Uoppdragne voksne?

[Gjest Gjest]

Jeg er imidlertid redd du må finne deg i at enkelte vil oppfatte deg som uoppdragen.

Det blir nok et definisjonsspørsmål. Jeg oppfatter det som uoppdragent å lage mat som gjestene ikke liker og jeg oppfatter det som uoppdragent at kelnere maser og spør "hvordan smakte maten".

Hvis det er sant at det er uoppdragent å si at man ikke liker maten, så kan ikke kelnerne forvente å få ærlige svar. Hvis formålet er å få vite hvordan maten faktisk smalte, vil resturanten ikke få ærlige tilbakemeldinger. Konsekevnsene av dette blir at det er unødvendig at kelnerne spør.

[Gjest Elastica]

Det blir nok et definisjonsspørsmål. Jeg oppfatter det som uoppdragent å lage mat som gjestene ikke liker og jeg oppfatter det som uoppdragent at kelnere maser og spør "hvordan smakte maten".

Uoppdragent er det neppe, men ikke særlig lurt at en restaurant lager vond mat. Men det var vel ikke den vonde maten som var diskusjonstema her.

[Orestes]

Jeg tror de fleste vil se stor forskjell med å være vanskelig i matveien og faktisk ikke tåle noe. Jeg tar alltid hensyn til matvareintoleranse, om det så utløser magetrøbbel eller allergiske reaksjoner. Om jeg får vite det på forhånd, that is

Poenget mitt var at det er ikke alt jeg "ikke tåler" som jeg faktisk ikke tåler.

Med andre ord maskerer jeg min kresenhet med hvite løgner. Oooh, rampete!

[Gjest Gjest]

Uoppdragent er det neppe, men ikke særlig lurt at en restaurant lager vond mat. Men det var vel ikke den vonde maten som var diskusjonstema her.

Du mener det er uoppdragent å si i fra, jeg mener det ikke er det.

Flott.

[Nilma]

Du mener det er uoppdragent å si i fra, jeg mener det ikke er det. Flott.

Å si fra på restaurant om maten er svidd, seig eller på annen måte dårlig tilberedt: helt greit. Men å klage på maten fordi du tilfeldigvis ikke liker smaken: uoppdragent.

[Gjest Gjest]

Når jeg er på besøk hos folk, kritiserer jeg aldri maten, men lar heller være å forsyne meg med ting jeg ikke er så glad i. Jeg sier alltid noe positivt, for det fins alltid noe som er bra, en deilig dessert, fin bordpynt, ett eller annet.

Når jeg er på restaurant, er jeg ærlig, men høflig. Jeg kan godt svare at maten ikke var godt nok stekt, at noe ikke var sprøtt nok, eller at det smakte for tamt, men da presiserer jeg alltid hva jeg ikke er fornøyd med, og sier gjerne også hva jeg satte pris på. Jeg klager ikke over at det er en ingrediens som jeg ikke liker i retten, jeg har da selv valgt hva jeg vil spise og ber da heller om å få servert pizzaen ute sopp fra boks, f.eks.

[Gjest Elastica]

Når jeg er på besøk hos folk, kritiserer jeg aldri maten, men lar heller være å forsyne meg med ting jeg ikke er så glad i. Jeg sier alltid noe positivt, for det fins alltid noe som er bra, en deilig dessert, fin bordpynt, ett eller annet.

Når jeg er på restaurant, er jeg ærlig, men høflig. Jeg kan godt svare at maten ikke var godt nok stekt, at noe ikke var sprøtt nok, eller at det smakte for tamt, men da presiserer jeg alltid hva jeg ikke er fornøyd med, og sier gjerne også hva jeg satte pris på. Jeg klager ikke over at det er en ingrediens som jeg ikke liker i retten, jeg har da selv valgt hva jeg vil spise og ber da heller om å få servert pizzaen ute sopp fra boks, f.eks.

Nå vet ikke jeg om du er samme gjest som har jeg har sitert ovenfor, men dette er en helt annen måte å gjøre det på. Dette er langt fra uoppdragent.

[Gjest Gjest]

Nå vet ikke jeg om du er samme gjest som har jeg har sitert ovenfor, men dette er en helt annen måte å gjøre det på. Dette er langt fra uoppdragent.

Nei, jeg er en annen gjest.

[mysan]

Synes ikke det er så forferdelig sært, men kan være tilbøyelig til å være enig når det er snakk om folk som absolutt ikke vil smake på ting som er særere enn kjøttkaker og poteter og det ikke er helsemessige årsaker som ligger bak.

Jeg leste i et tidligere innlegg i tråden en som skrev at h*n ikke forsynte seg av ting h*n trodde h*n ikke kom til å like.

Sånt synes jeg er litt umodent. Selv vokste jeg opp med at jeg i hvert fall måtte smake, og mange av de smakene jeg hatet som barn, er smaker jeg liker godt i dag. Tilvenning kan være en lur ting, og det begynner i barndommen.

Jeg ser for meg at voksne som "ikke liker" dette og hint, har sluppet for lett unna i barndommen, ved at mor har laget egne retter til dem, latt dem slippe grønnsakene etc.

Hvorfor kan ikke den som serverer sørge for at alle for noe de liker? Noe annet er vel uhørt.

Som regel spiser folk det de får servert. Folk med smal smak er i klart mindretall og disse går vi som lager mat og liker å invitere til selskap, ikke rundt og tenker på. Er man så sær i matveien at man ikke liker NOE av det som serveres - så bør man takke nei til slike invitasjoner og smøre brødskive og bli hjemme.

En middag består gjerne av mer enn én ingrediens eller én rett... klarer man ikke å finne noe man liker, så er det en selv som har problemet - ikke vertskapet.

Det blir nok et definisjonsspørsmål. Jeg oppfatter det som uoppdragent å lage mat som gjestene ikke liker og jeg oppfatter det som uoppdragent at kelnere maser og spør "hvordan smakte maten".

Hvis det er sant at det er uoppdragent å si at man ikke liker maten, så kan ikke kelnerne forvente å få ærlige svar. Hvis formålet er å få vite hvordan maten faktisk smalte, vil resturanten ikke få ærlige tilbakemeldinger. Konsekevnsene av dette blir at det er unødvendig at kelnerne spør.

Hvis du er på restaurant og bestiller noe du ikke liker, så er det typisk dumt av deg.

[mysan]

Når det gjelder mine unger, så har de alltid måttet smake på det som ble servert, og de måtte pynte seg til jul og bursdager.

Så ble det noen år i tenårene hvor de ikke ville pynte seg, og datteren min har også vært igjennom en periode hvor hun har vært veldig sær i matveien, til tross for at hun var altetende som liten.

Nå har eldstemann helt av seg selv kjøpt dress og skjorter og pynter seg som en selvfølge når anledningen krever det. Yme følger etter.

Datteren er fremdeles ikke der at hun liker å pynte seg i tradisjonell forstand, men jeg er sikker på at hun kommer dit om ikke lenge.

Maten har hun kommet lenger med, nå er hun nærmest "altetende" igjen.

At man tvinges litt som liten, tror jeg kan bli en stor fordel som voksen, ved at man slipper å bli en sånn som pirker i maten og ikke kan pynte seg fordi man ikke "føler seg vel" i pentøy.

[Gjest Elastica]

Jeg ser for meg at voksne som "ikke liker" dette og hint, har sluppet for lett unna i barndommen, ved at mor har laget egne retter til dem, latt dem slippe grønnsakene etc.

Jeg kunne ikke vært mer enig.

[Daria]

Jeg ser for meg at voksne som "ikke liker" dette og hint, har sluppet for lett unna i barndommen, ved at mor har laget egne retter til dem, latt dem slippe grønnsakene etc.

Jeg har også en teori om at det i mange tilfeller er en sammenheng der. Husker jeg ble veldig fascinert da jeg som 6-7-åring oppdaget at noen venninner fikk egen mat når de ikke likte middagen -det var aldri noe alternativ hjemme hos oss... "Dette er middagen -du skal spise en liten posjon".

At man tvinges litt som liten, tror jeg kan bli en stor fordel som voksen, ved at man slipper å bli en sånn som pirker i maten og ikke kan pynte seg fordi man ikke "føler seg vel" i pentøy.

Tror det kan være sunt å lære først som sist at av og til må man faktisk gjøre ting man ikke liker eller føler seg vel med.

[Gjest Gjest]

Husker jeg ble veldig fascinert da jeg som 6-7-åring oppdaget at noen venninner fikk egen mat når de ikke likte middagen -det var aldri noe alternativ hjemme hos oss...

Jeg fikk også noen sånne overraskeler opp gjennom barndommen.

Foreldre som spurte barna hva de hadde lyst på til middag. Foreldre som løp etter barna (fysisk!) rundt spisebordet og tagg de om å spise smørbrødet de hadde laget spesielt til dem. Foreldre som skar av skorpen på skivene til store skolebarn. Osv osv.

Flere nekte å tro på at jeg hadde smurt matpakken min selv siden barnehage og at jeg måtte dekke bordet og av og til ta litt oppvask.

Jeg er glad jeg ble oppdatt med litt krav og regler. Jeg nyter godt av det den dag i dag i jobbsituasjoner og privatlivet.

[Gjest Elastica]

Jeg er glad jeg ble oppdatt med litt krav og regler. Jeg nyter godt av det den dag i dag i jobbsituasjoner og privatlivet.

Og det er vel nettopp essensen i det vi diskuterer i denne tråden. De som av folk flest oppleves som uoppdragne, møter minst velvillighet blant andre. Enten dette dreier seg om å ikke like mat eller ikke pynte seg.

[Gjest Gjest]

Å si fra på restaurant om maten er svidd, seig eller på annen måte dårlig tilberedt: helt greit. Men å klage på maten fordi du tilfeldigvis ikke liker smaken: uoppdragent.

Det er nok ikke enten eller.

På resturanter spør de ofte: "hvordan smakte maten"?

Da er det ikke uoppdragent å svare med et smil "helt ordinært", hvis maten ikke gjorde spesielt inntrykk.

Det å være sofistikert og beleven i forhold til mat og drikke kalles ikke å være uoppdragen.

[Gjest Gjest]

Hvis du er på restaurant og bestiller noe du ikke liker, så er det typisk dumt av deg.

Seriøst?

Er man på resturant bestiller man jo som regel noe man liker!

Likevel hender det altså at tilberedeingen eller råvarene ikke holder mål. Har du aldri opplevd det i Norge eller i utlandet?

Når kelnerne spør "hvordan smakte maten" (altså en bestilt rett av noe man liker) og maten likevel var tilberedt dårlig eller råvarene ikke var friske, så er det faktisk veldig akseptabelt å si i fra om det.

Norske budeier forstår vel ikke slikt. Maken til småborgerlig folk her.

[Daria]

Et sånt spørsmål fra en kelner tolker jeg som et spørsmål om maten var i orden -riktig tilberedt, riktig temperatur osv, mao om kjøkkenet har gjort noe galt. Hvorvidt gjesten ikke liker maten rent subjektiv er strengt tatt ikke så interessant for dem. Eventuelt som en ren overfladisk høflighet -omtrent som når man spør en fjern bekjent man tilfeldigvis treffer om hvordan det står til. De færreste vil svare med å legge ut i detaljer om hvor fælt de har det, man skjønner hvordan spørsmålet er ment.

[Gjest Gjest]

Et sånt spørsmål fra en kelner tolker jeg som et spørsmål om maten var i orden -riktig tilberedt, riktig temperatur osv, mao om kjøkkenet har gjort noe galt. Hvorvidt gjesten ikke liker maten rent subjektiv er strengt tatt ikke så interessant for dem. Eventuelt som en ren overfladisk høflighet -omtrent som når man spør en fjern bekjent man tilfeldigvis treffer om hvordan det står til. De færreste vil svare med å legge ut i detaljer om hvor fælt de har det, man skjønner hvordan spørsmålet er ment.

Det stemmer.

Og da kan svaret enten være "jo takk, maten var fortreffelig", "vinen var fruktig og flott/passet veldig bra til maten", eller svaret kan også være "jo, maten smakte helt ordinært", "jo, greit men litt for lite stekt", eller "jo, bra måltid men vinen er for varm. Kan vi få en vinkjøler?"

Man kan altså fint si i fra om at man ikke var helt fornøyd/likte maten/vinen, men sier det naturligvis på en høflig måte.

[Wildy]

Seriøst?

Er man på resturant bestiller man jo som regel noe man liker!

Likevel hender det altså at tilberedeingen eller råvarene ikke holder mål. Har du aldri opplevd det i Norge eller i utlandet?

Når kelnerne spør "hvordan smakte maten" (altså en bestilt rett av noe man liker) og maten likevel var tilberedt dårlig eller råvarene ikke var friske, så er det faktisk veldig akseptabelt å si i fra om det.

Norske budeier forstår vel ikke slikt. Maken til småborgerlig folk her.

At råvarene ikke holder mål eller tilbredningen er dårlig er noe helt annet enn å sutre over at man ikek liker maten.....

[Daria]

Det stemmer.

Og da kan svaret enten være "jo takk, maten var fortreffelig", "vinen var fruktig og flott/passet veldig bra til maten", eller svaret kan også være "jo, maten smakte helt ordinært", "jo, greit men litt for lite stekt", eller "jo, bra måltid men vinen er for varm. Kan vi få en vinkjøler?"

Man kan altså fint si i fra om at man ikke var helt fornøyd/likte maten/vinen, men sier det naturligvis på en høflig måte.

Og det var nettopp det som er poenget mitt -det er forskjell på å påpeke feil av typen for lite stekt biff og å klage fordi man subjektivt ikke like (deler av) maten. Det ene er helt greit -det er til dels derfor de spør -det andre er unødvendig og strengt tatt uinteressant for kelneren, som vil vite om de har gjort noe galt. Det er ikke kjøkkenets feil at gjesten ikke liker maten.