Sammen med en muslim

[Gjest Gjest]

Min datter er sammen med en mann fra Marokko, en muslim. Hun er 18, han er 25.

Denne mannen er veldig kontrollerende, og min datter har ikke lenger den frihet hun hadde før. Hun får ikke lenger gå på badestranden om sommeren, og kan ikke gå med kortbukser, skjørt eller bluser. Hun må gå med klær som dekker huden. Hun kan ikke spise det hun vil, og heller ikke røke eller drikke alkohol. Å gå på byen med venninner er helt utelukket. De holder seg helst med hans familie, er sjelden på besøk hos meg.

Min datter er veldig forelsket i denne mannen, og vil gjerne gifte seg med ham.

Synes dere dette virker som en bra match..?

Bekymret mamma

[Gjest Gjest]

Synes dere dette virker som en bra match..?

Nei.

[Amalie_85]

Nei det høres virkelig ikke bra ut.

Men 18 år og vil gifte seg? Håper hun vil vente noen år til med det.

[Gjest Blondie65]

Synes dere dette virker som en bra match..?

Nei. Hva kan du gjøre med det? Absolutt ingen verdens ting, annet enn å gjøre det klart for din datter at du ikke aksepterer de begrensningene hans religion legger på henne og at du vet at hun mest sannsynlig ikke kommer til å ha så mye med henne å gjøre i fremtiden, noe du beklager. Forøvrig håper du at hun blir lykkelig, og ønsker masse lykke til, samtidig som du gjør det klart at både porten og døren kommer til å stå på vidt gap dersom hun noen gang ønsker å flytte hjem igjen.

Trist.

[Paradokset]

Har du snakket med din datter om de begrensningene han legger på henne? Er det ok for henne?

Hvordan ser hun for seg fremtiden?

[Gjest Blondie65]

Har du snakket med din datter om de begrensningene han legger på henne? Er det ok for henne?

Hvordan ser hun for seg fremtiden?

Det eneste hun kommer til å få høre er "jammen mamma dette er mannen i mitt liv og jeg elsker han". Presser mor på - noe som er vanskelig å la være så blir det "mamma du hater alt som er anderledes" og er mor riktig heldig så går datter bort og gifter seg i ren protest. Spesielt gjelder dette hvis mor ikke har satt seg nok inn i religionen og kun kommer med tabloid versjonen av det hun tror det er de står for.

Det beste er å gi klar melding om at man alltid er der for datteren og la det bli med det. Det er lov å si at man er skeptisk til valget, men det er viktig at datteren forstår at det er lov å velge noe moren ikke liker, ellers kan det lett gå hen å bli protest dette.

[Gjest Frøken Titt]

Nei, dette virker ikke som en bra match i det hele tatt.

Det er mange muslimer som ikke er så strenge på det, men han som datteren din er sammen med virket litt vel ekstrem.

Jeg har venninner som har vært sammen med muslimer, og ei som fortsatt er.

Jeg får det inntrykket av at, bryr de seg om jenta de er sammen med setter de strikse regler for dem. Som med din datter. Og det virker som om det er pga at kjærestens stolthet ikke skal ødelegges og at æren skal opprettholdes. De vil jo ikke ha en dame som bryter reglene" de har som igjen gir dem ære, stolthet og status.

Men han tar jo i fra henne det som er norskt, den norske kulturen her i landet, og det er jo feil. Hun får jo rett og slett ikke lov til å bestemme over seg selv?

I tillegg til det syns jeg han er litt for gammel for en 18-åring, jeg, da...

Gifte seg med han. Ville fått henne vekk fra den tanken. Hvordan vet jeg ikke. Er ingen mamma og er ikke så flink med sånt....enda.

Endret 26. juni 2007 av Frøken Titt

[Gjest Gjest]

Jeg har i hele hennes oppvekst vært veldig forsiktig med å si noe som helst negativt om innvandrere og muslimer, av frykt for å bli oppfattet som en rasist. Noe jeg altså ikke er !

Jeg hadde håpet at hun fant seg en norsk gutt, men nå har hun altså funnet seg en muslim fra Afrika. Tror kanskje ikke hun vet hva det vil innebære fullt og helt for hennes del, men hun merker jo forsåvidt konsekvensene av hennes valg av partner allerede, ved at hun blir kontrollert og overvåket.

Men jeg kan vel ikke begynne å fortelle henne alle aspekter ved muslimer og deres tro nå ? Da er jeg vel en rasist, og kanskje jeg støter henne fra meg ?

Bekymret mamma

[aline]

Men jeg kan vel ikke begynne å fortelle henne alle aspekter ved muslimer og deres tro nå ? Da er jeg vel en rasist, og kanskje jeg støter henne fra meg ?

Bekymret mamma

jeg skjønner din skepsis, men nei, du kan ikke begynne å fortelle henne alle aspekter ved muslimer og deres tro, for jeg tviler på at du kjenner til alle aspekter ved muslimer og deres tro.

det ER faktisk kvinner som frivillig gir slipp på ting vi andre tar som en selvfølge, fordi det ikke er like viktig for dem som det er å ha den di elsker i livet sitt.

Har selv en mor som er gift med en afrikansk muslim (ikke fra samme område, men dog, en muslim fra afrika). Hun VELGER å ta hensyn til hans ønske om å ikke gå i bikini på stranda bl.a. Noe mange finner hårreisende og fryktelig kontrollerende.

det har faktisk i det tilfellet ikke noe med kontrollerende og hårreisende å gjøre, det har noe med å skjønne at når man med åpent blikk velger en partner med en annen bakgrunn, så må begge gi og ta.

Og ofte tror jeg faktisk begge stiller krav til hverandre, som kan oppfattes upopulære for de av "deres kultur", og som virker krasse i forhold til hva som blir krevd andre veien.

Jeg ville nok vært skeptisk i forhold til forholdet mellom din datter og hennes kjæreste selv, så skjønner det som sagt godt. Ikke så mye fordi han er afrikansk muslim, men fordi de er så unge og kanskje ikke helt har lært hva som passer best for dem selv som enkeltindivid. Dette er gjerne noe som kommer med årene, og å gifte seg uten å virkelig være med partneren en stund, blir bare enda vanskeligere når man er fra forskjellige kulturer.

Men det er lite du kan gjøre, annet en at du kan prøve å innvolvere deg. Stille med ett åpent sinn og gå inn for å bli virkelig kjent med ham og hans familie, få ta del i hva som skjer. Da kanskje det blir enklere å forstå og dømme, uansett hvilken retning det tar.

[Gjest Gjest]

Stakkars jente, hun er fortapt...

[Gjest også mamma]

det har faktisk i det tilfellet ikke noe med kontrollerende og hårreisende å gjøre, det har noe med å skjønne at når man med åpent blikk velger en partner med en annen bakgrunn, så må begge gi og ta.

Og ofte tror jeg faktisk begge stiller krav til hverandre, som kan oppfattes upopulære for de av "deres kultur", og som virker krasse i forhold til hva som blir krevd andre veien.

Det virker ikke akkurat som om han er villig til å gi noe, men kun ta. Han tar fra jenta hennes frihet, hennes tradisjoner og hennes omgang med hennes familie. Synes det er hårreisende nok jeg da.

Tror nok ikke jenta i dette tilfellet her har mye å stille opp med når det gjelder at begge kan stille krav. Her skjer nok alt på mannens premisser.

Skjønner godt at jentas mor er bekymret. Dette er et veldig godt eksempel på hva som er ett av mine mareritt om mitt barns fremtid - at h*n skal finne seg en muslim av de ekstreme. Nå håper selvsagt jeg at h*n finner en nordmann, men der har jeg ikke mye å si så jeg håper på det beste.

[Gjest Gjest]

Nå er jo respekt for familien svært viktig fo muslimer, så jeg synes du skal invitere mannen hjem til deg. Har han foreldre/slektninger i Norge? Be om å få møte dem, inviter dem også gjerne til dem. Still med et åpent sinn, men ikke legg skjul på at du synes datteren din er for ung til å gifte seg, og at du forventer at hun avslutter utdannelse først.

[aline]

Det virker ikke akkurat som om han er villig til å gi noe, men kun ta. Han tar fra jenta hennes frihet, hennes tradisjoner og hennes omgang med hennes familie. Synes det er hårreisende nok jeg da.

Tror nok ikke jenta i dette tilfellet her har mye å stille opp med når det gjelder at begge kan stille krav. Her skjer nok alt på mannens premisser.

Skjønner godt at jentas mor er bekymret. Dette er et veldig godt eksempel på hva som er ett av mine mareritt om mitt barns fremtid - at h*n skal finne seg en muslim av de ekstreme. Nå håper selvsagt jeg at h*n finner en nordmann, men der har jeg ikke mye å si så jeg håper på det beste.

det jeg skrev om at det ikke fantes noe hårreisende der, var direkte knyttet til det jeg skrev i samme setning, om min mor og hennes valg om ikke å bruke bikini, har ikke på noen som helst måte sagt at det ikke finnes noe å reagere på i forholdet moren her beskriver.

og kan gjerne repetere at jeg er enig i skepsisen og morens reaksjon da jenta er såpass ung og partneren også, samt noe mer ekstrem kan det virke som.

men det er ikke mye hun kan gjøre, utover å ta så stor del i forholdet som mulig, lære å hva som skjer, se så mye som mulig.

[wondergirl]

Du behøver ikke å fokusere så mye på hva slags tro han har eller hvor han kommer fra, men du kan hjelpe henne med å se hvilke måter han begrenser hennes oppførsel på. Hvis du vet at hun ikke får møte venninnene sine, så kan du f.eks spørre "hvordan går det med den og den, ser du noe til henne for tida"?

Synes du skal være veldig forsiktig med å kritisere det livet hun har valgt, men kanskje du kan vise henne hva hun går glipp av?

Vet datteren din at du ikke liker kjæresten hennes? Hvorfor er de så sjelden på besøk hos deg?

[Gjest Gjest]

Jeg både røyker og tar et glass vin til maten, dessuten er jeg skilt. Og jeg går med skjørt og T-skjorte om sommeren. Tror derfor han ser på meg som en skjøge som han ikke ønsker kontakt med. Kvinnene i hans familie lever stort sett innendørs, og er tildekket, det har min datter fortalt meg.

Jeg burde kanskje ikke vært så liberal og tolerant i hele hennes oppvekst, men heller gitt henne noen motforestillinger mot muslimene og deres levesett. Hun blir undertrykket, men lar det skje, og jeg kan ikke gjøre noe. Det er fortvilende.

Bekymret mamma

[Gjest Gjest]

Nå er jo respekt for familien svært viktig fo muslimer, så jeg synes du skal invitere mannen hjem til deg. Har han foreldre/slektninger i Norge? Be om å få møte dem, inviter dem også gjerne til dem. Still med et åpent sinn, men ikke legg skjul på at du synes datteren din er for ung til å gifte seg, og at du forventer at hun avslutter utdannelse først.

Hva mor "forventer" har ingen betydning for denne muslimske mannen. Han er mann, han bestemmer over sin kjæreste. Kvinner skal bare være lydige og holde kjeft.

Burkaen venter, denne jenta er fortapt. Hvis hun går fra ham, blir hun vel drept.

[Gjest Gjest]

Hva mor "forventer" har ingen betydning for denne muslimske mannen. Han er mann, han bestemmer over sin kjæreste. Kvinner skal bare være lydige og holde kjeft.

Burkaen venter, denne jenta er fortapt. Hvis hun går fra ham, blir hun vel drept.

Trenger vel ikke skremme vettet av en mor som allerede er bekymret?

Jeg ser du har fått mange gode råd. Det er klart fortvilende når man som mor står og ser på at barnet finner "den store kjærligheten" før de har sett hva livet har å by på - og når denne attpåtil åpenbart legger begrensninger på livet er det trist... Hun ser ikke dette selv - hun er forelsket. Men jeg ville nok uttrykt at hun er for ung til å gifte seg. De færreste forhold vil vare når man bare er 18 år. Du får håpe at det "går over".

I mellomtiden bør du prøve å invitere de til deg litt oftere. Det er viktig at din datter vet at hun alltid kan komme til deg - og derfor bør du unngå konflikt pga hans religion og oppførsel.. Hold kontakten med henne.

Lykke til! Det går nok bra!

[Gjest Gjest]

Hvis hun trivest med det så er det vel greit.

Hun finner ut selv om det ikke er det rette for henne.

Det hjelper ihvertfall ikke med sure miner fra slekt og venner.

[Gjest Gjest]

Hvis hun trivest med det så er det vel greit.

Hun finner ut selv om det ikke er det rette for henne.

Det hjelper ihvertfall ikke med sure miner fra slekt og venner.

Du ville ikke vært like cool hvis det var DIN datter.

Kun foreldre burde ha lov til å svare på denne tråden.

[Gjest også mamma]

Hvis hun trivest med det så er det vel greit.

Hun finner ut selv om det ikke er det rette for henne.

Det hjelper ihvertfall ikke med sure miner fra slekt og venner.

Vi vet alle hvordan det er å være ung og forelsket. Man hverken ser eller tenker fornuftig da, å hvis man i tilegg har klart å rote seg borti en noe ekstrem muslim som gjør alt han kan for å hjernevaske jenta, er det desverre ikke mye bekymrede foreldre kan gjøre.

Har selv opplevd å bli kuet og hjernevasket, å uansett hva mine foreldre sa så skulle jeg bevise for de at de tok feil. Jeg innså heldigvis til slutt at dette var ikke livet jeg ville leve, å kom meg bort.

Men det er ikke så enkelt å bare si at det er ok så lenge hun selv trives med det, eller at hun selv vil finne ut at dette ikke er det rette for henne. Innen den tid kan mye ha skjedd, og det vet bekymret mor, det er nettopp derfor hun er bekymret.

Bekymret mor sier også at hun ikke er "bra nok" siden hun lever ganske så syndig for svigersønnen, og derfor er besøk av datter og svigersønn begrenset.

Vil gi bekymret mor en Jeg har full forståelse for dine bekymringer.