"Familietragedie"

[Devonia]

:-?

Jeg er sikkert ikke den første - ei heller den siste.

Vi har vært samboende i snart 10 år og ennå ikke gift, og grunnen er rett og slett familien!

Man har jo regler for hvem man skal be, men ber jeg de man etter regelen SKAL be, så blir det bråk (noe jeg ikke ønsker).

Har noen forslag?

Vi har vurdert utlandet, men føler at en fest for venner og familie også er koselig. Så - vielse i utlandet og så fest hjemme i Norge - HVEM BER JEG!?

Skal jeg gi etter for familien og tradisjoner, eller går jeg frem som jeg vil og ber de jeg vil for det er min dag!

Beklager et litt rotete innlegg.

[Gjest Tex]

Ingen tvil her hos meg, be de DERE vil be!

Det kan gjentas til det kjedsommelige, men det er deres store dag som dere skal få feire slik dere vil med de dere vil!!

[Gjest Anonymous]

Du vil nok få mange som er enige med deg her inn og sier: gjør som DU vil, det er DIN dag!

Jeg vil prøve å gi et litt mer nyansert svar.

Når man velger en offentlig familiefest så legger man visse føringer. Jeg tror det er de færreste som synes alle slektningene er toppen, men det gir oss ikke automatisk grunn til å skvise ut de kjedelige, tykke, stygge, sure eller pompøse ut fra slekten dette store dagen. Man velger ikke slekten selv. Jeg tror man skal være forsiktig med å sette noen utenfor en slik dag - i alle fall dersom det er få.

Et ekteskap angår faktisk flere enn brudeparet selv, forholdet blir offentlig og to familier forenes. Jeg synes mange bruder her er utrolig selvsentrerte; MITT bryllup; MINE ideer.

Hadde jeg fått bestemme alt i mitt bryllup hadde nok et par ting blitt gjort annerledes enn det ble, men det kostet meg lite i forhold til gleden til foreldre fordi disse tingene betydde mye for dem å få på en bestemt måte. Vi hadde 11 onkel/tante par som ble invitert. Helt ærlig så er to av disse parene ikke verdens sprekeste eller morsomme, men ALDRI om jeg ville sette dem i den forlegenhet at jeg lot være å invitere disse.

Og dersom dere føler sterkt at dere har lite kontakt med noen så vil nok de også føle det samme og høfflig takke nei fordi de allerede har lagt andre planer. Eller så dukker de opp og gjenopptar kontakten med slekten.

Løft fokuset bort fra egen navle - at du skal gifte deg gir deg ingen grunn til å trufe gjennom alt slik du vil og være bitch.

[Devonia]

Takke for svar.

Jeg tror også som deg at de evt. avslår å komme.

Vi skal diskutere dette en stund til og se hva vi kommer frem til.

Helt enig er jeg også at mange bruder er selvsentrerte, men mange har også spart i flere år for å få SIN dag og det synes jeg de skal få lov til å ha.

Kommer tilbake til hva vi gjør

Tar gjerne flere kommentarer

:D

[Pip]

Men dere er jo ikke nødt til å ha en stor og 'tradisjonell' bryllupsfest? Hvis det er onkler eller tanter, som en nevnte her, kan dere vel invitere bare nærmeste familie og venner? Har vært i flere bryllup jeg uten en eneste tante eller onkel...

Hvis det er snakk om noen i aller nærmeste familie som ikke går overens, tror jeg nok at det kan være vanskelig. Men tror fortsatt ikke jeg ville latt det hindre meg i å gifte meg. Reis bort, alene eller sammen med forlovere. Og inviter til stor vennefest når dere er tilbake. Men familiene kan dere jo ta en stille, intim og stilfull feiring når det passer - hver for seg...?

Lykke til iallefall - håper dere finner ut av det!

[Maxine Grey]

En jeg kjenner ville ha et lite bryllup. Utlandet, kanskje? Men, det hadde jo vært fint om mamma var med.... For å gjøre en lang historie kort: De alle nærmeste (les: de som virkelig brydde seg) hadde en kjempekoselig helg i Amsterdam, der paret ble viet i ambassaden. Med andre ord: Utlandet er absolutt et alternativ. Man kan overleve uten stort tradisjonelt bryllup også.

[Gjest Anonymous]

ta med foreldre og søsken til utlandet og ha en uformell fest når dere kommer hjem .. evt to uformelle fester..

det er vår plan..

(billiger blir det også.. )

[Gjest Anonymous]

Har selv familie med endel uro og nære slektninger vi ikke har noen for for kontakt med. Jeg skal ikke be dem på vår store dag. Den vil jeg dele med de personene som bryr seg om meg og mine i hverdagen, ikke bare når det er fest. Tenk på deg selv, denne dagen skal du ikke sitte å ha vondt i magen å være redd for at en tante reiser seg og sier noe som du syns er ubehagelig.

[Tosca]

Dette er for ille. At forventningspresset fra familien skal gjøre det så vanskelig å få giftet seg. Egoistisk, kaller jeg det. :x

Jeg har nok følt det litt på samme måte selv, men har funnet ut etter hvert at det ikke er så viktig hva alle andre mener. Nå planlegger vi et bryllup slik vi vil ha det, og så får andre bare ta det som det er. Og det gjør de. :D

[Karoline]

En stor del av bryllupsfesten er middagen, da går det an å "nøytralisere" en del av de en kanskje ikke har noe stort forhold til i slekt og familie, med strategisk bordplassering.

Dessuten er det ofte såpass mange i et bryllup at en uansett ikke får snakket med alle i løpet av kvelden. Vi var 46 og jeg rakk faktisk ikke å få snakket med alle, selvom jeg gjorde et forsøk (dog ikke helhjertet). Jeg hadde ihvertfall gjester jeg ikke ser så ofte, men som er hyggelige å prate med, så jeg prioriterte de, framfor å prate med de jeg ikke liker så godt.