Uoppdragne voksne?

[Gjest kkleppej]

Hvis en voksen mann hadde høylytt sagt at "Jeg liiker ikke det" eller nektet å spise maten fordi den f.eks var laget med karbonadedeig i stedet for kjøttdeig (!)

Ville nok lurt da og tatt det som en bekreftelse på at vedkommende i allefall ikke var kresen. Hvorfor folk liker blandingsprodukter i stedet for rene produkter er mer enn jeg skjønner.

[Gjest Tweek]

Jeg er vokst opp på 90-tallet og jeg har blitt lært det samme som daria. Jeg pynter meg, men kommer ann på hvor jeg skal. Hvis jeg skal i familieselskap tar jeg på meg en pen buske og en bluse osv. Alt ettersom. På resturant piller jeg ikke av paprikaen, men jeg bestiller uten for jeg ikke liker den. Hvis jeg likevel hadde fått den på hadde jeg pillet den av p.g.a jeg har ikke lyst til å spise noe jeg ikke liker. Å om jeg hadde blitt servert middag hos noen hadde jeg smak på maten før jeg sa noe annet. Jeg hadde nok spist det jeg likte og latt være det jeg ikke likte. Alle liker jo ikke alt og det forstår jo de fleste. Jeg syntes ikke det er uhøflig og jeg takker jo likevel for maten jeg ikke likte og sier at det var veldig koselig gjort eller noe.

[Gjest Gjest]

Jeg pleier for eksempel bare å si at jeg ikke er så veldig glad i akkurat det.

Hvorfor sier du det? Hvilken glede har resten av verden av å vite det?

Spis eller la være, helt opp til deg, men la det gjerne være med det

[Gjest Gjest]

Hvis jeg skal i familieselskap tar jeg på meg en pen buske og en bluse osv.

*ser det for meg*

Sorry, måtte bare

[Annie]

[Gjest Gjest]

Er man hos noen som serverer deg mat, om de har laget den til deg eller betalt for den. Så spiser man det man får av ren høflighet

Hvorfor kan ikke den som serverer sørge for at alle for noe de liker? Noe annet er vel uhørt.

[Gjest Kristin_]

Det er ikke alltid så enkelt å lage mat som alle liker. Jeg tar alltid hensyn til allergier, men skal jeg lage middag til 8-10 stykker så orker jeg faktisk ikke lage denne middagen på premissene til den ENE som ikke spiser noen andre proteinkilder enn kjøttdeig. Dessuten inviterer man gjerne folk man ikke kjenner godt nok til å få hele "liker, liker ikke" listen til ennå også. Men selv om jeg er veldig glad i f.eks. sushi og thailandsk mat, serverer jeg det sjelden fordi jeg vet at det er ganske mange som ikke liker det. Er det folk jeg ikke kjenner prøver jeg å legge opp måltidet slik at alle kan finne noe de liker uten å dissekere maten. Grilling, buffet med noen småretter eller meksikansk mat er ideelt sånn sett.

Jeg merker meg at mange her synes det er høfligere å brekke seg og spy ved bordet enn å pirke i maten dersom man spiser middag borte.

Det er sant nok, noe mat går ikke ned uten at kroppen protesterer Jeg ser ikke noe problem med å unngå slik mat, men jeg nekter å tro det er snakk om alle matvarer folk ikke liker. Jeg tror ikke alle som pirker i maten gjør det fordi de ville brekt seg om de prøvde. Det er mye fikse ideer om at "sånn mat liker ikke jeg" og liknende, motvilje mot alt som heter grønnsaker, og etterdønninger av å få lov å spise akkurat det som passet dem da de var små.

Det er ganske morsomt når jeg tar med meg mennesker som hardnakket påstår de hater all kinesisk mat til min favorittkinarestaurant og de etter å ha skrapt tallerkenen tom utbryter;

"Det var ikke sånn kinesisk mat jeg mente"

Endret 27. juni 2007 av Kristin_

[Gjest Gjest]

Jeg merker meg at mange her synes det er høfligere å brekke seg og spy ved bordet enn å pirke i maten dersom man spiser middag borte.

[Daria]

De færreste spyr av å spise ting de ikke liker.

Endret 27. juni 2007 av Daria

[Gjest Gjest]

De færreste spyr av å spise ting de ikke liker.

Men noen av oss gjør det.

[Nilma]

Hvorfor kan ikke den som serverer sørge for at alle for noe de liker? Noe annet er vel uhørt.

La meg se, om vi inviterte tre-fire av våre nærmeste venner på middag og kun skulle servere mat alle likte kunne jeg ikke servere laks, ørret, torsk, tomater, bacon, spekeskinke, skjell av noe slag, ost (!), kjøtt som ikke er gjennomstekt, alle typer vilt, hval, løk, sauser med fløte, sopp, gelé/fromasj... Å lage en treretters middag på de premissene er faktisk ganske vanskelig, i hvert fall om man skal kunne lage noe litt mer interessant enn biff med bakt potet (jeg skal tross alt også like maten ).

Men noen av oss gjør det.

Neppe alle dem som proklamerer høylytt "liker ikke" til stadighet, eller plukker bort så mye at halve porsjonen ligger igjen på tallerkenen.

[Gjest Gjest]

Uansett hvor jeg er i verden uavhengig av hos hvem privat eller på resturant sier jeg alltid "hm, nei, dette liker jeg ikke/dette lkte jeg ikke", til vertinnen/verten/kelneren på resturanten som spør hele tiden "hvordan smaker maten, hvordan smaker maten".

Hvis jeg synes det smaker intetsigende sier jeg "ikke bra, takk". Da blir kelnerne alltid sure. Men når de spør skal de jammen få svar.

Hos venner, hvis jeg ikke liker maten, sier jeg ikek så mye, men jeg spiser omtrent ingenting eller jeg forsyner meg kun av risen/pastaen/potetene. Da har man jo indirekte sagt at man ikke liker det. På en måte.

[Gjest Kristin_]

Uansett hvor jeg er i verden uavhengig av hos hvem privat eller på resturant sier jeg alltid "hm, nei, dette liker jeg ikke/dette lkte jeg ikke", til vertinnen/verten/kelneren på resturanten som spør hele tiden "hvordan smaker maten, hvordan smaker maten".

Okei, bare for the record: hadde du spist middag hos meg og bare pirket i maten og sagt "dette liker jeg ikke" så tror jeg det hadde holdt med en invitasjon. Og det er vel strengt tatt ikke så skrekkelig å bli spurt hvordan maten smaker vel? Verten/vertinnen ønsker jo selvsagt å få tilbakemelding på maten, som de mest sannsynlig har brukt mye tid på å lage. Da ville jeg foretrukket å trekke frem om det er noe spesifikt I maten du ikke liker, som f.eks. type kjøtt, type grønnsaker, sausen etc, om du bare hadde sagt det smakte dårlig hadde jeg mest sannsynlig blitt litt lei meg.

[Gjest Kristin_]

Hos venner, hvis jeg ikke liker maten, sier jeg ikek så mye, men jeg spiser omtrent ingenting eller jeg forsyner meg kun av risen/pastaen/potetene. Da har man jo indirekte sagt at man ikke liker det. På en måte.

Joda, men du har i det minste ikke vært uhøflig. Som nevnt tidligere i tråden er det vanskelig å lage mat som alle liker alltid.

[Gjest Elastica]

Uansett hvor jeg er i verden uavhengig av hos hvem privat eller på resturant sier jeg alltid "hm, nei, dette liker jeg ikke/dette lkte jeg ikke", til vertinnen/verten/kelneren på resturanten som spør hele tiden "hvordan smaker maten, hvordan smaker maten".

Hvis jeg synes det smaker intetsigende sier jeg "ikke bra, takk". Da blir kelnerne alltid sure. Men når de spør skal de jammen få svar.

Hos venner, hvis jeg ikke liker maten, sier jeg ikek så mye, men jeg spiser omtrent ingenting eller jeg forsyner meg kun av risen/pastaen/potetene. Da har man jo indirekte sagt at man ikke liker det. På en måte.

Ja, det var vel akkurat dette tråden handlet om. Uoppdragne voksne.

[Orestes]

Er det noe på fatet jeg absolutt ikke vil trø i meg, så sier jeg bare at "magen tåler det ikke så godt". Hvilket forsåvidt er sant også, liker man ikke en matsort, så føler man seg gjerne uvel om man må spise den... Jepp. Tåler det ikke. (Så får de heller tro jeg er allergisk om de vil.) Men, det er sjeldent jeg møter på matvarer som vekker så stor uvilje hos meg.

Og forresten så er det jo av og til slik at jeg også må la mat jeg virkelig liker ligge fordi magen ikke tåler det selv om JEG vil ha det. Kjipt ass. Bananer som er så godt.

Jeg kan ikke forestille meg at det er så mange verter/vertinner som synes gjestene skal gafle i seg alt på fatet selv om det bringer potensialet for å bli sittende på do resten av kvelden? Da er man jo uoppdragen som okkuperer dassen, liksom. Huffameg.

Endret 28. juni 2007 av Orestes

[Gjest Kristin_]

Jeg tror de fleste vil se stor forskjell med å være vanskelig i matveien og faktisk ikke tåle noe. Jeg tar alltid hensyn til matvareintoleranse, om det så utløser magetrøbbel eller allergiske reaksjoner. Om jeg får vite det på forhånd, that is

[Wildy]

Nå er det stor forskjell på å ikke tåle noe og det å være kresen. Når voksne mennesker høylydt proklamerer at de ikke vil ha paprika på pizzan jeg servere får de beskjed om at om de ikke liker det får de ta det av selv. Det går faktisk ann å diskret fjerne det man absolutt ikke klarer tanken på å spise uten å måtte informere alle om hva man liker og ikke liker.

[Gjest Gjest]

Ja, det var vel akkurat dette tråden handlet om. Uoppdragne voksne.

Så var vi vel ikke alle enige i at det faktisk er uoppdragent å si nei takk.

På resturanter også: spør kelnerne "smakte det bra?" og jeg mener maten kun var ordinær, er det ikke uoppdragent å svare "helt greit".

Det å nikke, smile og se smørblid ut samt lyve er ikke spesielt veloppdragent om du tror det.

[Gjest Elastica]

Uansett hvor jeg er i verden uavhengig av hos hvem privat eller på resturant sier jeg alltid "hm, nei, dette liker jeg ikke/dette lkte jeg ikke", til vertinnen/verten/kelneren på resturanten som spør hele tiden "hvordan smaker maten, hvordan smaker maten".

Hvis jeg synes det smaker intetsigende sier jeg "ikke bra, takk". Da blir kelnerne alltid sure. Men når de spør skal de jammen få svar.

Hos venner, hvis jeg ikke liker maten, sier jeg ikek så mye, men jeg spiser omtrent ingenting eller jeg forsyner meg kun av risen/pastaen/potetene. Da har man jo indirekte sagt at man ikke liker det. På en måte.

Så var vi vel ikke alle enige i at det faktisk er uoppdragent å si nei takk.

På resturanter også: spør kelnerne "smakte det bra?" og jeg mener maten kun var ordinær, er det ikke uoppdragent å svare "helt greit".

Det å nikke, smile og se smørblid ut samt lyve er ikke spesielt veloppdragent om du tror det.

Hvis jeg må velge mellom en som mener det er nødvendig å presisere at man ikke liker maten eller en som lar det være med et nikk, velger jeg det siste, selvom dette strengt tatt skulle falle inn under definisjonen å lyve. Meg om det. Jeg synes fremdeles det er sært å pirke i maten. Det virker heller ikke som jeg er alene om den oppfatningen.

Du må selvsagt gjøre akkurat som det passer deg, enten det er på restaurant eller på besøk hos venner. Jeg er imidlertid redd du må finne deg i at enkelte vil oppfatte deg som uoppdragen.