Dobbelt svik

[Gjest Gjest_nikki_*]

Hei. Trenger så sårt hjelp. Har sittet å lest igjennom de forskjellige rådene her. Min samboer befølte i helgen min venninne mens jeg lå i samme seng!

Etter en hyggelig grillfest hos venner, hadde vi nachspiel i vårt beste vennepars leilighet. Det var bare oss 4. Vi har leilighet i samme bygget, så da min samboer var trett gikk han opp å la seg. Jeg satt nede og pratet med våre venner og benyttet anledningen til å spørre dem om råd om mitt forhold ( vi har slitt med kommunikasjon, tid, stress og sex.) ( Og vi hadde nettopp kjøpt leilighet...)

Etter en stund går min venninne opp til min samboer. Ettersom vi er/var gode venner tenkte ingen noe mer over det. Hun er en gla jente som alltuid finner på ting, og ganske riktig, ti minutter senere daler toalett papir ned fra terrassen over som et tau;) Vi, hennes samboer ( kompis) avsluttet kaffen og gikk opp for å se hva som var på gang. Da finner vi de pratene i sengen, han i boxer hun fullt påkledd. Vi setter/ legger oss fullt på kledd på senge og deltar i samtalen...uskyldig nok. Hvorpå jeg sovner og senere våkner av at min venninnes samboer skriker til og ber henne pelle seg ned i den leiligheten hvor hun hører hjemme. Jeg skjønte ingenting og støttet min venninne i at min samboer måtte gå ned å snakke med hennes samboer, hun ble liggende. Skikkelig krem idiot jeg var. Dagen etter får jeg vite utpå dagen at det som faktisk hadde skjedd var at venninnen og samboeren hadde lysvåkne, befølt hverandre og jeg hadde ligget å sovet vedsiden av. Det var dette hennes samboer hadde sett! og hørt at hun hadde bedt min samboer bli med på rommet ved siden av.

I min bok er dette utroskap og dobbelt misbruk av tillit. Jeg føler meg lurt både av henne og av min samboer. samtidig som jeg føler meg ufattelig dum!

Sitter i tillegg i en by jeg flyttet til for 2 år siden uten annet enn vårt felles/mest hans nettverk. Må være her en mnd til pga arbeid. Nå ligger samboer på gjesterommet og griner og vil at jeg skal komme "hjem" å holde ham i hånden. Det var mye prating i går og mye grining fra hans side. han har vært utro 2 ganger før med andre. Det var dyre minutter de hadde, men det værste var vel det at vi var der da det skjedde og den totale mangelen på respekt. Jeg er mer i sjokk og sinne og spørsmålene som kverner er hva gjør jeg nå? Hvordan holder jeg ut den neste måneden? og hvor hensynsfull skal jeg være i forhold til "vår" omgangskrets? hvordan f* går det ann å respektløst ødelegge 4 menneskers liv?

[Gjest lillebøll]

Og han har vært utro to ganger før? Hadde ikke orket å tilgitt noe slikt gang på gang, og jeg vet ikke om en person heller fortjener å bli tilgitt vis man respekterer samboeren sin så lite.

[*Mina*]

Du ber han flytte ut, siden du selv ikke kan gjøre det.

[Gjest Gjest_nikki_*]

Takk for svar:) Han var ikke utro mot meg, før nå. -men det gamle ordtaket en gang utro alltid utro slår jo til denne gangen! Respekt og tillit er for meg veldig viktig. Tydeligvis ikke for noen av de to. Hun kommer også opp i dag for å be om unnskyldning og jeg tror jeg da også skal be om en forklaring! Min samboer må da klart gå ut av leiligheten. Siden han blir boende i denne byen pga jobb og dermed naturlig må kjøpe meg ut av leiligheten . Blir det jo hans leilighet og ikke fair å kaste han ut av den i en mnd? Og i tillegg har jeg jo vært så dum å ikke pleie mitt eget nettverk hjemme. Så hvordan får jeg livet opp å gå? Tiden leger alle sår... men det blir vanskelig. Noen konkrete tips?

[Ce'Nedra]

Det er jo han som har gjort noe dumt, så du bør få bo i leiligheten. Regner vel med at han kommer til å forstå det.. Siden du ikke har bodd der mer enn et par år vil du se at du fort får tilbake det gamle nettverket ditt. Jeg flytta i alle fall bort for en stund, og da jeg kom tilbake var alt og alle som før.. Lykke til!

[Snasen]

Ta opp kontakten med gamle venner hvis du har noen.

Du skrev jo at han hadde vært utro to ganger før. Tror du vil ha det bedre uten en sånn en. det er tross alt den tredje gangen nå hvis jeg ikke misforstår.

[Gjest Silmarill]

Ta opp kontakten med gamle venner hvis du har noen.

Du skrev jo at han hadde vært utro to ganger før. Tror du vil ha det bedre uten en sånn en. det er tross alt den tredje gangen nå hvis jeg ikke misforstår.

Veldig enig med Snasen med å ta opp kontakten med gamle venner.

Etter det jeg leser har han vært utro mot andre før, men dette er første gangen mot trådstarter.

---

Gjorde dem noe mere utover at din samboer strøk på din venninne?

Hva sier hun og hvordan takler samboeren til din venninne dette?

Må legge til at dette var veldig simpelt gjort mot deg og samboeren til din "venninne" Du har god grunn til å være såret

Edit:La til litt til

Endret 25. juni 2007 av Silmarill

[Gjest Gjest_nikki_*]

Ta opp kontakten med gamle venner hvis du har noen.

Du skrev jo at han hadde vært utro to ganger før. Tror du vil ha det bedre uten en sånn en. det er tross alt den tredje gangen nå hvis jeg ikke misforstår.

Joda, hans tredje. Første gang jeg har opplevd at noen er utro. Vi har vært sammen i 4 år og dette var mitt første langvarige frohold. Har opplevd mye vondt og har hatt store problemer med å stole på mennesker, menn speielt, av helt andre grunner. For meg var også derfor dette lykken, og jeg hadde endelig klart å bygge et forhold med en som visste alt om meg, tilsynelatende støttet meg og aksepterte meg og ikke minst ville gå igjennom livet sammen. På like vilkår. Jeg elsket ham av hele mitt hjerte og så vel også opp til ham fordi han var den generøse, vellykkete personen han var.

Nå er jo dette nokså ferskt og mitt harde forsvarsverk begynner å slå sprekker. Merker at fokuset fra de praktiske tingene begynner å forsvinne. Det er lettere å forholde seg til praktiske ting og det hjelper vel ikke å velte seg i selvmedlidenhet:) Bedre å pleie kontakten med venner og kjente (godt råd , snasen).

Blir kvalm bare av tanken på at de to har ligget å tatt/ kjælt på hverandre med meg ved siden av! -for ikke å snakke om hennes samboer som faktisk så hennes hender i boxern på min samboer og hans i hennes (se hennes hånd på hans nakne ...). Og høre henne be min samboer om å komme inn på det andre rommet for å fortsette der. Sånn sett har vel han det jævligere.

Jeg er nok ikke personen som tilgir og glemmer med det første. Men kanskje etterhvert vil det komme på avstand, slik at jeg kan det med meg som en erfaring og lære av det.

Men lar man egentlig andre få vite at han har vært utro? og at det er derfor jeg drar hjem? jeg må jo også takke hans foreldre for tiden de var en del av mitt liv og "våre" venner for tiden i denne byen.

Huff, sitter å gruer meg til å gå hjem og det er ingen andre steder å gå.

Til Simarill: Helt riktig, dette var første gangen mot meg. Hennes samboer har reist på jobb i noen dager utenbys. Da jeg snakket med ham i går var han nesten like sjokkert, rasende og målløs som meg. Vi snakket ikke lenge sammen, begge var for opprørte og trengte tid alene for å fordøye det hele, men han fortalte litt. Det viste seg at min x-venninne hadde nektet for det først da hun ble konfrontert, men deretter hadde inrømmet det. Jeg fikk ikke vite noe før hun var avslørt og ringte min samboer. Har fått to tekstmeldiger hvor hun forstår at vi begge( hennes samboer og jeg) er flyforbannet og hvor hun sier hun er lei seg for det som skjedde. I sms nummer 2 forsikrer hun at det ikke har skjedd før og ikke vil skje siden. Jeg har svart at hun kan få komme opp å fortelle meg det personlig. Noe som da skal skje i kveld.

[Gjest Mysticgirl]

Huff jeg får helt vondt i magen av å lese dette!Stakkars deg!

Jeg hadde aldri taklet å fortsatt være sammen med han og den såkalte venninnen sku virkelig ha fått kjørt seg.

Jeg gremmes på vegne av kvinner når jeg leser slikt. Får håpe at du får kontakt med dine gamle venner, for det fikk jeg når jeg flyttet tilbake til gamle trakter.

Håper det ordner seg for deg

[ceca]

Dette var vondt å lese.

Jeg synes han kan flytte ut den måneden du har igjen på jobb. Han skjønner nok selv at dette er måtn å løse det på.

Bruk måneden på å ordne med bank/han betaler deg ut av leilighet. Ta kontakt med gamle venner ol. Rydd i tingene dine/deres, og pakk ned det du skal ha med deg.

Om du vil fortelle at han har vært utro, det må du bestemme deg for selv. Hadde det vært opp til meg hadde jeg sagt det som det var, at grunnen til at jeg flytter er at han ..

[MsRP]

Vet at dette er litt klisjèråd her på KG, men i dette tilfellet ville jeg faktisk uten tvil dumpa fyren, og definitivt venninna også. Sånne "venner" trenger ikke jeg hvertfall!!

[Gjest Miss Guided]

Jeg skjønner kaoset du sitter med inni deg. Du har ikke vært borte så lenge at du ikke kan ta kontakt med gamle venner igjen, så jeg syns absolutt at du skal kontakte dem igjen. Og du trenger ikke fortelle hva årsaken til bruddet er før du føler det naturlig, mange årsaker til at et forhold tar slutt.

Ellers vitner hele hendelsesforløpet om mangel på respekt for andre mennesker. Det er så trist når noen virkelig bekrefter utsagnet "en gang utro, alltid utro".

[Gjest Gjest_nikki_*]

Hei alle sammen. Tusen takk for svar og støtte. Det varmer:)

Dagen i dag er om mulig mer surrealistisk en gårsdagen.

I går håpet jeg at noen kunne vekke meg og fortelle at dette bare var en drøm, et grusomt mareritt. Dessverre er det bare så alt for virkelig, mitt eget private helvete. Det er bare å brette opp armene og få det unna. Tusen takk for gode råd i den prosessen, og ja flere råd mottas med takk:)

I går kveld kom min x-venninne opp og ba om unnskyldning ( gjentakende ganger). Hun hadde ingen forklaring da hun, etter eget utsagn; ikke kunne tro selv at det hadde skjedd. Hun var oppriktig lei seg og knust. Det var fint å se at hun mente det, men det hjelper så lite. På den annen side setter jeg pris på at de i hvertfall har vist meg såpass respekt at de har unnskyld seg personlig. Jeg klarte i hvertfall å holde meg rolig og iskald (balansert passer på en måte ikke inn...) Surrealistisk nok klarte jeg også å lire av meg noen velmente råd til hennes situasjon, inkludert at hun måtte forberede seg på at "vår" omgangskrets nok ville få vite at de to hadde vært utro. Hvorpå hun kaster frem at hennes samboer nok ikke ville like det. Hun avslutttet med å be meg om en klem, jeg måtte takke nei, det ble for mye.

Nå er riktig nok ikke han(hennes samboer) å få tak i før om noen dager, men jeg ser ikke hvorfor jeg ikke skal kunne si det som det er? På den annen side går det jo an å skåne hennes navn ( av hensyn til hennes samboer), folk er jo ikke dummere enn at de klarer å legge to og to sammen ( med unntak av undertegnde i utløsende situasjon da!)?

Årsaken til at dette er viktig for meg er at jeg ikke er kapabel til å lyve og jeg har heller inget ønske om å unngå sannheten. Samtidig vil jeg ikke starte noen "heksejakt". Men de to må ta ansvaret for hva de har gjort. Det er allerede vanskelig nok å unngå å svare på hvordan hadde du det i helgen på jobb( hvorpå svaret er takk og hvordan var DIN helg??).(Heldigvis har jeg eget kontor.)

Så lenge de ikke vil si noe ovenfor venner, føler jeg meg vinge klippet. For det betyr at jeg ikke har andre enn dere å forholde meg til, ja også mamma da, men ingen ansikt til ansikt. Ingen steder å dra ingen å snakke med som kjenner oss begge. Ingen å dele sorgen og skuffelsen med som kan minne meg på de fine tingene og som kan gi meg velmente råd og trøst. Det er forferdelig vanskelig å opptre med respekt og verdighet i dette helvete, men jeg vil forsøke. Jeg vil for all del ikke havne ned på de to sitt nivå.

På den annenside må jeg snart få lov til å avregere jeg også, ikke bare de. Det er vel kanskje derfor for første gang utleverer og deler av meg selv i et nett forum.

Igjen tusen takk for råd og forslag, de mottas med stor takk. Deres støtte varmer og hjelper meg igjennom dagene.

[Gjest *Lina*]

Jeg ser ikke helt hvorfor du skal gjøre DEM en tjeneste ved å holde det skjult.

De har ingen rett til å forlange det av deg.

Ønsker deg masse lykke til!

Endret 26. juni 2007 av *Lina*

[Gjest Veronica Mars]

Hvis du trenger å snakke med noen må du selvfølgelig gjøre det. Du trenger da ikke å ta hensyn til hva de mener, de har gjort noe dumt, og må ta konsekvensen av det. Det er ikke din skyld at forholdet nå er over, og det er helt greit å si til andre at det er pga at samboeren din var utro. Du skylder ikke dem å holde dette hemmelig.

Hvis samboeren hennes vil holde det hemmelig, kan du kanskje ta hensyn til det, men det er ingen grunn til å la være å si at samboeren din utro.

Jeg synes også at du kan be samboeren din flytte ut så lenge det er nødvendig, hvis du har tenkt å flytte hjem igjen får du be han holde seg borte til du er klar for å flytte.

Håper det går bra med deg.

[Gjest Gjest]

Du skal ikke unngå å snakke ut om dette til dine venner og bekjente.

Du skylder dem vel ingenting du?

Det er dem som har driti seg ut.

Får jeg spørre om hva samboeren din sier til det han har gjort?

Ikke det at han sier unnskyld, men hvorfor han gjordet dette?

Hadde han følelser for denne jenta?

Kysset dem?

Har dem hatt noe sammen før?

Er det dette du vil helt sikkert nå å flytte fra han? Vil du virkelig la 15 min. av livet ditt ødelegge alt dere har sammen? Hva med å bare ta en pause i første omgang?

[Gjest Gjest]

Dagen etter får jeg vite utpå dagen at det som faktisk hadde skjedd var at venninnen og samboeren hadde lysvåkne, befølt hverandre og jeg hadde ligget å sovet vedsiden av. Det var dette hennes samboer hadde sett! og hørt at hun hadde bedt min samboer bli med på rommet ved siden av.

I min bok er dette utroskap og dobbelt misbruk av tillit. Jeg føler meg lurt både av henne og av min samboer. samtidig som jeg føler meg ufattelig dum!

Dette er jo misbruk av tillit og er uhyre sårt for deg.

Men var han egentlig utro mot deg? Hvor befølte de hverandre, mellom bena og brystet eller bare lett på armen?

[Gjest Gjest_Trude_*]

Til gjest over her:

Blir kvalm bare av tanken på at de to har ligget å tatt/ kjælt på hverandre med meg ved siden av! -for ikke å snakke om hennes samboer som faktisk så hennes hender i boxern på min samboer og hans i hennes (se hennes hånd på hans nakne ...). Og høre henne be min samboer om å komme inn på det andre rommet for å fortsette der. Sånn sett har vel han det jævligere.

[Gjest Gjest_Nikki_*]

Du skal ikke unngå å snakke ut om dette til dine venner og bekjente.

Du skylder dem vel ingenting du? - Nei.

Det er dem som har driti seg ut.

Får jeg spørre om hva samboeren din sier til det han har gjort? han sier ikke mye, gråter mye, men sier lite annet enn på direkte spørsmål.

Ikke det at han sier unnskyld, men hvorfor han gjordet dette? han har ingen forklaring.

Hadde han følelser for denne jenta? Ikke annet enn som vår venninne og en nær omgangs venn.

Kysset dem? Har han ikke svart på

Har dem hatt noe sammen før? NEI

Er det dette du vil helt sikkert nå å flytte fra han? Vil du virkelig la 15 min. av livet ditt ødelegge alt dere har sammen? Hva med å bare ta en pause i første omgang? Grunnlaget for det vi hadde sammen ødela han i det øyeblikket dette skjedde, hvordan kan jeg noen gang stole på ham igjen? Jeg var jo i samme rom! Vil ikke ødelegge 2 liv på mistenksomhet og bitterhet. Allerede nå forsøker han å få igang en felles rutine som om ingenting var skjedd!!!

[Gjest Gjest]

Selvfølgelig later han som ingen ting har skjedd, rett tilbake til rutinen. Det kalles strutsetaktikk, lat som problemet er ikke er der,-vips, så er det borte

Har en slik mann, så den kjenner jeg til.

Selv om ting er vanskelig nå, så tror og håper jeg på at du en dag tenker tilbake på denne avgjørelsen som den beste du noensinne har tatt.

Lykke til.