. Jeg holdt på å dø da mamma forklarte hva det hele endte med; dama i telefonen ble visstnok så lei seg og spurte; "Jeg synes så synd på deg at vi kanskje skulle ta et glass vin sammen?". Det var virkelig ikke på rett tid til å spørre mamma om noe slikt. Mamma ble jo selvsagt bare enda mer provosert. Mamma gikk så til kassa og skulle til å heve kjøpet, da det viste seg at de ikke hadde penger i kassa! Herregud altså. For et sted. Ingen varer. Ingen penger. Og dette damemennesket på telefonen ringte jaggu meg mamma opp igjen og spurte om hun kunne kjøpe noen blomster, "som plaster på såret." Da lo jeg bare. Det var for godt til å være sant.

For en dag.

Mvh Yvonne

Endret 27. juni 2007 av yvonne

[Helen]

Er det virkelig mulig??

[Anglofil]

Ja, tydeligvis. Jeg er helt utslitt jeg. Sitter her og har vanskelig for å tro at det virkelig har skjedd.

Mvh Yvonne

[Anglofil]

Gjett hva som kom på døra i stad? En blomst fra hu dama. Tror jeg gir meg ende over.

Mvh Yvonne

Endret 28. juni 2007 av yvonne

[Gjest lillebøll]

En blomst? Og fryseren?

[Anglofil]

Nei, den har vi hevet kjøpet på. Men vi venter fortsatt på pengene de skylder oss for den. De hadde ikke penger i kassa, så de skulle sette de inn på mammas konto. Det skal ikke være lett nei.

Mvh Yvonne

[Gjest paddemann]

Nei, den har vi hevet kjøpet på. Men vi venter fortsatt på pengene de skylder oss for den. De hadde ikke penger i kassa, så de skulle sette de inn på mammas konto. Det skal ikke være lett nei.

Mvh Yvonne

At de ikke har større beløp liggende tilgjengelig i kassa er helt normalt ettersom pengene deponeres i droppsafe etterhvert som de kommer inn, ellers hadde elektroforretninger vært rene gullgruven for ranere. I tillegg foregår jo de fleste transaksjoner på kort i dag så alle beløp over 1000 vil kunne bli vanskelig å gi ut kontant. Jobbet tidligere i en elektrokjede, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg fikk kunder som trodde de kunne få mangfoldige tusen utbetalt kontant. Dessverre fungerer det ikke slik i 2007.

[Anglofil]

At de ikke har større beløp liggende tilgjengelig i kassa er helt normalt ettersom pengene deponeres i droppsafe etterhvert som de kommer inn, ellers hadde elektroforretninger vært rene gullgruven for ranere. I tillegg foregår jo de fleste transaksjoner på kort i dag så alle beløp over 1000 vil kunne bli vanskelig å gi ut kontant. Jobbet tidligere i en elektrokjede, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg fikk kunder som trodde de kunne få mangfoldige tusen utbetalt kontant. Dessverre fungerer det ikke slik i 2007.

Nå var ikke beløpet det var snakk om flere tusen kroner (i dette tilfellet var det snakk om 1500 kroner). Og jeg skjønner det jeg også at man ikke til enhver tid har så mye penger i kassa. Det vi reagerte på var at de ikke hadde noe penger igjen i kassa i det hele tatt. Altså nada. Niks. Vi hadde faktisk blitt fornøyd vi, hadde vi fått deler av beløpet igjen og resten på konto. Når dette da kom på toppen av alt annen, så blir man en smule oppgitt, for å si det mildt.

Mvh Yvonne

Endret 28. juni 2007 av yvonne